KristinR

Ups, sorry Simira. Det var selvsagt Siri som svarte meg. Loppa mi ble sjekket hos veterinær i går. Det var en fugleloppe slik jeg trodde. Hundelopper påsto veterinæren at ikke fantes her i landet. Det positive er også at Siri har rett. Ingen behandling trengs:-)

Jeg liker det at nye hunder kan bruke den forriges eiendeler. Det gjør meg litt godt når Lykke gr med Seiers halsbånd f.eks. Men jeg hedrer ikke de jeg har mistet på noen spesiell måte. Min første egne boxer ligger begravd i hagen hos eksen. Men det er kun fordi ungene gråt så fryktelig og ville så gjerne ha henne der. De andre er blitt igjen hos veterinæren. Før om årene tror jeg de døde dyrene blr kjørt på fylilnga her i byen. Nå sendes de vel til et krematorium i Trøndelag der de felleskremeres. Har ikke ville hatt noe tilbake av de. Episoder kan få minnene til å dukke opp. Å se på bilder av hundene også. Men når de er død er de død og jeg har aldri hatt noe behov for å ha de hjemme på peishylla.

Ligner jo på den loppa jeg fant på hunden min for et par dager siden. Etter å ha lest at hundelopper er veldig sjeldent så endte jeg opp med konklusjonen at det var en fugleloppe. Hunden har ikke klødd seg eller noe siden jeg fjernet den fra øret hennes. Blir litt usikker på at jeg fikk svar fra Simira at jeg ikke trenger behandle hundene etter å ha funnet loppa. En venn av meg skal til veterinæren for noe annet i dag. Hans hund er mye sammen med mine. Han tar med seg den knærta loppen og skal spørre på klinikken om vi bør gjøre noe.

Salukien min ristet veldig på hodet i ettermiddag. Ganske så uvanlig for hun har veldig rene og pene ører. Så skulle jeg sjekke og fant jammen nor som krøp inni det ene øret. Vi plukket det ut og la det på et papir. Ingen tvil om at det var en loppe. Etter å ha surfet på nett finner jeg ut at hundelopper er svært sjeldent, så det er nok en fugleloppe. Da er spørsmålet, hva gjør jeg? Hva må hundene (regner med begge) behandles med? Må jeg desinfisere huset, tepper + + ? Kjenner jeg har fått litt angst!!

Må bare signere Lotta. Blir bare matt av å lese at folk mener jeg bør trimme salukien min i bånd. Hun trenger å galoppere og det klarer jeg ikke ved å sykle med henne.

Takk for gode råd. Jeg ser endel ting jeg skal jobbe med videre. Det ene går på det Trulte 70 sier. Jeg er nok ikke flink nok til den mentale biten. Skal bli bedre på å trene henne mentalt. Jeg ser jo at hun liker å trene både lydighet og søk. Denne voktingen skjer på turer der hundene aktiviserer seg selv ved lek og løping. Hun er litt utafor da og liker helst holde på for seg selv med oe å bære/tygge på. Tror jeg skal bli flinkere til å ta meg litt av henne i slike situasjoner ved å trene korte økter. Så skal jeg bli flinkere til å forutse situasjoner, og om de oppstår, "ta henne hardere" ved å utestenge henne fra flokken til hun har kjølt seg ned. Jeg tror ikke det vil hjelpe å la henne ha sin egen leke på tur. Hun kan nok vokte den også om hun føler for det. Skal lese over svarene på nytt og tenke litt på hva mer som kan gjøres. Takk for svar:-)

Bullmastiff og shar pei

Står det noe sted at det ikke er lov? Jeg bare lurer? Om det er greit i følge NKK å gjøre det så kan jeg ikke skjønne hvorfor noen ikke allerede har gjort det.

Slippkommandoen sitter som et skudd. Jeg har bare alltid latt henne få lov til å bære/tyggepå ting hun finner. Det er liksom tur for henne og det hun elsker aller mest. Hun er en liten "lonely rider" som liker seg best alene.Andre hunder løper og leker, mens hun ligger i gresset og tygger på et eller annet eller løper lykkelig rundt med det i munnen. Har alltid latt henne få lov til det. Men har aldri lekt pinnelek eller kastet pinner for å ikke øke pinnomanien hennes. Syns liksom litt synd i henne om hun ikke skal få holde på med det hun liker best.

Han var det før, men er noen år siden han sluttet å være det.

Jeg skal forsøke det. Tror nok jeg kan vøre litt for "mild" mot henne. Neste gang jeg ser antydning skal jeg jage henne vekk og legge henne i dekk. Hvor lenge lar dere de ligge? Er jo verdt et forsøk. Hun har aldri ressursforsvar overfor folk, kun hunder. Og mest hunder hun kjenner godt fra før. Men syns det er en utidig oppførsel. Hater at hun skal spankulere rundt som om hun eier marka hun går på. Blææh!

Egentlig veldig lite om jeg skal være ærlig. Å kjefte og styre hjelper ikke. Jeg tar henne bort fra situasjonen, fjerner pinne eller hva hun nå forsvarer, får henne på plass, se på meg og så gir jeg henne frikommando. Men det er vel kanskje det jeg sliter med, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta henne. Jeg brøler for å avbryte "kampen", evnt trekker henne vekk fra den andre hunden ved å dra henne i halen og så venter jeg til hun roer seg før hun får gå løs igjen.

Boxertispa mi er ikke en type hund som skal slåss med alle hun møter. Hun er tvertimot veldig grei med fremmede hunder. Hun har en 3-4 hundevenner i tillegg til salukien hun deler hus med. Hun er venner med alle. Men på ett område sliter jeg litt. Hun er glad i pinner, ting hun finner og vil bære på + godbiter. Og dette skal passes på må vite. Hun tar ikke fem flate øre for å fly i den som er så uheldig å tråkke tærne ned i nærheten av pinnen hennes. Hun biter ikke, men flyr i de og skremmer vannet av enkelte. Godbiter er greit å holde styr på. Det får hun ikke om det er andre til stede. Pinner eller bokser, evnt annet hun finner ute er verre, for hun finner stadig nytt. Hun kan også finne på om hun koser med en av oss tobente å kjeppjage den stakkars bikkja som da nærmer seg. Da eier hun tydeligvis denne personen også. Noen ganger kan det virke som om hun eier bakken hun går på for å overdrive litt. Noen ganger tar vedkommende hund igjen og da må de skilles fysisk, men som regel trekker den andre hunden seg unna slik at det ikke blir noen slosskamp, men hun jager den andre vekk. Denne oppførselen irriterer vettet av meg, men syns det er vanskelig å få gjort noe med den. Jeg tror kanskje jeg ser en økning i denne atferden når løpetiden nærmer seg. Hun blir tre år i neste måned. Noen som har tips? Regner med derevil si jeg skal ha henne i bånd. I en periode skal jeg nok kunne det, men vil jo helst fjerne det ressursforsvaret. Som sagt så biter hun ikke, men litt blod er det blitt ved at ei tann har kommet borti den andre hunden. ' Hvordan skal jeg trene på dette? Når hun er ferdig med å markere at dette er sitt så er hun like grei mot den andre hunden igjen. Det skjer stort sett bare på tur. En sjelden gang hjemme mellom de to jentene, men der er jeg helt slutta med å gi de bein samtidig, så det hender omtrent ikke lengre.

Aner ikke prisen annet enn at det er kjempedyrt! Dyrere enn bilett for mennesker.

Jeg har prøvd meg på det der med gamle dongeribukser. Funket fint, men fletten ble mye tynnere enn du har på bildet. Hvor bred er "strimlene" du bruker? Dongeribukser med stretch er knall å bruke for da blir det litt strekk i de slik at hunden kan trekke skikkelig:)

Når Lady våkner til liv slik ut på formiddagen kjeder hun seg fort. Her er halvannet minutt som viser hva hun gjør bare for å få oppmerksomhet. http://www.youtube.com/watch?v=_uXV_vZGJj0 Dårlig kvalitet pga dårlig lys og jeg satt for nært.

Jeg ser jeg hadde en skrivefeil i innlegget mitt. Skulle stå "over 35 kilo". Jeg mente ikke å henvise til noen hund spesielt, men mer at med så høy vekt vil de fleste boxere miste elegansen sin. Selvsagt vil det være ulike meninger om dette. Standarden sier at hanhundene skal ha en maks høyde på 63 cm. Om vekta sier den at den skal være over 30 kilo. Det er en tendens til en del altfor store hanhunder og det skal man etter min mening være forsiktig med i avl. Om helhetsintrykket står det: "Middels stor, korthåret, kraftig med kort, kvadratisk kroppsbygning og kraftig benstamme. Tørr, meget velutviklet muskulatur som sees plastisk under huden. Livlige, kraftfulle og elegante bevegelser. Skal verken være klumpet eller tung, heller ikke luftig og lett." Jeg mener dette ikke kan harmonere med boxere som er langt tyngre og høyere enn standarden. Men igjen, jeg kommenterer helt generelt og har ikke uttalt meg om din hund Trulte70.

Nå skal jeg ikke uttale meg om TS sin boxer, men generelt så vil en så tung boxer miste det de skal ha av eleganse. Det er det som i mine øyne gjør boxeren så unik. Den skal ha muskler som syns, den skal ose kraft. Men samtidig skal den ha en viss eleganse. Boxeren skal ikke se ut som en mastiff på noe vis. Over3 ilo vil boxeren vanligvis enten være for høy eller alt for kraftig.

Jeg syns han er kjempefin:) Men syns han er såå mye finere i virkeligheten enn på bilder. Bildene yter han ikke rettferdighet rett og slett. Fargen er vakrere i virkeligheten, musklene ses mye bedre, proporsjonene, ja hele han er bare så mye penere IRL.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut. Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de

Ååh, er det noe som er penere enn en korthåret saluki så må det bare være azawakh! Gleder meg til å følge med i denne tråden

Nå begynner det å bli litt kropp på denne jenta. Fortsatt håper jeg på et kilo eller to mer, men det kommer nk med tid og stunder.

Jeg blir uten tvil påvirket av hva andre stiller hund i. Disse bildene her inne har bare fått meg til å få mer og mer lyst på en drakt å stille i. Enda jeg egentlig synes slike drakter ser litt slik engelsk kjerringaktige ut. Men det ser pent ut i ringen. Jeg gleder meg til å bruke drakten jeg har kjøpt. Og jeg stiller hund i gruppe 2. Langt fra noen selskapshund, mynde eller fluffy gjeterhund. Forresten var jeg innom Primark og kjøpte en drakt til :-) Denne er faktisk en sort kjole som går til knærne med jakke til. Tror den vil bli flott i ringen med skjorte under. Men først må jeg ned 5 kg til.

He he. Sånn om du sponser en til koffert og betaler overvekten min liksom. Men det er ganske sprøtt å gå på en butikk der klærne koster en ti-del av hjemme. Jeg blir liksom litt slik "borte" og klarer ikke ta til meg inntrykkene. Litt slik som hunder på store utstillinger som bare blir passive fordi inntrykkene blir for mange på en gang. Jeg går rundt og ser og ser og ser. Så ender jeg opp med bare bittelitt. Hvorfor i huleste gikk jeg ikke amok????