Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprettballen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,213
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    51

Alt skrevet av Sprettballen

  1. Har du vurdert å teste ut atopica eller apoquel? Det er noe i samme gata som kortison, men du slipper de samme kortidsbivirkningene. Da kan han kanskje stå på høyere doser uten at det påvirker matlyst/vannlatning osv. Det kan også være at de virker bedre enn kortison. Kan være verdt et forsøk, hvis dere vil prøve Har han luftbårne allergener som husstøvmidd, pollen etc. er det også mulig å få laget en vaksine spesielt til han og det han reagerer på. Det er ganske kostbart da, men vet flere har hatt god effekt av det. Når det er sagt, så skjønner jeg godt hvis dere ikke orker mer og heller vil la han slippe. Jeg sto i deres sko for 2 år siden med min hund som hadde alvorlig allergi. Det er ikke noe enkelt valg og det er fælt å se hunden lide.
  2. Haha, ja! Hun har vokst masse! Hun hadde en helt sinnsykt vekstkurve de to første månedene, men så retta det seg heldigvis ut, så hun ser ut til å bli en middels stor tispe på rundt 30 kg. Helt passe synes jeg Liker veldig godt fargen på henne jeg også, ganske lik Nemi egentlig i fargen. Cyan har mer riktig schäferkropp. Schäfer i hus igjen ja...det er for det første utrolig kjekt. Jeg merker hvor utrolig mye jeg har savnet å ha en hund å jobbe med, og en hund som VIL jobbe. Der jeg ikke må bruke tid på "tullegreier" som å få opp lekelyst osv. Hun har plenty lek og gjenstandsinteresse. ALT kan lekes med, akkurat som jeg liker. Matmotivasjonen er kanskje hakket mindre enn jeg liker, men det kan komme seg litt med alder også kanskje. Hun er matvrak, men faller for ut om jeg bruker mat når vi trener ute. Det kan jo ha noe med alder å gjøre. Hun har en del likheter med Nemi, men på den andre siden er hun veldig annerledes. Nemi var litt veik mentalt, lavt på mot og veldig myk. Cyan er stikk motsatt. Veldig selvsikker og stabil mentalt, mot vet jeg ikke helt, har ikke kommet opp i en situasjon der hun har dratt fram noe spesielt med alvor utenom i situasjoner med ressursforsvar, men det er plenty med meninger der. Hun legger ikke noe i mellom for å knurre og markere seg med tenner mot hud om hun er uenig med meg, men du hører på lyden at hun ikke mener det så hardt, mer sånn "vil ikke!". I hovedsak når det kommer til å børste pelsen. På den andre siden er hun veldig lett å samarbeide med om jeg bare jobber med henne i stedet for mot henne. Hun er ikke spesielt myk, egentlig ganske hard, men igjen, veldig samarbeidsvillig så lenge vi spiller på samme lag. Der Nemi var usikker (folk og hunder), tar Cyan det på strak labb. Hun er utrolig fin og tilgjengelig ovenfor fremmede. Barn, voksne i alle aldere, kjønn og hudfarge er helt konge. Hun er ikke overstadig sosial, men vil gjerne at noen skal klø henne litt bak ørene. Hun vokter utrolig lite, f.eks. når det kommer noen på besøk sier hun ikke et knyst. Jeg tror det kommer av at hun er så trygg. Jeg ville dog ikke vært i skoene til en person med ekle hensikter. Jeg har tro på at det kan ligge ganske mye alvor nedi der om man trykker på de rette knappene. Tusen takk! Det er jo noe som kommer med erfaring, og så klart ambisjoner. Jeg vil jo nå noe sted med henne. Med whipsene så gidder jeg ikke, de får gjøre det de synes er gøy og så får det bare være litt såder. Happy f.eks. løper hurramegrundt runder med leker til hun ikke gidder meg og vil IKKE gi de tilbake. Det har jeg jo hatt snart to år til å trene på, men hun løper nå like lykkelig rundt likevel Cyan er en travel frøken. Ting skulle helst skjedd i går, og impulskontroll er vaaaaanskelig Så at hun ikke hører etter på hva jeg sier er ikke så rart. I tillegg er verbale kommandoer mye vanskeligere for hunder å høre etter på en fysiske signaler som håndsignaler. Men jo mer man jobber med det, jo bedre blir de til å høre etter. Jeg bruker også litt tullesignaler i forbindelse med selvkontroll rundt leke, men ikke for mye, for da blir hun usikker
  3. Det er ganske drøyt da. En hund dreper en annen hund rimelig uprovosert(i menneskeøyne hvert fall), uten at man henviser til paragraf 18, mens en hund som biter en sau i selvforsvar, joda, DEN skal avlives. Skjønn det den som kan. Håper denne schäferen blir avlivet. Den høres ikke noe god ut!
  4. Enig. Racing som hundesport, slik vi har i Norge og Sverige, der det ikke ligger penger i det, men heller en sport på lik linje med andre hundesporter synes jeg er greit. Da gjør man det jo for gøy og det er bare en liten del av hundens liv. Racing som et veddeløp med penger synes jeg er helt greit at blir forbudt.
  5. Takk! Ja, kjempedeilig når ting man står fast på løsner
  6. Cyan har vært en litt hard nøtt for meg å knekke treningsmessig. Vi har fra dag en slitt med at hun lett blir frustrert i trening, og da kommer det lyd og biting. Så jeg har prøvd så langt jeg kan å jobbe mot feilfri innlæring, noe som ikke er så lett da jeg er vant med hunder som tåler å ventes ut og tåler litt feiling. Det gjør ikke Cyan! Jeg har ikke lyst til at Cyan skal forbinde trening med at hun blir frustrert, så det å snu hodet om og jobbe på en måte som funker for henne har ikke alltid vært lett og det har ført til en hel del frustrasjon hos meg også. Sakte meg sikkert har vi lært hverandre å kjenne gjennom trening og det går stadig bedre! Vi har enda et stykke igjen å gå, men har stor tro på at vi kommer dit med tiden! Innlæring av nye ting har derfor vært en utfordring, spesielt siden jeg jobber med at atferd skal tilbys frivillig. Hun er en hund som lærer veldig fort, om man bare greier å tilrettelegge treningen etter hennes premisser. Det har gitt resultater. Her er noen utfordringer vi har greid å jobbe med: Håndtarget: Det er ca. noe av det enkleste man kan lære hunder, jeg ble derfor ganske overrasket over hvor vanskelig det skulle være å lære Cyan dette. Hun skulle bare bite. Ingen av tipsene i boken fungerte på henne. Gjennom å endre framgangsmåte fikk vi fram både frivillig target uten biting OG frystarget i hånd. Hurra! Komme tilbake med leke: Dette har vært en skikkelig utfordring! Cyan har ressursforsvar og det har gjort det spesielt utfordrende å trene på. Nå får jeg avlevert kampeleker i hånden! Vi har enda en vei å gå med ball, men med frystarget i hånd i boks, håper jeg at dette kommer om ikke så lenge Høre etter på kommandoer: Dette har vært en utfordring fordi hun ikke hører etter. Hun gjør det hun tror er riktig, og når belønningen uteblir så blir hun frustrert. I dag greide vi å få en økt på å skille mellom sitt og dekk i samme økt. Jippi! Det er så fantastisk deilig når vi når små delmål i treningen og greier å finne en løsning på utfordringer! Såh, det var dagens klissete skrytepost
  7. Klart, men det er også en viss forutsigbarhet. Noen blir aggressive av spirt, andre takler det helt fint. Noen blir mer hissige når de drikker, andre blir ikke. Jeg skjønner ikke argumentet ditt. Hvis mannen er rolig når han drikker, så ser jeg ikke problemet. Vi snakker ikke om "alle andre", men om akkurat den personen. Selv blir jeg verken aggressiv, voldelig eller på noen måte ufin når jeg selv er beruset. Jeg er ganske rolig av meg og evt. bare mer sosial. Jeg hadde ikke plutselig begynt å være slem med hundene mine, bare fordi jeg var beruset, fordi jeg blir ikke sånn når jeg drikker. Jeg er nok heller bare hakket mer raus med chipsen ovenfor hundene akkurat når jeg drikker.
  8. Jeg går ut i fra det TS skriver. Hun sier hunden liker å være der og blir glad for å se disse passerne. Dessuten er det ikke mannen som har eneansvaret for hunden. Og uberegnelige? Hva mener du med det? Man kan da være grei med hunden selv om man er beruset. Det er ikke noe automatikk i at hunden blir behandlet dårlig bare fordi eier/passer er beruset. Jeg kan bare snakke for egne hunder, men de blir ikke noe nervøse eller redde av å være rundt berusede mennesker hos oss.
  9. Hvorfor er det et problem hvis hunden ikke bryr seg?
  10. Jeg ser ikke noe problem med det. Så lenge de er greie med hunden, så spiller det ikke noen rolle at de/han drikker alkohol. Vi har selv fest hjemme av og til, og da er hundene med. De synes bare det er stas, for det er så mange som vil kose og mange fang å ligge på.
  11. Det er todelt etter mitt skjønn. Jeg har stor tro på at voksne hunder er flinkere til å kommunisere med og irrettesette valpen/unghunden enn det vi noen ganger er, så hvis det er forsvarlig, lar jeg gjerne den voksne fikse problemet om den klarer det. Når det er sagt, finnes det definitivt valper og unghunder som ikke skjønner sitt eget beste, og som ikke tar det på alvor når en annen hund sier i fra, og da er det vår oppgave å hjelpe både voksen og valp. Jeg har ei bølle nå, og hun tar ikke nødvendigvis nei for et svar, og da går jeg inn og stopper henne. Det er ikke i noens interesse at hun får lov til å øve seg på å være dust. Det hunder får gjøre, det blir de gode på. Det er læring i å få være dust også, og jeg ville ikke bare tatt for gitt at det gikk over av seg selv. F.eks. min unghund synes det er gøy å jakte på andre hunder. Hun vil at de skal løpe, og så blir hun litt heit i nøtta når hun løper etter. Når den andre hunden da stopper, reagerer hun med å bite på, bjeffe, og er generelt en dritt, for at de skal løpe videre igjen. Noen hunder synes det er såpass ekkelt at de velger å løpe unna. Vinn i boken til unghunden, hun får det jo akkurat som hun vil! Det bryr ikke henne at den andre hunden ikke liker det. Sier den andre hunden "NEI!" med et lite brøl, så tar hun tegninga og trekker seg unna. I sistnevnte situasjon lærte hun at det ikke nødvendigvis er så lurt å pushe hvis den andre ikke vil. Sistnevnte er god læring, førstnevnte er ikke. Innad i vår flokk, så får hun ikke løpe med whippetene. De synes hun er ekkel og ubehagelig når hun bøller, og derfor løper de. Jeg vil ikke at hun skal lære at hun får viljen sin ved å bølle. Hun fikk gå sammen med DSGen så lenge hun tok han seriøst når han sa nei, når hun begynte å drite i det, så fikk hun ikke gå tur med han heller. Min tanke er at om man forebygger bølling, så er dette noe som vil gi seg med alderen. Hunder flest er ikke spesielt lekne som voksne uansett, og dermed vil ikke bølling være et tema i utgangspunktet. Med mindre hunden allerede har tonnevis erfaring med å oppføre seg dust med andre. Det kan være selvforsterkende i seg selv. Så jeg lar henne holde på om den andre hunden synes det er ok og takler det, noe som egentlig ikke gjelder for så veldig mange, og hos alle andre så stopper jeg henne, setter henne i bånd og går. Sorry mac. Oppfører du deg ikke, så er det slutt på leken. I tillegg forebygger jeg så godt det lar seg gjøre de situasjonene jeg vet hun tyr til bølling (jakt). Så mitt tips, se an hunden. Hører din etter når den får beskjed, så er det fint. Gjør den ikke det, så er moroa over.
  12. Vi har fire som er ganske jevne i alder, og det er en del jobb, men også mye kjekt Det har gått alt fra minutter til noen dager før det nyeste tilskuddet har blitt akseptert, men det har alltid gått bra. Valpe- og tidlig unghundtid har vært en utfordring, men det er jo sånn som går seg til etter hvert. Når jeg tok sistemann i hus, regna jeg med det ville bli en del doble turer, og det holder vi på med enda, men det går igrunnen helt greit. Vi har to whippeter, en dsg(som er sambo sin) og en schäfer, sistnevnte er yngst. Jeg var forberedt på at det ville komme noen utfordringer i forbindelse med jakt, og det har det blitt. Schäferen jakter på whipsene når de løper, så de får ikke gå tur sammen før schäferen er blitt gammel nok til at jeg kan kontrollere henne med lydighet. Vi har ikke kommer helt dit enda. I tillegg regner jeg med at den verste bøllinga vil gi seg når hun blir eldre, så målet er å kunne gå turer med dem sammen når hun blir eldre. Klart, velger du raser som er mer like, så er det ikke sikkert at det blir noe problem for deg i det hele tatt. I tillegg vil jeg være tilbøyelig til å mene at sånn som vi har valgt hundeholdet vårt, så er det hakket mer krevende enn om man bare har to. Jeg synes det er veldig spennende å se på dynamikken mellom hundene her. Vi har to som er veldig knyttet til hverandre, sover sammen, vasker på hverandre og leker sammen (whippeten), en som er litt 5. hjulet på vogna (dsg'en) og en som bare er dust og som har skjønt at hun er overlegen i størrelse (schäferen), men hun hører etter om whipsene snakker i litt større bokstaver. Inntil hun er eldre holdes hun avsperret med grind fra de andre voksne, fordi hun er dust (alle er sammen med oss, men de har ikke tilgang til hverandre). Jeg synes det fungerer greit, vi visste hva vi gikk til mtp utfordringer, men det er kanskje ikke for alle Uansett kommer jeg aldri til å kun ha en hund igjen. Noe som vel blir ganske umulig i framtiden, da både jeg og sambo er aktive med hund og ønsker hver sin
  13. I dag har vi vært og trent igjen! Vi dro bort en tur til hundeklubben og trente litt der. Deilig å ha muligheten til å trene innendørs i oppvarmet hall når det er kaldt og vått ute. I dag jobbet vi med selvkontroll rundt leke, noe som Cyan synes er fryktelig vanskelig. Hun er veldig impulsiv, så dette er noe vi har stor fokus på. Det blir stadig bedre! Og jeg blir stadig raskere i reaksjonen slik at hun ikke får uttelling for å jukse Vi har jo som nevnt tidligere slitt med at Cyan ikke vil levere tilbake leker som blir kastet. Hun holder seg på såpass avstand at jeg ikke får tak i henne, og smetter unna så fort hun ser hender. Dette har vi jobba utrolig mye med, det har tatt tid å få bygget opp tilliten hennes slik at hun ikke skal være redd for at jeg tar i fra henne noe. I dag fikk vi et skikkelig etterlengtet gjennombrudd! Hun kom bort med leken og jeg fikk ta den! Hurra! Belønning ble selvsagt å få leke med en leke med høyere verdi enn den hun selv hadde
  14. Vi trener og vi trener Ikke så ofte jeg kommer på å filme, men i dag gjorde jeg det. Her jobber vi med baklengs marsj og litt med slalom mellom beina. Ja, og så river vi ned kameraet på slutten, nysgjerrigperen altså Innimellom jobber vi også litt med selvkontroll/impulskontroll, og det blir stadig bedre!
  15. Helt normale bivirkninger av kortison.
  16. Det finnes hunder i Norge som går på clomicalm livet ut, kommer an på hva de sliter med.
  17. For en hund som ikke takler å være alene, er 5 minutter for lenge. Du må gå tilbake til sekunder og jobbe ut i fra det. Ha som mål å alltid komme tilbake før hunden blir urolig og begynner å lage lyd. Gi den noe å tygge på/spise når du drar fra den, slik at det blir en positiv greie at du drar. Hvis hunden ikke har hatt behov for bur før, så ser jeg ikke poenget med å putte den i bur nå. Hunder blir ikke trygge alene hjemme av å bli puttet i bur.
  18. Min erfaring er at noen raser har lettere for å holde seg i nærheten av eier, mens andre raser har naturlig en større radius. Det handler ikke om hvor matmotiverte hundene er. Det handler om hvor førerorienterte de er. Det er ytterst sjeldent du ser en schäfer på "egenlufting" i skogen, kontra f.eks. en fuglehund, som gjerne går sin helt egne tur, langt ute av synet fra sin eier. Vel, når du selv skriver at du mener jeg belærer mine kursdeltagere som har polarhunder, som om dette var noe negativt. Så svarer jeg på det. Jeg nevnte ikke alle de andre tingene, fordi det ikke er relevant for denne tråden. Jeg har ikke noe utestående med polarhunder. Men igjen, det er poenget ditt jeg er uenig i. Det går også igjen i rasetråder der folk spør om erfaringer/informasjon om polarhunder. Det er et gjennomgående svar at dette er båndhunder pga. sterke jaktinstinkter. Hvor ofte hører du om det i en tråd om schäfer, malle, golden retriever eller andre raser som er kjent for å være greie å ha løse? Er det uten grunn at polarhundeiere og oppdrettere sier at dette i hovedsak er båndhunder? Eller er det bare like ansvarsløst å slippe en hund løs, uavhengig av rase? Da er vi vel uenig i hvilke raser som går innunder "mye jaktinstinkt".
  19. Forskjellen på å slippe en malamute og en schäfer, er at de har ganske så forskjellige egenskaper. Der schäferen gjerne holder seg nær eier og er både lettere å motivere samt har et mye større førerfokus, vil malamuten være mer selvstendig, vanskeligere å motivere og har lite førerfokus. Dermed enklere at den tar seg en tur på egenhånd, enn at en schäfer gjør det. Vi snakker om at en del polarhundeiere ikke vet hva de har i andre enden av båndet med tanke på instinkter og selvstendighet. Og det er problemet. Jeg sier på ingen måte at dette kun gjelder polarhunder. Du sier det selv, polarhunder hører hjemme i kategorien mye jaktinstinkt. Jeg har igjen aldri sagt at dette kun gjelder polarhunder. Det synker i magen min når jeg treffer slike hunder løse på tur, fordi de har eiere som ikke skjønner konsekvensene av hva som kan skje om hunden finner ut at den skal stikke på jakt, noe som ikke er spesielt lite sannsynlig. Det er også forskjell på om hunden stikker etter vilt til det er ute av synet, og dermed avbryter jakten, og hunder som med større sannsynlighet følger sporet videre etter at de har mista viltet av syne. Fordi de har mer reelle jaktinstinker enn den vanlige familiehund. Og belærer folk? Det er derfor folk melder seg på kurs. For å lære. Jeg forteller ferske hundeeiere det jeg tror de trenger å vite for å ha et mest mulig problemfritt hundehold. Ut i fra min erfaring. Det bør ikke være noe nytt at det er relativt vanlig at folk velger hunder og raser ut i fra "den greie hunden til naboen" eller "fordi de er så pene". På samme måte som jeg også forteller eiere av bullehunder at bare fordi valpen deres er sosial nå, så betyr ikke det at den vil være like hyggelig med andre hunder når den blir voksen. Eller at siden de har valgt seg spisshund, bør de forvente at det blir litt bjeffing. Jeg informerer om hva de kan forvente av rasen de har skaffet seg, for det er det nemlig ikke alle som er klar over. Igjen, jeg sier ikke dette kun gjelder polarhunder, og jeg sier heller ikke at du kan slippe en hvilken som helst annen rase i en saueflokk og regne med at det går bra. Jeg sier det jo selv, ingen av mine hunder slippes løs i nærheten av sauer, fordi jeg nesten kan garantere at alle hadde jaget sau. Jeg ser imidlertid stor forskjell på den ene hunden vår, som har rimelig sterkt jaktinstinkt. Han husker at vi har passert sauer, og legger null i mellom for å løpe tilbake til dit han så sauene sist, OM han blir sluppet løs. På samme måte som han husker hvor han så ekorn sist og hvor han møtte en katt sist. I motsetning til de tre andre som er mer av typen "out of sight, out of mind". Jeg er uenig i din siste påstand. Jeg mener det er forskjell på hvor forsvarlig det vil være å slippe forskjellige hunderaser løs. På generelt grunnlag.
  20. Hvor lenge har dere bodd på det nye stedet? Noen ganger trenger hundene å få lande litt på nytt sted før de kan være alene hjemme der. Hvordan gikk du tilbake til start? Hvor lenge var han alene som en start?
  21. Jeg bruker som regel truse når mine tisper har løpetid, og det går veldig fint. Viktig å bytte innlegg ofte og å ha flere truser å bytte mellom, slik at du får vasket de ofte. Jeg vasker mine på 60 grader. Tispene aksepterer trusen rimelig greit. Jeg misstenker dog at truse på minstefrøkna er lost case om hun får løpetid i nærmeste framtid da. Hun er et lite troll
  22. Jeg har gått relativt stille i dørene i egne rasemiljø, så jeg har for det meste sluppet unna så mye drama. Men jeg kjenner til andre som har vært utsatt for uthenging, stygge PMer, ryktespredning, utfrysning mm. Det er ganske drøyt hvor langt enkelte er villige til å gå. Må selvfølgelig presisere at dette nok gjelder en minoritet av oppdrettere, men havner du utfor en av disse kan de gjøre livet ditt ganske så surt! Selv holder jeg meg unna rasemiljøene i stor grad. Jeg er med i noen rasegrupper, men deltar bare på helt trivielle greier som å dele bilder og si at folks hunder er pene Ut over det holder jeg meg unna det som kan skape drama. Jeg ønsker i så stor grad som mulig å gi ærlige tilbakemeldinger til folk som spør om anbefalinger av oppdretter på de rasene jeg har kjennskap til, men det er stor forskjell på hva jeg forteller til folk jeg stoler på at ikke deler ting videre, og random folk som spør. Jeg ønsker virkelig ikke at noen skal kjøpe "katta i sekken", men jeg ønsker heller ikke drama i min retning. Så det blir en balansegang.
  23. Det høres veldig enkelt ut i teorien, men i praksis så er det mennesker vi snakker om, og det er ikke rent lite drama som kan lages, om man havner på feil side av enkelte folk. Det burde være sånn at man kan snakke om positive og negative sider ved forskjellige oppdrettere, men fakta er at mange kvier seg, pga. konsekvensene hvis denne oppdretteren finner ut av det.
  24. Nei, jeg kan være enig i at jaging er det største problemet, og det vil nok de fleste hunder gjøre om de får sjansen. Hvor langt en hund vil gå, er det jo uansett vanskelig å si noe om, i og med at det ikke akkurat er noe man tester for å se. Kan hende du har rett. Nå finnes det jo individuelle forskjeller også innen polarhunder, så det er jo som du egentlig sier, vanskelig å si noe om kun basert på få individer. Det finnes jo polarhunder som kan løse uten problem, men jeg vil ikke si det gjelder majoriteten. Dette blir jo igjen anekdotisk. Vi ser jo av flere saker der polarhunder har kommet seg løs at de går til angrep og dreper sau, selv om din valgte å ringe inn uten å gå til angrep. Og igjen, jeg sier på ingen måter at man kan garantere at man får kalt inn en rase på sau. Det er individrettet det, som det meste annet. Jeg sier bare at jeg selv har hatt så god innkalling på en av mine hunder. Begge gangene hun ble kalt inn fra jakt, hadde hun dyret i syne. Jeg har heller aldri påstått at hunder flest kan slippes løs i nærheten av sau.
×
×
  • Opprett ny...