Puttiva

Faren og stemoren min har 20 år mellom seg. Hun er eldst

Kick! Kjempe herlig gjeng!

8 år mellom oss. Jeg hadde gått på veggen om det var noe mindre enn det tror jeg

Jeg kan ikke pårope meg mye erfaring, da dotten vår bare er 9 mnd. Men god er'n! Snilleste dyret som finnes, og å se han sammen med barn er nesten litt magisk. Han elsker dem, men er så mild og rolig og GOD. Nesten så det blir ekstra-argument for å få seg unge, da blir Ico glad Vår er fra ganske showlinjer, men har noe brukslinjer i seg og (moren er vel 50/50). Vi valgte det fordi jeg hadde hørt at showlinjene var litt mer førerorienterte, men vet ikke hvor mye det er i det sånn egentlig. Uansett - vi er knallfornøyde med han sålangt. Ikke merket noe til snøballer i pelsen eller overoppheting sålangt, selvom han har MYE pels. Litt for mye vil jeg si, for det drar med seg mye annet rart. Men nå bruker vi han heller ikke veldig hardt, han er bare en familiehund (og enda veldig ung). Ikke bjeffer han (han uler i gjengjeld, men det er bare søtt), ikke lukter han hund verken våt eller tørr, alltid strålende humør, utholdende som bare juling, super koseklemmebamsegod, passe selvstendig, men likevel überduber-happy-go-lucky for å se deg. Han er en goding, og smilet hans kan smelte den hardeste stein! Negativt? Har i ettertid hørt at det kan være en del hannhundaggresjon faktisk. Om det er mer enn andre gjennomsnittlige raser, vet jeg ikke, men jeg liker det ikke! Rasen er liksom så snill og elskverdig på alle andre måter. Ang røyting ser jeg på det som et stort pluss at de røyter alt på en gang, og ikke litt hele tiden.

Selvsagt skal han ikke hilse på alt og alle av hunder som går forbi. Målet er at han skal ignorere alle sammen. Det jeg vil unngå, er at det blir et problem å være sammen med andre hannhunder. Om vi skal på besøk til noen som har en hannhund, om noen kommer til oss, om et eller annet skjer som gjør at han må forholde seg til en annen hannhund, etc. Slik ting er nå tror jeg ikke det er noe problem, jeg tror bare han knurrer i situasjoner med stramt bånd og på hver sin side av veien, men han er enda ung og veldig formbar, og jeg vil prøve å unngå at han utvikler seg til det verre. Prøver å ta tak i problemet før det blir et problem. Så derfor lurer jeg på om det er en idé å gi han god erfaring med andre hanner slik at han kan se på dem med samme øyne som han gjør med tisper/kastrerte - om mulig. For de er han jo så lykkelig for å møte, og selvom vi har mye å jobbe med der også, så er det uendelig mye bedre enn aggresjon, og også lettere å jobbe med vil jeg tro. Hvordan han er løs med dem, aner jeg ikke, men jeg ønsker å ta tak i den begynnende samkjønnsaggresjonen før den faktisk blir et stort problem. Mulig det ikke vil hjelpe i det hele tatt at han blir kjent med et par snille hanner, jeg aner rett og slett ikke, det er derfor jeg spør. Men jeg vil prøve å finne mulige ting vi kan gjøre for å 1) forhindre at han bygger opp denne hannhundsproblematikken sin til et høyere nivå, og 2) helst blir en slik "superhannhund" selv, hehe. Selve passeringstreningen er et litt annet kapittel føler jeg, og selvsagt må vi jobbe masse med det og, men jeg er redd det alene ikke er nok for å få han til å syntes at andre hanner er helt ok. Han har som sagt ingen erfaring med dem, så det er vel bare hormonene som løper sin løpske vei med frie tøyler, hehe. Og jeg er litt redd for hvor det kan ende om man ikke tar tak i det på et tidlig stadie. Spørsmålet er bare hvordan man skal ta tak i det.

Okay, takk for svar. Da kommer jeg til neste spørsmål: Er det noen i Oslo-området som har en slik superhannhund som vil hilse på mitt fjortiss-troll?

Men det henger jo sammen, det handler om dyrets status. Målrettet rasekattavl bør ikke stoppe, for det hjelper til med å øke statusen til arten, og dessuten er rasekattmarkedet litt annerledes enn huskattmarkedet pr dags dato. Jeg tror ikke det er veldig mange potensielle hjem for huskatter som går tapt fordi de skaffer seg en rasekatt istedenfor. Noen, ja, kanskje, men mange som vil ha rasekatt skaffer seg jo nettopp det pga egenskapene som ofte er utenfor det du får hos en gjennomsnittlig huskatt. Jeg ville f.eks. sannsynligvis ikke hatt tre huskatter, men jeg har tre Maine Coon fordi jeg digger egenskapene til denne rasen så mye at jeg vil ha fler enn en. Uavhengig av om jeg hadde drevet oppdrett eller ikke. Jeg syns heller man skal fokusere på å øke kattens status hos folk, få dem til å forstå hvor mye en katt er verdt og hva den krever, fremfor å fjerne de som jobber seriøst for utviklingen av visse raser.

Ico nærmer seg 9 måneder nå, men alt som følger med. Verden har blitt fantastisk, matmot kjip, og fremmede hunder er som enhjørninger, regnbuer, rosa skyer og dalende gullstjerner. De er fantastiske. Og verden kommer til å gå under om han ikke får hilse på dem, og derfor må han gjøre alt i hans makt for å unngå at dette skal skje - altså MÅ han hilse. Dette er selvfølgelig noe vi jobber veldig med, med varierende resultat. Men vi jobber med det. Men. Det er alltid et men, og det er andre hannhunder. Han syns ikke de er like fest, og rett som det er kommer det en dyp murreknurring nede fra brystkassa hans i det vi passerer / venter på at den andre hunden skal passere. Han har gjennom oppveksten sin egentlig aldri måttet forholde seg til andre hannhunder, det har stort sett vært tisper eller kastrerte hanner, så han har ikke noe erfaring med andre hanner, og hvertfall ikke etter han begynte å få hormoner i kroppen. Jeg ser ikke på dette som en kjempekrise, men jeg vil gjerne enten få det vekk, eller hvertfall stoppe utviklingen slik at det ikke eskalerer til et faktisk problem. Hadde han vært løs i de situasjonene, tror jeg ikke han hadde reagert slik, men kan liksom ikke slippe han hver gang vi møter en hannhund for å se om det funker, det vil hvertfall ikke hjelpe noe på passeringsproblematikken Ellers har han et utrolig godt språk, og repsekterer andre hunder veldig bra. Men som sagt stort sett bare tisper han har sosialisert med, og om de sier nok er nok, så er han kjempe flink til å backe unna osv. Han blir venn med alle han leker med, og både sosiale og usosiale hunder liker han godt, mange som har kommentert at "jøss, hunden min pleier ikke å like andre, men han her ser jo ut som den bestevennen". Men problemet er altså andre hannhunder som passerer mens han holdes i bånd. Det er nesten bare tisper i nabolaget her, så det er ikke så ofte vi møter på hanner. Det jeg lurer på er hva kan jeg gjøre for å stoppe utvikling av samkjønnsaggresjon før det blir et reelt problem. Han er jo enda veldig ung, og jeg tror og håper det er rom for å få dette vekk. Jeg har tenkt litt på om det ville hjelpe å bli kjent med snille trygge hannhunder, at de er løs sammen og at han kan lære seg at hannhunder ikke er noen uting. Er det noe i det? Eller risikerer jeg å gjøre vondt verre, og burde skjerme han istedenfor? Hva mener sonen-orakelet?

Poenget er vel mer at katter har en ufortjent lav status, og at det trengs å jobbes for å øke statusen. Jeg forventer ikke at ola normann nedi gata skal begynne å leke med utekatten sin 2 timer om dagen, bygge klatreslott og servere biff 3 ganger om dagen, men jeg håper, som en start, at folk kan kastrere kattene sine slik at det ikke fortsetter å være en slik masseproduksjon av elendighet. Om stausen økes via å drive rasekattoppdrett eller fortelle om hva et individ kan "kreve" for å ha det helt optimalt, spiller sånn sett ikke så stor rolle. Måler bør være å få opp fokuset på at katter ikke er en bruk-og-kast gjenstand som ikke krever mer enn noen gamle friskis-biter i fôrskålen. Hvorfor skal katter være mindre verdt enn hunder? Dessverre er de det i praksis.

Haha! Ååh, jada! Nå kommer jeg med øks og motorsag og ødelegger denne koselige tråden! Tenke seg til! 12-ish år siden og greier! Farlig farlig!

Hvor mye en katt krever kommer veldig an på rase, men også individ. Jeg har både hatt huskatter og rasekatter som har vært altfor sosiale til at å bare gå ut er nok for dem, men også katter som har vært fornøyde med å bare lufte seg i en kattegård. De mest sosiale og aktive har syntes det har vært kjedelig å være ute alene, og alt de gjorde, skulle de gjøre med meg. Og da krever katten faktisk ganske mye for å få et verdig liv. Klart, jeg kunne kasta katten ut og "tvunget" den til å sysselsette seg selv, men det blir liksom ikke helt riktig det heller.

Haha, jess! That's him! Han har maaaange venner og bekjente, så det overrasker meg ikke noe som helst at noen av de er her inne også Jeg vet hvertfall ikke om noen andre Bård i asker som har en samojed som heter Ico, så regner med det er "min" Bård du kjenner da ja Morsomt!

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Som katteoppdretter havner jeg ofte i diskusjon hvorvidt katteavl er "nødvendig" eller ikke. Selvsagt mener jo jeg at det er plenty med argumenter for, men det ene trenger jo ikke å utelukke det andre. Selv anbefaler jeg alle kattungekjøpere om å skaffe seg minst to katter pga selskapet de har seg i mellom, og hvordan et menneske aldri kan erstatte det sosiale for en katt - særlig dersom det er innekatt. Men jeg anbefaler alltid at de kan dra til dyrebeskyttelsen for å få tak i katt nr 2. Om de ønsker å kjøpe to rasekatter, så er det vel og bra det også, jeg kan ikke bestemme det, men poenget er at jeg, og veldig mange andre oppdrettere, faktisk anbefaler dyrebeskyttelsen fremfor oss selv. Hvis folk kommer til meg og sier de "bare har lyst på en katt" uten noen tanker om hva de ønsker av katten, så anbefaler jeg også dyrebeskyttelsen fremfor rasekatt. Jeg kan gjerne fortelle dem, og sette dem inn i ulike raseforskjeller, men om det ikke betyr noe for dem, så er det helt greit det og. Det er ikke noe "vits" i å kjøpe seg en rasekatt slik situasjonen er nå med så mange hjemløse, dersom man ikke har spesifikke ønsker eller krav. Men jeg syns det er veldig viktig å få fram at de skal ikke skaffe seg en 8 uker gammel gratis kattunge fra fyren borti gata. Jeg syns trenden om at katter er gratis bruk-og-kast er stygg, og det er også ett av målene til veldig mange katteoppdrettere - å høyne statusen til katt. For sammenlignet med hund har de utrolig lav status - "det er jo bare en katt". Målet bør være at katt skal få like høy status som hund, men dit kommer man ikke uten folk som vier sin tid og energi til å drive målrettet og god avl, og ikke minst en formidling av kattens verdi.

Gah.. jeg strikker så utrolig mye strammere på "sokke-pinner" sammenlignet med rundpinne. Skal strikke ermer til bodyen jeg lager nå, og resultatet er at den får puff-skuldre fordi armene ble så mye strammere, Aarg! Så klarer jeg ikke å motarbeidet det heller, det bare blir sånn uansett. Grmpf!

For en energibunt han ser ut til å være! Nyyydelig! Flotte bilder!

God damn it! Det der så altfor godt ut!

Jeg har hele dagen hatt lyst på taco i morgen, og prøvd å finne mer kreative ideer, men faller stadig tilbake på denne tacoen. Så da blir det vel taco i morgen da! Her og Vurderer dog å tipse sambo om at han kanskje kan lage hjemmelaget salsa istedenfor, omnomnom!

http://petuniablogg.blogspot.no/2010/01/lr-strikke-sokker-med-petunia.html Fantastisk godt beskrevet! Plutselig var det lett som en plett å strikke sokk

Tø brødskiver hjemmelaget brød. En med smør og brunost, og en med majones og pølseskiver

8 herlige måneder, hehe.

Det ER litt søtt når man ikke er med på det selv Minner meg sånn om denne her, og den er helt fantastisk! Ler så jeg griner hver gang http://hyperboleandahalf.blogspot.no/2010/10/god-of-cake.html Ååååh, for en fantastisk blogg! (litt OT, men men)

Jeg strikker for andre gang (strikket 3 1/2 sokk i høst. Ble aldri ferdig med den siste...), og mønster for første gang! Wohoo! Dette er gøy

I går hilste jeg på en ganske nyklekket liten en. Herregud, jeg har ikke godt av det! Litt senere sitter jeg og en av de beste venninnene mine og snakker om sånt, hun er gravid nå, 3-4 mnd på vei. Så forteller hun om hvordan hun er et hormonelt troll om dagen og gråter av alt osv osv. Samboeren min sitter lettere sjokkert ved siden av og sier så "Hmm, dette er som å snakke med et prevensjonsmiddel...." Grrrmpff!

Dyret vokser og gror, og har blitt en 8 måneder gammel valp med hormoner og store, tette dotter i ørene. Verden har blitt spennende, og matmor? Ikke fullt så spennende lengre, hehe. Men han er nå god fordet, og han stikker ikke av (... med mindre han har noen andre å stikke til *host kremt*)! Jeg må bli flinkere til å huske å ha med godbiter, leker etc med meg på tur for at ikke motivasjonen hans ovenfor meg skal gå helt bort og vekk. I dag var vi to timer ute på isen/skogen/jorder hvor han fikk løpe villmann rundt med en annen hund. Første gang på lenge han faktisk var ordentlig sliten da vi kom hjem - deilig for både han og meg tror jeg, hehe! Her er noen bilder fra turen, før lekekombisen kom. Han koste seg skikkelig!