Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprettballen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,213
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    51

Alt skrevet av Sprettballen

  1. Klikkertrening er en metodikk innen hundetrening. En måte å lære inn øvelser på. Det er ikke noen regel som sier at du ikke kan plukke litt fra her og litt fra der heller, men gjør du det er det ikke per. definisjon klikkertrening. Du kan bruke klikker på noen øvelser, og lokking på andre om du ønsker det. Det er ikke sånn at fordi du begynner med klikkertrening, så må du alltid bruke det. Klikkeren er fin å bruke når timing er viktig. Da kan du klikke akkurat i det hunden gjør rett, og så har du tid til å finne fram godbiten og belønne. Klikker er en betinget forsterker. Det vil si at du lærer hunden at klikker betyr belønning. Det er ikke noe begrensning på hva som kan være en betinget forsterker. Jeg bruker også "bra!" og "Jah!"(ta leken), som betingede forsterkere i trening i tillegg til klikker. Alt etter hva som passer best i den øvelsen. Så klikkeren i seg selv sier ikke nødvendigvis så veldig mye om HVORDAN du trener. Det sier bare at du bruker en lyd før du gir belønningen din. Så bottom line, nei, det gjør ikke noe at du bruker klikkeren i trening på valpen, selv om du lærer/velger å bruke andre metoder senere.
  2. Jeg har valgt å ha dekning opp til 30 000 i året. Litt fordi det er mange hunder å forsikre i vår husholdning og årspremien blir ganske dyr om jeg øker den til 60K. Jeg har imidlertid laveste egenandel. Til nå har det holdt greit. Den dyreste saken var da ene hunden skadet seg på en lørdag, og det kom på den nette sum av 18500,- som de tok direkteoppgjør på. + noen kontrolltimer, røntgen og greier i etterkant på noen tusenlapper. Men, i tillegg til den forsikringen, så sparer jeg penger hver måned til veterinærutgifter, slik at skulle vi en dag komme i en situasjon at vi bruker mer enn forsikringen dekker, så kan vi forhåpentligvis bruke de oppsparte pengene til å dekke resten. Det er en kalkulert risiko, og skulle det skje at vi overstiger både dekningen og oppsparte midler, så tar jeg heller opp et lån, eller spør familie i stedet for å starte en spleis. Jeg bidrar veldig sjeldent til slike innsamlinger. Da skal det være noe veldig spesielt og noen jeg kjenner.
  3. Mellompuddel var visst ikke aktuelt. Dvergpuddel er søte, i motsetning til mellom. Hans ord, ikke mine
  4. For en tid tilbake var jeg og tok bilder av disse to sjarmerende små ^^ Spesielt den ene var veldig kontaktsøkende og syntes det var helt greit å være fotomodell. De hadde også øvd på å gå med pyntehalsbånd, slik at vi kunne få tatt noen julebilder av de På mandag var jeg og besøkte denne frøkna. Hun synes mennesker er ganske skummelt, men har kommet seg veldig! Etter litt bestikkelser med godbiter og tålmodighet, så fikk jeg klappe henne til slutt. Da jeg kom, så fikk jeg noen advarende slag med labben om jeg kom for nær, så det var veldig kjekt å greie å vinne litt tillit. Jeg bruker alltid litt tid på å prøve å bli kjent med katten, spesielt om de er redde, før jeg tar bilder. Er det litt tryggere på meg, så unngår jeg at de ser så redde ut på bildene. Overraskende nok er det ikke så mange av de som bryr seg om selve kameraet.
  5. Blir ikke en dverg i førsteomgang, om han skal ha seg AG-hund, så blir det nok noe litt større, så da blir det nok mellompuddel i såfall.
  6. Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så har vi lyst på en dvergpuddel
  7. Dere har testa både apoquel og atopica? Vil nesten tro det, men nevner det likevel i tilfelle Skjønner veldig godt du ikke vil bruke kortison, det bør være absolutt siste løsning! Jeg mista selv en hund med allergi, som til slutt ble ødelagt av kortison. Det er ikke noe kjekt. Relativt hyppig dusjing (prøv annehver dag) med kløedempende shampo har jeg hatt en viss effekt av. Viktig å følge bruksanvisningen. Mine har måttet virke i 10 minutter før man skyller av. Det kan også hjelpe å lufte godt ut daglig. Og å unngå å støvsuge for mye (sprer allergener rundt i luften.
  8. Fjern hannhunden om den plager tispa. Be han om å legge seg, ta han i bånd eller sett han bak en grind eller noe. Gjør dette når han ikke hører etter. Sannsynligvis vil det roe seg med alderen, men inntil da må dere gripe inn om han blir plagsom.
  9. Hvis du vil ha en rase med lite lyd og lite jaktinstinkt, så for all del ikke kjøpe en DSG hvert fall De kan ha plenty både jaktinstinkt og lyd. Vår er verken særlig stille og den holder seg heller ikke i nærheten på tur. Eller...han er i nærheten, men han går egentlig turen alene, for han er konstant på jakt. Jeg synes ellers kriteriene dine er litt vanskelige mtp. bruken. For det er mange raser som passer om du bare vil "prøve ut" agility og lydighet, men det blir jo mye kjekkere om du kan trene det med en hund som har driv nok til at det blir gøy. Det er litt demotiverende å trene med en hund som du må hale alt utav. Samtidig ønsker du lite stress og et moderat aktivitetsnivå. Vil du ha en rase som er kjekk på treningsbanen, må du også regne med at den trenger litt ekstra i hverdagen. Likevel er hunder svært tilpasningsdyktige, og de fleste raser vil være helt fornøyd med en time eller to tur til dagen og kanskje litt mental trening attåt. Jeg synes kanskje sheltie passer en del av dine kriterier. De kan ha litt lyd da, men det er ikke sikkert det trenger å være så ille mye lyd. En del kan nok forebygges. Når det kommer til aldersforskjell, så kommer det an på hvor mye arbeid du ønsker deg. Jeg har 4 hunder, der tre av de er mine. De har en aldersforskjell på 1,5 år mellom hver hund. Det er og har til tider vært ganske hektisk. Den "voksne" er fortsatt ikke voksen, men det nok aldersforskjell til at de ikke blir pubertale samtidig. Den største utfordringen hos oss har vært å beholde roen inne, da den "voksne" fortsatt er ganske leken, og valpen sier jo ikke nei-takk. I tillegg har gjerne den voksne vært for ung til å greie å håndtere valpen, så det har gjort at jeg har måttet gripe inn i mye større grad enn jeg har gjort når jeg har hatt voksen hund med valp. Fordelen er at valp har sklidd rett inn uten styr fra dag en. Jeg har måttet "overtale" den voksne litt mer når den faktisk er voksen og det har kommet valp i hus. Ikke at det har vært noe nevneverdig styr, det har gått over etter noen dager, maks en uke.
  10. Har du prøvd immunterapi? Altså vaksiner som inneholder det hunden reagere på for å bygge opp toleransen?
  11. Ja, hun vokser til! Nå har hun blitt 30 kg. faktisk. Hun blir nok ikke så mye større, men kan være det blir en kilo eller to ekstra i masse med tiden. Hun trekker ikke så mye i bånd, men jeg merker at når hun legger seg i selen er det en del hund å holde igjen Glad vi begynte med båndtrening fra start av. Jeg får sjeldent plankekjøringsvalper, så leser med misunnelse om dem så får sånne greie, uproblematiske små *ler*. Jeg synes det hjelper veldig at erfaring tilsier at det går over. Cyan er en artig skrue, og jeg synes hun er en morsom hund. Masse personlighet og meninger, men samtidig så snill og omgjengelig. Alle kan hilse på henne, barn som voksne og hun er rolig og vil bare bli klappet. Den eneste utfordringen vi har med andre hunder er at hun går i jakt om de løper, så det er en prosess, men jeg forebygger så godt jeg kan, og så regner jeg med at det går over med alderen om hun ikke får øvd så mye på det. Jeg har lært ekstremt mye av å ha en hund som er veldig trygg og stabil, men likevel har mer enn nok pondus til å fortelle mor at det DER kan du bare drite i
  12. Litt halvdårlige mobilbilder fra den siste tiden her hjemme. Jeg synes det er litt koselig å deler bilder av livet til dyra, selv om det ikke blir gjennom speilreflekskameraet alltid. Nå som det er så surt og guffent vær mye av tiden, blir kameraet sjeldent med på tur, så da er mobilen min beste venn. Jeg har f.eks. misshandlet litt whippeter, som ikke syntes noe om at vi måtte gå tur i regnet. Jeg kjøpte nye regndekken til dem for en stund siden, men det greide Happy på dag to å rive helt i stykker på et piggtrådgjerde. Så det var i overkant av 500 kr. vel brukt Dekkensesongen er godt i gang, og mens whipsene tar den godt i mot, så er ikke Oscar like begeistret. Cyan fikk for en tid tilbake være med å hilse på et valpekull med kooikervalper som skulle sosialiseres. Det var veldig stas, men litt kjedelig at hun ikke fikk lov til å leke med dem. Selv om hun er veldig snill, er hun også ung, så en labb i fleisen på disse små var ikke helt ønskelig. Vi har også vært ute på tur, det gjør vi hver dag. Vi er så heldig å ha en skog som har et friområde for hund der man kan ha de løse hele året. Det er ikke en typisk hundemark, men et ganske stort område hvor man faktisk GÅR tur. Den runden vi pleier å ta bruker vi ca. 45 minutter på om vi ikke stopper opp og finner på noe sprell. Cyan har lært å hoppe opp på steiner, og nå tilbyr hun dette av seg selv nesten hver gang vi går der. Alt for mat! Vi har ikke hatt det så veldig kaldt her på vestlandet enda, men vi fikk smake litt på frosten for en tid tilbake i det minste. Hvitt er hvitt! Vi har også gått en båndtur med flere andre hunder. Det er litt kjedelig synes Cyan, for det var jo så mange potensielle lekekamerater! Og med en del luft mellom ørene, ser jeg at dette er noe det er behov for å gjøre av og til Ellers blir det en del innekos, noe som er whipsene sin spesialitet! Fang er fang, samme hvilken vei det er, eller hvor god plass det er. Tidligere i uken fikk alle oppdatert sine vaksiner. Noen fikk litt før tiden sånn at vi kunne få alle på samme runden. Jeg synes det er greit å få ta alle på en gang. Blitz elsker dyrlegen, og synes det er helt greit å være først. Happy synes dyrlege er helt ok, og hun er veldig trygg og fin på veterinæren så hun tar det veldig fint, så lenge hun får komme til en dyrlege hun kjenner. Oscar synes hele dyrlegeopplegget kan ta seg en bolle. Cyan er lykkelig som alltid. Bare hun får mat kan du gjøre hva som helst Vi har også vært på strandtur denne uken Det er ikke bare Cyan som trenger å trene litt på å bare gå i bånd. Hundene har en border collie venn, som har fått ganske så store forventninger til hunder han kjenner og vil bare leke, så vi skal gå litt båndtur framover for å endre disse forventningene. Whippetene er spesielt vanskelige, fordi de løøøøøper og det er SÅ gøy å løpe etter! Happy gjør det ikke lettere, ved at hun mener strender til for å løpe på, og kan man ikke løpe løs, så kan man i det minste løpe i båndet og angripe Blitz i frustrasjon over å ikke få løpe løs Så for en BC med lekeforventninger, så gav vi en skikkelig utfordring Noen ganger skrur hjernen seg på hos den impulsive pinnen også, og hun kommer på at mor har jo godbiter, så hun var ikke gale-mattias hele turen. Cyan fikk tur etterpå, der hun fikk gå løs. Kjekt det også. Vi søkte litt etter ball, tryna med hodet først i en ganske dyp bekk og Cyan fikk prøvd seg på svømming for første gang. Jeg tror det blir en stund til hun gjør det flere ganger. Ikke noe gøy å miste balansen og så måtte mamsen komme å redde henne, for hun kom seg ikke opp på land igjen Hun synes også bølgene er litt ekle. Sykt teit at vannet bråker sånn og kommer for å gjøre henne våt på beina mot hennes vilje nemlig. Derfor ser hun litt bekymra ut, hun liker ikke å sitte med ryggen til det uberegnelige havet
  13. Det er en jungel selv med raser som det finnes en del oppdrettere av, bare så det er sagt. Alle har en mening om mangt og meget. Å finne riktig oppdretter er en jobb uansett. Selvfølgelig litt verre når man ikke har så mange å velge i. Jeg liker å starte med litt åpne spørsmål, helst ikke for ledende. Jeg starter som regel med å spørre om hva som er oppdretters mål med oppdrettet. Hva slags hunder h*n ønsker og avle. Hvilke egenskaper det er viktig at en god hund innehar. Dette spør jeg helst uten å si så mye selv hva jeg er ute etter og hva jeg ønsker i en hund. Når det kommer til å spørre spørsmål som er viktig for deg, kan det være lurt å stille de så lite ledende som mulig. "Hvordan oppfører hundene seg ovenfor fremmede?" heller enn "er hunden sosial mot fremmede?". Spør på en slik måte at oppdretter må forklare hvordan hunden oppfører seg. Les mellom synsing, prøv å se hva oppdretter skriver at hunden gjør spesifikt.
  14. Han er ikke så nøye på det tror jeg, at det er "hunder for jenter", hva enn det skulle være Han synes whipsene er kule. Det er vel "jentehunder" det også. Det jeg kjenner jeg er litt i tvil om på disse fuglehundene er jo hvor intense de evt. er på fulger når de er løse. Hvordan de da er på radius og førbarhet osv. Lyden på sheltie er et minus. Men nå har vi jo ei bråkebikkje av ambisjoner fra før, så håper at med litt forebygging fra valpeben av kan man vel slippe den verste gneldringen. Det er bare en av fire her som bråker uten grunn. Sheltie er absolutt aktuell. Vi har visst en oppdretter i området her som avler tålig brukbare bikkjer har jeg skjønt. Har ikke undersøkt de så nøye, har bare hørt det i miljøet. Ja, det er absolutt en stor forskjell på terv og cocker, skal ikke si noe på det. Men tenker som så at om man synes at aktivitetsnivået og driven er det man ser etter, og de øvrige egenskapene er noe man synes er greit, så synes jeg det er helt greit å ha de på samme lista liksom. Det er ganske mange raser jeg kunne valgt til det jeg bruker min schäfer til liksom. Men jeg er enig at kropp og fysikk er noe å tenke på, spsielt mtp. agility. Jeg regner med det er like store variasjoner innen kelpie som det er i bruksschäfer. Jeg har truffet daffe og ubrukelige kelpier og jeg har truffet daffe bruksschäfere. Nå har jeg ikke så fryktelig mye erfaring med treige bruksschäfere selv, da mine har vært ganske intense og kjappe i avtrekkeren. De kalles bare for "malle-schäfere" av folk som selv har malle.
  15. Takk for alle svar! Vi har litt å tenke på ser jeg. Agility er det han liker å drive med, og den hunden han har nå, fungerer ikke så bra til AG. Han er ganske treig, mer opptatt av å snuse på bakken og synes leke er sånn semi-ok. Vi jobber med leken, men kan pr. nå ikke bruke den særlig i belønning. Så det aller viktigste er egentlig en hund som er lett å få i lek og som er godt matmotivert. Forholdsvis førerorienter. Hunden han har nå har sterkt jaktinstinkt på tur, og er derfor litt utfordrende å ha løs. En rase som er rimelig omgjengelig med folk og hunder, vi går mye tur steder der det er stor sjanse for å treffe på andre løse hunder. Vi jobber selvfølgelig med sosialisering, men raser kjent for samkjønnsagressjon er ikke aktuelle. Vi skal ha tispe uansett, så hvordan hannhunder pleier å være er ikke så viktig. Ang. ambisjonsnivået er det litt sånn midt på treet. Det er ønskelig å kunne komme seg opp i klassene, men det er ikke landslagambisjoner.
  16. Ja, det vil jeg helst unngå. Jeg har ikke truffet mange cockere, men de jeg har truffet virker kule å trene med. Vimsete, jada, men ikke helt "miste hodet". Det går bare litt fort og de vil mye. Er mitt inntrykk hvert fall.
  17. Når jeg sier stress, så mener jeg ikke en aktiv hund. Jeg mener en hund som går i overslagshandlinger på grunn av stress. Jeg vet hva det innebærer å ha en høyaktivitetshund.
  18. Takk for svar! Ja, jeg sjekker både bakover og utover, så om mor ikke har masse å vise til, så ser jeg hva som ligger i slekta uansett.
  19. Jeg tviler sterkt på at det blir en ustillingsvariant av retriever. Jeg synes de har mye pels og er tunge, selv når de holdes slanke. I tillegg så er de fleste jeg treffer ganske daffe og kjedelige når de blir voksne, selv om det er litt sprut i den når de er unge. Jeg synes det blir i overkant av lotto med tanke på driv, spesielt når det omtrent er umulig å undersøke oppdrettere når de ikke har noe å vise til på resultatsiden. Toller har jeg inntrykk av er veldig variert, både med bruksegenskaper og gemytt? De jeg har truffet har vært litt tunge å motivere synes jeg. Kan være jeg tar feil der.
  20. Takk for alle svar! Vi har litt å tygge her ser jeg. Det er i hovedsak raser jeg selv ikke har satt meg sånn kjempenøye inn i, fordi de aldri har vært spesielt aktuelle for min del, så det er derfor jeg spør. Når det kommer til aktivitetsnivå, så vet vi hva vi går til. Jeg er selv på min bruksschäfer nr. 2, så jeg vet hva det ligger i å ha en aktiv hunderase, og det vet sambo også. Nå har vi fire hunder sammen, og det er ikke sånn at han må ta hele ansvaret alene. Selv om han står som eier på papiret og det vil være hans treningshund, så er jeg jo behjelpelig med både aktivisering, trening og veiledning. Grunnen til at jeg vil ha en hund med mildt gemytt er fordi han bare har hatt en hund før, så det å jobbe med masse diller vil vi helst slippe. Men klart, garantert er man jo aldri, så man jobber jo med det man får i hendene uansett. Det som er mest viktig, er at det er forholdvis enkelt å finne en oppdretter som fokuserer på bruksegenskaper og har noe å vise til mtp. bruk av foreldredyr osv. Pr. nå ser det ut til at han synes kelpie og jaktgolden er mest aktuelle Hvilke helseplager er det viktigste å sjekke ut når det kommer til disse rasene? Det er forøvrig bare å komme med tips til andre raser som kan passe, hvis dere kommer på noe
  21. Sambo er med tid og stunder på utkikk etter en brukshund. Den blir nok i hovedsak trent i agility, men søk og lydighet er også på lista. Han ønsker at jeg skal hjelpe han med å finne rase. Han ville i utgangspunktet ha en border collie. Jeg for min del er ikke så fryktelig gira på det. Jeg har truffet en del border collier, og sjeldent møtt noe jeg ville hatt selv. Som regel er det ting som svært høyt stressnivå, mye uønsket gjeting og varierende gemytt som ligger til grunn for at jeg vil han skal vurdere andre raser. Jeg tenker som så at det er mulig å finne en god brukshund som fungerer til det han vil, men som ikke har så mye "greier" i tillegg. Raser vi ser på, men som vi kunne tenkt oss mer informasjon om er: Jakt golden. Jakt cocker. Australsk kelpie. Shetland sheepdog. Tervueren. Groenendael. Jeg er klar over at de to langhårsbelgerne kan slite med nervøsitet, men har hørt det har blitt tatt tak i og er bedre nå? Ellers går jo de tre siste både som selskapshunder og brukshunder, så det er viktig å evt. finne en oppdretter som lager hunder som kan brukes og ikke bare løpe venstresvinger. Jeg har ikke vært veldig imponert over driven i enkelte av disse hundene jeg har møtt, men det gjelder vel ikke alle? Han er altså på utkikk etter en rase som har driven til å trenes mot konkurranse, da driv på både mat og lek, samt at det er en forholdsvis enkel hund i hverdagen og at det med litt research skal være mulig å få tak i en hund som er greit sammenskrudd mentalt. En hund som er grei å ha løs og som generelt er sosial ovenfor hunder og folk(trenger ikke være oversosial).
  22. Jeg er litt delt. På den ene siden så tror jeg det er til fordel for hunden om eier ikke ønsker den lenger. Det er tross alt bedre at hunden kommer til et hjem der den er ønsket. På den andre siden så synes jeg det er spesielt å ha et slikt hundehold, der man lett omplasserer hunder som ikke står til forventningene. Jeg har selv vært inne på tanken om omplassering av hunder pga. bruk, men til syvende og sist er det umulig for meg å leve med et slikt valg. Jeg hadde en brukshund, gikk deretter til anskaffelse av en selskapshund. Det fungerte greit. Så mista jeg brukshunden og kjøpte enda en selskapshund på impuls. Så fikk jeg samboer som også har en hund, og deretter kjøpte jeg en brukshund igjen. Min plan var aldri å ha fire hunder, og til tider er det krevende å få kabalen til å gå opp når hundene er så forskjellige. Jeg ønsker å satse med brukshunden min, men samtidig skal selskapshundene få det de har behov for. Sånn som ting er i dag, går det mye tid av min fritid til tur og aktivisering, fordi jeg ikke kan ture hundene sammen. Jeg finner ingen måte å rettferdiggjøre å redusere antall hunder på. Alle får oppmerksomhet, alle får tur og aktivisering og alle er høyt elsket og verdsatt. Og jeg visste veldig godt hva det var jeg kjøpte og gjorde når jeg valgte de hundene jeg har valgt. Så jeg har bare bestemt meg for det som er enklest for meg følelsesmessig, og det er at hundene jeg har skaffet, de skal jeg ta ansvar for og ta vare på så lenge de lever, og det er forhåpentligvis i mange år til. Så får jeg heller ta den ekstra arbeidsmengden jeg har valgt helt selv. Jeg kommer nok aldri til å omplassere en hund bare fordi den ikke står til forventningene mine, manglende kjemi eller what not. Jeg har ikke store ambisjoner om VM eller landslag, jeg vil bare ha en hund å trene med og ha det gøy med som jeg også kan konkurrere med. Jeg kan til en viss grad forstå at folk innser at de har gjort noen feil valg, og ikke ser så mange andre muligheter. Jeg tenker at med den kunnskapen jeg har om hund, så skal det en del til å gjøre et totalt bomkjøp. En perfekt hund får man aldri, men jeg kjøper uansett ikke en beagle for å konkurrere i lydighet med, så jeg kan ikke se for meg at jeg skulle greid å kjøpe en hund som er "helt ubrukelig" til det jeg ønsker.
  23. Spennende! Det er en morsom del av planleggingen synes jeg da
  24. Grunnen til at folk her spør om det er skrevet en kontrakt, er fordi du gjentatte ganger spør om hennes behandling av hunden er kontaktbrudd. For at det skal være kontraktbrudd, så må det foreligge en kontrakt først. Hvis det ikke finnes noen kontrakt, så har kan heller ikke kontraktbrudd.
×
×
  • Opprett ny...