Gå til innhold
Hundesonen.no

SusanneL

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,104
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av SusanneL

  1. Ja, jeg ble faktisk riktig lei meg når jeg leste dette - 12 minutter gange (!) - Hva er DET av en "test", liksom.. Absolutt interessant, ja! Skulle vært gjort en masseundersøkelse så man hadde hatt et sammenligningsgrunnlag og et gjennomsnitt som er målbart på en eller annen måte. Tenk hvordan pekingeser hadde gjort det på en tilsvarende test, da - endel av dem greier jo ikke en runde rundt i en utst.ring engang - det er vel kanskje 50 meter, eller noe... Når man ser på kroppstypene til disse forskjellige kortsnutede rasene er det jo også en enorm forskjell - eng. bulldog, pekineser kontra de små slanke griffons'ene, boston terrier, også har man boxer som er ekstremt atletisk bygget kropp - kontra endel mastiffraser med "motsatt" kroppsbygnng, osv. Susanne
  2. Ang. høyde på disse valpegrindene, så er de absolutt mulig å enten dele (avbitertang eller baufil), eller bare bøye en av dem i en L-form og feste den som "åpning" for mindre tisper. Min boston hoppet lett over dem da - men hannen min (som da var valp, nå 4 år) har ennå ikke skjønt dette med hopping.. Alternativt finnes det tilsvarende grinder til marsvin som koster 280,- og de er 23 cm høye (og svært så fancy farger i forhold til de stygge, billige, grønne). Søk på f.eks. Petworld.no etter luftegård gnager. :-) Susanne
  3. Veldig, veldig enig man skal ikke måtte bruke 6 år på en slik sak, uansett! Samtidig så er dette egentlig en ganske hårreisende tanke. Tenk om man hadde hatt samme holdning til andre kriminelle handlinger (dyremishandel ER kriminelt), f.eks. en raner, voldtektsmann, konemishandler, etc.. Første gangen du gjør dette får du bare beskjed at det ikke er lov å gjøre slik, og så får vi bruke de neste årene på å se om du skjerper deg, liksom.. Men ja, jeg tenkte også på at 18 timer i bur er vel nesten mer "normalen" enn ekstremt slik mange ser på hundehold her i Norge i dag? (Dog tror jeg dette har bedret seg de siste årene) Men hvis man har 60 hunder så kan jeg ikke tenke meg de får være løse 8 timer i døgnet.. Susanne
  4. Når jeg og en venninne reiste til Verdensutst. i Paris for noen år siden så hadde vi begge den største Sherpabaggen, hennes hadde også hjul på (bygger jo opp ennå et par/tre cm) - og det var ikke noen som stusset på det. Men på flyplassen i Paris ble hun faktisk bedt om å veie hunden sin, og det var jo litt moro da han (coton de tulear) bare veide sånn rundt 4 kilo, mens min boston veide rundt 8. (8 kg inkl. bag var maksimum tillatte vekt) Men han ser jo klart mer massiv ut (pga pelsen) enn bostonen, men endog... Bag'ene var det ingen som brydde seg om, og hennes gikk ikke særlig under setet heller (pga den ekstra høyden). Ellers så ser jo disse Sturdi-baggene stilige og praktiske ut, da - men de er vel minst så dyre som Sherpa'ene.. Susanne
  5. Tror dette IATA-kravet er mer for flykassene som skal nede i lasterommet. Kan ikke forestille meg at enhver person som sitter ved innsjekkingen skulle ha den minste peiling på hva slags bag hundene blir båret rundt i eller noen mulighet til å sjekke det heller der og da. Og hvis det er en myk bag er de heller ikke så nøye på målene - bare den kan skvises innunder der, liksom. Susanne
  6. Ha ha ha! Ja - egentlig så kan disse dyretolkene faktisk jobben sin, men våre hunder har en avtale seg i mellom å komme med sludder og vås til dem fordi de har ikke den minste lyst til å la oss vite sannheten! (Dere har vel sett filmen Cats & Dogs - hvordan livet deres egentlig er??) Men så er det noen illojale hunder som faktisk sier endel sanne ting - vips så får man solskinnshistoriene som stemmer kjempebra! Jeg har faktisk (nesten) lyst til å prøve en, jeg - gjerne en som kommer hjem til en og hilser på hundene. Interessant å høre om den jeg har som er svært redd for alt og alle på nye steder faktisk forteller det (er supersosial, trygg og god hjemme).. Eller savn (eller ikke) etter valpekull, traumatisk oppvekst i valpetiden, etc.. Noe av de virkelige store tingene som har skjedd i livene deres, liksom.. Men tror aldri jeg kommer til å gjøre det - tenk om det kommer fram ting som gjør at jeg MÅ tro på det, da... Huff! Susanne
  7. Forstår jeg det rett når jeg leser at dere mener det er ille å måtte betale 20,- pr kilo for vom og hundemat når f.eks. Labb koster ca 30,-, Royal Canin 40,-, Pro Plan 50,- og Orijen rundt en hundrings? Med den "hypen" som v&h har i ethvert fora så skulle man jo tro at de som er fornøyde med det enkelt skulle bla opp like mange kroner pr kilo som andre gjør for tørrfôr med kanskje bare 15-20% kjøttinnhold. Hva slags dyrevelferd og kanskje produksjonsteknikk ønsker man å fremme ved å true med boikott for en pris på rundt 20,- pr kilo for et bra kjøttfôr, liksom? Susanne
  8. Jeg ga opp med mailskriving til NKK for å korrigere manglende cert på min ene etter et par/tre ganger - enda det var fra juniorklasse, før det var snakk om fullcerting og hun ble BIM på Norsk Vinner... Men hadde det vært avgjørende for tittelen hennes hadde jeg nok jobbet litt hardere for det - men man skulle jo tro at enten datasystemet hadde en viss logikk innebygget at når det reg. et reservecert på rasen så skulle det si ifra at cert-vinneren mangler. Eller at saksbehandleren har såpass utstillingserfaring at det skulle nærmest "verke" å legge inn beste tispe på en junior uten å ofre det en tanke at den kaskje også skulle hatt cert'et.. (Og igjen - før fullcerting var et tema) Men jeg kom plutselig på en feil i det jeg selv skrev i går en gang - dette med nordisk champion, pris for å få registrert hundens titler, "samlerabatt" og alt det der. Det er vel ikke slik lenger at man blir Nord Uch ved å få norsk, svensk og dansk champion med vanlige cert? Ergo blir regnestykket riktig med 900,- for å reg. dette. De tre nasjonale PLUSS det nordiske (egne cert på spesielle utstillinger) - uten at man kan oppnå noen "samlerabatt" ved å vente med å sende inn bekreftelser.. Så NKK vet da hva de gjør når de setter avgifter. Likevel så tenker jeg at det er fremdeles bare minimalt av en avgift i forhold til alt annet man betaler for hundene sine. Man kan enkelt spare inn ved å la være å stille ut/starte. Men det er så merkelig å tenke på at NKK lokker med titler (tenker da spesielt på disse mellomtitlene, LP1,2 osv) for å antakelig spore folk til å starte mer/oftere? Men så straffe dem med avgift for å faktisk ville se dem registrert offisielt?! Meget merkelig tankerekke... Susanne
  9. Nå vil jeg jo gjette på at de færreste blir ch i de to siste landene omtrent samtidig, så da vil vel den mest vanlige måten å registrere/betale for et nordisk championat vel være først det norske (250,-), så det svenske (200,-) og så blir man dansk (dropper å søke/betale NKK spesielt om dette) men søker da direkte om nordisk ch (250,-). Ergo vil et nordisk ch. koste 700,- hvis man ønsker å ha titlene oppdatert hele tiden i NKKs database. Det virker som en svært merkelig politikk å tilrettelegge for at man skal la være å registrere offisielle titler til hunden (til den kan oppnå en form for "samlerabatt"). Jeg skjønner at det er tidsbesparende for en saksbehandler å kun reg. det norske championatet (250,-) og så slippe å gjøre noe mere til den får inn bekreftelsen for det svenske og danske samtidig for så å kun endre N UCh til Nord UCh (250,-). For la oss kalle en spade for en spade - her snakker vi om å punche inn TRE bokstaver på data'n (ingen manuell sjekk/stor jobbmengde da de faktisk får tilsendt bekreftelsene fra hundeeieren) fra N UCh til Nord UCh og så sende ut en regning på 250,- for dette. Eller ta seg betalt 200,- for å punche en enslig liten "S" på den allerede norske tittelen hvis man søker om svensk championat på en allerede norsk champion.. (Her snakker jeg altså kun om utst.titler - det kan hende det er mere manuell jobb med andre brukstitler.) Man kan jo lure på om det er et mål at DogWeb ikke skal være oppdatert med hundenes titler før man er nærmest ferdig med hundens karriære? Hvordan har tankegangen faktisk vært hos den som har tenkt ut dette? Dog er det jo enkelt for hundeeieren å subsidiere dette, da - bare å droppe å melde på hunden på et par utstillinger man egentlig skulle stille på så har man jo raskt spart inn disse pengene. Men jeg håper jo på at heller ikke dèt er et mål for NKK da de jo tjener penger på alle som stiller ut, også på andres utstillinger enn sine egne.. Susanne
  10. Men det meste man "sutrer og bitcher" om i forhold til NKK kunne jo vært løst så utrolig mye smidigere bare ved å tenke litt mere på hvordan slike ting blir oppfattet av hundemiljøet der ute. Påmeldingsavgiften har vel stått stille et par år nå, så der ventet vel alle en økning og den er jo grei nok. Men hvis man nå finner på et nytt område man kan legge på en avgift - kanskje man i alle fall skulle ha respekt nok for utstillerne å la være med å ta grådig betalt for sin egen championtittel i alle fall (N Ch) - for den bør da være rimelig enkel for dem å holde orden på selv.. (Teknisk sett burde den for de aller fleste raser/konkurranser faktisk kunne bli tildelt automatisk i denne dataalderen vi lever i). Man burde ha fjernet den menneskelige faktoren for feil fullstendig på noe såpass enkelt for årevis siden, synes jeg. Da ville det i alle fall føles litt mere "spiselig" å betale et administrasjonsgebyr for andre lands titler (selv om vi søker om dem selv og bare sender inn en bekreftelse til NKK som skal punches inn). Men det er noe med det å sitte med et "monopol" - man kan jo bare være diktator og tre slikt nedover folk uansett hva de synes. Det er bare så synd når det misbrukes for det ødelegger så raskt omdømmet til hele organisasjonen. Heldigvis finnes det fortsatt folk som er lidenskapelige opptatt av hundelivet og ønsker å være med i de organiserte konkurransene og betale for moroa. Men jeg skulle likt å se noe tilsvarene i sportslivet: "Joda, han vant NM, men har ikke betalt gebyret på x antall kroner så han er ikke norgesmester..." Susanne
  11. Det å registrere inn en hund i en annen kennelklubbs register, eller å få tilsendt en championatbekreftelse er noe helt annet enn å få registrert en tittel i sin egen kennelklubb. Her snakker vi jo om hunder som det allerede er betalt en reg.avgift på, som det koster penger å omregistrere (eierskifte), påmeldingsavgift for å stille ut, arrangøren betaler aktivitetsavgift og vi er "tvunget" til å betale medlemsskap (ellers dobbel avgift) som NKK også tjener penger på (både egne og andre klubbers medlemmer). Og apropos aktivitetsavgiften så var det vel heller aldri snakk om å senke denne da klubbene startet å registrere resultatene selv, til tross for at dette nok utgjør inntjening av et årsverk eller to for NKK. (Det er motsatt - man må betale ennå mer for at NKK skal gjøre det de har gjort i alle tidligere år) At man skal få lønn for utført arbeid er det vel ingen som sier noe på, men det er liksom måten å suge ut penger på tåpelige måter som virker mest provoserende.Da hadde det vel vært bedre å ta 5,- mer i påmeldingsavgift (ingen hadde tenkt noe over dét: 405,- eller 410,-?), eller la være å gå ned i aktivitetsavgiften til arrangøren? Det har noe med å være litt fintfølende ovenfor folks normale rettssans å gjøre - ikke bare de kronene det koster. Dog ville jeg jo si at jeg tok et kjapt regnestykke på bare hundene mine som jeg eier/har eid i løpet av året - alle deres titler ville ha opp gjennom årene kostet meg en ekstra 8-9000,- i "championatavgift". En ti'er mer pr påmelding hadde selvsagt blitt langt dyrere, men det hadde likevel ikke "smakt" så ille som å betale hundrevis av kroner for at en person skal sjekke sitt eget datasystem for tre allerede registrerte cert + de to vedleggene i min mail for å registrere bokstavene NORD UCH foran navnet på hunden min... Også er det jo litt søtt av NKK å kalle det "prisendring" og ikke "prisøkning", da. Tror faktisk jeg skal stjele den nå når jeg skal legge ut vår nye prisliste på jobben. Susanne
  12. Én ting er å ta betalt for at folk stiller hundene sine, parkering og inngang, men nå innføre en avgift også for "belønningen" (dvs titlene) man får ved å å ha gode hunder og konkurrere aktivt dem? Merkelig logikk. Det spiller såklart ingen som helst rolle for alle de som bare stiller ut en gang eller to for å bare "få en premiering" eller de med ordinære hunder som ikke vinner uansett og det er sikkert hovedvekten av utstillerne på en utstilling. Men å innføre en avgift som kun straffer de som er mest aktive høres uansett merkelig ut i mine ører. Lurer på om det gjøres av noen annen kennelklubb. Hva blir det neste, liksom - bompenger for å gå ut og inn av hallen eller på do? En hundrings ekstra for kritikken, betale for premien (folk betaler jo allerede for rosetten de har "vunnet"), eller gebyr for å snakke med noen i sekretariatet? LOL Jeg synes ikke det er det minste merkelig at folk reagerer på det, jeg. Og neida, man går ikke "konk" av det - bare å droppe en eneste utstilling det året så har man spart inn dette ekstra gebyret.. Men jeg håper jo at ikke dét er målet til NKK, da. Susanne
  13. For en fin tråd vi har her - masse erfaringer, tanker og vurderinger uten noen form for "nei - der tar du feil" og belæringende svar. Godt å se! Selvsagt er det en million faktorer som spiller inn på spørsmålet "liten eller stor" hund - dels det åpenbare: raser er forskjellige, individer av samme rase er også svært pregningsbare på miljøet de bor i, eiernes fysiske og psykiske fortrinn eller begrensninger, forskjellige familiesamensetninger som tillater noen å velge fritt villt, mens andre på ta hensyn til andre enn seg selv, osv. Heldigvis finnes det utallige hunder å velge mellom - og det gjør jo at vi alle kan finne fram til noe som passer en selv (selv om kanskje ens nærmeste synes ens valg er forunderlige og rent ut sagt hårreisende dumme... LOL) Min "guilty pleasure"-rase tror jeg må være borzoi - men jeg er redd at min fornuft tilsier at jeg aldri kommer til å eie noen, dessverre..Så da er det bare å vente til silken vindhound blir egen rase, da.. :-) Susanne
  14. Hva med welsh springer spaniel, da? Jeg har ingen førstehåndserfaring med dem, men vet om en valpekjøper av meg i Sverige som har byttet fra beardis til slik - og er kjempefornøyd med treningsvillighet og sånn. Ser ikke for meg at noen spaniel ska ha særlig problemer med krangling med andre, og de er vel alle lettmotiverte med godiser, og sånn.. Eller, som noen nevnte, nova scotia tolling retriever. Men denne har jeg for meg er ganske mye "tøffere" enn de andre retrieverne - i alle fall mot andre hunder... Også av andre mellomstore gjeterhunder med kort pels - australsk cattledog eller australsk shepherd (dog en større hund) ? Susanne
  15. En bearded collie i Sverige var først borte i en mnd, så et års tid senere stakk han av igjen og ble til stadighet sett i skogene i Dalarna men de fikk ikke tak i han før etter tre måneder! Link til en av nyhetssakene: http://www.salaallehanda.com/slakt-o-vanner/wallie-hemma-efter-90-dagar-pa-vift Jeg kjenner eieren og har møtt hunden - helt normal og koselig beardisgutt, men ved begge tilfellene han har stukket av så har det vært når "mor" har vært på ferie og satt han hos hundevakt... Susanne
  16. Jeg har alltid hatt mellomstor (20/30 kg, 50/60 cm) langhåret, aktiv gjeterhund (bearded collie), men har nå fått meg mindre (8-9 kg, 35 cm) korthåret hund (boston terrier) og kunne ikke vært mer fornøyd med de små. Joda, de fryser på høst og vinter og hannen min har har sine "issues" med soppinfeksjoner i neserynken og mellom tærne, men det å smøre på en salve et par dager hver/hverannen måned er jo ikke store greia' i forhold til pelsstellet og aktivitetnivået på de store, liksom.. Fordelene med mine små: Tar mindre plass i bilen/campingvogna, og hjemme (har liten leilighet), minimalt med aktivisering for å være fornøyde, alltid rene (selv etter tur en grisete høstdag) og formidable varmeflasker å ha i en kald seng. Nærmest ingen lyd (hannen min på 3,5 år har jeg aldri engang hørt bjeffe eller knurre på noe som helst...). De er store nok til å tåle en "trøkk" i lek av større hunder og så de "synes" for andre hunder og folk så de unngår å bli trampet/sparket på. De er vennlige mot og glade i alt og alle - akkurat sånn passe "over the top"-lykkelige som bearded colliene i temperament men helt uredde alt nytt og generelt roligere .. Fabelaktig deilig å gå på tur med uten noe som helst "røsk og riv" i båndet og bare såvidt litt snusing. Men nei, det er ikke noen "bære-rase" (det liker ingen av dem), men ligger svært gjerne på eller ett ved deg i sofan heeeele kvelden hvis de får lov (= svært høy kosefaktor). Og den største fordelen, da: pelsstellet (eller mangel på sådan!)... Så jeg er overbevist om at en liten korthåret er mye greiere enn større langhåret i hverdagen såfremt man bare er ute etter en kosehund, ja. Enklere å manøvrere, ha kontroll over og vil sjelden være noen stor fare for andre hunder, folk eller dyr. Susanne
  17. Nåja, jeg vet om oppdrettere som er supertrege med å registrere valpene sine - så man kan prøve med godbiter før man tar fram kanonen, liksom.. Derfor tipset jeg om noen enklere og rimeligere ting man prøver før man går til politi, hyrer advokat og går totalt av skaftet. Det er ikke (helt) sikkert at de forsøker å lure TS, liksom. Ergo burde man forhøre seg i "miljøet" og søke hjelp der først - i alle fall hvis oppdretteren normalt sett pleier å registrere sine valper. Èn ting er om valpene er registrert eller ikke - finner man egentlig kullet på DogWeb hvis det bare er forhåndsregistret?? (Jeg trodde ikke at man kunne det) Men er foreldredyrene registrert? Mangler dèt også, så kan det jo se ut som om løpet er kjørt, dessverre..:-) :-) Susanne
  18. Huff - trist når det blir sånn! Vet du at mor og far faktisk er registrerte pudler? Hvis det på kontrakten står navn på dem så kan det jo i alle fall sjekkes først (mulig du allerede har gjort det, såklart...) Har oppdretteren registrert kull tidligere, eller er det en sånn førstegangsoppdretter som kun har denne ene hunden som de har hatt ett kull på. liksom? Så vile jeg ha sjekket med rasemiljøet, f.eks. klubben, for å høre om dette er en kjent oppdretter, om de vet om dette - kanskje bare vedkommende normalt sett er kjempetreg med slikt, men det ordner seg som regel til slutt? (Da ville jeg nok ha ventet litt lenger før jeg hadde tatt saken videre). Sende et rekommandert brev med "purring" til oppdrettern - så du i alle fall kan dokumentere senere at du har vært i kontakt og forhørt deg om dette. Hvis det ikke er den samme personen som eier faren til valpekullet kunne du kanskje tatt kontakt med denne? H*n kunne kanskje hjelpe deg å få kontakt eller i alle fall gitt beskjed om at oppdr. må få "kroppen i gir" og gjøre dette snart? Selvjustisen innenfor et rase-/hundemiljø kan til tider være god hjelp å ha med seg som et pressmiddel.. Be NKK om hjelp - selv om jeg tviler på at de gjør noe som helst, men kan kanskje likevel komme med råd hvordan man tar dette videre hvis ikke noe annet funker. Anmelde forholdet, men da bør man nok ha dokumentasjon på at man har forsøkt alle mulige andre løsninger, men ingenting har ført fram. Jeg er ikke sikker på til hvilken instans men dette vet sikkert NKK eller noen andre her inne - kanskje Forliksrådet? Håper det løser seg for deg - for det er ikke så komplisert for oppdretteren å faktisk få papirene i orden såfremt avlsdyrene er registrerte i Nkk. Så det å være sååå treg å få til dette er bare sløvt. :-) Susanne
  19. Ja, jeg tenkte på sekkene med terninger (visste faktisk ikke at det fantes i pølser engang...). De mindre sekkene er visst ferdig vitaminiserte, men i den store følger det en ekstra pose med vitaminpulver man skal bruke i tillegg. Søk på provit.no - der finner du også masse forhandlere. Mine var nok hardere i magen når de fikk vom og hundemat, men helt fine på provit også - både når de fikk det alene eller sammen med tørrfôr. Susanne
  20. Gammel tråd, jeg vet... Men ville bare si at det finnes jo et fint tredje alternativ i Provit, da. Skikkelige kjøttbiter (eller vom), frossent men likevel veldig enkelt å fôre med (tiner kjapt). Mine synes det var veeeeldig godt og jeg synes det er fint å slippe alt søl som fôring på vom og hundemat innebærer. :-) Susanne
  21. Selv med svært beskjedne erfaring med både puli og schapendoes vil jeg nok si at de er mer like hverandre enn beardisen - i alle fall hvis man tenker på de tingene man som "vanlig hundeeier" må være klar over. Da tenker jeg på oppdragelse, være mer oppmerksom på sosialisering med andre hunder hvis man ønsker å ha en som kan gå løs sammen med stor og smått, litt mindre "tabbekvote" for dårlige opplevelser, etc. Jeg har snakket med en eier/oppdretter av både briard og schapendoes, og hun sier at de to rasene slett ikke er ulike hverandre i temperamentet, men schapendoesen er kanskje litt mere omgjengelig med fremmende folk. Hund mot hund er de ganske like, og en hundepark med masse fremmende hunder av alle slag kanskje ikke er det lureste.. Beardisen er mer "dum og deilig" enn de to - hundeaggressjon er bortimot ikke-eksisterende og vi har i klubbregi felles-slipp med 20-30 stykker i alle aldre og begge kjønn uten å oppleve det minste av krangling - bare løping, leking, gjeting og bjeffing. På de nesten 35 årene erfaring jeg har med beardiser så kan jeg komme på 3 (muligens 4) beardiser som jeg ikke hadde latt være løs sammen med mine eller på klubbens treff... Som et eksempel - jeg har de siste årene hatt 5-6 hunder (to boston terriere og resten beardiser) og min venninne som jeg ofte er sammen med har 5-6 beardiser. Når jeg reiser på besøk til henne så slipper jeg bare alle mine rett inn i hagen deres sammen med hennes hunder, og det blir lek og moro i lang tid for de yngste 7-8 hundene mens de eldre er mer opptatt av å gå rundt og markere seg eller finne gjenglemte tyggebein. Ved regn (eller når jeg har feiret nyttårsaften der) så fungerer alle hundene som et bortimot heldekkende gulvteppe inne - alle 10-12.. (I år er de "bare" ti stykker til sammen - og forhåpentligvis ikke noe løpetid på noen som det var sist..) Men beardisen er nok litt mere vár på lyder (f.eks. nyttårsaften og sånne ekstreme lyder) enn de andre rasene, ja. Men på den annen side så behøver man kanskje heller ikke snakke med fult så store bokstaver til dem i hverdagen heller. De er som regel svært hjemmekjære og knyttet til sin "flokk" på tur, men siden de ofte er oversosiale med fremmende så løper de gjerne bort og hilser på alt man møter av folk og dyr, da... Beardisen krever også mest pelsstell, men med jevnlig rutine og og teknikk så kommer man langt med en times tid i uka' (og ofte sjeldnere når de blir voksne - litt avhengig av hvilke turområder man går i). Jeg vil dog ikke sammenligne noen beardiser med oksen Ferdinand - de er rimelig aktive og fulle av fart de også. Men det er svært tydelig forskjell på ute og inne for dem (med innlæring såklart). "Hæla i taket" og full rulle ute - gulvteppe inne. Susanne
  22. Ellers har du alltid muligheten til å lage rimelige bil-magneter til bilen hos vistaprint (.no) - der kan du leke med egne bilder, evt. slik siluett hvis du har det, skrive hva du vil og tja, bare fantasien setter grenser. De kan også lett fjernes/byttes ut - setter ingen merker på lakken (annet enn at det er betydelig renere der magneten har sittet, da). :-) Susanne
  23. Jeg husker at jeg testet selvfôring på mine (den gang jeg hadde "bare" to stykker) over en lengre periode, og det jeg fant ut var at de spiste mye mindre enn når de fikk mat til fastsatte tider (og med konkurranse av andre). De tok noen knotter her og der, småspiste litt når de følte for det og ikke noe behov for "hets-spising" som de gjorde ellers. Jeg merket nesten aldri at de noen gang spiste - men de holdt seg i fin form og gikk ikke nevneverdig verken opp eller ned i vekt likeel. Med din så er det nok en liten overgangsperiode nå hvor han spiser litt dårlig fordi han har mistet en i flokken sin, men det går nok over får vi håpe. Det forklarer nok "klengingen" også, men jeg tror ikke at hunder egentlig føler sorg (som vi legger i ordet), men en viss form for savn føler de nok når noen i familien ikke er der lenger har de jo ofte. Det hører man jo ofte om når eierne f.eks. skiller lag, ungene i familien flytter hjemmefra, osv. Men sånt går over etter hvert, såklart. :-) Susanne
  24. Enig med Siri - mye styr å ha avlshann... Så selv om jeg ønsker hannhund neste gang, så blir det tispe bare for å slippe forespørsler om avl - lol! Men ang. topic - slik jeg ser det har du et annet alternativ også og det er å sende sæd nedover. Send fersk sæd, det er framme på noen timer og så kan det legges inn i tispen umiddelbart. Det funket fint til Stockholm i alle fall, og sæden lever der jo i et døgn eller to, så det bør funke helt greit til DK også. :-) Susanne
  25. Helt OT: Ja, de er veldig bra, faktisk. Men "nød lærer naken kvinne å spinne" - så med hvite langhårede ben på en utstillingshund så er de nærmest uvurderlige.. Nå har vi også fått inn disse "silvershades" teppene som er supre på varme sommerdager... De er også vanskelige å oppdrive her i Norge - i alle fall når man trenger dem! :-) Susanne
×
×
  • Opprett ny...