Sprettballen

Fikk sånn her to-tre ganger på rappen når jeg prøvde å refreshe, men det gikk til slutt.

Jeg skulle ønske at det var en måte å forberede seg på hvor utrolig sliten man blir av å ha en ung valp. Hvor tynnslitt tålmodigheten blir av avbrutt nattesøvn på grunn av nattlige tisseturer. Jeg skulle ønske jeg visste at den krevende, trøttende første valpetiden faktisk ville gå over, selv om det virker som en fjern framtid der og da. Jeg skulle ønske jeg greide å nyte valpetiden litt mer, for plutselig er ikke hunden valp lenger. Jeg skulle ønske jeg visste at jeg burde være mer kritisk og skjermende ovenfor valpen når det gjaldt å sosialiseres med fremmede hunder. Det er ikke alt en ung valp bør hilse på. Jeg skulle ønsker jeg visste at alenetreningen kom til å ordne seg etter hvert. Det gjaldt igrunnen ved begge valpetider. Du og du så mye mer jeg kunne kost meg om jeg ikke gikk konstant rundt og bekymra meg for det.

Jeg og schäfertrollet har igrunnen ganske lik personlighet. Ingen av oss er utpreget sosiale ovenfor egen art, vi er ikke sure eller sinte, vi er bare ikke så fryktelig interessert i å bli kjent med alt og alle, selv om vi er hyggelige nok mot fremmede. Noen ganger finner vi bare noen som vi får kjemi med med en gang, og da kan jeg prate som en foss eller Nemi invitere til lek. For det meste slår vi av en lett prat eller bare ignorerer fremmede. Holder på med vår egen greie. Når vi blir glade, så blir vi VELDIG glade. Jeg kan gjerne hoppe, danse og snakke veldig oppspilt. Nemi blir også hoppete og dansete og synger som bare det. Hvis andre er litt hypre, så roer vi oss ned for å dempe. Vi er konfliktskye begge to, men trykker du på de riktige(eller feil) knappene, så kan vi bli rasende sinte. Og det merkes! Det er dog sjeldent vi blir spesielt sinte noen av oss. Vi liker generelt ikke konflikter og prøver å unngå bråk hos vår egen art. Er noen hissige blir vi veldig dempende og ukomfortable. Vi trekker oss unna. Vi har begge ressursforsvar ovenfor mat og personlige eiendeler ovenfor de vi ikke kjenner veldig godt. Vi deler med de innenfor samme husstand. Ute blant folk er nok jeg litt mer hyggelig avvisende enn det Nemi kan være. Når det kommer til whipsen Blitz så har jeg ikke så mye felles personlighet med henne. Men hennes fantastiske humør smitter ofte over på meg da. Hun er litt sånn labradortype som elsker alt og alle. Det vi har til felles er at vi begge blir litt snurt om noen åpenbart ikke liker oss, og prøver å finne ut hvorfor vi blir misslikt og evt. prøver å innynde oss og bli venner likevel. Jeg tror dog Blitz opplever dette litt oftere enn meg Hunder er dog litt mer ærlige i sitt kroppspråk og væremåte, så det er ikke godt å vite, hehe.

Schäfer + Lettmotivert og lettlært + Veldig lojal mot familien, liten radius. - Helsa - Mye drifter å holde styr på og det gjør dem krevende som unghunder spesielt. Whippet: + Kooooooosehund! + Enkel og bedagelig på de aller fleste punkter i hverdagen. - Egenrådig og sta når den har bestemt seg for noe. Den vet hva den vil og gir seg ikke med det første. - Får litt fort småskader osv, tåler lite før det blir småsår og rifter etter en tur i f.eks. skogen.

Jeg gir ikke til tiggere, men jeg kjøper gjerne Asfalt eller Folk er folk av og til. Jeg er ikke så ofte innom kjøpesentre, så det er ikke så ofte jeg får kjøpt bladene, så sist gang jeg bestemte meg for å kjøpe, så kunne jeg ikke huske hvor mye de kosta. Jeg diskuterte litt med meg selv og kom fram til at jeg trodde de kosta 50 kroner. De hadde nå gjør det før en gang, mente jeg å huske. Så jeg gikk tilbake til mannen som sto og solgte Folk er folk og spurte hvor mye de kosta. De kosta 100 kroner. Jeg sa jeg bare hadde 50, men at han bare kunne få de. Han ville gi meg et blad, men jeg takket nei, han ville jo ikke tjent noe på det om han gav meg et blad. Han smilte og sa takk. Jeg foretrekker å gi til de som ikke bare tigger med en kopp, men heller de som står og selger noe. Være seg narkomane, romfolk eller hva det nå er som er ute og tigger.

Mine får når vi står opp, det varierer litt om jeg har fri eller skal på jobb/skole. Mellom 7 og 10 en gang som regel. Så får de kveldsmat mellom 5 og 7 som regel. Skal vi på trening, så får de mat etterpå, da blir gjerne klokka 22-22:30.

Acana small breed puppy har veldig små biter. Kanskje small breed adult også har det? De er supersmå synes jeg

Jeg jobber kveldsvakt på fredag, så det passet litt dårlig dessverre :/

Jeg kjøpte meg whippet som maskot. Jeg ville ha to hunder, men ikke to "ADHD på speed"-hunder. Nå er mini litt ADHD på speed hun også riktignok, men det varer vel bare til hun blir voksen I mitt hode er en maskothund en mindre krevende rase enn det man alt har, evt. en rase som er annerledes enn det man egentlig foretrekker på en måte. Selskapshunden, kosehunden i flokken på en måte.

Jeg tror jeg ville safet og gått for utstillingslinjet. Hvis du ikke har noe sterkt ønske om å få deg akkurat en bruksschäfer, så er en litt aktiv utstillingslinjet vel så bra. Helsa i begge leire er ganske lik. Jeg er nok ikke den mest aktive når det kommer til å trene hundesport og har brukslinjet. Det går veldig fint, men hun har omtrent utømmelig energi. Det er ikke det at hun blir rastløs eller "gal" av å ikke få gjøre noe hele tiden, hun blir jo fornøyd, men hun greier alltid litt mer. Ikke at det i utgangspunktet er noen plan om å faktisk slite henne ut. Målet er å gjøre henne fornøyd å gjøre aktiviteter hun synes er gøy(sistnevnte er ingen problem, ALT er kult mener hun). Min trenes i hovedsak i lydighet, og der er hun en racer. Det er jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Det kan på sett og vis være en litt utrfordrende hund å trene. Ikke fordi hun ikke er lettlært, lettmotivert osv, men fordi det er en del drifter som skal kontrolleres. Spesielt unghundtiden var utfordrende med mye fokus på "hvordan man skal oppføre seg blant folk". Å trene spor er veldig bra, det er en aktivitet som passer til de aller fleste raser, fordi det er så naturlig. Man trenger ikke en brukshund for å trene hobbyspor, det kan de aller fleste, om ikke alle, raser får til bra på hobbynivå. Jeg synes at spesielt en bruksschäfer burde få oppleve gleden ved å trene litt mer "krevende" hundesporter i tillegg. Ikke fordi de nødvendigvis krever det(det finnes jo mange måter å mentalt stimulere en hund på), men fordi de synes det er så rasende gøy at det er synd å ikke la de få prøve. For en stund siden var jeg på et konkurranselydighetskurs, og bar meg litt over at frøkna mi blir så "høy". Hun synes trening er SÅ gøy, det skulle helst ha skjedd i går og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg for å prestere godt nok. Da sa instruktøren noe som var ganske treffende og som jeg har hengt ved etter det: Hvorfor kjøpe Ferrari om du bare skal kjøre i andre gir?

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Aha, skjønner Vi har tenkt oss en tur opp i Sørmarka i dag om du har lyst til å bli med, om du er her borte

Ah, du bor i egersund ja. Da er det jo et stykke å komme hit for å treffes, i og med at jeg bor i Sandnes. Det er en god time å kjøre for å komme hit. Jeg regna med du bodde i nærheten siden du posta innlegget i Stavanger-kategorien

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da. Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Jepp. Jeg var jo i utgangspunktet ikke spesielt motivert for studiet. Da jeg fikk valpen, var det såpass slitsomt at jeg hvert fall ikke orket å fortsette. Jeg hadde i grunnen tenkt å prøve å bestå det semesterets eksamener, men det ble det ikke noe av. Det ble litt missvisende, jeg ser det, men begge deler var veldig utslagsgivende for at jeg slutta.

Hvilken hundeklubb har du meldt deg inn i? Vi kan jo alltids prøve en dag altså, men mine går jo overens med de fleste. Vil bare ikke at mini skal bli helt overkjørt. Han er jo en stor hund. Men det kommer jo litt an på hvordan kjemi de evt. får og om du har kontroll nok på han til å få han til å gi seg om mi synes det blir for mye

Skavvise...det siste, rykende ferske kjøpet mitt er to leker en sånn gryntegris og en bamse uten særlig fyll-sak til 10,- stk. på Coop...når jeg skulle inn å kjøpe niste på vei til jobb. Ellers har jeg nettopp handlet kilovis med hundemat, noe utstyr på hööks som vi ikke hadde brukt for. To kobbel(de er litt greie, er sånn gummi grip ting på de, så de er gode å holde igjen trekkhund med), et halsbånd til minien...bare fordi det var på salg og klebebandasje(som var den eeeegentlige grunnen til å gå innom hööks).

Kjøp deg heller en renraset. Så vet du mer hva du får, både egenskapsmessig og forhåpentligvis også helsemessig

Jeg er ikke egentlig der at jeg vil fraråde deg rottweiler i utgangspunktet, hvert fall ikke pga. aktivitetsnivå, da jeg synes aktivitetsnivå på brukshund på generelt grunnlag er en smule overdramatisert. Selv om man vil gå mest tur og den typen kos, så kan man fortsatt få lagt inn ganske mye hjernetrim. Variasjon er viktig. Mine hunder blir både mentalt og fysisk slitne når vi går tur. Når vi bare trener blir de mentalt slitne, men får ikke den fysiske fostringen de krever. Med det sagt. Jeg er student, 22 år og har nå to hunder. Jeg fikk hund mens jeg bodde hjemme og gikk på 2. året vgs. Jeg tok med meg hunden og flytta ut etter vgs. Heiv meg på et bomår på et årsstudium som jeg slutta på etter 2 mnd. og kjøpte meg heller valp. Bruksschäfer faktisk. Etter det ble det et friår med litt jobbing før jeg begynte på høgskole, bachelor. På de 3,5 årene jeg har bodd hjemmefra har jeg flytta 4 ganger, alle ganger med hund(på det meste hadde jeg og venninna mi to hver) og kun nå siste gangen jeg bare har hatt en hund når jeg kikka på leilighet, dog veldig åpen om at hund nr. 2 var planlagt i nær framtid. Jeg har ikke hatt noe problem med å finne leilighet med lov til hund de gangene jeg har flytta. Selv ikke med en skummel schäfer, som er vel så stigmatisert som rottweileren. Men dette kommer veldig an på hvor i landet det er du vil bo. Jeg synes det går veldig fint å studere med hund. Jeg er ikke en veldig sosial person i grunnen og synes mye av festingen og sammenkomstene i skoleregi er mer styr enn det er kjekt. For mye folk og støy. Men...det har jo vært arrangementer jeg har hatt lyst til å dra på og jeg har vært heldig, for jeg bodde de to første årene med ei venninne fra vgs, og da vi flytta fra hverandre, så flytta jeg sammen med min nåværende samboer. Jeg har derfor aldri bodd alene og har alltid hatt hjelp i dem jeg har bodd/bor med om jeg f.eks. hadde lyst til å dra på en fest eller lignende. Jeg er også nødt til å jobbe ved siden av studiene, og da har ofte roomie/sambo vært uunværlige. Det jeg vil peke på som har vært utfordrende med hund som student for meg, er; - Økonomi. Med det usle du får fra lånekassen, og det du evt. tjener av å jobbe f.eks. tredjehver helg, tåler ikke en dyr tur til dyrlegen(du kan jo så klart jobbe mer, men du skal ha overskudd til hundene og studiene også). Nå skal jo du bo hos din far, det hjelper nok. Men jeg har vært nødt til å spørre foreldrene mine et par ganger om å få låne penger til dyrlege. Jeg har alltid hatt forsikring, men selv "småsummer" på 2000-3000 er tøft for en studentøkonomi. Rottweileren er disponert for et par kostbare sykdommer. Min egen schäfer fikk f.eks. allergi. Det var hardt for studentøkonomien det. En rottweiler er også en dyr hund å fôre på. Du må beregne noen hundrelapper i mnd. i fôrutgifter. I tillegg kommer også forsikring. Jeg har valgt å betale årlig, evt. hvert halvår, slik at den regninga kommer på tider jeg har en del ekstra penger og dermed ikke som månedlig utgift. Det koster også å studere. Både i bøker og studieavgifter osv. - Utveksling: Jeg har alltid tenkt at "neh, det gidder jeg ikke". Men nå når jeg faktisk har sjansen til å ha 3 mnd. utvekslingspraksis i høst, så er det litt kjedelig å tenke på at det ENESTE som stopper meg i å søke...er hundene. En av mine hunder er av en såpass krevende rase, at jeg ikke føler det er ansvarlig å etterlate henne med min samboer i 3 måneder. Selv om jeg har ramset opp negative ting her, så ville jeg ikke vært hund foruten i studietiden. Men det er noen punkter jeg synes du bør tenke litt grundig igjennom Som de andre sier, så ville jeg nok også prøvd et år uten hund først, så du vet hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Jeg med nyeste tilskuddet til jeg hadde gått et år på studiet. Det er jeg igrunnen glad for. Med valp/ung hund og høyskolestudium, selv om det ikke er superkrevende, så er det noe helt annet å studere på høgskole kontra videregående. Og ift. rottweiler, som ikke trenger å være så veldig ulik egenskapene i schäferen, så er mindre kjekke egenskaper som vokt, utagering(det er noe du nesten må påberegne trening på når de er unghunder). Du bør tenke på. Det er slike ting som krever jobb, spesielt når de er unge. Det er andre raser som vil passe supert til det du ønsker, men som ikke har slike mindre koselige sider. Klart, er du som jeg, jeg SKULLE ha schäfer, koste hva det koste vil, og jeg angrer ikke et sekund. Men det har tatt noen tårer, grå hår og treningstimer i unghundtiden. Og planlegg valpekjøpet litt lurt, i den grad du kan. Første valpen fikk jeg i oktober, to mnd. ut i studiet. Det var så slitsomt at jeg avslutta hele studiet(nå var jeg ikke supermotivert for det studiet i utgangspunktet heller da). Nå andre gangen fikk jeg valp rett før sommerferien, slik at hun var ferdig med den tyngste valpeperioden før jeg begynte på skolen igjen(den der med lite søvn, der du knapt gjør noe annet enn å lufte, fôre, leke og sove når valpen sover, det er utmattende!). Jeg vet med meg selv at jeg absolutt ikke orker liten valp + skolehverdag. Ikke er jeg disiplinert nok til å jobbe hjemme om jeg ikke går på forelesninger(men der er jo folk forskjellige).

Jeg vet ikke om jeg misunner eller synes synd på dere som går konstant valpesyke. Jeg synes valpetiden er noe dritt. Nå var riktignok nykomlingen ganske grei da, men nå er unghundtiden på full inntog og jeg hater henne litt av og til nå kjenner jeg. Mest fordi hun har blitt fryktelig oppfinnsom og rampete alene hjemme

Men ta deg en tur i Sørmarka på hundeslippområdet der, så skal du se han finner seg noen lekekompiser. Stort sett mye kjekke hunder der. Flest på ettermiddagen i ukedagene og i 12-13 tiden i helgene.

Skjønner Frøken whips har vokst av seg den heiteste interessen for lek, og har begynt å trekke seg litt mer bort fra større, veldig lekne hunder. Nemi er litt så som så, hun kan finne på å like enkelte hunder. Hun la sin elsk på en samojed en gang som hun skulle leke med, men det er ikke godt å si på forhånd. Det som er mest sannsynlig at skjer er at enten har hun guts nok til å sette på plass, eller så ser hun forpint på meg om ikke jeg kan få bort den irriterende store saken

Jeg bor i Sandnes og har to, men er usikker på om de passer sammen med din. Jeg har en whippet på snart 10 mnd. som er sosial og leken, men hun blir nok i minste laget om din er voldsom. Jeg har også en schäfer i samme vektklasse som din, men om din er den pågående sorten, så får han nok ikke noen sjarmpoeng hos henne. Hun synes unge, store hannhunder som regel er dødsirriterende, hehe

Av det jeg har sett av aussie, så slår de meg ikke som veldig krevende. Er det ikke mer unntaket at aussie blir en god brukshund? Man må vel heller være mer kresen og leter mer om man skal ha seg en aussie som virkelig duger som brukshund. Det er jo ikke sånn at man må være overmennesker for å ha en gjeter. Jeg har bruksschäfer og studerer, og vil på sikt være i full jobb. Det er jo en skikkelig høyaktivitetsrase, men jeg får nå hverdagen med jobb og aktivisering til å gå opp for det. På BCer finens det jo også mye rart, jeg har truffet det meste innen det spekteret. Alt fra late sofahunder til høyenergihunder. Man må jo ikke gå for de heftigste linjene innen en rase heller akkurat. Er det ikke bedre å komme med forslag til seriøse oppdrettere av rasen, og så la oppdretter ta det endelige valget om de synes TS er egna som valpekjøper på rasen/det de avler på? Heller enn å fraråde på generelt grunnlag.

Hvis dere tenker på å ha han i sele i baksetet, så går det an å få kjøpt et slik trekk man kan ha der for unngå at han skitner det til eller sliter på det.