Pim

Det er på tide å kjøpe kløv til lille goldendamen, og vi vurderer bl.a. Laikakløven. Skulle gjerne hatt Togokløven, men har blitt enige om at prisen ikke kan forsvares for vårt bruk, så den er uaktuell med mindre vi finner en brukt til salgs i rett størrelse Har vurdert det meste av kløver, og blitt enige om at det står mellom Amundsenkløven (som jeg syns virker litt lite slitesterk, og som har hakket små kløvtasker - i tillegg til at damen selvfølgelig faller midt i mellom S og M-størrelsen) og Laikakløven (som ingen butikker har inne ) Problemet er at jeg ikke gidder å bestillle Laikakløv før jeg er rimelig sikker på at den passer! Hvordan kan vi få til det? Er det noen som har kløv vi kan prøve, eller som vet om en butikk (helst i Trondheimsområdet, selvfølgelig) hvor vi kan få prøvd kløven? Vi tror hun skal ha 20 L kløv, men det kan hende hun bør opp på 30 L. Damen er ikke mer enn 52 cm høy, men er sånn derre body builder Det er dette som gjør at Non-Stop-kløven passer litt dårlig, S er trang mens M blir for lang Vi er også interessert i å låne en 40 L-kløv, siden vi har venner med en labrador på 34 kg som også vurderer Laikakløv

De kan ha ulik legning, ja Grunnen til ulikheter som dette tross samme genmateriale, antas å være gener som "skrus på"; så en veldig interessant dokumentar om det! Og kjenner et enegget tvillingpar hvor dette er tilfelle.

Åå Thorvald! Har lyst. Har mann. Mann har ofte vist seg inkompatibel med hundepass. Skal prøve. Thorvald

Jada Jeg har kjøpt sånne bakdeler til øredobber, i både gull og sølv hos gullsmed flere ganger. Null problem

Jeg har en jaktgoldentispe som generelt liker å leke med belgere, hun er ca oppdratt av en Nå skal vi bort på påskeferie, men vi er gjerne med på tur senere, så kan vi se om kjemien stemmer mellom de to

Jeg unngår å bruke bilen så langt det er mulig. Det er fordi alle syns det er så lettvint og greit å ta bilen at det blir køer på veiene og dårlig luft. Utbygging av veier fører bare til at det blir mer attraktivt å kjøre, hvilket gjør at flere velger å kjøre - og så blir det like lange køer og store forsinkelser på de nye, større veiene Alle som har den aller minste anledning til å sykle eller ta buss en gang i blant, og som er gretten på at det er for mye forsinkelser og rush på vegene, burde virkelig ta seg sammen og la bilen stå når det er mulig. Jeg har 5 km til jobb, med en høydemeterforskjell på ca 200 meter. Det tar 45 minutter med buss, og ca en halvtime med bil i rush (maks 10 minutter utenfor rush). Jeg sykler, da bruker jeg 15 minutter til jobb, mens jeg bruker 30 minutter (og får en helvettes treningsøkt!) hjem. Da har jeg fått trening for den dagen Har sykkeltasker på sykkelen min, så det er null stress å få med seg skift og jobbutstyr, eller varer om jeg skal innom butikken. I tillegg tar jeg sykkelen om jeg skal på møter rundt omkring. Det er ca 3-4 km fra kontoret inn til sentrum hvor de fleste kundene mine er. Det tar akkurat like lang tid som å kjøre, for jeg trenger ikke å bruke tid på å snirkle meg rundt etter parkeringsplass. Vi vurderer å kjøpe oss elsykkel til vi får barn, for jeg innser at det kan bli litt tungt å hente i barnehagen og så sykle de **** 200 høydemetrene hjem Ja, og i tillegg forsøker jeg å sitte på med andre til og fra trening. Ekstra bonus er at det er mye hyggeligere

Japp dette er ikke unormalt ei i "jaktgjengen" her har en labrador som fikk lyd på fellestreninger. Hun tok en sesong hvor han aldri fikk hente dummies på fellestreninga (så vidt jeg vet trente de utelukkende jaktlydighet ellers også). Var det andre hunder der, måtte han bare være med og gå fot hele dagen, han fikk ikke hente noen verdens ting. Da han kunne være med en hel dag på jakttrening mens hun gikk med børsa og skjøt (som mange jaktretrievere blir han heitere av skudd) uten at han lot seg fyre opp i det hele tatt, plukket hun fram apporteringen igjen. Da var det helt tydelig på ham at han hadde null forventninger til jakta, han bare kjede seg. Nå er de såvidt i gang med at han får hente på fellestreninger, men hun er nøye på at han ikke får hente de fleste av dummenw hun legger/kaster ut for ham. Har man en heit hund som har lett for lyd, må man jobbe mye og målretta med lyd og forventning. Goldens og flatter har vel litt mer tendens til lyd, så jeg har vært supernøye på dette. Det minste tegn til opphisselse på jakttrening så sitter vi på sekken til hun synker sammen og slapper godt av. Ingen høye haler på jakt, sier oppdretterne min jakttrening er en tålmodighetsprøve

Syns ikke jaktlabrador høres helt feil ut, jeg. 1-2 timer fysisk fostring som grunnivå holder for å få en glad jaktlabrador er omtrent der med vår jaktgolden selv, det blir til sammen minst en mil løping løs i marka på hverdager, det. Og da får jeg skryt fra oppdretter om at hun er i så god form og veldig godt muskulert. Retrieverne leker fysisk og røft, og går godt overens med "alle". Selv om tispene gjerne er 50 cm +, er de såpass lette i forhold til en staffe at de ikke nødvendigvis oppleves som mye større hunder.

Hei Har stalket dere en god stund, men nå er det vel på tide å komme ut av skapet: jeg er på tjukka og har termin en gang til høsten (etter utregning, tidlig ul, og klemming på livmor hersker det full forvirring om den terminen, vi snakker en usikkerhet på 4-5 uker liksom ). Er generelt ganske ambivalent, men satser på at naturen fikser med noen hormoner som skrur på de rette følelsene etterhvert Men siden jeg uansett er her: @, sånn du beskriver Sophia er veldig likt sånn foreldrene beskriver meg som barn Eneste unntaket er vel at de bekymret seg over lite empati for mennesker ( ) og at jeg hadde heftige raserianfall som gikk ut over både meg selv, søsknene, foreldre og inventaret Poenget er uansett at det ordnet seg med alderen. Tror jeg, det var mest før skolealder jeg var ordentlig ille sier de. Etter at jeg ble voksen har de innrømmet at de var oppriktig redde for hvordan jeg skulle "ende opp", og at de var veldig usikre på om de gjorde rett; men at de fortsatte og fortsatte med de metodene de hadde tro på - og så løste det seg Vel, bortsett fra puberteten og de siste årene jeg bodde hjemme, da Nå har jeg dårlig samvittighet for at jeg var så fæl mot dem, kan tenke meg det må ha vært tungt. Særlig det året da mamma var aleine med oss og alle hundene i et ukjent hus i en ukjent by, mens pappa jobba 100 mil unna…Så på vegne av meg selv og andre krevende småbarn: Ynnskyld mammaer

Skandiabanken har også chat med umiddelbart svar og automatisk budsjett og oversikt over hva du bruker penger på

Har alltid hatt Skandiabanken, har vurdert andre men har blitt regelrett sjokkert over hvor godt betalt de tar seg

Ja ok da. Jeg kan til og med lage kaffe! Og så kan vi sitte og kose oss mens vi ser på Rak og Bebis og Kasko mens vi (og de) spiser vafler. Gleder meg What she said Blir to vaffelrører da

Vi kan dele på henne, @Snusmumrikk. Du kan få komme og se på henne. Og lage vafler?

Ja! Sender PM

Jeg ELSKER maller, og har selvinnsikt nok til at jeg aldri skal ha en selv Superimponert over hva du har fått til med jentene dine, og spent på hva dere får til framover. Gratulerer med flott utstillingsresultat, Action ser skikkelig harmonisk og vakker ut. Og Extra, da, som nesten har fått et sånt verdig voksen-dame-uttrykk

Hurra!!! Grandevalp til tulip! Gratulerer så mye Det var virkelig på tide altså, har krysset fingre og tær for deg og Biiga @Snusmumrikk Ekkisen skal selvfølgelig få bo hos oss i alle fall over helga, om det blir nødvendig utover uka plasseres han der du vil; evt der det er enklest for oss tror mannen allerede gleder seg litt, de er jo BFFs de to gutta

Altså, når du ser på hva som har skjedd med golden siden 1913, så skjønner man jo at det kan være ganske stor forskjell på flat coated retriever og golden retriever i dag. Dette er rasens første champion, Noranby Campfire, ca 1910.

Jeg går mye tur med en fyr i borettslaget som jakter og har hatt breton i alle år, så jeg kan i alle fall si noe om mitt inntrykk av hans hunder + hva han forteller om rasen. For meg virker breton som en mellomting mellom aktiv retriever og setter; de er definitivt fuglehunder, men mer førervare og samla enn setterne og andre typiske stående fuglehunder. Mye mer selvkontroll og kroppskontroll enn settere og vorsteh og den gjengen der Også litt mer reserverte enn retrievere, og nedverdiger seg ikke helt på samme måte som min goldenfrøken som gjerne starter en konversasjon med å dytte understellet sitt opp i ansiktet til den andre hunden, men absolutt vennlige hunder. De tre tispene til naboen (eller to, den eldste ble nylig avlivet) er veldig trivelige, men litt "tispete" (ikke mye, altså, bare litt snerpete når de syns ting går for langt, uten at det er noe stygt i det). De to eldste er/var litt usikre på andre hunder og brukte tid på å godta Scala i flokken, men løste det fint med tydelige signaler og godtok at hun var i nærheten. Jeg vet om flere bretoner som mangler litt selvtillit, men som likevel er enkle og greie hunder. Naboen min opplever at rasen ikke holder like godt nivå som tidligere; blant annet snakker han om oppdrettere som tenker for mye på utstilling og hunder som blir for store og tunge, og flere hannhunder med samkjønnsaggresjon. Mtp det siste er han nok litt farget av at dattera nylig avlivde sin bretonhannhund pga hundeaggressivitet. Skulle jeg hatt en allround jakthund, hadde breton vært blant rasene øverst på lista; men med den erfaringen jeg har med rasen ville jeg vært obs på å se på jaktresultater og det sosiale.

Hei! Hvis det er løpetid, skal genetaliene hennes (den "klumpen" mellom bakbeina) gjerne være litt hoven, og du kan stryke den lett med dopapir for å sjekke om det kommer blod fra den. Er det løpetid, bør blodet være friskt/rødt, kanskje litt "utvannet". Du kan også ta en tur til veterinærkontoret for å få noen til å se på det. Hvis væsken fra tissen hennes er misfarget, bør du dra til veterinær snarest mulig for å få sjekket om hun kan ha livmorsbetennelse. Løpetida må du nok regne med at varer i ca 3 uker; og da må hun holdes i bånd og ikke få leke/hilse på hannhunder. Dette er ekstra viktig de siste dagene når hun nesten ikke blør, eller kanskje til og med ikke blør lengre, da er hun på det aller mest deilige! Tisper kan bli slappe, urolige, pipete/masete, klengete, ulydige, eller helt som vanlige i løpetida. Det hadde nok vært best om du er hos henne siden det er første løpetid etter at hun kom til deg, så du kan bli kjent med hvordan hun reagerer. Hvis det er helt umulig, er det veldig viktig at du får foreldrene dine til å forstå hvordan de skal forholde seg til henne i løpetida, med tanke på å bruke bånd hele tiden, passe på at hun ikke stikker av og holde hannhunder på avstand Hun kan ha hoppet over løpetida sist, eller hatt skjult løpetid (altså hatt ordentlig løpetid, men så lite blod og andre tegn at man ikke merker noe). Mange tisper har uregelmessige løpetider, og hvor lang tid det er mellom hver løpetid er veldig individuell; selv om normalen er på ca 6 mnd. Om hun ikke drypper noe særlig, ville jeg droppa tispetruse. Det er bare supert opp hun er renslig på egen hånd, det er alltid det beste for hunden å slippe klær Hvis du absolutt vil bruke tispetrusa, må du gi henne litt tid på å venne seg til denne. Korriger mildt når hun prøver å tulle med tispetrusa, og rett evt på den. Men la henne uansett få fri fra trusa når dere er ute

Jeg slår et slag for labrador! Det finnes dårlige labradorer, selvfølgelig - akkurat som det finnes dårlige individer innenfor enhver rase. Men jevnt over har jeg inntrykk av labradoren som en passe aktiv og innmari trivelig bikkje med utrolig god pels for turer både sommer og vinter, og det er såpass stor valgfrihet innen rasen at du glatt finner en med aktivitetsnivå og trenbarhet som passer deg perfekt!

Syns Järverud fortsatt er noe av det beste som finnes... men han har jo utviklet seg en del, de nyere utgavene er mer "moderne". Når det er sagt, er Järverud god på oppdragelsesbiten; for konkurransetrening ville jeg heller sett på "med sikte på 10:an", "från valp til stjärna" og en del andre titler skrevet av dyktige svenske utøvere. Det har skjedd en del innen hundesport de siste ti årene

Er det noe Heidi er god på, så er det jo treningsmetoder som er morsomme og motiverende for både hund og eier; så hvorfor ikke jobbe med noen øvelser hvor du tenker du veit hva du må gjøre men ikke har motivasjon for? Jeg hadde også glatt gjentatt noe fra forrige kurs, for å se om jeg gjør rett eller har mistet noen detaljer som kunnet hjelpet meg videre. Hun er i alle fall ingen stor tilhenger av pirk Apportdirigering veit jeg Heidi foretrekker å bruke apportbukker på, men hun tilpasser seg jo Neseprøve er et godt forslag, hun har en fin metode for det; men det avhenger jo litt av at hunden henter pinner (men du trenger strengt talt ikke innkomst). Så, ja. Jeg ville skrevet ned alt jeg syns er tungt eller kjedelig å jobbe med, og be Heidi gi meg ny inspirasjon på de øvelsene/momentene

Jeg syns det var knallbra med såpass lang "tenkefrist", jeg! Ofte må man jo spare litt, eller i alle fall se an en del (og feks overtale ektemenn ), på denne måten har liksom alle like vilkår uansett økonomi og situasjon. Tommel opp

Man roser og belønner, og begynner å sette på en kommando! Antar dere trenger en del tid på å bli kjent med bikkja, men når dere er klare for det er @Snusmumrikk (som har to terver) et lurt sted å starte for tips om trening og hverdagslydighet (særlig fordi at da får helt sikkert jeg også møtt vidunderet deres ).

Heh, i familien (vi har bodd i nord-Troms i flere år, men er liksom østlendinger) har vi alltid sagt "nordlendinga knirke". Trodde liksom det var en saying. Og det er jo himla mange som knirker, men kanskje ikke fordi de vil være like "digg" som paris - men heller fordi det faller seg naturlig i en del dialekter nordafor?