SusanneL

Ble valpenes far tatt ut av avl også? Hvorfor gi hele skylden på mor - tenker jeg. Men jo, med rase® som har endel "problem", og man da får et godt utvalg av de samme problemene i første kullet, kan man selvsagt ta valget å droppe tispen som avlsdyr. Men for de aller fleste raser vil et kull ikke si stort om noe som helst... Dog er jeg enig i at man selvsagt ikke har noen som helst hastverk heller - jeg er heldigvis ikke spesielt stresset med å ha maks antall kull, kortest mulig intervall eller flest mulig valper etter noen hund... (Dog ser jeg for meg at jeg kan gjøre en veldig tidlig parring neste gang (altså ung mor) - pga alder på den potensielle pappa'n.. Så jeg bør kanskje ikke uttale meg alt for bomastisk om noe som helst ang andre oppdretteres mer eller mindre seriøse valg... :-) Susanne

Nå mener kanskje endel oppdrettere at det skal ekstremt dårlig resultat til på første kullet for at man skal bestemme seg for å droppe avl på tispen - ergo er kull to greit å gjøre sånn rimelig kjapt. Etter DET bør man nok ta seg en liten vurderings/tenkepause - hvis man ikke har gjort det før.. Da har man i alle fall to kull etter tispen og kan så absolutt gjøre en klart bedre vurdering av hennes avlsverdi. Å legge fremtiden hennes i ett og samme kull vil man neppe ha gjort uansett. Susanne

Helt utrolig søt! Leste for leeeenge siden om at de jobbet med å få fram en langhårs Selkirk Rex som det faktisk gikk å stelle (krøllete silkepels med perserinnlag var visst ikke så lett å børste...). Så jeg lurer også veldig på - hvaslags pelsstell kreves på en slik? En SÅNN vil jeg også ha! :-) Susanne

Sjekk om forsikringen du allerede har også dekker hunden i Norge - hvis du er mer fornøyd med den du har. Ang. import av varer, så kan du ta med deg varer for opp til 6.000,- hvis du har vært ute av Norge i over 24 timer. Det vil da også gjelde hundemat, vil jeg tro. Men kanskje man skal være litt obs på fôrimport hvis det evt er spesielle typer/merker som ikke finnes her, kanskje noe inneholder genemanipulert et eller annet - som er ulovlig å importere, etc. Men sånne vanlige hundefòrtyper er det ikke noe problem å ta inn for eget bruk. Susanne

Nei, jeg synes ikke det skal bli en automatikk i at vinneren av enhver hundeslosskamp skal avlives... Men i slike tilfeller som dette - en hund gjentar aggressiv oppførsel som resulterer i bittskader, og så avsluttes det med å tygge ihjel en tispe av bitteliten rase - ja, da er det trist å se at ikke også hundeeieren innse at avliving gjøres litt senere samme kveld... Susanne

Under kranen på badet - lunkent vann og vask, vask og vask. Klipping høres ut som en risikosport på noe så smått (og det sikkert sitter inntill huden) synes jeg.. Susanne

Men det virker som endel tror at man i alle land parallelt skal godkjenne f.eks. parring mellom eng.bulldog og pinscher - også blir liksom bare valpene "forbedrede engelske bulldoger".. Og hvis alle gjør slike kombinasjoner (og avkom reg. som eng. bulldog) vil man selvsagt på KORT tid endre rasen eng.bulldog. Men det er jo helt utenkelig at noe slikt skal gjøres - på dèn måten i alle fall. Det å parre inn en annen rase høres jo så kjekt og enkelt ut. Men det er ikke så enkelt at alle og enhver parrer inn en setter - vips er hele collierasen sunn og frisk, men bare litt "skranten" å se på. En slik parring blir da gjort, etter myye planlegging på kennelklubbnivå. I samråd med veterinærer, genetikere og alle mulige "kjennere". Noen få avkom fra prosjektet plukkes ut etter egenskap (både utseende og da selvsagt "årsaken til forsøket"), disse avles igjen tilbake på den opprinnelige rasen, gang på gang på gang - etter en haug generasjoner og en stor populasjon "vanlige" blandingshunder, så får man kanskje fram en stamme som er enhetlig nok i utseende (og helse) at den kan godkjennes. Okey, men DET løser jo ikke raseproblemet sett internasjonalt. Det er jo kun et fåtall ganger man kan parre disse friske "blandingene" - man vil jo ikke innavle på dem heller... Ergo er det jo ikke på noen måte noen løsning for noesomhelst sett på en rase som helhet. F.eks. dalmatineren nevnt i programmet - hvor mye skal hun og hennes avkom gå i avl i England, liksom? Skal hennes stamtavle parres inn med alle andre eksisterende linjer? Kan noen garantere at selv om hun er frisk for det ene genet som gir akkurad DEN sykdommen - at hun også er fri for alt mulig annet som kan komme hvis man innavler på hennes linjer om noen generasjoner...? Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr.. Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig. Susanne

Se for deg hvor mye du kan leie en bil, låne (mot betaling) fra en kompis eller ta taxi for 15-20 lapper i året.. Susanne

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også fordi at vi "oppi her" nok ser verdien av å ha hunder som lever mer enn 3-4 år, vi har ofte mer kontakt med valpekjøpere, avlshanner får ofte ikke DE syke antallene avkom, etc. Hele miljøet er liksom litt mindre her - så det meste er mer synlig. (Unntak finnes sikkert) Vi har også langt åpnere registre enn det de har - så har finnes endel muligheter å sjekke endel på forhånd i alle fall. (Selvsagt ikke perfekt her heller, men bedre..) Englands hundeverden har alltid vært ganske lukket, og de var jo såååå imot åpning av grensene, etc - de syntes de hadde så god kontroll på sine egne hunder. Men det er helt klart at enklere tilgang til nye linjer (pga åpne grenser) vil selvsagt generelt gjøre avelen der i alle fall litt mindre innavlet. Og de er rimelig "analfabeter" når det gjelder helseundersøkelser - det vet jo de fleste av oss som har raser derfra... Og DET har ikke blir det spøtt bedre de siste årene heller. Amerikanerne er dog mer på å teste alt mulig - selv om det virker som om alt skal være så hemmelig at det er slett ikke sikkert at resultatet vil påvirke bruken av hunden i det hele tatt... Men uansett - den cavalieren som ligger på rygg og spreller og skriker "tar" meg hver eneste gang og tårene triller... Jeg skulle gjerne ha "vridd" om oppdrettere som avler bevisst på noe slikt... Susanne

Den finnes litt overalt på nettet - bare søk på Pedigree Dogs Exposed og se etter "Three years on" eller tilsvarende. S.

Utrolig søte, ja - og de blir jo bare bedre og bedre fra nå av! Men kan jeg få spørre - hvorfor halsbånd nå? Det bør jo være enkelt å se forskjell nå når de har begynt å få prikker? Jeg kan skjønne merking av valpene når/hvis de er så like at man ikke ser forskjell, men når de blir ulike vil ikke det bare være en undvendig risikofaktor for valpene? Sånn om noen henger fast i det, mor tråkker i det, etc.. Mine er ulike fra fødselen av (ingen har identiske hvite tegninger) så merking er helt unødvendig så på dette er jeg ganske "blånd". Kanskje det finnes andre årsaker til at det er smart å gjøre... Susanne

Har en valp som blir 7 mnd i morgen og den andre valpefôrsekken tar slutt nå om få dager. Hun går da over på samme fôr som de voksne hundene mine, og forventer ikke noen radikal endring på henne av den grunn. Ang. shampo så bruker jeg den samme på både store og små - inkl. bittesmå valper (sånn før leveringsalder). Tror ikke det er noen større forskjell på det, bare en god markedsføringstaktikk.. Susanne

Nå omhandler dette temaet selve reklamen for Jumbone - ikke at det utgjør hoveddelen av fôringen. Mina to yngste aldri har smakt Jumbone engang, men jeg vet at de tre eldste elsket det når de fikk det for et par/tre år siden. Men sånn hysteri for hva det evt. inneholder - og sånn "mine hunder får baaare sunn mat, de" holdninger er bare litt morsomt å se, synes jeg. Reklamen synes jeg helt enkelt er både søt og veldig morsom og det hadde neppe plaget verken meg eller hundene nevneverdig om jeg hadde kjøpt sånne til dem en gang i blant, vil jeg tro. Susanne

Det er vel ikke noen hemmelighet at vi mennesker faktisk LIKER konkurranser? Vi har siden steinalderen (troligvis) konkurrert i hvem som kan kaste lengst, løpe fortest, fange mest, kjøre fortest, spise mest, osv. Vi konkurrerer jo med nærmest ALT - også hundenes "skjønnhet". Så det å revolusjonere denne konkurransen er nok ikke verken mulig eller realistisk å tro at man får til. Men en ren kvalitetsvurdering av en hund ville selvsagt være mulig med en fremmed/nøytral handler, to/tre dommere som selvsagt ikke vet hvilken hund det er og så vurderer de den helt saklig uten noen form for konkurransemoment. En ren beskrivelse, helt enkelt. Kanskje man skulle tenke helt "nytt" - hvor man gjør en avlskåring for avlsbruken, og så en utstilling for de (av oss) som faktisk VIL konkurrere, trene hundene til å "ta seg best ut", steller pelsen så den er tipp topp og kanskje bedre enn den "vanlige familiehunden", trener forskjellige hunder forskjellig, viser de i ulik tempo, etc. Men det betyr ikke at enhver som er oppnevnt som dommer av en tilfeldig kenneklubb nødvendigvis er skikket til å dømme fordet, liksom.. Og jeg har ingen god løsning på det som skrives i bloggen til han fyren der. Ang. det å ha det slik katteutstilling er reiser jo millioner av spørsmålstegn.. Jeg har da sett flust av "proffe handlere" som aldri noensinne får ta i noen av mine - som synes både henging og løfte hunder etter halen er greit, liksom.. (Verken de eller dommerne som dømmer rasen deres synes DET er noe problematisk) Og det å tro at ikke noen av disse "proffe" likevel vil være flinkere å vise fram en hund enn en annen er jo bare naivt å tro. Eller skal det da være den samme personen som viser alle hundene? Hvor mange kan bedømmes på en dag og hva vil prisen bli pr hund for å bli vurdert av en fra f.eks. rasens hjemland (ikke sikkert alle vil ha rasedommer for beardis som skal dømme setteren sin, liksom)? Så da skal i så fall alle dommere være allround-dommere? Hvem kvalitetssikres at denne proffe handleren faktisk ikke gjøre en litt bedre jobb med visse hunder enn andre. (Selv disse "nøytrale" har neppe falt ned fra månen, så de kjenner sikkert noen de også..) Men jeg er glad jeg ikke er ansatt som talsperson for NKK akkurat nå.. LOL Susanne

Jeg var der på en søndag i fjorhøst - og det var ikke mange hundrelappene det kostet inkl. flere tyggebein etc. I hvertfall halve prisen av hva jeg trodde det skulle bli. De var flinke og gjorde det som var påkrevd.. Kjempehyggelig var de også. Susanne

8 millioner... wow... det er maaange hundelik...

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden har fått mer enn tydelig forklart at dersom man kritiserer en dommer offentlig, så ligger du tynt an.. Dommere er ufeilbarlige - og skal skjermes som de var laget av fineste glass, de må for guds skyld aldri få høre at de er ubrukelige på en rase. Hvorfor ikke? Jeg kjenner mange dommere, jeg - og de aller fleste er da så absolutt interessert i å høre om de har gjort en "god jobb" eller ikke. Selv de mest rutinerte og "hardbarka" dommerne setter kjempepris på om man gir dem komplimenter for dømmingen, at det var pent å se klassevinnerne, eller lignende. Er selvsagt enig i at all kritikk ikke er god kritikk - men lurer på hvordan dette løses i idretter som bedømmer sporter på tilsvarende måte (stilkvalitet, utførelse, etc). Men de fleste sporter som gjør akkurat det har jo såklart flerdommersystem, da.. Men at ikke en viss form for korrupsjon foregår er naivt å tro, men neppe så utbredt som det gir inntrykk av her. Har vært med lenge jeg, og vunnet en del, har også jobbet innenfor "maskineriet" og har da både sett og hørt endel. Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad. I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre. Susanne

Når man ser BIG2 og BIG1 fra gruppe 1 sammen (bearded collie og briard) så får det meg til å undre på alle de som sier at rasene er jo såååå like... Javel så har begge lang pels, men alt annet er vel egentlig forskjellig? Størrelse, farge, kroppsproposjoner... Men fiiiine er de, da! Susanne

Kjære vene - det er GODTERI, det skal ikke være en del av dagens næring og behøver slett ikke være sunt - bare nomnom-godt... Håper virkelig ikke alle "sure gretne gubber" her har ansvaret for innkjøp av lørdagsgodteriet til ungene i familien - da blir det vel blomkål, en gulrot og et kålrabi hvis de er heldige.. LOL Susanne (bare bittelitt ironisk)

Spank Mastiff, ja - LOL!

Grattis til alle - en stor og morsom dag for sonen-hundene! BIR og BIRveteran på gamlemor Milla, og senere slått i gruppa av den fantastiske Willy. Avsluttet dagen med å bli BIS.3 veteran, så jeg er kjempefornøyd! Lille Messi ble slått i klassen av en pen tispevalp som senere ble gruppevinner - så ingen skam i det heller.. Sliten i beina og deilig å slenge seg nedpå nå.. Susanne Edit - tusen takk for heiagjengen i gruppa - det var kjempekoselig!

Et par av mine er også kjempe-kjemperedde og det smitter kjapt over den den/de som muligens ikke ville ha stusset engang i andre omgivelser.. Så jeg utgår ifra at alle 5 kommer til å synes det er meget, meget ubehagelig snart, ja. Har hørt noen få raketter allerede, men heldigvis ikke mens hundene har vært ute. Vurderer er par alternativer - enten leie en hytte langt vekk fra "folkeskikken", ta bilen og kjøre en tur til ... tja - Kristiansand f.eks. og hjem igjen eller gjøre som vi pleier å bare sitte hjemme og skjerme best mulig med livredde hunder.. Får vurdere evt muligheter i morgen, antar jeg... Susanne

Liker kennelnavnet til en gammel engelsk beardiskennel - Wysiwyg. Det betyr helt enkelt What You See Is What You Get... Susanne

Mange fine her, ja! Dere har gjort en kjempejobb, folkens! Må nok tenke over dette litt mer... Susanne

Synes det burde være ganske enkelt, jeg. Idet man har skutt noe man ikke har tillatelse til (inkl. drager... LOL) så skal man ganske enkelt ikke ha tilgang til våpen. Da skal ditt liv som jeger faktisk være over - ingen som helst "jamen, hvis'atte om'atte". Man SKAL vite hva man skyter før det ligger der og blør ihjel, liksom.. Det kan jo ikke være en "vurderingssak" engang? At en jeger synes å tro at det faktisk kanskje muligens ligner på et eller annet som han faktisk heller ikke egentlig var på jakt etter må da aldri noensinne ende i et dødlig skudd... Susanne