KristinR

Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart å være borte så lenge fra de som enkelte er her inne. Jeg har dødsdårlig samvittighet om de er alene lengre enn fem timer. Jeg er priviligert som han en mann som er sykepleier og jobber turnus. I tillegg har jeg to dager i uka der dagene mine kun er på ca fire timer. Det betyr at hundene som regel ikke er alene mer enn 4-5 timer to til fire dager i uka. De dagene der mannen min er på dagvakt og jeg har normal arbeidsdag så kjører jeg som regel hjem i lunsjen og tar de med i bilen resten av dagen. Det lengste de har vært alene er syv timer og da tror jeg de har lidd veldig (inni mitt hode det). Kanskje ville jeg følt det annerledes om hundene mine hadde sovet som noen steiner fra jeg dro til jeg kom hjem. Men de gjør ikke det. De sover stort sett og er helt rolige frem til ca 12 på dagen. Men etter det så begynner de å herje, lukisen kan gjøre fra seg, de kan finne et eller annet å tygge på osv. Jeg har det heller ikke bra om de må være alene mer enn ca fire timer. Merker at jeg kan ha problemer med å konsentrere meg om jobben min blant annet.

Nå er slett ikke salukien min en miniatyrhund, men må kommentere litt. Hun er ikke 100% ren to år gammel. Jeg var på et veldig bra problemhundkurs (teori) med en dyktig atferdsterapeut nylig. Fordi jeg skulle kjøre henne til flyplassen etter kurset (tok halvannen time) fikk vi snakket mye om hennes urenslighet. Hun sa at med tanke på hvor relativt få mynder det er her i landet syntes hun at hun fikk forholdsvis mange av de inn til konsultasjon nettopp pga urenslighet. Hun mente det var genetisk. Jeg har nok vært litt uheldig mtp Lady når det gjelder at hun fortsatt kan gjøre fra seg. Men jeg har lest på nett at det ikke var helt uvanlig på rasen min.

Det kommer vel og på hva man legger i begrepet "reservert mot fremmede". Saluien min er absolutt reservert mot fremmede. Stopper jeg og prater med noen fremmede som overser henne så lukter hun på de og siden så bryr hun seg ikke om de. Hun er ikke redd men bare overser de som regel. Men om fremmede derimot "tvinger seg på henne", altså absolutt vil hilse, ja da kan hun bli redd. Og jeg tolker henne slett ikke som en redd hund. Hun fungerer helt ok hos veterinær og i de fleste situasjoner hun er oppe i. Men hun vil helst selv ta initiativet til kontakt. Jeg ser ikke hennes reserverthet som et problem. Hadde boxeren min vært slik ville jeg derimot ikke vært særlig happy for det siden de er ganske så annerledes. Avler man bort reservertheten på saluki så fjerner man jo også ett av kjennetegnene deres. Men det er viktig å ta hensyn til det i avlen etter min mening slik at reservertheten ikke tipper over i redde hunder som ikke lar seg håndtere.

Må bare skyte inn at jeg syns min korthårssaluki røyter svært lite. Og da sammenligner jeg med boxerne. Røyter lite og lukter overhodet ingenting.

Kan vi ikke bare kopiere hele eller deler av Canis sin liste da? Det kan da ikke være noen opphavsrett på den?

Begge mine er løse på stua med tilgang på vann. Jeg har hatt perioder der en av de har vært våken. Men helt ærlig så har jeg ikke brydd meg så mye om det. Jeg sover på mitt rom. Stort sett er det helt stille hele natta her. Når det ikke skjer noe og det er stille så sover de.

Jeg treffer stadig nye boxereiere som er forundret når de hører at rasen kan være rimelig tøffe i hundemøter. Jeg syns oppdrettere av boxer, bullterrier, rottweiler, staffe og noen til bør bli mye flinkere til å opplyse om denne egenskapen. Det er ikke tvil om at noen raser er mer tilbøyelig til å sloss og det bør man være klar over når man skaffer seg en slik rase.

Ja men det er forskjell på hva raseklubben godkjenner og hva NKK registrerer. Det er ingen problem med å få registrert valper etter foredredyr med stumphale.

Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke det er noe forbud mot verken å stille de eller avle på de.Liten vits i å stille nå lengre siden de vil få laveste premiegrad da. Men jeg tror de kan avles på. De vil jo som regel få avkom både med lang og med kort hale.

Beige er veldig fint når man stiller mørk tigret boxer. En beige bukse med lys overdel f.eks. Trenger ikke være en hel dress som hører sammen. Og absolutt penest med beige til din hund

Det koseligste med jula er å glede seg til den. Når jula endelig kommer kan jeg av og til bli litt skuffet. Så det beste er tiden før. Jeg kan starte midt i november med å lytte til julemusikk. Har laget meg ei Spotify-liste med all mulig julemusikk fra norske julesanger, amerikanske pop-julemusikk, kor + + . Den lista elsker jeg å høre på. Og så øker antallet sanger fra år til år Noe av det koseligste er en tradisjon jeg er helt alene om å ha tror jeg. Jeg kjøpe Jul i skomakergata på DVD for noen år siden. Hver morgen i adventsiden ser jeg en en episode sammen med kaffekoppen og nettsurfing. Det er bare så koselig Julaften feires stort sett hjemme hos oss selv. Det er ingen små barn igjen. De er voksne og feirer noen ganger hos meg, noen ganger hos faren og hos sine svigerfamilier. I fjor var foreldrene mine på besøk, det var veldig koselig. I romjula elsker jeg å stå opp tidlig, slå på lysene på juletreet og bare kose meg alene i sofaen med stearinlys. Julemat var noe jeg tidligere alltid gledet meg veldig til. Nå er det ikke helt slik lengre. Ribbe spiser vi året rundt for det er så billig og godt. Pinnekjøtt har vi også noen ganger i løpet av høsten. Men det er nå noe spesielt med julematen likevel. Man har mer og bedre tilbehør til og stemningen er så god. Jeg er veldig glad i lille julaften. Jeg er alltid litt treg med å bli ferdig så jeg står gjerne på hue og vasker hus da. Men når kvelden kommer står jeg og stryker juleduker med julemusikk til, drikker gløgg og storkoser meg. Når huset er ferdigpyntet spiser vi fenalår og ser på TV. Julaften står jeg tidlig opp (som dere forstår er jeg et ekstremt A-menneske). Da ligger jeg på sofaen og leser julehefter. Så tar jeg hundene med på tur slik at de ikke blir så urolig om ettermiddagen. Jeg er fæl til å småspise godteri, julebrød med hjemmelaget lammerull så jeg rekker ofte ikke å bli så sulten til ribba. Ribba blir fortært med juleøl, Cola og aquavite til. Etterpå er det å rulle seg ned i sofaen og stønne for man er så mett. Når vi starter å pakke opp gaver går som regel finstasen av og joggebuksa kommer på. Åååh, jeg gleder meg sånn

Hvor mye pels de langhårete salukiene har varierer. Fra linje til linje og mellom individer. Hanhunder har som oftest mer pels enn tispene. Man ser rimelig raskt om de er korthåret/sletthåret eller langhåret. De korthårete (som mi) har minimalt med pels. Nesten som på italiensk mynde. Det er kun på halen hun har mer pels. Men jeg tror at det er vanskelig for oppdretteren å se hvor mye pels en langhåret får før de har vokst seg litt til. Personlig syns jeg ikke det har så stor betydning.

Som Simira sier så er historien om NHL sånn ymse. Den historien om klubben det lå lenket til her var jo reneste solskinnshistorien. Og det stemmer ikke! Orker ikke komme med hele historien nå om hvordan klubben oppstod, men kan si så mye som at han som startet klubben var en meget vrien mann og ikke enkel å samarbeide med.

Det kan jo være en luftveisinfeksjon, kennelhoste altså. Mye av det rundt om.

Hun er halvveis brukslinjer mi da:-) Jeg ser selv at etter salukien kom i hus er mosjonen boxeren får blitt litt annerledes. Jeg var flinkere før til å variere mosjonen med mer mental trening blant annet. Salukien vil helst bare løpe, løpe og løpe. Siden de stort sett alltid er sammen på tur så blir det gjerne samme mosjonen på boxeren. Jeg tror jeg skal bli flinkere til å mentaltrene henne. Salukien får bare løpe hun så kan jeg trene mer med boxeren mens hun andre løper rundt omkring. Og jo, det er jo morsomt at hun så gjerne vil. Jeg blir jo motivert av det. Jeg trener ikke for at vi skal konkurrere, men for at hunden skal få en variert hverdag. Vi har gått klasse 1-kurs og jeg konkurrerte såvidt med boxeren jeg hadde på slutten av 80-tallet. Men jeg er ikke så tålmodig av meg og orker ikke trene så mye som du gjør En liten digresjon. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på boxere fra utstillingslinjer kontra brukslinjer. Det bare virker slik siden de fleste som trener boxer aktivt gjør det med boxer fra brukslinjer. De som gjør en innsats med "showboxeren" sin har klart seg bra de også, det er bare så få som gjør det.

Litt OT nå. Galastop og eller bringebærblader, når bør jeg gi det? Når jeg vet at tiden for innbildt nærmer seg eller før? Salukien min sliter med innbildt. Det varer ikke på ukesvis heldigvis, men de dagene det står på er det slitsomt. Hun finner ikke roen, vandrer rundt på natta og pistrer, får digre jur og spiser ikke. Nå har hun kun hatt to løpetider, nr tre er rett rundt hjørnet regner jeg med. Jeg har også vurdert kastrering, men vil se det an en løpetid eller to til. Hun skal uansett ikke avles på.

Hun er nylig fyllt tre år. Hun er på slutten av løpetiden nå. Som forsterking bruker jeg som regel godbiter. Kong med tau i eller leke fungerer ikke, da blir hun ære være enda verre og går totalt bananas. Sist trening brukte jeg tørrfôr som forsterking. Men hun tiltet likevel. Lurer på om jeg skal legge bort godbitene på neste trening og bare bruke meg selv som forsterking? En treningsplan høres smart ut. Jeg er nok ikke veldig flink i å be henne slutte å tulle. Eller, jeg gjør jo det, men ikke tydelig nok tror jeg. Tålmodigheten min er ikke den beste og hun hører raskt på stemmen min når jeg blir irritert og lei av tullet hennes. Det kan nok være med på å gjøre henne mer usikker og stresset. Trulte, du sier at dette er slik boxeren er. Det er slett ikke min erfaring. Min erfaring med boxer er at korte økter med supergod forsterking er det som fungerer. Jeg har hatt noen boxere opp gjennom årene, men ingen som er så intens og treningsglad som hun her. Og for all del. det er jo moro å ha en hund som virkelig vil da:-) Om jeg prøver å trene andre steder enn på lydighetsbanen der vi vanligvis er så går hun raskt over i "treningsmodus". Så jeg tror ikke stedet vi er på har noen betydning. Jeg har og lurt på om hun kan være understimulert. Hun får jo turer selvsagt, men det er som regel en times tur løs i marka daglig der hun gjør som hun vil. Kaster gjerne ut godbiter i skogen på slutten av turen. Og så trener vi lydighet en dag i uka. Av og til går vi spor( alt for sjeldent). Men lurer på om hun burde få brukt seg mer og oftere. Kan det være med på at hun blir overivrig på trening? At hun endelig får brukt seg?

Få sjekket hjertet til hunden. Og bytt til en veterinær som tar problemet på alvor.

En gang i uka trener jeg lydighet med hundene. Boxeren Lykke er flink, hun elsker det og jeg syns det er moro. Men den siste tiden så har hun giret seg sykt mye opp når vi skal trene. Det starter omtrent når vi kommer frem dit vi trener. De rolige øvelsene som dekk, sitt og bli fungerer helt fint. Men alle øvelsene der hun skal bevege på seg er hun blitt helt koko i. Innkalling f.eks. Jeg roper "p plass". Hun kommer løpende i hundre og ******* og smeller rett i meg og så klasker hun ræva ned helt skjevt. Om jeg står i ro og ikke sier noe da forst¨r hun at hun sitter skjevt. Da forsøker hun å rett opp i det ved å løpe rundt seg selv et par ganger, gjerne komme med ivrig bjeff, kan hoppe på meg osv. Stort sett må jeg da lede henne vha godbit på rett plass. Fri ved fot er hun også overivrig. Det fungerer best om jeg går sakte sakte . Da er hun nødt til å konsentrere seg. Øker jeg farta så tar hun helt av igjen ved å løpe sidelengs. Dulte med snuten borti armen min osv. Aller mest koker hun over når hun skal i utgangsstilling eller skal sitte mer enn noen sekunder ved siden av meg før noe skal skje. Hun kan løpe rundt seg selv, bjeffe, hoppe opp, tilby atferder i fleng osv. På et vis tror jeg hun er usikker og litt forvirret innmellom på hva hun skal gjøre. Selv om jeg gir klare kommandoer som jeg jo tror hun kan da, så tar hun helt av. Noen tips om hva jeg kan gjøre for å roe henne så hun klarer å konsentrere seg bedre? Jo, og så har hun ganske så kort lunte mtp de andre hundene som oppholder seg på banen. Hun er normalt sett timelig grei overfor andre hunder. Men i dette moduset tåler hun ikke at de kommer i nærheten av henne. Fellesdekk er ikk noe problem. Mest ved øvelser der hun er i bevegelse så må ingen nærme seg.

Jeg har mottat bildet ditt men klarer ikke for mitt bare liv å åpne det i Photoshop. Jeg får beskjed om at formatet er feil. Jeg vet det er ei RAW-fil som jeg burde få åpnet. Aner ikke hvorfor jeg får den beskjeden . Har prøvd å laste ned et slags konverteringprogram også. Fant ut at det muligens bare kunne åpnes i CS5 uten det programmet (jeg har CS3). Men samme beskjeden kommer opp. Håper du fikk god hjelp av andre:-)

Noen av dere som har prøvd disse sålene? De er jo kjempedyre, men virker å være fantastiske. http://www.enklereliv.no/productDetails.aspx?catId=0&pId=3483

Kan prøve jeg og. Men trenger bildet i original oppløsning. Bare send det på mail til meg på kel-ro@online.no

Han avlivet de fordi de tisset inne...? Jeg blir bare kvalm jeg! Er mye annet han kunne gjort. Omplasseringsorganisasjoner eller human avliving hos veterinær. Når hundene var så ille tilredt at avisen ikke kan vise bilde av de så har han slått mange ganger for å ta livet av valpene. Da er det ikke mye humant i mitt hode!

Angående viftebråk. Kjøp luft på boks, blås ren tastatur. Så skrur du opp vifta på baksiden, sett en penn eller noe inn i vifta slik at den ikke går rundt og blås vekk støv. Alternativt bruk støvsugeren der. Utrolig hvor mye det hjelper på en varm PC med overivrig vifte.

Okei, jeg aner ikke noe om denne personen. Men er det rett sted å legge ut dette? Bør ikke dere som er valpekjøpere gå sammen om å snakke om dette. Er jo svært lite utenforstående her inne kan gjøre, foruten å synse. Oppdretteren bør kanskje få en mulighet til å svare er min mening.