Sprettballen

Jeg ser forskjell på klørne til whipsene. Blitz har lengre og tykkere klør enn det Happy har, og Happy har kortere nerver. De klippes like ofte begge to. Jeg prøver å klippe en gang i uka, men det hender det går to uker. Happy sliter litt mer på sine klør enn Blitz da, men felles for de er at de gror som ugress de klørne. Jeg kan klippe et par millimeter hver uke. Da klipper jeg de inn til blodåren foran nerva (ikke sånn at de blør selvfølgelig). Alle tre hos oss klikker når de går over gulvet, selv når de er nyklipte (om enn litt mindre enn vanlig). Schäferen jeg hadde derimot, klikket ikke i gulvet. Så det kommer helt an på utforming av pote og individuelle forskjeller vil jeg tørre å påstå. Jeg har forøvrig hørt at det er en myte at nerven blir lenger av at klørne ikke blir klippet. Litt det samme som at vi ikke får lengre fingertupper selv om vi ikke klipper neglene våre. Vet ikke om det stemmer, men det gir igrunnen litt mening. Hvilke fordeler fra naturens side vil det være at nerva vokser? Man skulle jo nesten tro at hunders klør slites mer enn ville dyrs, i og med at ville dyr går mer på myke underlag? Hvert fall ulver. Bare en tanke altså, ikke sikkert det stemmer så klart. Da ville det i så fall vært svært upraktisk med nerver som vokser om klørne ikke slipes godt nok naturlig.

Jeg har valpene i senga om natta den første tiden, jeg opplever at de da sover tyngre og må mindre ut på do. Ergo får jeg en bedre nattesøvn og har mer overskudd til valpestreker på dagtid. Når de blir eldre, så flyttes de ut av soverommet. Alle mine har sovet i sengen som valper, og har på sikt flyttet ut av soverommet når de har blitt eldre. Det har ikke vært noe problem, selv om det gjerne har vært noen protester de første nettene. For vår del er det uaktuelt å ha hunder i senga om nettene nå som vi har 3, snart 4 hunder. Det er rett og slett ikke plass På dagtid ellers, så bruker jeg ikke bur, men lager gjerne til en innhegning der jeg kan putte valpen om jeg skal på do eller i dusjen eller noe sånt. Mest fordi vi har flere hunder og det er ikke gitt at de kan være uten oppsyn sammen når valpen er liten og plagsom. I tillegg så blir det mindre ødeleggelser av sånt. Bur bruker vi bare i bilen, så de blir vant med å være der når vi er ute og kjører. Vi har også et bur stående framme(er en del av et hundemøbel nå), som alltid står åpent med en god seng inni, så det hender de legger seg litt der av og til. Min erfaring er at de har vendt seg til bur ganske av seg selv når de har blitt eldre, men ikke vært noe fan av bur som små valper. Alle har laget et stort oppstyr av å bli puttet i bur som små valper, mens som voksne så aksepterer de det helt fint. Jeg har derfor ikke sett noe poeng å vende valper til bur som små. Det går seg til når de blir eldre. Her er grinden jeg hadde til siste valpen i flokken. Det syntes jeg fungerte fint

Nå har ikke våre hunder slåss, men vi har to unge hunder der leken fort eskalerer over stokk og stein og blir av en sånn karakter at det _kan_ gå over i krangling. Det merkes ved at de blir veldig røffe med hverandre, biter hverandre hardt, holder hverandre fast og det blir veldig mye lyd. Ikke koselig lekelyder, men høylydt knurring i tillegg til mye fart og kaving. De kan ikke være sammen uten tilsyn, fordi de ikke greier å begrense leken på egenhånd og stoppe selv når det er nok, de bare eskalerer og eskalerer. Vi er veldig strenge på leken dem i mellom. De har fått lov til å leke rolig, men så fort det er antydning til eskalering, så stoppes de og skilles (nå får de ikke leke, siden den yngste har brukne ribben og ikke skal leke med andre hunder). Begge to kan forøvrig leke sammen med den voksne tispa i flokken uten at det eskalerer, men der styrer også tispa i stor grad leken dem i mellom og de får aldri eskalert. Hannen kan i utgangspunktet også leke fint med de fleste, men akkurat de to fungerer ikke så godt sammen i lek. Mye fordi hun yngste har hatt problemer med å styre lek fra hun var valp og har skutt opp i stress og blitt alt for voldsom fra hun var liten. Hun kunne f.eks. ikke være med på valpetreff etc. fordi hun overkjørte alt og alle.

Ja, det er ganske drøyt hvor mye whippet-valper det er i omløp nå og har vært en stund. Jeg synes jeg ser valpekull hele tiden. Jeg vurderte selv å ha kull på den ene tispa mi, men med den produksjonen det er av valper nå, så kommer jeg ikke til å gjøre det. Jeg synes hun er i utrolig bra tispe, men jeg regner med at kullsøster går i avl en eller annen gang når de er gamle nok, så genene går ikke tapt Selv om whippet i utgangspunktet er en enkel og grei rase, så synes jeg at jeg ser litt endring i mentaliteten. Ikke at jeg har kjent rasen i mange år, men jeg synes jeg treffer flere whippeter som har mindre flatterende sider ved seg. De er kanskje i for stor grad solgt som uproblematiske "oppdrar seg selv"-hunder. Unghundwhipsen jeg har nå er forøvrig noe av det mer krevende jeg har vært borti, uten at vi her snakker problematferd men kun ekstrem unghundatferd som jeg vil påstå er normal, men ganske mye

@Illiya har/ har hatt etpar

Jeg føler sånt ligger litt i genetikk også. Vi har hatt noen kull med kattunger hjemme (når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, før pusene begynte på p-piller), og der fikk ungene være inne en uke, før de ble flyttet ut sammen med mor i kattehus/kasse(dette var type vår/sommer). Vi beholdt som regel en eller to fra de fleste kullene, og de ble alle ganske skye fordi de vokste opp ute. I det ene kullet, så ble både bror og søster på sikt veldig kosete med oss i familien, selv om de var noe mer sky ovenfor fremmede. Den ene av disse kattene lever på 14. eller 15. året nå og er generelt en ganske tillitsfull katt og er den eneste i flokken som har akseptert hunder i godt voksen alder f.eks. Noe de andre ikke har gjort. Så har vi hatt noen kull der kattene har fortsatt å være ganske skye, men tamme nok til at de kunne få litt kos av de få i familien de kjente. Har et annet eksempel fra broren min: Han fikk et kull med kattunger, der alle ungene vokste opp inne og ble sosialisert med mennesker(gikk løse i leiligheten på dagen). De ble kost med og håndtert. Han beholdt en hannkatt fra dette kullet. Denne er svært sky ovenfor fremmede, men aksepterer bror og evt. folk som har vært der en stund over tid. Kattens første respons når det kommer noen, er å stikke av for så å se hva det var for noe. Jeg har klappet denne katten to ganger, begge gangene når jeg hadde vært på besøk et døgn. Jeg ser likevel bare rævva og bakbeina på pus når jeg kommer på besøk Så, en dag der bror min bodde før, i en kjellerleilighet, så hadde de to vinduer på bakkenivå som sto åpent på kjøkkene. Kattene hadde maten på kjøkkenbenken og vinduene sto ofte åpne. En dag kommer det en fremmed hannkatt inn og kaster seg over maten. Så fort han merka folk, så stakk han. De greide en dag å lukke vinduet og stenge han inne i leiligheten og katten var livredd. Lå å gjemte seg og turte ikke komme fram. Veldig redd for alle mennesker. Etter hvert ble han tryggere. Bror min fikk han kastrert og han beholdte katten siden ingen gjorde krav på den og i dag er det verdens hyggeligste og søteste pus. Han er så tillitsfull mot alle mennesker. Du kan løfte på han, klemme han og helst kose med han hele dagen. Alt er greit. Jeg måtte inn å gi han fotbad da bror min var bortreist, og selv om han hadde sine meninger om å få foten i såpevann og sprella som verst, så bet han ikke. Når jeg slapp han og han hadde gjemt seg under senga, så var det ikke lenge før han kom ut igjen og jeg var helt tilgitt. Det er ganske ironisk. Katt født inne, og blitt holdt inne til han var rundt 7 mnd. og kastrert er kjempesky, mens gatepus som var livredd ble verdens mest tillitsfulle pus. Det MÅ jo være genetikk i bildet?

Så da kan ikke vi ha en sånn? Som verken er single, pensjonister eller barnefamilie? Diskriminering mot par uten barn!

Oj...det var ganske stort! Kult å se bilde da, har aldri sett slangeegg før.

Jeg kjøpte disse to "putene" på Jula for en hundrelapp stykke. Synes de fungerer veldig bra til balansetrening. Så kan man jo øke/senke vanskelighetsgraden alt etter hvor mye luft man velger å ha i de.

Husker ikke helt hva jeg har gjort med de voksne når valpen har fått ormekur, men jeg tror bare jeg har gitt til valpen. Det er jo bare en gang du skal gi valpene etter at du har fått de.

Ormekur kan ikke gis forebyggende. Det skal kun gis ved påvist innvoldsorm. Dette fordi overforbruk kan føre til resistens.

Det var svære egg! Eller, det ser sånn ut på bildet, hvert fall i forhold til slangen? Hvor store er de? Er de runde eller flate?

Åh, jeg kjenner meg SÅ igjen! Happy har vært, og er til tider, klin kokos gærn i huet og det får det virkelig til å koke inni meg av og til. Spesielt når hun finner ut at hun skal ha zooome raptus i bånd og surrer inn både meg og de to andre og vel så det. Eller når hun pirker borti "storebror" og de herjer og styrer på inne uten å høre etter. Men, så er hun jo søt også, når hun kommer krypende opp i armkroken i senga eller legger seg på fanget når hun er trøtt, eller når hun får det for seg og gå fint i bånd og passerer andre hunder som om hun aldri har gjort annet. Eller bare er en utrolig trygg og fin hund som tar det meste på strak arm, da smelter hjertet mitt og alt er verdt det. Det vil jo tross alt gå over og tullet hennes er jo tross alt unghundstreker.

Uff, ja, det er helt grusomt! Fra jeg fikk telefonen til vi endelig fant henne tror jeg må være det verste jeg har opplevd! Så bra at din gikk hjem! Happy visste ikke veien hjem hun stakkar, ellers er det nok ikke urimelig at hun hadde løpt hjem hun heller. Heldigvis løp hun ned mot bilene, i stedet for ut mot motorveien som ikke er lange biten fra der hun stakk. De holdt på å sette opp nytt gjerde langs motorveien når hun stakk, og ikke alle steder hadde gjerde og flere steder var det store hull langs bakken, så det kunne gått riktig ille for både henne og bilister! Takke for lykkeønskninger Håper snart at ribbena gror skikkelig, slik at hun kan ha et normalt liv igjen!

Blitz har på seg hurtta trail harness. Den fungerer ganske greit, men vi bruker den ikke sånn kjempeofte egentlig. Kjekt å ha en utbrytersikker sele hvis vi skal gå over et sauejorde eller noe sånt en gang. Happy har på seg non stop free motion sele. Den sitter greit på henne, ikke heeeelt optimalt. Men det er mange som er fornøyd med den til sine whipser. Ellers bruker vi mye ruffwear front range om dagene. Det er vel den selen som passer best på Happy foreløbig. Og så har jeg den y-selen som House of dogs selger til Blitz. Planen er å kjøpe til Happy på sikt. I tillegg kommer jeg til å bestille minipina sele til hvert fall Happy for kjettingtrekk.

Jeg, som har en tispe som "alltid lukter godt" for hannhunder og noen kastrater, så er det et mareritt å møte retrievere, spesielt labradorer. De lukter knapt på rumpen hennes før de kaster seg over henne og pinnholder henne fast mellom beina mens de nijukker. Man får knapt sukk før seg, før tispa mi henger fast mellom beina på dem og de er sykt sterke! Ikke at andre hannhunder ikke kan være pågående, men der får man hvert fall tenkt seg om og gått sin vei før tispa blir plaga. Andre hannhunder får beskjed om å dra til H fra tispa mi. Med labradorer så rekker hun ikke gi beskjed og hun blir faktisk redd når de kaster seg over henne på den måten. Vi omgås litt med en kastrert labradorhann, og selv han er helt dust når det kommer til løpetid eller sånn som mi, som lukter godt. Han har dog en eier som tar ansvar for hunden sin, så når vi er med på disse turene så går labben i bånd om den ikke kan oppføre seg. Bottom line, av de labradorhannene jeg har møtt, er det en helt syk kjønnsdrift!

Lenge siden oppdatering nå, så her kommer et lite sammendrag: Happy har så og si kommet tilbake i form. Hun virker ikke til å ha særlig vondt lenger, men hun får fortsatt ikke lov til å løpe sammen med andre hunder, til hennes store frustrasjon! Hun får lov til å løpe løs og rase fra seg, samt gå vanlige båndturer. Vi fikk egentlig ikke lov til å bruke sele, men jeg vil ikke adde nakke/ryggskader i tillegg til ribbensbrudd Så hun har på seg en sele som er litt løs rundt brystet og som ikke går så langt bak at det er i veien for bruddene. Vi var og tok røntgen på nytt for en månedstid siden, og da hadde det begynt å gro litt rundt det ene ribbenet, men ikke de to andre. Om en måned igjen så skal vi ta nye bilder og se hvordan det ligger an da. Hun har lekeforbud med andre hunder fram til disse bildene er tatt hvert fall. Utrooolig kjedelig liv å ikke få lov til å herje! Ellers er hun den vanlige, tøffe selv. Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor ekstremt sterk psyke hun har. Hun har ingen varige mèn etter ulykken, utenom akkurat den hunden som skremte henne. Den er hun redd. Men likevel, selv om hun er redd, så turte hun å gå bort å lukte på han når han så en annen vei, hun tok godbiter og kunne gå side om side, selv om hun viste med hele seg at hun syntes det var ekkelt. Jeg tenker det er helt naturlig at hun har det sånn og det er ikke en hund hun må forholde seg til egentlig, så vi lar det nok bare være med det. Utenom det, så har hun null problemer med andre hunder, ikke redd for biler eller noe sånt. Virker glad og ubekymret på tur, ikke på vakt eller noe. Så hun har kommet seg godt rent mentalt. Men igjen, det er en tøff hund. Det er ikke sikkert en sartere hund hadde greid det like bra. Det ble mye aleneturer med matmor den første måneden, halvannen, for hun blir så gira når andre er med og da blir det mye rykk og støt. Så vi fikk mye alenetid og fikk trent masse på å gå pent i bånd, så noe var det da godt for Happy har også fått flere behandlinger hos fysioterapeut. Hun har fått skryt for gode muskler og et naturtalent på balanseball Selv om hun synes det er litt ekkelt hos veterinæren, så lar hun seg strekke og styre med, så lenge hun får mat. Hun er litt stiv i bakparten, men bare mellom første og andre behandling syntes vet. hun var mye bedre. Så vi fortsetter hjemme med balansetrening for å styrke muskulaturen bedre bak. Rehab-trening er gøy! Tenk å få så mye mat bare for å stå i ro på to merkelige og ustødige puter? Utenom dette, så har våren kommet hit. Med flere dager med gode temperaturer, har vi fått tid til å sole oss litt, nyte varmen ute på verandaen til...ehm...svigermor(vi bor der til vi kan flytte i det nye huset vårt) og gått fine turer Kameraet mitt har ligget og støvet en hel del dessverre, så fort at det ikke skal bli et kjedelig innlegg med bare tekst, legger jeg ved noen mer eller mindre dårlige mobilbilder Solbading Det gikk en PUS utenfor vinduet! Jeg har aldri sett Happy så interessert før *ler*. Hun kikket med jevne mellomrom ut vinduet etter den katten resten av den dagen Vi prøvde å skremme bort en katt på tur, sånn at Oscar ikke skulle se katten fordi han klikker i vinkel. Pus var verken imponert over hilseglad whippet eller spesielt villig til å flytte seg. Oscar så den heldigvis ikke, så crazy mayham avverget denne gangen. Happy har en ny hobby: Sjekke alle dreneringsrør som går under bakken. Kanskje det bor noen kule typer inni der? Hun sjekker _alle_. Vi har truffet verdens mest "care" esel. Blitz syntes h*n var dritskummel og begynte å bjeffe. Som den fine flokken de er, så kasta de andre to seg på. For å skremme bort eselet som kom luntende bort til gjerde og ble stående der og se på de tre dumme bikkjekrekene som laget slikt leven. Det kan virke som den hadde vært med på den leken før Til slutt så kan jeg nevne at Blitz har utsatt kastreringstimen sin for 2. gang. Hun har greid det kunststykket å få 3 løpetider på 4 måneder, så jeg trenger vel ikke begrunne noe ytterligere hvorfor hun skal kastreres Veterinæren klør seg i hodet og konsulterer med kollegaer, så får vi bare smøre oss med tålmodighet til disse fagfolkene blir enige om hva de skal gjøre. Pr. nå virker Blitz sånn tålig fornøyd med å være enn hannhund uten tiss, hun oppfører seg hvert fall sånn.

Vi har en hund som er litt dust når det kommer til sånt. Normalt sett har han ok innkalling. Ikke super-innkalling, men han kommer i de aller fleste tilfeller. Med mindre han stikker av, og med det mener jeg at han kommer seg løs. Slipper vi han løs, så kommer han når vi roper, men kommer han seg løs på egenhånd, så har vi med en helt annen hund å gjøre Han viser oss fingerne og stikker som han har fanden sjøl i hælene. Verdens KULESTE lek i hele verden. Jeg har lyst å kverke han når han gjør sånn. Nå har det bare skjedd to ganger med meg heldigvis. Første gangen var i bakgården i blokka, der han ikke kunne stikke noen steder, men likevel ikke lett å få tak i. Jeg greide til slutt å lure han inn ved å kaste godbiter på han(kom jeg for nærme, så stakk han igjen), kastet flere og flere godbiter og begynte å kaste mot døra, før jeg til slutt kasta mat langt inn i gangen, smatt etter og lukket døra Gang nr 2. så smatt han under bildøra når jeg skulle sette han i bilen her hjemme. Han smatt under og stakk som om han hadde fanden sjøl i hæla. Fine ord, sint stemme, leker, godbiter og what not, ingenting funka. Heldigvis kom sambo hjem fra jobb da, så jeg fikk stoppa han i bilen og sagt at den hersens hunden hans hadde stukket av. Da han kom ut av bilen, glemte bikkjekreket at den var på rømmen og kom for å hilse på han, så vi fikk fort tak i han. Gudene må vite hvor lenge jeg måtte ha fulgt etter han før jeg hadde fått tak i han om ikke sambo hadde dukket opp. Såh, det kommer litt an på hva slags hund du har og hvor selvstendig den er. Jeg ønsker ikke miste den for mye av syne, i tilfelle den havner oppi noe. Så jeg følger etter. Løper ikke etter eller blir med på leken, men følger etter og følger med. Som regel har det funka å kaste godbiter på han og få han opptatt med å søke etter de, for så å snappe han opp. Han er ikke så store karen, så han går greit under armen et stykke. Det er riktignok etter at han har løpt litt galemattias rundt, skremt gamle damer og bjeffa på alle folka han treffer, nesten gitt mora hjerteinfarkt når han løper over veien og sånt. Samt at mora har såpass høyt blodtrykk og temperatur at det nesten ryker ut av ørene på henne. Det er uansett DRITirriterende når det skjer, og jeg er så glad for at de to andre her kommer med en gang du roper om du glipper båndet eller de skulle smette ut av døra.

Åh, så kjønn hun er!

Joda, null stress for stavanger-folk. Sjirsti.

Jeg tenker egentlig det samme, men det er skremmende hvor fort du blir vant til det, når alle rundt deg sier sjole, sjino og sjøkken.

Det har jeg sett mange hunder som gjør faktisk. Fordi de synes det er dritgøy. Mange hunder som blir trent i agility elsker å løpe gjennom tunnel, og for mange kan dette faktisk brukes som en belønning for å løpe andre hindere på banen. Når det er sagt, så synes jeg ikke nødvendigvis det er problematisk for hunden sin del om den blir kledd ut. Mange hunder synes det er helt greit. Whippetene mine _liker_ å få på seg klær. For de er det revende likegyldig om det er et praktisk hundedekken/dress/genser eller om det er en nissedrakt. Så har du sambo sin hund, som _hater_ det. Han løper å gjemmer seg når både sele og dekken kommer fram. Han ville det være slemt å kle på mer enn høyst nødvendig, derfor gjør vi heller ikke det. Likevel ser jeg den andre siden av saken, der det å kle på en hund og legge ut i sosiale medier lager en trend som ikke er helt grei. At man menneskliggjør hunder i en slik grad at de ikke lenger får være hunder. Der det ikke bare er en gang i blant man kler opp hunden i morsomme kostymer, men at man gjør det ofte eller hele tiden for å få liker-klikk. Der hunden blir mer en pyntedokke enn en faktisk hund. Majoriteten av bilder som legges ut bør jo være av en lykkelig hund som får være _hund_. At det dukker opp ett og annet utkledningsbilde er jo ikke problemet. Problemet blir jo når hunden ikke er hund lenger, men en hund utkledd som menneske. Jeg er også skyldig i å ha kledd ut hund for å ta et bilde, med påfølgende godbiter for bra jobb fra hundens side, men majoriteten av bildene jeg deler på sosiale medier er hunder som gjør hundeting og lever et hundeliv. Alt med måte. Peace out!

Okei, fra nå av får vi kalle det at "hunder som løfter på leppene og viser tennene fordi de er glade" i stedet for at de smiler. Greit. We get the point. _______________________________________________ Jeg har googla litt, og det jeg kan lese om smiling med tenner handler om "submissive grin". Altså ikke en atferd hunder har mimet etter mennesker, men en variasjon av hundens språk som forteller motparten at hunden er snill og at dette er et ikke-truende møte. Altså et vennlig signal som innbyr til kontakt. Nå skal man jo være kildekritisk, og av de sidene jeg var innom som skrev om dette, så hadde ingen kilder på det så det må ikke være hardcore fakta. Men det gir mening i mitt hode. Og tar jeg ikke heeelt feil, så er det ofte vår intensjon når vi møter andre mennesker/dyr etc. og vi smiler til dem som en del av vår kommunikasjon. Faktisk bruker vi, bevisst eller ubevisst, mange av de samme signalene som hunder gjør når vi kommuniserer med andre mennesker eller hunder. Edit: La til en del for unngå dobbeltposting.

Min erfaring er at hunder tilpasser seg. Selv om noe er lov i ett hjem, så betyr ikke det at det er lov i et annet hjem. Eller noe så enkelt som at hundene oppfører seg annerledes ovenfor meg enn sambo, fordi vi er forskjellige og stiller forskjellige krav til hundene. Jeg tror derfor ikke det er noe problem om hunden får ligge i sofa og seng hos deg, men ikke får lov til det hjemme. Jeg ville nok likevel informert eier om at den kommer til å få lov til å gjøre det hos deg, og så får de bestemme om de vil la deg passe eller ikke. Hvis det ikke er greit, så finnes det garantert noen hunder der ute som har det mindre strikt som du heller kan passe

Nei, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. Da med tanke på sykdommer og parasitter de kan dra med seg til landet som vi ikke har her. I tillegg har de fleste gatehunder jeg kjenner som er tatt inn i landet atferdsproblemer. Edit: La til noe.