Sprettballen

Nå er ikke jeg så bevandret i utstillingsringen at det gjør noe, men den ene hunden min gikk fra Cert og BIR til blått bare noen måneder i mellom. To forskjellige dommere som hadde ulik oppfatning av hunden, men som gikk etter samme rasestandard. Sikker litt hvordan hun viste seg disse dagene også. Det er jo bare sånn det er. Ikke noe det er vits å klage på.

Takk! Tusen takk ^^ Hun er fra kennel Wirr Wapp Fra deres første kull.

Shcäfer er min drømmerase, og selv om jeg var skikkelig uheldig sist gang, og vurderte lenge en del andre raser som kunne passe til mine behov, ble det til syvende og sist feil for meg og jeg ente opp med schäfer igjen. Jeg håper av hele mitt hjerte at det går bedre denne gangen. Ellers har jeg jo whippet, og de er fine hunder de altså, men jeg kjenner ikke på de samme følelsene når jeg tenker på whippet kontra schäfer. Jeg føler meg mer knyttet til schäfervalpen nå, som jeg bare har hatt i 4 dager, enn jeg gjorde med whippetvalpene mine. Missforstå meg rett nå, jeg er kjempeglad i whippetene mine, og vil ikke bytte de ut, men det kan ikke sammenlignes. Jeg synes det er vanskelig å sette ord på hva det er med schäfer som gjør den så spesiell for meg. Det kan simpelten være fordi vi hadde schäfer da jeg var liten og den knytta jeg meg veldig til. Det er ikke urimelig at jeg hadde hatt en annen hjerterase om foreldrene mine hadde kommet hjem med noe annet enn schäfer den gang. Nå er jeg ikke noe veldig engasjert i noe rasemiljø, verken whippet eller schäfer, fordi jeg synes det er for mye drama, men jeg må jo innrømme at jeg nok har satt meg bedre inn i schäfer enn jeg har gjort på whippet, fordi rasen interesserer meg mer. Jeg er usikker på om det blir noen flere whippeter i hus etter disse to har dratt til de evige jaktmarker (men det er jo lenge til!), vi får se

Jeg sitter med samme inntrykket. Av de jeg har truffet rundt om, så slår det meg ikke som en spesielt krevende rase. Nå har jeg i hovedsak truffet folk som har rasen som familiehunder, men en skulle jo tro de ble litt vanskelige å ha i hus for folk om de ikke fikk det de krevde. Portis er ikke det som faller først ned i hodet om man snakker brukshund.

Ja, det hørtes jo rent fantastisk ut!

Det kommer nok an på hva man legger i det, men i mitt hode så betyr nervøst temperament at hunden har noen mentale brister. At den er usikker. F.eks. usikker på fremmede hunder, folk, i miljøer etc. Jeg vil tørre å påstå at det er mer individavhengig enn raseavhengig, selv om noen raser kanskje kan slite mer med dårlig mentalitet enn andre. De fleste raser skal ikke være nervøse av seg som hovedregel. Men igjen, mentalitet er arvelig og er ikke oppdretterne i rasen bevisst hva de avler på, kan de avle fram nervøse hunder. Det bør og skal likevel være mulig å finne hunder av de aller fleste, om ikke alle, raser som ikke er nervøse.

Ja, for grå schäfer er jo så utrolig sjeldent liksom Kanskje ikke like vanlig på utstillingslinjer, men likevel en veldig vanlig farge på schäfer.

Det er egentlig min taktikk også(utenom at jeg har gått ut med de om natten, men det har ikke vært mange nettene). Jeg ble derfor tatt litt på senga denne gangen da jeg skulle legge meg første natta med valp i hus...valpen ble alt for varm i senga og ville ikke sove der. Hun endte i bur den natta, og det gikk forsåvidt greit, men jeg tipper hun ville sovet bedre om hun hadde greid å sove i senga. Jeg vil gjerne ha henne i senga for min egen nattesøvns del, men er litt i tvil om hvordan jeg skal få det til

Hils på Cyan da dere! Hun er det nye tilskuddet i flokken Hun er en 9 uker gammel schäfer etter brukslinjer. Kjøreturen hjem fra østland til vestland gikk veldig fint. Hun sov nesten hele turen og var flink til å gå på do når vi stoppa. Deilig å reise med en valp som bare sover! Da vi kom hjem i går var jeg spent på hvordan husets hunder ville ta i mot den lille. Jeg hadde noen tanker om at Oscar ville være skeptisk og kanskje knurre litt, Happy ville være...ja...happy. Ny lekekamerat, wihooo! og Blitz ville synes det er ok så lenge den ikke biter på henne. Vi fikk oss noen overraskelser. Oscar syntes valpen var helt grei den, de to er jo nesten like store Happy var ikke helt sikker på hvordan man skulle leke med en så stor baby og var litt usikker, men forsåvidt hyggelig nok. Blitz på sin side gav klar beskjed til valpis at den kunne drite og dra. Hun har kommet seg en del da, nå kan de omgås uten at hun kjefter. Hun blir også oppfordret til å legge seg i en utilgjengelig sted for valpen om hun blir lei. Cyan på sin side syntes det var dritekkelt første gang hun fikk beskjed, men nå som hun har skjønt litt hvordan Blitz virker, så prøve hun å bli venn med henne og må liksom prøve å gå bort og se om det fungerer denne gangen. Ellers har vi trent litt enkel kontakttrening og jobbet litt med lekeregler i kamplek i hagen. Og selvfølgelig løpt ut mange ganger for å tisse. I kveld skal hun får være med på valpekurs på valpeslipp, spent på hvordan det går Til nå har hun bare møtt voksne hunder. Bilde hos oppdretter før vi reiste Sov så godt i bilen på fanget ^^ Hun fikk hilse litt på turfølget vårt også Vel hjemme har vi hatt godbitsøk til frokost og ellers bare blitt kjent med hverandre alle 6.

Endelig! Da er denne lille frøkena hjmme ^^ Hun har fått navnet Cyan

Jeg har lest dommen og kjenner jeg er litt usikker på hva jeg mener. Det sto i dommen at flere av hendelsene isolert sett ikke ville vært grunnlag for å begjære avliving, men at hendelsene samlet gjorde at politiet vurderte det dit hen. I tillegg står i det i dommen at eier av hunden sier hunden kan bli nervøs av å stå bundet. A er eier og B er den som passet hunden. Min oppfatning av hendelsesforløpet, slik det er beskrevet, er at dette ikke er en hund som hopper for å hilse og bare er glad. Men at flere av hendelsene er en overslagsreaksjon på evt. stress/usikkerhet fra hundens side. Anfall, eller angrep som det ble besluttet å endre lovteksten til betyr: Det i uthevet tekst handler, etter min tolkning, hunder som hopper på folk eller kan skade ved et uhell fordi de vil hilse. Jeg greier ikke å lese dommen dit hen at man skal være nervøs på at hunder blir begjæret avlivet bare fordi den skulle hoppet på forbipasserende eller andre i glede for å hilse. Loven har forskjellige definisjoner på vesentlig skade og skade, i denne dommen er det lagt vekt på definisjonen av skade. Mulig jeg tar feil her altså, men slik jeg leser dommen, ser det ut til at den er dømt ut i fra hva lovteksten faktisk sier om hva som er skade, hva som er angrep og hvor man skal trekke linjen ift. å begjære en hund avlivet. Jeg ser ikke noen grunn til at den vanlige hundeeier skal være redd for å miste hunden din, bare den tilfeldigvis skulle hoppe på tilfeldige forbipasserende. Hvis man skal peke på feil her, så kan jeg ikke helt se at dommen i seg selv er feil, da må det i såfall være lovtekstene den er basert på. RED: Dommen i sin helhet kan forøvrig leses her: https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2018/avgjorelser-juni-2018/saknr-2017-2028-anonymisert.pdf

Det er ikke ille å ha vintervalp (kommer kanskje litt an på hvor du bor), selv om det kan være enklere med sommervalp. Dog...med de syke temperaturene vi har hatt en stund i det siste, så har det ikke vært noe ideelt med sommervalp heller altså. Det har sine fordeler når det er varmt i været og lange, lyse kvelder, men man får gjort mye med en vintervalp også om man bare går inn for det. Selv har jeg hentet valp innen alle årstider omtrent og det har da blitt hunder av alle sammen Jeg har hentet i oktober, februar, mai og nå henter jeg i juni. Joda, kaldt og surt i februar, men det gikk nå på et vis det også. Prioriter kullet framfor årstid. Årstid kan man velge om man har den muligheten, men det er mer en bonus tenker jeg.

Jeg tenker at uansett så ser ikke folk to ganger på det om man har byttet fra vikariat til fast jobb. Jeg vil jo påstå at det er enkel logikk

Det ville jeg spurt de om. Du kan jo spørre på mail, så har du svaret svart på hvitt om det skulle bli noe tvist senere. Sjekk pris på Agria også, de har vært billigst på mine hunder.

Det vil vel være naturlig å velge en fast stilling over et vikariat uansett?

For en skjønning! Jeg elsker det flyplass-bilde, der er hun bare til å spise opp

Ja, ser at det kan være utfordrende om du har problemer med ressursforsvar, absolutt! Selv har vi ikke det i vår flokk. Ikke mer enn hva jeg synes er greit hvert fall, og ikke på godbiter som kommer fra meg. Jeg tenker da må man finne alternative løsninger i så fall.

Husk at valper er litt dumme, og ting går inn det ene øret og ut det andre. Så når du stopper han fra biting eller forsøk på valpeangrep, så er det lurt å avlede og finne på noe annet etterpå slik at han glemmer det og ikke løper tilbake til det han holdt på med

Jeg har ikke bestemt innlagt alenetid, men noen ganger blir det helt naturlig alenetid. En får trening der, en annen får trening der, noen ganger ligger bare en av de på fanget etc. Noen ganger passer det best at den og den hunden er med på tur hvis vi skal gå med noen, andre ganger skal en av de til dyrlegen eller noe sånt. De er mye sammen, men så blir det noe alenetid her og der når det faller seg naturlig. Mine hunder trives veldig godt i hverandres selskap, så jeg ser ikke noe stor forskjell på om de er en og en eller sammen på tur og sånt. De er mer aktive på tur når de er flere enn når de bare er en og en.

Ja, si det Jeg tenker egentlig at jeg bare belønner valpen og holder fokus på den, så vil jeg tro at de andre gir seg etterhvert når de skjønner at de ikke får noe. Hvert fall på ting jeg trener på som bare gjelder valpen. Kontakttrening før vi går ut og på utsiden av ytterdøren før vi går tur, gå pent i bånd-trening og passering belønner jeg alle på. I starten kommer jeg til å gå en del tur alene med valpen for at den skal få oppleve verden på egenhånd og for å legge et godt grunnlag på tur-lydighet. I tillegg lager vi til eget treningsrom for hundene i kjelleren, der jeg tar med en og en hund inn, evt. trener på at de andre skal vente mens en annen trener o.l.

Jeg har ikke prøvd zylkene, men jeg har prøvd adaptil noen ganger. Min erfaring er at det hjelper litt på lett frykt/stress, men ikke på skikkelig redsel. Hvis du tenker på medisinering i forbindelse med hjemme-alenetrening, så ville jeg spurt etter clomicalm i stedet, det er det mange som har hatt god effekt av som hjelp i treningen.

Jeg synes det er ufint å bruke pipeleker i ringen, fordi det ødelegger for andres hunder. Det må da gå an å få til å stille hunden på en måte som ikke ødelegger for andre. På samme måte synes jeg det er ufint å unødvendig å bruke klikker, pipeleker etc utenfor lydighetsringen, hvert fall i de lavere klassene. Jeg vet flere dommere har kjefta på folk utenfor ringen som har brukt dette, og det synes jeg er helt på sin plass.

Jeg har en plan, men valpen kommer ikke før om etpar uker enda, så hvordan det blir i praksis, er jeg ikke helt sikker på enda, må se an valpen tenker jeg. Jeg har jo siden 2012 hatt 3 valper, så det å ha valp føler jeg at jeg husker ganske godt, så kan jo si litt hva jeg har gjort og hva jeg har tenkt å gjøre med nestemann. Jeg har ikke barn da, så det er jo en annen utfordring så klart, men jeg har noen tanker om det også I utgangspunktet er jeg for å være på valpen når den er våken og styre aktiviseringen i stor grad, på den måten unngå mest mulig ramp. Det innebærer at når valpen er våken, så trener vi litt, går tur, legger ut et søk eller aktiviserer på andre måter. I denne omgangen har jeg også tenkt å fylle opp fryseren med fylte konger til tilfeller der jeg vil ha litt fri når valpen er våken i tillegg til å ha en løsning på overtrøtte valper og raptus. Planen min er at når valpen blir overtrøtt og har raptus, så vil hun få en kong å jobbe med. Å spise roer ned og i stedet for å løpe galemattias og plage det hun kommer over, kan hun heller spise på kongen til hun blir trøtt og sovner selv. Om dette fungerer i praksis vet jeg ikke enda, men det er planen å prøve hvert fall. Når det kommer til at valpen biter jentungen, så ville jeg fokusert mye på kontakttrening og å trene inn en god kontaklyd, slik at du har mulighet til å stoppe valpen når du ser at han vil gå etter jenta og bite henne. I tillegg ville jeg trent en del på "følg meg". Det innebærer at valpen skal følge etter deg og ta kontakt i stedet for å bite. Dette lærer du med å først trene kontakt med valpen, 5 godbiter ca. så begynner du å gå. Med en gang valpen følger etter deg, sier du "bra" og gir godbit. Det samme kan du gjøre når valpen er på vei til å bite. Si "bra" før valpen rekker å bite og kast godbiten på gulvet. Gjør dette noen ganger, før du prøver å stoppe å kaste godbiten. Da er det sannsynlig at valpen lurer på hvor godbiten ble av og tar kontakt med deg i stedet. Belønn dette. I tillegg til dette er jo tyggebein, griseører, grisehaler eller annet å tygge på gull verdt. Prøv å variere hva du gir, slik at valpen ikke går lei. Bytt gjerne til noe tyggegreier når valpen biter på dere. Ellers tenker jeg at en riktig aktivisert valp når den er våken, vil føre til en valp som gjør lite hyss. For å få ned aktivitetsnivået inne, anbefaler jeg at du ikke leker med valpen inne. Dette for å skape assosiasjoner til at inne er vi rolige. Kjør heller på med søksøvelser og kontakttrening. Det kan også være en ide å belønne valpen når den legger seg ned av seg selv inne. Prøv å la godbiten "dale fra himmelen" slik at valpen ikke vet at den kommer fra deg. På den måten slipper du forventninger om trening eller at valpen tigger etter mer. Du trenger ikke belønne mer enn en gang pr. gang valpen legger seg. I stedet for å gi måltider i skål, gi måltidene som godbitsøk i stedet. I tillegg til å bruke noe av dagsrasjonen til trening (kontakttrening, legge seg, følg meg og å ha i kong). Ut over det slår jeg et slag for boka "Hverdagslydighet fra valp til voksen", den er et kjempefint oppslagsverk på ting som oppstår i valpeperioden og hvordan håndtere det

Vi var på kurs sist helg og det var opp mot 30 grader i skyggen. Hundene lå ganske mye i bilen den helga og på den tiden av dagen der det er varmest. Vi hadde da silvershade på bilen, luftekrok i bakluka og alle vinduene helt nede. I tillegg hadde vi en bordvifte som gikk i bagasjerommet (vi hadde tilgang til strøm). Jeg har også kjøpt burvifte som går på batteri som du kan sette på kjøleelement som vi kommer til å bruke når vi ikke har tilgang på strøm. Setter da vifta slik at den blåser i hele bagasjerommet og ikke rett på hundene. Bilen ble sjekket jevnlig og hundene hadde en fin temperatur. Jeg tørr personlig ikke bruke kjølematte eller kjøledekken på hundene når de er i bilen, fordi de da ikke har mulighet til å komme seg vekk hvis det blir kaldt. Jeg har korthåra hunder, så da er jeg redd de kan bli for kalde. Det kan sikkert fungere til hunder som har mer pels. Hvis jeg må en kjapp tur innom butikken i vær som vi har nå, så setter jeg på silvershade, har krok i bagasjeluka og vinduene nede. Bildørene våre kan ikke åpnes fra utsiden, så jeg kan ha vinduene ganske langt nede uten at folk kan komme seg inn i bilen eller få opp dørene. Så lenge man tar nødvendige forholdsregler, så ser jeg ikke problemet med å la hundene være i bilen i varmt vær i kortere perioder.

Ulempen med raseforbudet slik jeg ser det, er at om forbudet oppheves så vil flere av de forbudte rasene sannsynligvis eksplodere i popularitet. Hvert fall amstaff og pitbull, det er rasene de fleste vet at er forbudte. Med tanke på hvor mange naive staffe-eiere det ser ut til å være, så synes jeg det er en litt skummel tanke faktisk. Selv om jeg på en annen side mer enn gjerne skulle kjøpt meg en tsjekkoslovakisk ulvehund om forbudet ble opphevet.