SusanneL

Cert og BIR på lille Moxy i dag i Kongsberg - første rase i ringen og hele 2 boston som møtte.. Mao vi var ferdig litt over 9, og siden v hadde tilbragt hele dagen i Kongsberghallen i går syntes vi det holdt lenge. Så det ble en tur med fri-slipp og leking med hundene på jordet istedenfor gruppefinale på Moxy. Og nå er vi hjemme, Moxy snorker høyt liggende på fanget mitt, beardisene er sånn deilig skitne på labbene sine og ligger strødd.. Grattis alle som er fornøyde med dagen! Susanne

Gamlefar Moby (10 i januar) ble BIR og senere 4. i gruppen samt 4. BIS veteran - så all grunn for å være fornøyd med dagen. Veldig hyggelig å stille for Kenneth Edh igjen - fortsatt en "höjdare" av dommere, synes jeg. I morgen er det Moxy's tur - hvis jeg greier å stå opp, såklart... Susanne

Vekkerklokken funket ikke kl. 5 som planlagt, så jeg våknet 10 på 7.. Jippi, liksom! Men vi røsket med oss det vi skulle ha med, kastet oss i bilen og kjørte så fort man bare turte.. Hadde likevel nærmere en time på plass før vi skulle inn i ringen (takket være 10 langhårede collies før oss i ringen). Resultat "må" vel skrives i egen tråd, som vanlig.. Men likevel: grattis Torill - lykke til i morgen!

"Puh".. Moby er ferdig børstet og fått vasket av sine skitne føtter og barter.. Brukte i underkant av en time på børstingen (4-5 uker siden sist) og kanskje 15 min. på badingen. Tørkingen holder han på med selv nå - spreller og ruller rundt på et håndkle på stua'. Så da gjenstår det bare litt pakking av utst.bag'en og slå sammen trimmebordet og sette det tilgjengelig for avreise i morgen... Burde vel finne sengen ganske snart også - regner med 2 timer å kjøre i morgen, så det satses på å være i bilen kl. 6.. Fysj - og dette gjør man frivillig OG betaler for det?? Ikke rart at folk tror man er gal! LOL Susanne

Mener ikke å være nedlantende på noen måte, Men mener at det er kjempelett å sitte og være politisk korrekt, idealistisk og overseriøs på nett. Når virkeligheten kommer - tispen har løpetid der og da - året etter er det en annen tispe som "må" få sitt siste kull, høsten før var hun for ung, man ønsker ikke vintervalper, høsten etter skal søsteren i avl før hun blir omplassert, og da skal man på verdensutstillingen. Nei, da ER ikke "bare å vente et halvår" - bestandig. Og i alle fall ikke når man ikke skjønner vitsen? Man kan ALLTID vente lenger fordi'atte/om'atte - men man kan aldri vente lenge nok. For egentlig vil man jo vite hva hannen en gang dør av, ikke sant? Så man kan unngå å doble DET, i alle fall. Uroen for at det dukker opp noe helt uventet på en avlsdyrene går vel aldri bort? Om de er tre, fem eller åtte - like forbannet trist hvis man får melding om at den har hjertefeil eller utviklet allergi, etc. Ang kjønnsmodning så vet jeg om noen skye terriere som parret seg (og fikk en drøssvalper) da de var 6 mnd, så det er neppe noe argument for å vente til dèn er over. Ang. det å forandre seg så enormt mellom 12-24 mndr (eller 36?) - det må være noe som er veldig rasebetont. Har aldri hørt om det, jeg - en drittbikkje kjenner man "på gangen" som ettåring også, liksom.. HVIS ikke det er noen uheldige episoder som får han til å bli skikkelig "drittal" senere i livet. Men sånne er jo ikke arvelige, så det burde jo argumentere for at jo yngre de er - jo enklere er det å se hvordan hunden faktisk ER uten alt for mye miljøpåvirkning? Ang. å bruke 10-15 år gammel hund - jeg har nok arbeidet for lenge på Travselskapet. Når en hingst dør kan sæden hans brukes det samme året pluss neste - etterpå blir det destruert. Jeg ser på de jeg kjenner som har spart på sæd i årevis - det ER sjelden det er noen stor fordel å bevege seg 3-4-5 generasjoner tilbake på stamtavlen.. Men mulig noen av dere har raser som er som de er, og ingen forbedring har skjedd de siste 10-årene. Det har IKKE jeg. Det er et helt hav av kvalitetsforskjeller (forbedringer) på de 30 årene jeg har holdt på i alle fall. SÅ jeg liker derfor å se framover i avl - ikke bakover. Susanne

GRATTIS med ny bil - sååååå kjempemoro! Bare å glede seg - nå blir alt så mye enklere for deg og lille Selma. Ta bilen ut til skogen (dersom du ikke bor nærme), reise på utstillinger, ut og stor-handle, julegaveshopping, osv.. Susanne

Varierer litt.. Under løpetidene er selvsagt gutta' og jentene hver for seg. Men akkurat nå så går alle sammen. Når jeg har liten valp hjemme, så er den avgrenset fra de andre. Men den har altid selskap av en voksen eller større valp - da hele greia er jo liksom at de skal enkelt ta alene-hjemme-treningen nettopp pga at de er sammen med en annen hund. Også har jeg en eldre hannhund som virkelig ikke liker valper, så valpen i fjor fikk ikke gå løs sammen med han (alene) før etter at hun var ferdig med 2. løpetid og "stor nok" til å si ifra selv til han. (DA får han respekt og litt sansen for dama'...) Den andre hannen min hopper over grinder, så han er egentlig litt hvor han vil - uavhenig av mine forsøk å stenge de fra hverandre.. Susanne

Satt og arkiverte på jobben... Jippi, liksom...

Veldig, veldig godt sagt.. Dessverre (eller heldigvis?) er virkeligheten litt annerledes. Og man må både svelge litt kameler og ta noen sjanser hvis man driver hundeoppdrett. Det eneste man må passe på er at man ikke går helt på kant med seg selv, og alltid kan stå for de valgene man gjør. Og så kan man såklart holde den politisk korrekte holdningen på div hundefora... Susanne

Med argumentene som fremkommer her så er vi ikke langt unna noe en veldig kjent oppdretter sa engang. Man skulle la alle hanner vokse opp, fryse ned sæd, meriteres, helsesjekkes etter alle kunstens reger, dø av alderdom og obduseres - SÅ kan man bruke dem i avl... Tispene kan man såklart ikke gjøre det samme med, men kun ett kull pr tispe, og dette fås i f.eks. 5 års alder - muuuuligens ett til 2 år etter dersom første ble helt formidabelt? Det er klart det er enkelt å være etterpåklok. Men på de mange raser vil jeg tørre å si at de som kjenner rasen godt får ikke allverdens av overraskelser over en hund etter den har passert året, liksom.. Helseundersøkelser er selvsagt unntaket - noe må de jo faktisk være eldre for å få sjekket riktig. F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl. Jeg blir så lei meg av alle skrivebordsproblemer man lager seg selv i avl. Man MÅ bruke hjertet og sitt eget instinkt av og til også - man kan ikke kjøre "safe" hele tiden. Det blir INGEN fremgang i en rase eller et problem dersom man ikke tilfører nytt avlsmateriale - og det gjør man IKKE ved å gå 10 år tilbake og bruke den hannen som ble "oppfunnet" da. Men det er klart at hvis man er usikker så kan man såklart velge noe sikrere.. Eller har veldig spesielle preferanser på f.eks. farger, tegninger eller hvadetnåskalvære.. Susanne

Men Bikipile - Det var da et spesielt dårlig eksempel da han jo faktisk gikk i avl senere? Valpene blir jo ikke bedre av farens alder eller merittliste, liksom. Altså var det kanskje bare en riktig dyktig oppdretter (eller?) som så potensialet i den unge hannen og ville bruke han så fort som mulig, ikke sant? Nei, jeg tror ikke det skjer noe så spesielt og uventet på en hund mellom 1 og 2 år, så det plager meg ikke det minste å bruke en ung hannhund i avl. Han behøver selvsagt ikke ha 5 kull fordet - men fremfor å bruke den samme gamle hannen som alle andre har brukt er det i alle fall litt nytenkende. Hvis argumentet er at hannen det er "politisk korrekt" å bruke skal ha "noe å vise til" i avelen og ha flertallet med avkom som er godt voksne, mener jeg. Ved å kjenne linjene, foreldredyr/tanter/onkler - deres avlsverdi, osv, så kan man lett eliminere de største spørsmålstegnene i alle fall. Så jo, heller en ny og spennende hannhund som kan tilføre kullet noe nytt - enn den hannen som alle andre har brukt før meg. Selv om det siste kanskje er "sikrere" på mange måter men ikke tilfører rasen noen nye arveanlegg... Susanne

Jeg er ikke det minste tvil om at enkelte (mange?) miniatyrhunder ER vanskeligere å få renslige enn større hunder. Om det er genetisk, mentalt eller late eiere vet jeg ikke. Men jeg vet for a fact at min lille boston har fått akkurat den samme renslighetstreningen som alle andre hunder jeg har hatt. Det koster henne likevel ikke noe som helst å tisse eller bærsje inne når jeg ikke er i nærheten. Hun også tisser hver eneste gang hun luftes (selv om det er en gang i timen), men hvis det regner kan hun knipe igjen et halvt døgn.. Bærsjingen er også litt "si som så" med. Jeg må passe på at hun "husker" å gjøre det før jeg reiser på jobb om morgenen. Hvis hun IKKE gjør det da - så gjør hun det inn.. Når jeg er hjemme på dagene (f.eks. helgen) er det ingen ulykker i det hele tatt. Og det til tross for at jeg ikke nødvendigvis lufter henne en gang i timen fordet, liksom.. Så om det er blærestørrelse, energibehov, overdreven spising/drikking, arvelig, nerver, idioteier - ja, interessant diskusjon uansett. Susanne

Det blir bare færre og færre beardiser, også på NKKs registreringstall - så det holder jo forsåvidt omtrent følge. Men med rundt 70 utstillinger å velge på i løpet av et år, er det kanskje ikke så rart. I oktober hadde vi 6 småutstillinger + en NKK-utst. her nede på Østlandet... Ikke så merkelig at det bare møter 3-4-5 på hver da, kanskje. Baksiden av medaljen er jo at enhver hund som blir stilt er certvinner, og det er jo synd at det ikke lenger er noe å være stolt av. Cert'ene er jo liksom bare noe man "henter".. Heldigvis er det litt mere konkurranse på NKK-utstillingene, da. OG at vi faktisk MÅ innom sånne for å få championatene. Skulle ønske raseklubbene ble myyyyye strengere med hvor rasen får være med, klart tøffere i kravene om hvilke dommere de ønsker, og ikke minst mere spredning på utstillingene. Men jeg har sittet som leder i en klubb selv, og det er nærmest umulig å endre en policy som tilsier JA til alt - til å selektere utstillinger. Medlemmene vil jo såklart ha alle muligheter åpne, og som utst.ivrig selv så skjønner jeg jo egentlig den siden av saken også. Susanne

Og nå må vi snart få høre om du har prøvekjørt og kjøpt bil i dag...

Jeg lar aldri valpene mine oppfatte meg som en tyggeleke i det hele tatt, jeg.. Sier NEI til dem og tar de vekk fra "gnageområdet" fra 4-5 ukers alder (hvis jeg har kullet, såklart) eller fra dag èn (hvis jeg har kjøpt valp). Vis tydelig at ALL lek avsluttes dersom hun biter. Reis deg opp, gå ut av rommet, si ifra eller hva som nå funker for akkurat DEN hunden. Gi den gjerne en egen leke som den kan herje med - og ros når den bruker den istedenfor deg... Hvis man er av den typen eier som ikke vil snakke til hunden - løft den gjerne opp (DET avbryter det meste, liksom), og sett den ned i et annet rom/i en binge/slipp den ut, f.eks. Slik at man tydelig avbryter adferden - og fortrinnsvis AKKURAT i det sekundet den begynner å oppføre seg "dust". Heldigvis går slikt som dette oftest over litt av seg selv, men mange sliter leeenge med sånn biting. Det er ikke bare kostbart (erstatte klær), men hvis den tror dette er en akseptert lekeform med mennesker kan det fort bli skummelt hvis den prøver seg på hunderedde folk - eller unger med litt småredde foreldre... EN ødelagt jakke på et barn kan være tilstrekkelig for både politianmeldelser og i værste konsekvens avliving av hunden. "Biting" (selv om VI skjønner det bare er leking) er virkelig, og jeg mener VIRKELIG, ikke greit i samfunnet vi bor i. Endel folk er eksepsjonelt opptatt av "farlige hunder" og griper enhver anledning til å avstraffe slike hunder. Så prøv å få hunden til å skjønne hvilke leker som er okey - og hvilke som ikke er det. DU er en av siste kategori... Lykke til og trøst deg med at det går over! Susanne

Du lar vel ikke valpen din få løpe fritt og jage kaninene med vilje, håper jeg? I så fall er det ekstremt stessende for hunden å være i konstant jaktmodus og for ikke å snakke om hvor fryktelig det er for kaninene å bli så skremt. Hold de adskilt til du har mer kustus på hunden. Grinder som enten valpen eller kaninene er vel forvart i - forskjellige rom, dele opp hagen eller hvasomhelst. Slik jakting fører troligvis kun èn ting med seg - plagede eller døde kaniner. Og ja - gjeting ER en form for jakt. Og hvis man skal ha kontroll på dette så løses det på helt andre måter enn "frislipp". FØRST skal man ha en lydig hund, SÅ kan man vurdere å trene inn gjetingen. Så for alles skyld (særlig kaninene) - ikke la dette fortsette. Susanne

Snart hører vi vel om en eller annen hundeeier som har voldtatt en eller annen forkommen og full dame. (Når de "gærningene" som gjør slikt skjønner hvor lett det er å få med seg damer bare ved hjelp av en stor hund og en reflexvest...) Men utvilsomt et flott tiltak - og jeg håper at engasjementet som nå vises (fra politi/offentligheten) vedvarer. Sånn at det ikke om tre uker plutselig er 4-5 anmeldelser igjen fordi folk har "glemt" dette. Susanne

Endel raseklubber har også et avlsråd, og disse fører ofte lister over potensielle avlshannhunder (som oppfyller klubbens evt. krav, selvsagt). Så raseklubben er definitivt et godt sted "å starte" hvis man ønsker å tilby hannen sin i avl. Men ja - med synliggjøring, meritter og en interessant stamtavle kan man få henvendelser om å få låne han! Sjekk også hva som er normal å ta i parringsavgift, så du ikke over- eller underpriser dere ut av "markedet". Susanne

Unektelig en kul liten Yaris på linken din, Sara! Og helt sikkert en kjempebra "begynnerbil" med tanke på størrelse, lettkjørt, billig i drift - og ikke minst kul! Du får med mye stærsj som er kjekt å ha, du slipper gittervegg, da det er en personbil - kjempekomfort for hundene! MEN - bare to små tankevekkere.. Hvis du fjerner baksetet og setter inn bur - TENK på å stroppe fast alt skikkelig, skikkelig! Du har ingenting som beskytter deg fra løse småting som kan komme flyvende forover - selv bare ved en skikkelig bråbrems... (Løsning - ben på burene, bagasje under! Problem - hundene kommer opp til vinduene, ser ut + får mere sol på seg) Problem 2 - automatgir. KJEMPEDEILIG å ha, og det gjør såklart bilen nærmest som en radiobil å kjøre. Dessverre er det så alt for enkelt å venne seg til, så dersom dette blir første-egen-bilen din må du belage deg på å måtte kjøpe automat også neste gang.. Ikke noe digert problem, såklart. Men det gjør det skikkelig ekkelt for deg hvis du noen gang skal kjøre en annens bil (som har manuelt gir). Det er ofte dyrt å få på litt større biler (når du går lei av å ikke ha plass i bilen din...LOL) Løsningen er såklart at automat blir mer og mer vanlig, så når du skal bytte inn den bilen vil det kanskje være umulig å finne en uten... (Løsning 2 - et par kjøretimer med manuelt gir, så kommer du sikkert raskt inn i den "trampingen" igjen!) Ang. det å kunne se ut (vinduer eller ikke), så vil en skillevegg skjerme så mye utsikt uansett, men vindu på høyre sidedør bak er et MUST. Men absolutt en vanesak å huske på større blindsoner, gi tegn tidlig, planlegge feltskifter i god tid, osv. Ang. Hiace - min har vinduer som kan åpnes på begge skyvedørene. Med disse vidåpne er det ikke noen probl. for hundene baki der i alle fall. Litt trekk får de jo, men det er helt uproblematisk. Jeg kan jo se på rosettene som henger på buret flagre villt - så det er plenty av luftgjennomstrømning baki der i alle fall. Temperaturmåleren viser den reelle temperaturen, så på skikkelig fæle sommerdager stopper jeg hvis den nærmer seg 30 grader, står litt i skyggen, åpner alle dører og lufter skikkelig ut. Sørger selvsagt også for at de har vann i alle burene (splashfree skåler funker). Tror du vil bli meget fornøyd med "den lille røde faren", jeg. JEG ville gått bananas over plassmangel, for mye sol på hundene og følelsen av å være minst i trafikken hele tiden...Merkelig hvor fort medtrafikanter flytter seg kjapt hvis man har en litt stor varebil (gjerne med bulker på!) - ha ha ha! Lykke til!

Mine ligger også og sover akkurat der det passer dem, der og da... Den varmeelskende bostonen ligger mye i sengen min, men selv hun har behov for å gå ned, drikke, legger seg i hundesenga på kjøkkenet (kjøligere der), i stua - eller i leilighetens varmeste rom (badet - varmekablene står på der). Beardisene er ikke så glade i varme, så de to gutta ligger stort rett på det "kalde" flisegulvet på kjøkkenet. Tispen min har sin egen hundeseng under sengen min - og hun ligger nok der (i og utenfor sengen) stort sett hele natten. Jeg ville ha droppet buret til din, evt. satt noen grinder foran sengen i en periode, så hun kanskje lærer at hun ikke får komme opp. Evt. en grind foran døren til soverommet - så hun kan se dere men ikke komme inn? Eller - hva med å legge noen grinder på gulvet foran/ved siden av sengen (hvis hun er som mange andre hunder og ikke vil trå på sånne)? Hvor sover/slapper hun av ellers når dere har henne løs/på dagtid? Har hun en fast plass i stua/gangen eller noe? Hvor TROR dere hun vil sove (bortsett fra i deres seng)? Også ville jeg ha tenkt på dette med tidspunktet - akkurat det samme hver natt? Kanskje det er en nabo som kommer hjem fra jobb, søppeltømmere eller noe annet "fast" som er årsaken? Susanne

Bruker hovedsaklig Pro Plan (vanlig adult lam, laks eller kylling - varierer), eller Royal Canin (når jeg ikke har penger nok til å gjøre storhandel av PP). Et par av hundene går på 50:50 vom og hundemat, men det er bare akkurat nå når jeg har det hjemme... Det finnes såklart massevis av fôr som hunder funker supert på, men det beste jeg har funnet akkurat nå er PP i alle fall. (Min ene var ikke sånn optimalt bra i maven den perioden vi brukte Royal - de andre var kjempefine - men jeg vil helst bruke samme mat på alle for enkelhets skyld). Susanne

Kjempefint at du sier dette. Men likevel er det i de fleste slike diskusjoner alltid et tema for eiere av øglesette raser (et utmerket uttrykk! LOL) å fortelle om hvor forferdelig farlige alle mulig andre raser er. Joda - selvsagt kan min beardedhann på 35 kilo gjøre enorm skade på en liten puddel. Til og med min boston skulle nok fått inn noen skikkelige ekle bitt på en bitteliten hund. Forskjellen er vel bare sannsynligheten for at noe slikt skjer med hunder som normalt sett "ferdes i flokk", er på fellesslipp sammen med titalls andre, etc. Det er mange (nærmest utopisk mange) ting som skal legges til rette for at noe slikt skal skje. Mens med andre raser/hundetyper er det av og til helt tilstrekkelig at det bare er en annen hund i nærheten. DET er forskjellen. Dessuten ville vel hundekamper være særldeles kjedelige hvis alle "bulle/tidligere kamphunder" bare gjorde slik noen her skisserer. ETT bitt, henge der til den andre svimer av, går lei eller dør av blodtap? Ikke helt sånn jeg har sett av hundekamper, liksom.. MEN en helt annen ting.. Har noen forsøkt å få tak i en bullterrier som ikke har bånd på? Hardstappa hunder uten særlig skinn som fungere som håndtak - til og med halen er nærmest umulig å holde tak i (i alle fall nok til å kunne trekke hunden unna OG holde den fast forsvarlg). Tviler på at bestemor og gutt hadde særlig teknikk på akkurat dette, liksom. Så av mange grunner ser jeg langt heller en hundeaggressiv BC, collie, setter, belger eller en morderdachs her i hagen. DE kan man få tak i, "overmanne", holde fast, fjerne, etc. Det tror jeg ikke er så lett med en bullterrier, staff eller forsåvidt ganske mange korthårsraser. Håper jeg aldri behøver å finne det ut heller. Susanne

Jeg bruker et supert fôr hele tiden, jeg - så jeg ser ingen grunn til å bytte bare pga drektighet.. HVIS tispen blir tynnere (kjenner det på ribbena) øker jeg mengden litt. I værste ammeperioden (valpene er 2-3-4-5 uker) kan jeg godt bruke 50:50 med valpefôr for å gi henne det lille ekstra. Jeg bruker aldri noen tilskudd, oljer eller noe slikt. Før i tide (når fôrene ikke var allverden) husker jeg at vi ga kalk som tilskudd under drektighet og ammingen. Gjør ikke det nå lenger - men jeg tenker litt på dette med ekstra kalk, av og til.. Løser det med litt cultura/kefir på maten - sikkert ikke store forskjellen, men jeg kjenner på meg at jeg har gjort NOE liksom. Ikke noe druesukker, ikke havregrøt eller velling, eggeplommer eller noe slikt... Kun kjedelig vanlig mat (tørrfôr) - gjerne litt ekstra vom og hundemat nå når det finnes fordi det er godt, inneholder endel kalk, og binder magen så de ikke så lett får diarrè. Susanne

Veldig, veldig viktig å tenke på er å få (minst) en sidedør - hvis man ser på f.eks. Caddy/Connect eller tilsvarende bil. Det er et sant h..te å krype rundt inni der og hente ting som har sklidd helt foran i lasterommet - når sølete hunder har møkket ned hele lasterommet.. Dessuten blir det veldig knotete (synes jeg) å sette inn burer helt innerst og all bagasje ender opp foran burdørene... Ikke kult når det regner og man skal pakke ut/inn av bilen.. (Eller ulykke - hvis man vil ha ut hundene FORT) Altså MINST en skyvedør på siden - hvor du også har en buråpning - så står man mye friere hva man gjør med plassen nærmest bakluken/dørene. To skyve/sidedører åpner ennå flere muligheter for pakkingen. JEG foretrekker en hel bakdør (hengslet på toppen). Det har skjedd mer enn èn gang at man har stått under der og pakker ut/inn av bilen i regnvær, men likevel holder seg tørr. Til og med på hundetreff har bakdøren min fungert som en diger paraply.. Enten gittervegg/gitter istedenfor vindu i skilleveggen - ellers MÅ du pønske ut noe annet lurt for å få inn nok frisk luft til hundene baki der på varme sommerdager. Marerittet mitt intraff når vi sto på Autobahn i Tyskland i kjempekø - det var kjempevarmt ute, og uten mulighet til å gå ut for å få åpnet noe lufting til hundene. (Forrige bilen - hel, tett vegg, ikke noen vinduer som kunne åpnes) En sånn "sopp"/vifte på taket funker helt greit - men vær uansett obs på temperaturen baki der (Ute- og innetermometer er kjempesmart å montere. Da med "ute"delen baki hos hundene, såklart) Takboks kan forsåvidt være en løsning hvis du en gang i blant skal ha med massevis av ting (kun de lette tingene i takboksen). Kanskje du kjenner noen som du kan låne en av? Da kan kanskje en Yaris likevel fungere. Aircondition er GULL verdt - særlig hvis det er åpent bak til hundene, så de også får gleden av det.. Vinduer i hele lasterommet er IKKE spesielt lurt - tenk på solsteiken som står på burene hele dagen når du kjører langt.. En 3-seter er ukomfortabelt for passasjeren.. Og sist, men ikke minst - skaff bur som passer nogenlunde i bilen. Det er enormt plassbesparende og man slipper flere " åpne luker" rundt omkring man ikke kan bruke til noe. Susanne (som tenker alt for mye på hvordan den perfekte hundebilen skulle ha vært...)

Jeg kikket også på Ford Connect når jeg skiftet bil sist.. Kjempekomfortabel å sitte i - og hvor mye plass som helst baki. Snakket med en som kan Ford (Jan til Jorunn i beardismiljøet), og han hadde gode erfaringer med den bilen, slitasje, ikke noen større verkstedsproblemer, etc. Men den er nok endel større enn Yarisen, vil jeg tro.. Nå vet jeg ikke helt, men har ikke Yarisen tåpelig små dekk? Husker en kompis hadde en slik, og den kom nesten ikke avgårde på flatmark engang (på vinteren), og var kjempelav under - så det er håpløst på grusveier/skogsveier..? Peugeot Partner, Citroen Berlingo, WV Caddy får du jo i bøtter og lass til en rimelig penge på Finn, da. Dog ville jeg ikke tenkt så mye på de to første, da JEG synes at franske biler faller ifra hverandre for lett (selv om de er superkomfortable). Men kjempepraktiske, da! Men JEG tror ikke at Yarisen er stor nok - et par beardisbur, to mindre bur, trimmebord, hjulunderstell, telt, stoler, bager/oppakning for en hel helg vil blir tragt... Og har den motor for å trekke campingvognen, da? (Om et par/tre år når du er sikker nok sjåffør og vil ta vogna og reise alene? Eller bilen til mor streiker rett før dere skal reise til spesialen, liksom...) Susanne