Justisia

Ah, for den hørte du jo Det burde være mulighet til å stille spørsmål om en ting uten å slenge på en haug med smilyes. Og din tone mot meg, er den noe bedre egentlig? Men hey, for å tilfredstille deg og dine krav da: Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? :) Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler? :) Sorry, jeg blir bare himla barnslig på natt til en søndag når folk klarer henge seg opp i slikt som du gjør Ane Ha en superduper god natt Ane :D

Jeg ser Canis har hundekurs i Bergen, klarte ikke finne ut hvor da. Du har også noe som heter Hundeparadiset, jeg vet ingen ting om disse. Ellers kan du kanskje kontakte Hund i Fokus og høre om hun vet om noen i Bergen. Nina er veldig god på dette med passeringskurs, og jeg vil tro hun vet om andre som er dyktige rundt om i landet.

Jammen altså! jeg spurte, og jeg fikk da også et svar. At du synes det er idiotisk å spørre om slike ting, det får da være opp til deg. Selv synes jeg det er greit å vite litt mer før jeg eventuellt gir tips og råd om ting. Jeg spør hvorfor ikke ts har meldt seg på hundekurs, du anbefaler det. What's the difference?

Så nå i presentasjonstråden din dette. Jeg vil anbefale deg å melde deg på kurs med han jeg. Få proff hjelp som kan hjelpe dere der og da, og gi tipsene der og da. For selv om vi er mange her inne som har vært borti dette og har erfaring med det, så er det ikke alltid å ta våre tips inn i det dagligdagse og få det til å funke. Og det som funker på min hund, trenger ikke funke på din hund. Så jeg tror at å kontakte en god hundetrener vil være tingen for dere. en som kan hjelpe dere der og da og vise dere hva dere skal gjøre når situasjonene oppstår. Med dere mener jeg deg og hunden.

Ts spørsmål om to hunder i samme bur. Jeg gir mitt svar på dette. Ts har ikke skrevet noe om problemer med å sove i samme rom, men, jeg vet nå av erfaring at en valp gjerne vil mer enn hva en voksen vil, selv om det skal være sovetid. Derfor anbefaler jeg to bur fremfor å ha begge i ett. Jeg har hatt mange hunder i samme rom jeg, både dagtid og natterstid, uten problemer av noe art, men de har ikke vært i samme bur. For meg er det forskjell på et rom og et bur, dog, jeg har ikke hatt trøbbel med å ha hunder i samme bur heller jeg da, for jeg har bare bedt dem gi fader! Men jeg er en av de som ikke har hatt problemer med å ha drittbikkjer sammen med andre drittbikkjer heller, for jeg godtar ikke at de ikke oppfører seg. Men leser man rundt om på ulike fora, er det mange som har problemer med dette. De sliter med å ha to hannhunder i samme rom osv. Jeg kunne jo skrevet: Det er da ingen big deal, bare be dem gi ****, for det gjør jeg og det funker! Men, så er det slik at det er ikke alle det funker for. Derfor anbefaler jeg faktisk TS å ha hundene i hvert sitt bur dersom h*n vil ha hundene i bur.

Hvorfor har du latt det gå 5 år før du har bestemt deg for å gjøre noe med det? Hvorfor har du ikke meldt deg på hundekurs som tar for seg slike ting? F.eks passeringskurs i regi av hund i Fokus eller andre hundeskoler?

Det går fint å ha burene oppå hverandre, men vil anbefale deg å ha en plate i mellom burene for bedre stødighet. Jeg ville hatt dem i hvert sitt bur, det kan fort bli uro med to i samme bur, en vil leke mens en vil sove osv.

Jeg har hatt to tisper med epelepsi. Den ene døde under anfall. Den andre valgte jeg avlsutte livet til etter et anfall hvor hun totalt blacket ut og brukte lang tid på å komme seg. Den ene tispa fikk jeg vite hadde løpt på et tre som valp, og at hun i ettertid hadde hatt noe som lignet epelepsianfall, men at veterinæren og oppdretter sa at dettte ikke var epelepsi og at det var minimal sjanse for at det ville skje igjen. Jeg fikk vite om dette etter at tispa hadde hatt et anfall kort tid etter at hun kom til meg. Jeg bestilte time hos min veterinær, men før jeg kom meg dit, fikk hun et anfall som førte til at hun døde. Det var rett og slett j**** å se noe slikt. Heldigvis var guttungen i barnehagen. Den andre tispa, halvsøster til den som døde av anfall, hun fikk jeg også etter hvert mer info om. Hun hadde hatt noen krampetrekninger som oppdretter og eier sa var voksesmerter. Den kjøpte jeg ikke så lett, og spesielt ikke etter at tispa hadde noen av disse "krampetrekningene" hos meg, og de lignet svært på epeleptiske anfall. Hun fikk et grand mal som hun brukte veldig lang tid på å komme seg etter, så jeg valgte avlive henne. Jeg begynte da undersøke litt. Oppdretter hevdet hardnakket at epelepsi ikke var arvelig. Hun hadde dog kullsøster til den jeg hadde som døde. Denne hadde også epelepsi kom det frem etter hvert, med anfall daglig. En annen søster av disse hadde hun parret med sin far, og der kom det også epelepsi. Fortsatt hevdet oppdretter at epelepsi ikke var arvelig. Det er vondt å se hunder ha anfall, jeg valgte å avlive den ene fremfor medisinering. Dette i samråd med veterinær, og ejg angrer ikke på den avgjørelsen.

Til en viss grad sant det, dersom det er hva Simira mener. Men saken er jo at det i naturen hvor mennesker ikke har noen innvirkning fødes dyr som ikke er som de skal være, hverken på det mentale eller fysiske plan. At det er vi mennesker som i hovedsak styrer når det kommer til avlen, det er greit det, men det skjer tilfeller uansett hvor godt forarbeide man har gjort. Se bare på 2ne's innlegg her om Zarten. Det er ikke alt vi mennesker kan styre og råde over.

WOW Den der var lekker! 'finner frem støvsugeren og støvsuger opp noen never salt*

Ang boxer har du helt rett. Dersom de virkelig er svarte, er det blanding, er de rene er de mørk mørk mørk brindle slik at de oppfattes som svart. Fant linkene til bildene på et apbt forum, men leste ikke, så kan være seg du har rett i dette. LINK Da lærte jeg noe nytt i dag og gitt. Tror ikke jeg har sett en piebald apbt før jeg. Men, hva er forskjell på harlekin og piebald? Fant et bilde av Vestgötaspets da, hvor to har fargefeil, den i midten har et uønsket blått øye. Hunden til venstre har hva de kaller Apricot dilute, den til høyre har Blue dilute.

Ut fra de to kriteriene, så hadde jeg valgt meg en Siberian Husky. Han jeg hadde var en av de mest fantastiske hunder jeg har kjent. Hans foreldre og søsken var nesten like fantastiske. Og den tid jeg hadde mye med rasen å gjøre, så kan jeg vel ikke si jeg opplevde noe av negativ art med dem. Min var med på det meste, jeg var 14 år når jeg fikk han (han var 6 år og eieren skulle avvikle hundeholdet sitt - jeg hadde passet han og resten av flokken i 2,5 år så jeg kjente han godt). Han var en fryd å snørekjøre med, han var en fryd på fjellturer, han kløva, han var en kosehund, han var populær blandt skolebarna som gikk forbi hagen vår - etter skolen kom de innom og gav han rester etter matpakken sin. Han var en herlig fyr som gikk sammen med alt og alle, selv hunder som var kjent for å krangle med andre oppførte seg sammen med han, dette uten at han trengte knøvle dem eller noe annet enn å bare være seg selv. Og jeg vet flere som har SH som er nesten av samme type som han var.

Jeg fikk det slengt til meg at jeg prøvde meg på alle pappaene på guttungens fotballag jeg, fordi jeg snakket med dem alle, smilte, tøysa og jeg var jo singel alenemor, det var ikke spes poppis blandt enkelte. Men, som lagleder så er det jo greit å snakke med foreldrene til de andre ungene på laget. Jeg snakket like mye med mammaene, smilte og tøysa med dem og, men ingen anklaget meg for å legge an på dem da ... I dag har jeg forresten gitt kompliment til dama på begravelsesbyrået, postmannen og en telefonselger.

Kom over noen pitbuller i merle Denne er vel harlekin og ikke merle Og en sable parti merle am.cocker Fawn mantled grande Ellers er vel ikke denne fargen så vanlig på puddel

Doom Phantasmagoria Backpacker Lemmings

Jeg gir kompliment til fremmede omtrent hver dag jeg. Enten det er for service, fint hår, fin jakke, bikkja dems, ungen osv. Første gang jeg komplimenterte en villt fremmed (for noe annet enn bikkja dems), så var jeg litt flau og gikk en runde eller tre med meg selv før jeg sa til damen at hun hadde et helt fantastisk hår. Men nå, er det ikke noe problem. I dag gav jeg kompliment til en dame hos veterinæren, for hun hadde et utrolig stilig skjerf.

Er det der de kommer fra? For det var den beste loddpremiekaka vi har smakt.

Takker

Småtten støttet NBSK avd Østfold i dag, og vant. Nå er han nysgjerrig på hvem som er avbildet på kaka. Noen som vet? Kaka smakte forresten nydelig

Foreligger det noe takst og prisantydning?

Merk nå at dette er noe én av mange førerhundbrukere har sagt da, ang angrep/utfall av hunder som står bundet. Dette er hennes opplevelser, men det later til at flere førerhundbrukere sliter med at folk slipper hundene sine bort til førerhunder. Nå blir det jo ikke noe lovendring før eventuellt etter valget, men tror ikke det vil ha noen effekt uansett. Det vil alltid være de som gir blanke i lover og regler og som ikke klarer få det inn at førerhunder ikke skal forstyrres når de arbeider. Desverre er det slik ja. Et par førerhundbrukere jeg har snakket med, de forteller at barn gjerne er lettere å få til å forstå at man ikke skal forstyrre førerhunder i arbeide enn deres foreldre.

Kjenner ei førerhundbruker, hun kan fortelle at de fleste angrep skjer av hunder som står bundet. En førerhundbruker ser jo ikke disse hundene. Det kjøres jevnlig kampanjer for å opplyse folk om å la førerhunder arbeide i fred. Også seende opplever jo (bare å lese he inne) at hundeeiere lar hundene sine gå bort til andre hunder uten å ha spurt om det er ok først. Og "alle" vet jo at førerhunder er så snille. Så det oppleves som et problem blandt førerhundbrukere. Men, hun jeg kjenner sier at hun ikke tror endring i hundeloven er rette veien, for hva med førerhundbrukeres eget ønske om fritak fra båndtvangsreglene. Da vil jo holdningen fra andre hundeeiere bli mer negativ, dersom deres regler skal strammes inn.

Skulle jeg ønske jeg hadde noen her som bare holdt rundt meg mens jeg gråt ... Og som bare hørte på alle minner og tanker og klager og gleder og alt. Å begrave pappaen sin er pokker ta meg ikke lett ...

Dersom du har god kontakt med oppdretteren av hunden din, snakk med denne og spør om du kan få være med og lære om oppdrett. Vær med på så mange kull du kan, etter hvert om du og oppdretter har god kontakt, kanskje du får stå som medoppdretter på et kull. Bruk erfarne oppdrettere for hva de er verd. Alderen din har ikke så mye å si, men det er et par gode poenger som trekkes frem her av de ovenforstående skribenter. En annen ting du må tenke over, er lovlig alder i Norge for inngåelse av avtaler. Oppfyller du denne med dine (om 2 år) 16 år? Videre er det ikke glamour å være oppdretter! Du kan risikere å sitte igjen med alle valpene i et kull, det koster både tid og penger. Har du dette tilgjengelig om to år? Om hunden din om to år har utviklet seg i den grad at du (og oppdretteren) mener at hunden bør gå videre i avl, så samarbeid med noen. For, en ting er om alt går på skinner - da er det enkelt å være alene, men skulle noe skjøre seg, så er det greit å være to om den biten. Både juridisk og på andre måter. Kan jo bare si: been there, done that