Hermes

Ja, var kjapp der. Men gluten har en annen form i spelt, emmer, og andre "eldre" kornslag. Den skal ettersigelig være lettere fordøyelig enn moderne hvete.

Jepp, frukt og grønnsaker er søtere i dag enn for bare 20-30 år siden. Vi spiser mindre "bitter" mat, og bittersmak i frukt og grønt avles bort, med en rekke uintenderte konsekvenser (mindre næringsrik mat, kort fortalt).

Brødbakst inneholder i hvert fall mer gluten i dag enn før. Om det skyldes kornet eller bakingen, vet jeg ikke. Brød i dag har også mer salt og gjær. Spelt og andre "eldre" kornsorter inneholder mindre gluten enn moderne korn. Dette gjør det vanskeligere å bake med. Enda en grunn til at frøet må være fritt, at bøndene må kunne dyrke og utvikle sine egne, lokale frø, og at ikke Monsanto og andre multinasjonale selskaper fullstendig tar over og monopoliserer markedet. Les gjerne følgende artikkel hos Kulturverk: Marsjen mot Monsanto og kampen for naturmangfoldet

Folk er forskjellig, det burde da ikke overraske noen? For å trekke inn et miljø jeg har fått mer interesse for den senere tiden: ultraløpere. Jeg vet om ultraløpere som spiser lavkarbo, jeg vet om ultraløpere som er veganere, jeg vet om ultraløpere som lever på brød og Nutella, og jeg kan finne løpere helt i verdenstoppen på alle disse "diettene". Folk er forskjellig, genetisk sett. Kosthold handler, naturligvis, om miljø (i arv og miljø-debatten), og hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø er vanskelig å si, og sikkert noe forskerne ikke blir enige om med det første. Så ja, du kan leve til du er 90 med relativt god helse på pizza og rullekake, men da er du mest sannsynlig et unntak genetisk sett. Fokuset på mat de senere årene tror jeg er svært positivt. Mat er det første en lege burde sett på når det gjelder en rekke kroniske sykdommer som mennesker i vesten rammes av, men i lang tid har dette langt ifra vært tilfellet. Kanskje har man blitt anbefalt å trimme mer, men sjelden å endre kosthold. Fokuset på mat den senere årene tror jeg er i ferd med å endre dette, og at man nå ser at man i mange tilfeller faktisk kan spise seg frisk, eller friskere — og motsatt, spise seg til dårlig helse. Det burde jo ikke være noen overraskelse, legevitenskapens far, Hippokrates, sa "La din mat være din medisin, og din medisin være din mat", men moderne medisin har ikke alltid fulgt dette rådet. Forøvrig en god artikkel fra Mysterud og co.: Myndighetenes ernæringsråd bør revideres Det handler dessuten ikke bare, etter mitt syn, om kosthold, men om hvordan matindustrien faktisk drives i dag, og den lobbyvirksomheten som opererer på verdensbasis (hvor korn, mais, og soya har blitt industriens bærebjelker, og det har endret maten vår veldig bare de senere 80-100 årene — ku er ikke ku lengre, når den er alet opp på kraftfôr i stedet for grønt gress).

Jeg tror flertallet gjør best å spise mat det er genetisk tilpasset å spise. Det vil alltid være individer og grupper som har høyere toleranse for å spise mat som historisk sett er "ny" for mennesket å spise (laktosetoleranse er vel et klassisk eksempel - og vi får mer og mer kunnskap om glutentoleranse og generelt toleranse for karbohydrater), men for flertallet er det gjerne ikke slik, og økningen i livsstilsykdommer knyttet til kosthold er et godt tegn på dette. Men hva vi er evolusjonært tilpasset til er naturligvis ikke en statisk størrelse, gitt en gang for alle. EDIT: Bare for å legge til, så skrev jeg at poenget med "paleo" ikke er å spise som huleboerne spiste, men å spise mat vi er mer evolusjonært tilpasset å spise. Det er en viktig forskjell her. Å spise som "huleboerne" ville innebært å spise som de gjorde i en gitt periode i menneskets historie, mens å spise som vi er evolusjonært tilpasset vil, hvis vi forstår det riktig, ikke innebære det samme statiske bildet av hva som er "riktig" og "uriktig" å spise.

Benekter naturligvis ikke disse tingene. Generell skepsis mot moter og trender skjønner jeg godt, og tror jeg er lurt. Men deler av problemet her er vel at vitenskapen ikke er enig her, det er fortsatt mange som hevder at fett er problemet, ikke korn og sukker. Vi hører om diabetesforeninger som anbefaler diabetikere å holde seg unna fett, noe som i praksis ofte betyr at de vil spise mer karbohydrater — vi bør være like skeptisk til dette, altså de rådende anbefalningene, som trender og moter, etter mitt syn. Mer og mer tyder på at det offentliges anbefaling om å spise plantemargarin i stedet for meierismør har slått feil, og dette er en anbefalning både norske og utenlandske myndigheter har gitt sine befolkninger i 50-60 år nå. Jeg spiser ikke lavkarbo, paleo, eller noe slikt. Jeg følger sunn fornuft i hverdagen, og spiser variert, ren mat. Derimot henter jeg mye inspirasjon fra paleo og lignende, fordi det kommer ut mye ny kunnskap og forskning her. Men jeg har da aldri hevdet at evolusjonært tilpasset betyr skapt til? Jeg forstår godt hva "evolusjonært" betyr.

Det er vel ikke helt poenget? Slik jeg forstår det, så handler det om å spise mat vi er evolusjonært tilpasset. Hvem er dette? Klart, noen kan spise mer drittmat uten at det syns, pga. metabolisme og andre ting, eller fordi de er veldig aktive, men betyr det at de er "sunnheten selv"?

Det er jeg helt enig i, men jeg syns samtidig det er viktige diskusjoner vi nå ser om mat... for både matindustrien og offentlige instanser anbefaler ofte noe helt annet.

Blir ikke noe løping de neste dagene (ukene?). Løpt på meg min første løperskade, har symptomer på løperkne, men det er ikke veldig ille, bare diffus smerte. Nå blir det stabilisering- og styrketrening i en uke, med strekking. Jeg kjenner ingenting når jeg strekker eller gjør styrkeøvelser, så er derfor optimistisk på å bli kvitt det før det blir et mer alvorlig problem.

Enig. Syns disse perspektivene er veldig spennende, uten å ha studert noe sosialantropologi. Nå ville jeg aldri spist disse tingene som de spiste, men det er jo likevel en tankevekker.

Amerikanerne har begynt å studere indianerne, en gang blant verdens sunneste folkegrupper, i dag i utstrakt grad rammet av en rekke livsstilsykdommer. Grease and Gut: The Diet of Native Americans

Ja, man så jo hvordan det gikk i Spania når de trodde de hadde råd..... Spania ble sett på som et økonomisk mirakel for kun 8-10 år siden, og hadde enorm fremgang.

Men han sier ikke at Monsen er opprinnelsen til dette. I beste fall har Monsen revitalisert interessen, som er det Hessen skriver. Han skriver direkte at han ikke tror Monsen startet det. Men han sier også at interessen for friluftsliv ble større rundt årtusenskifte. Jeg vet ikke om han har empirisk belegg for dette, men hvis det stemmer så er det jo en endring i vår nære tid, selv om Norge som nasjon har ganske lange tradisjoner for dette tilbake til 1800-tallet (men før den tid ble virkelig naturen sett på som noe ufyselige greier, det finnes reisebeskrivninger fra folk som måtte dra over Dovre tidlig på 1800-tallet, og det beskrives som noe av det vemmeligste de har vært med på). Han er også innom at moderne naturopplevelse reflekterer trender og status.

Monsen har vært både over Alaska og Canada. Alaska-turen ble vel bok, på 90-tallet en gang.

Hadde en slitsom løpetur i morges, med vonde knær. Ikke bra.

Nja, fy **** så mye folk det er i Nordmarka en søndag formiddag om været ikke er altfor ille. Du kan være sikker på å bli kjørt ned av syklister, løpt ned av løpere, og tråkket på av hikere... men folk flest er nok på søndagstur, beveger man seg litt utenfor allfarvei får man stort sett alltid være for seg selv. Men det er rimelig ofte jeg møter på folk ute... f.eks. kommet inn fra løpetur nå, i tjukk tåke, tidlig morgen, jobbdag. Møtte på en fyr i samme ærend på toppen av kollen som var målet i dag, og han hadde da klart å snike inn en løpetur før jobb. Slik tror jeg det er for mange også. De bruker de anledningene de har. Men utstyrshysteriet kan jo ta helt av. Jeg merker det bare på meg selv, kjøper av og til et par sokker og en lue jeg egentlig ikke trengte. Men markedsføringen vet jo å trekke i de riktige snorene.

Enig om både eksponeringsbehov og de sosiale markørene du peker til, samtidig tror jeg det er noe med "naturen" også, ikke bare i vår tid, men "dypere", i vår egen natur. Jeg liker også skillet han gjør mellom naturopplevelse og naturinnlevelse. Det gir grunnlag til å tenke nytt om natur og mennesket, og forholdet imellom. Mellom estetikerne og etikeren. Hessen er han "lune" biologen, ja, som sjelden vil opponere og være kontroversiell, men som har skrevet mye fint om menneske og natur. Forøvrig også en av mange akademikere i Norge som aktivt har gått ut og støttet MDG de senere årene.

Din siste setning i forrige post antyder at Hessen skriver det han skriver pga. sin sosiale og kulturelle bakgrunn. Dette er klassisk analyse etter Bourdieus teorier, hvis vi ser veldig enkelt på det. Hessen beskriver vel heller en trend i tiden, som også kan måles i antallet nordmenn som bruker naturen, for eksempel gjennom DNT. Turistforeningen har aldri hatt flere medlemmer, og rekordmange nordmenn er ute i naturen. Hva skyldes dette? Hessen forsøker å forklare det delvis utifra biologi, men det finnes sikkert andre forklaringer også.

Det er helt klart et klasse/sosialt perspektiv på dette også, men det blir litt på siden av saken syns jeg. Vi trenger ikke å analysere alt ihjel med Bourdieu.

Denne er fin om hvordan sette sammen smoothies: http://www.nomeatathlete.com/the-perfect-smoothie-formula/ Det blir gjerne litt "dill", men du kan gjøre det enklere også. Jeg anbefaler å holde deg unna ren fruktjuice (i smoothies og i det hele tatt), altfor høyt sukkerinnhold, og fiber og vitaminer er borte. Bruk vann og ren frukt/bær/grønnsaker.

Nå skilte jeg ikke mellom fett og karbohydrater når jeg skrev at kroppen "lærer" å forbrenne på lav intensitet, men her er en liten referanse, fra boken Lore of Running som jeg leser nå: ... when the exercise intensity exceeds about 80% of VO2-max in most but not all athletes, virtually all the energy comes from carbohydrate metabolism (G.A. Brooks 1998; G.A. Brooks and Mercier 1994). This helps explain why competitors in more prolonged exercise sustain an exercise intensity closer to 67% VO2-max for the duration of the race. This allows the competitors in those events to use both fat and carbohydrate for energy. Even then, the most successful triathletes are likely to be those who are able to extract most of their energy from fat, especially during the final 42-km marathon section of that race. Dette forklarer ikke hva jeg påstod, men forteller litt om forskjellen mellom kroppens energiomsetning på lav og høy intensitet.

Rødbetter - skikkelig boost for utholdenheten, visst nok http://www.runnersworld.com/nutrition-for-runners/beet-juice-how-much-and-when?page=single Får prøve det. Kanskje det funker i smoothies også.

Følger du puls har du jo god kontroll på effekten

Tja, mulig det er en grunn til at jeg liker friluftsliv også

10% økning uke til uke er en regel mange bruker som utgangspunkt. Det er ingenting i veien med å ta turer på 10-15 km der du går en del, om distanse er målet, så lenge intensiteten ikke blir for lav når du går. Det er i hvert fall slik jeg kommer til å trene fremover, siden jeg gradvis må strekke meg mot mye lengre distanser enn hva jeg har vært borti så langt. Fart blir da sekundært. Fart oppnår man gjennom å trene på høyere intensitet, enten intervaller eller kortere tempoøkter. Jeg gjør litt av begge deler over tid, men jeg prioriterer distanse.