Sprettballen

Nope, her lider alt samme skjebne til syvende og sist De voksne får ikke ha leker framme da, bare valpen.

Jeg tipper han anser sengen som verdens kuleste leke og blir litt stresset av at han jager seg selv så opp. Ikke noe jeg ville bekymra meg stort for. Det går over. Så for nattesøvnens skyld ville jeg bare byttet tilbake til teppe. Min valp blir hyper om hun får komme opp i senga. SÅ MANGE KULE LEKER!(les dyne, laken, puter wohoooo!"

Ser dere bor i Stavanger. Valpehagen, søk det opp på facebook, tilbyr dagpass til valper av små raser fram til de kan være alene hjemme. Hør med faren din om det kan være en mulighet hvis han må jobbe

Hva er målene på de bakerste burene sånn ca.? Vi har kjøpt oss Toyota Proace (satt forøvrig langt inne hos meg også, men det var nødvendig) og jeg er litt i tvil på hva slags burløsning jeg skal velge. Tenker å bestille nye bur fra Kela til alle fire. Usikker på hvordan jeg skal få utnyttet plassen best mulig når jeg må ha fire bur. Har jo tre stk. med noenlunde lik størrelse, men så kommer schäferen og ødelegger alt

Ah, skjønner. Men da er det jo der du må bryte ned atferden. Når du har kommet dit at han stikker hodet helt inn, så må du begynne å bevege deg forsiktig, og klikke og belønne for hver bevegelse du gjør mot han. Slik at du lærer han at armer mot han = mat. Det tar nok litt tid å endre på noe som han synes er såpass ekkelt. Du må bare bryte det opp i små nok deler og jobbe med hver del til han er komfortabel. Kjører du en del økter på dette hver dag, og holder deg innafor slik at han ikke "klikker", så har jeg tro på at det vil fungere. Det er pirkete, men det er verdt å gjøre jobben.

Jeg tror ikke helt jeg greier å få fatt i når problemet starter egentlig. Hvis han kommer og stikker hodet frivillig inn i dekkenet, hvor stopper det hen da?

Jo, men der jeg er i filmen er jo etter at vi har hatt en del økter før det. Han kom jo ikke bort og stakk hodet inni med en gang Først måtte han bli fortrolig med at dekkenet lå på bakken et stykke fra meg, og jeg kasta godbitene mot han når jeg klikka. Deretter at det lå ved beina mine osv. før jeg kom dit at jeg kunne holde i det. Da belønna jeg for blikk, bevegelse og deretter snutetarget på dekkenet før jeg i det hele tatt kom dit at jeg kunne holde det som på filmen. Han var også løs, og valgte helt selv når han ville komme og jobbe. De første øktene tilbrakte han mye tid under spisebordet, for å si det sånn

Nei, tror ikke at du ikke gidder å trene Jeg kommer egentlig med motsvar til de som mener det er helt greit å bare overkjøre hundens språk, i stedet for å "dille". Hvordan har du spesifikt gått fram i treningen, og hvor stopper det opp?

Jeg tok ikke utgangspunkt i en spesifikk situasjon når jeg svarte. Jeg kjenner ikke til din situasjon eller hund, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men fint det fungerte for dere. Nei, det kan ikke det, for som du sier om noen måneder blir det kaldt, måneder. Det er ikke det samme som akutt skade. Akutt skade = må behandles med en gang, kaldt om noen måneder=du har noen måneder å trene på. Og med en valp som har få dårlige erfaringer, vil dette gå fort om om man gjør det på hundens premisser.

Må man så må man, helt klart. Men i de aller fleste tilfeller har man faktisk mulighet til å forebygge. Det er ikke sånn supervanlig at hunden må ha veterinærbehandling samme dag den kommer i nytt hjem. Vel, hvis hunden er så aggressiv og utagerende at den må ha grime, og man ikke har mulighet til å jobbe med problemet på hundens premisser, så bør man spørre seg hvor greit hunden egentlig har det. Dessuten finnes det nødløsninger, som avledning, eller endre vei som man kan bruke i de passeringene der man ikke greier å ha nok avstand til å trene. Ja, jeg synes det er et litt dumt eksempel, all den tid TS har muligheten til å trene. Jeg vil alltid velge trening og forebygging framfor tvang i de tilfellene jeg har muligheten til det. Jeg synes ikke det at man akutt må behandle valp for øyeskade kan sammenligens helt for å være ærlig. Noen ganger må man bare tvinge, og da gjør man det, men kan man slippe, så velger jeg mye heller det.

Klart de kan ha meninger, men det er forskjell på å ikke ha så lyst, og å bruke det nest kraftigste avstandsøkende signaler hunder har for å fortelle at det er noe de ikke vil. Det synes jeg vi skal høre etter på. Hvis "det ikke er så fryktelig problematisk" så ser jeg ikke problemet med å løse det på en hyggeligere måte. Jeg sier ikke de får varige mèn eller traumer, selv om jeg helt tror at noen kan få det, men jeg synes likevel ikke det er grunn nok til å overkjøre hunden med vilje. Tja, hvor skånsomt er det egentlig? DSGen til sambo har blitt tvunget på dekken og seler i to år før jeg kom inn i bildet og begynte å trene på det. Det endte bare med at han ble flinkere og flinkere til å gjemme seg og sanset at noe ubehagelig skulle skje lenge før vi tok i sele eller dekken. I tillegg stikker han av hvis han enser at vi skal ha tak i han på noe vis som ikke trenger å ha noe med sele eller dekken å gjøre. Han har altså generalisert det til å gjelde andre ting. Han ble ikke noe bedre av at man bare tredde på han utstyret uten noe mer om og men. Jeg trener på at mine hunder skal måtte tåle ubehag fra f.eks. sprøyter, øredrypp, øyedrypp osv. fra de er små, slik at når dagen kommer og de trenger det, så er det ikke så ille. De lærer å takle mer og mer ubehag på deres premisser, gjennom at de får bestemme selv. Hvis de trekker seg unna mens vi trener, går jeg tilbake noen skritt der de er komfortable, og pusher grensene forsiktig. Det fungerer veldig fint. Så nei, de får ikke slippe, men jeg jobber forebyggende, slik at skulle jeg være nødt til å gjøre noe ubehagelig, så har de trent på det og gjør ikke motstand.

Hadde dere bare "kjørt på" om en hund snerrer og glefser hvis den hadde vært større enn en pakke smør? Jeg synes det blir helt feil å overkjøre en hund på den måten. Han sier veldig klart og tydelig i fra om at dette synes han ikke noe om. Da synes jeg ikke det er noen god løsning å overkjøre hunden og ta det på likevel. Det kan fort ende med at TS bli bitt. I tillegg kan han lære at det ikke nytter å si i fra når han er ukomfortabel, men at han må bite for å bli hørt, i andre situasjoner han synes er skumle. For selv om han ikke synes det er ekkelt med dekken når det ikke er på, så betyr ikke det at han synes det er greit å ha det på. Han sier tydelig i fra på hundespråk om at dette synes han ingenting om, og da mener jeg at man skal høre på det. Det går helt fint an å trene en hund til å ville ta på seg dekken frivillig. Jeg ville mye heller jobbet med det nå, og få en konfliktfri og positiv påkledning, enn bruk av tvang og ubehag for å få det på. Ja, det kan være hunden gir opp, men er det riktig at den skal måtte kjempe så hardt mot noe, for så å bli totalt overkjørt? Jeg synes ikke det. Vi har selv en hund som ikke liker å ta på seg dekken og sele, og med han så har vi trent på det. Han reagerer ikke sånn som TS sin, ved å glefse og knurre, men han løper og gjemmer seg. Jeg har shapet det inn. Først setter jeg meg ned og har dekkenet på bakken. Belønner alle blikk og bevegelser mot dekkenet. Når han er komfortable med dekkenet på bakken, tar jeg det opp og holder i hånden. Belønner all bevegelse mot og berøring av dekken. Deretter holder jeg rundt hodeåpningen og belønner alle bevegelser mot åpningen, der målet er at han skal stikke hodet inn selv. Jeg tenker den samme framgangsmåten kan fungere på TS sin hund. Du må bare være tålmodig og ikke presse hundens grenser. Ha fokus på at det alltid er hunden som velger å ta hodet inn i dekkenet.

Denne søte jenta har hatt en røff start på livet, med både lungebetennelse, orm og lungeorm. Hun var knapt i livet da hun kom til fosterhjemmet. I dag er hun frisk og er en livlig liten frøken på leting etter et nytt hjem Litt skeptisk, jeg fikk ikke ta på henne, men hun var ikke så verst som fotomodell, når hun bare ble vant til at jeg krøp rundt på gulvet med den store svarte boksen foran ansiktet.

Jeg bare elsker disse her (selges hos Siddis og Catch også, om du har preferanse på logo, men er sikkert mulig å få tak i en plain fra forhandler også). Jeg digger at de har klipsbelte på, og derfor enkle å ta på seg uansett hva slags klær du har. Du kan også lett flytte den rundt uten å måtte feste den osv. Den har god plass til godbiter og har en grei magnetlås så godbitene i ikke faller ut. I tillegg til noen smålommer for klikker, fløyte eller whatever. Den kan også vaskes i maskin, noe jeg personlig synes er praktisk. Jeg synes den er vel verdt den noe stive prisen og jeg har brukt mine mye. Det er en av de beste godbitveskene jeg har prøvd.

Vi har endelig fått oss hage(jippi!), så all lufting, altså, som i å gå på do, skjer der. Vi har fire hunder, hvorav en er valp og dust, så de slippes i puljer. Som regel de tre eldste for seg og valpen for seg. De hender de tre eldste benytter luftingen som en anledning til å leke med hverandre, og så lenge det går greit for seg, får de holde på. Detter skjer når de har behov for å gå på do, som regel en 3-4 ganger om dagen. Jeg holder ikke tellinga for å være ærlig. Når det kommer til tur, får de gjennomsnittlig 45-60 minutter, noen ganger mer, tur løs i skogen hver dag. Der jobber vi med innkalling, kontakttrening, hoppe opp på/balansere på det vi måtte finne, hilser på en og annen hund og løper som idioter. Siden vi har en valp som synes at å jage og plage whippeter er meningen med livet på tur, går de separate turer for at valpen skal lære seg å oppføre seg. Derfor går vi tobente denne turen to ganger, derfor er den ikke lenger. Valpen får mer hjernetrim og oppgaver på tur enn de eldste får, siden hun ikke er like fysisk aktiv som de andre på disse turene. I tillegg til dette blir det enten noe trening i hagen eller nede på treningsrommet for valpen. For henne holder det ikke med en hovedtur i løpet av dagen, hun må aktiviseres med jevne mellomrom i løpet av døgnet, fordi hun er ung og ikke er til å ha i hus hvis ikke. Da hender det vi går en tusletur på en halvtime med trening og lek, eller jobber med lydighetsøvelser hjemme. Ellers så går vi på hundeklubben og trener der, deltar på stevner bare for å kikke på og være i miljøet, noen ganger kommer det en nabohund på besøk for litt lek i hagen eller andre aktiviteter som dukker opp her og der. Hundene her er lite alene, da jeg og sambo jobber omvendt av hverandre, så de er stort sett sammen med oss hele døgnet, med mindre vi finner for godt å trene litt alenetrening når det passer seg. Jeg teller ikke kilometer og minutter med aktivisering i løpet av en dag, så lenge hundene er fornøyde og er i god fysisk form, regner jeg med de får det de har behov for.

I helga har vi vært på vårt første kurs sammen, Cyan og jeg! Det var utrolig kjekt. Kurset het lek og signalkontroll, og tok for seg hvordan man kan få hunden til å skille på diverse signaler i leken. F.eks. signal på å ta leke som ligger ute, bytte mellom to leker jeg presenterer, ta leken hos meg osv. i tillegg til slipp. Vår utfordringer før kursstart var at Cyan synes det er unødvendig å komme tilbake med leker hun vinner, eller som jeg kaster. Spesielt følsom på at jeg strekker hånda ut mot henne når hun har belønningsleker. I tillegg har vi litt utfordringer med at hun sakser mye med bittet og ikke biter seg skikkelig fast i leken. Noe som igjen fører til pene røde merker i huden på mor, når tennene biter rundt det den får fatt i, i vill fart, når hun mister grepet på leken. Litt uheldig at dette kurset kom midt i tannfellingen, det burde jeg ha tenkt på før jeg meldte på, men det gikk nå greit likevel. Vi fant fort ut at lek med ball/kampleker med ball bør vente til hun er ferdig med tannfelling, for blod rant, og både jeg og leken fikk pene røde flekker til odel og eie etter en lekeøkt med ball For ikke søren om mini skal gi seg, selv om det er litt ubehagelig liksom. Hun er alt for tent og engasjert til det. Det gikk bedre når vi gikk over til mykere leker, mindre blod og mindre frustrasjon. Vi fikk jobbet med signalkontroll på både bytte mellom to leker, slipp og å komme tilbake med leker jeg kaster, samt å ha en konfliktfri lek, slik at det er hun som velger å gi i fra seg leken, ikke at jeg tar den fra henne. Hun tar ting så skremmende fort. Skjønte kommandoen for å bytte leke etter at jeg hadde sagt det to-tre ganger og ytterligere to-tre repetisjoner før hun venta med å ta den andre leken til jeg gav signal, selv om jeg holdt den framme. Etter flere måneder med frustrasjon over at hun ikke ville komme tilbake med leken, trengte vi en 5 minuttersøkt på å få henne til å komme tilbake bånn gass med leken jeg kasta, hoppa opp på to og stempla meg i brystet for å avlevere, (jeg ønsker at hun skal hoppe opp og gi meg leken i hendene på sikt), for så å slippe og bli belønnet med leke jeg hadde hos meg. Bare jeg finner den rette motivasjonen, så er hun med, og alt tull og vas vi har gjort de siste par månedene er tydeligvis glemt. Hun er super! Vi har en del finpuss å jobbe med nå etter kurset, men nå har jeg en skikkelig plan og slipper å fomle i mørket. Vi fikk også jobbet med å ha et fast og fult bitt. Hun har hatt en tendens til å ha tynne bitt(biter med fremre del av munnen), noe som gjør at hun fort mister leken og vi kan ikke ha skikkelig drakamp. I tillegg ønsket vi å få forsterket at hun kjemper i mot selv, bruker vekta si på å trekke til seg leken og ha vektforskyvninger bakover. På den måten gjør hun det meste av jobben, jeg trenger egentlig bare å holde i leken. Det er også mer skånsomt for nakken enn at det er jeg som "rister" i leken. At hun trekker skikkelig i mot og har et fult og fast bitt henger samme. Biter hun fult, sitter hun også bedre fast. For å få det til trakk jeg leken oppover mot meg, når hun la vekta si i leken, slapp jeg opp og lot henne vinne litt, før jeg trakk mot meg igjen. Glapp hun leken fikk hun ny sjanse til å få et skikkelig bitt. Dro hun i mot, både fra lufta og på bakken, slapp jeg opp og lot henne vinne. Dro hun skikkelig i mot lot jeg henne vinne hele leken. Det tok hun lynkjapt. Bare i økt to hadde hun kun et tynt bitt, resten faste og gode bitt. De fire siste bildene er tatt av instruktør på kurset, Kate A. Leschbrandt.

Kjenner følelsen. Tenkte det samme om Cyan. Spesielt siden jeg så en schäfervalp som IKKE var en jeg ville hatt. Fikk nesten litt kalde føtter, selv om valpene ikke var i nærheten av å være i slekt en gang. Hun tar også det meste på strak labb og har en fantastisk ro over seg, samtidig som hun kan fyre seg godt opp under lek eller i trening, så har hun en utrolig evne til å lande veldig fort igjen. Hun har alt det jeg følte at Nemi mangla. Det er en veldig deilig følelse å sitte med, at man har valgt riktig og at det bare klaffer!

I går reiste jeg ut og hentet to kattunger på ca. 12 uker som hadde dukket opp på en terrasse hos noen. De kunne ikke ha kattungene inne, så jeg tilbød meg å hente de og ha de her. Så nå bor det to utrolig skjønne pusebabyer på badet mitt ^^ Den grå er trolig observert i forrige uke, så det er ikke usannsynlig at de har gått ute en stund. Jeg er rimelig sikker på at de har eller har hatt et hjem, for de er ganske tamme. Litt småskvetne, men de har blitt vant til meg nå, så de vil ha både kos og klapp. Maler så det durer begge to. Den grå er gutt og den svarte er jente, om jeg har sett riktig De er delt på savnet/funnet-sider, så får vi se om det dukker opp noen som savner de. Hvis ikke, så er jeg litt usikker på hva vi gjør. Dyrebeskyttelsen har antagelig mulighet til å ta de inn, men skal jeg være helt ærlig, kunne jeg nok tenke meg å beholde de. Sambo er ikke helt enig i det enda da, så det må jobbes litt med Blitz fikk komme inn å hilse litt på de, og jeg ser vi må nok jobbe litt før det går helt bra Hun var stiv som en pinne og hele kroppen rista av spenning. Kattungene var litt redde med en gang, men ble etter hvert nysgjerrige, og den svarte var borte og lukta på Blitz

Vi trenger også ny madrass til buret Cyan sin døde i går, etter aktiv og tro tjeneste i flere år, om enn bare ca 3 måneder hos denne frøkna.

Takk! Er også spent på hvor stor hun blir og hvordan hun blir seendes ut som voksen Vet ikke helt hva Ylva er blanding av, hun er tidligere gatehund.

I dag tok vi en tur i en ny skog sammen med blandingshunden Ylva. Ylva og Cyan har ikke sett hverandre siden Cyan var 9 uker gammel, da Ylva og eieren var med for å hente henne Virka ikke som de kjente hverandre igjen, men det ble en fin tur! Cyan lurer litt på hva som er så himla kjekt med pinner. Hun får nemlig ikke leke med pinner og ser ikke noe verdi i de i det hele tatt

Alternativ til bruksschäfer: malle eller kelpie. Alternativ til whippet...hmm...nei, tror ikke jeg finner noen jeg kunne tenke meg som et alternativ til whippet.

Spørs om han blir så stor og tung da? Nå har jeg schäfer, så ikke helt til å sammenligne med, men hun har en mor på ca. 29 kg og en far på 34 kg. Hun var nesten 20 kg. ved 17 uker.

Jeg er veldig fornøyd med turbuksa mi fra Arrak Har også etpar fra Revolution race som er helt greie, men Arrak er absolutt favoritten.

Det er en del blandinger som kan ligne på schäferblandinger som ikke har et fnugg av schäfer i seg også. Det er mange raser som har svarte og brune tegninger