SandyEyeCandy

@Betty, med mindre yoghurten er naturell, så er det ofte grusomt mye sukker i det. Nøtter er skikkelig Nordpolmat, så det hadde jeg droppa fullstendig. For bra fett, så kan du jo spise avokado? Variere med det, kalkunpålegg og tomat på Rugsprø? Som mellommåltid kan jeg like Rugsprø med hytteost og kalkun på, eller babyspinatblader med mango og cherrytomater. Jeg drikker også en del Yt.

Den blomkålpizzabunnen jeg la ut tidligere var ingen höjdare for meg, ALT for mye egg! Jeg skal heller prøve denne, som jeg har funnet på Julies matblogg (som er ihuga shibafan! ): -½ blomkålhode -2 små egg -1 ss olivenolje -2 ss revet parmesan -3 ss mandelmel -½ ts salt

Oops, jeg trudde programmet var nytt, jeg. Ber moderatorer om å stenge!

Jeg synes dere skal se denne som ligger ute på NRK siden sider. Og så kan vi diskutere...

Det kan jeg aldri tenke meg er riktig. Et championat innen en hundesport får en jo etter å ha harva inn premieringer i den øverste klassen, ikke fordi en er flink i de lavere, uansett om det er tittelberettiga resultater eller ikke.

Ja, for 1.5 måned siden møtte vi på en franskmann som lå langstrakt i skyggen med magen på kald sand og peste. "Det er så varmt", sa eieren. Jeg rista på hodet inni meg der jeg gikk med jakke og bukse med pigge hunder...

Aiko er vant med å bli mast på og dratt i, for å si det sånn. Men i går ville hun gå oppå en mur i stedet for på bakken, så da blei det mye skryting av det lille agility-initiativet hennes. Jeg ville nok ikke tenkt noe på det om det ikke hadde vært for at de begge er ganske sånn fyr-og-flamme-damer til vanlig, sjøl om nevnte Aiko liker å gå bak og bli dratt i. Når det er snø, overskya eller regn er det full fres og mye krutt som må brennes, så at tilogm knertis synes at livet er kjedelig, det er litt uvant.

I går brukte vi en times tid på 4 km. De går som to gamle tanter, og så kommer det brått noen små lykkegaloppsteg, og så var det litt raptus på en plen, mye tulling i vann, og veldig mye kos og nærhetsønsker underveis. Imouto sklei ned fra en stein og tryna uti elva med hele fronten under vann, så hun fikk i alle fall kjølt seg ned. Vi tutler i sneiletempo og satser på at de akklimatiseres snart. Gir dem også alt av kjøtt frossent, for de bruker jo en del energi på å fordøye kald mat også.

@Trixi, det er den beste måten å lære valper å være aleine på, det å hente seg en kaffe, ta to ord med en kollega i døra osv., sånn at den blir vant med at dere kommer og går, og at det ikke er noe stress. Men jeg ville absolutt ikke overlatt valpen til seg sjøl gjennom hele møter når dere akkurat har fått han, da må en kollega eller annet kunne ha han på kontoret sitt mens han feks sover seg gjennom møtet.

For noen fantastisk fine gutter du har. Men han der Nico, ass.

Mine har gått i bånd helt fra starten, men i sele. Og fordi jeg har bodd midt i Oslo sentrum med begge to, så har de også måttet være med på alt mulig helt fra starten. Jeg tok feks toget hjem fra oppdretter med yngstemann og gikk gjennom slottsparken med henne da vi skulle hjem. Det beste i mine øyne, er å bare lempe valpen opp på armen og fortsette med det livet du levde før den kom i hus, gitt at det ikke var helt kreisi-bananas, selvsagt.

Men du skal jo ikke "komme i gang", du skal jo bare teste for å se om det er noe for deg. Det å trene pole er IKKE det samme som å gå på et gym for å løfte skrot hvor en ofte må ta seg sammen litt for å gidde. Hver gang jeg går inn i studio veit jeg at jeg kommer til å lære noe nytt både om posisjoner, teknikker og min egen kropp og at jeg vil bli kjent med nye folk. Det er så fantastisk bra mtp mestringsfølelse og det å føle at kroppen fungerer, at jeg skulle ønske ALLE damer ville tatt seg et introkurs! Det å komme inn i en sal hvor kropper ikke bedømmes etter hvordan de ser ut, men bare etter hva de får til, er utrolig frigjørende. Og om det er noe du ikke mestrer, vil både instruktør og treningskompiser støtte og spotte og finne løsninger som funker for akkurat deg. Det er helt unikt, og det som omtales som en "pole family" er virkelig helt sant. Jeg digger at jeg kan gå inn i et studio hvor som helst i verden og være på bølgelengde med de andre som sitter fast i ei stang, for vi veit alle sammen hvor hardt vi må jobbe for å komme dit vi er og skal, og at alle blåmerker ("polekisses") er bevis på at vi jobber mot det samme målet: Å mestre kroppene våre for vår egen del og kunne gjøre ting vi aldri så for oss at var mulig. Ingenting gir deg så høye topper og dype daler som polefitness, fra den ene timen til den neste kan du gå fra å få til alt og føle deg som verdens mest elegante råsterke, til å være som en glatt potetsekk hvor alt bare gjør vondt og ingenting funker. Men du går tilbake, for du vil jo ikke at den siste opplevelsen skal være det som definerer deg! Du kan jo starte med å ta kontakt med disse her, og melde deg på et introkurs. Jeg anbefaler å ta et helt kurs for å virkelig få følelsen av om det er noe for deg, for da får du grundig opplæring i grunnteknikker og metoder, og går stegvis fram. Det er lite en får til første gang, og alt gjør himla vondt, så det å vite at du skal få prøve mer neste uke er veldig greit og oppmuntrende. Med mindre du som jeg bare kicker helt vanvittig og synes det er den mest fantastiske treningsformen noensinne, da.

På min rase har datteren til en oppdretter akkurat begynt å stille hundene deres på offisielle utstillinger. Hun er kjempeflink, og det er så kult å se den vesle jenta håndtere den digre shibahannen deres på en så super måte. Kult med barn i ringen!

Veit du, jeg husker ikke helt, men jeg trur nok det. Jeg hadde henne feks med meg på jobb, og vi gikk både til og fra, vi. Alt med måte, selvsagt, og jeg bar henne masse. Jeg tenker at det er bedre å se an valpen og ta det i hennes tempo enn å henge seg helt opp i at en ikke må gå tur med valper. Den turen tar normalt 20 min, med Aiko brukte jeg vel nærmere en time halvannen pga snusing og tulling underveis. Nå var dette en svært aktiv og frampå shibavalp med krutt i rompa, så dette vil jo variere fra hund til hund.

Jeg trur poenget til @KristinR var at du ikke skal behøve å la være å stille ut bare for det om du angster litt mtp det å snakke engelsk. De færreste dommere er så himla snakkesalige, så dersom du har lyst til å stille ut, så kan du jo velge bare norske eller svenske dommere sånn til å begynne med, og dersom du blir trygg i settingen, melde på til engelskatalende dommer og si ifra til ringsekretæren at du ikke kan engelsk. Det er ganske mange internasjonale dommere som ikke er helt stødige i engelsk også, så du neppe aleine i ringen om å ikke være helt komfortabel der, altså. Jeg har vært skriver på en utstilling hvor jeg måtte oversette for dommer og hjelpe han med å finne de rette ordene for å skrive noe vettugt i kritikkene, så dersom jeg ikke var vant med å ha engelsk som arbeidsspråk, så hadde ikke det blitt så vellykka, kandusi.

Det kan ikke bare være noe så enkelt som at hun har blitt voksen dame og ikke er så hypp på herjing lenger, og jo mindre tilgjengelig hun er, jo mer hypp blir han, og jo mer grinete blir hun?

Desto større grunn til å lage regbuekake! Homo, homo, hei hei hei!

I dag har jeg sykla nesten 3 mil og er på vei til min andre pole-time. Effekten av endorfiner er fantastisk, alle som skal ned i vekt og sliter: Svett og bli glad!

Jeg synes det høres ut som du har fine tanker om hvordan dette vil bli. Jeg lå på gulvet og lekte det meste av tida det første døgnet. Vi gikk ut tulla i løvet (begge mine er høstvalper) og koste masse. Og det har vi egentlig aldri slutta med. Ta masse på henne, lær henne at all berøring er god, og begynn alt nå å lære henne å leke med kroppen sin med deg. Det er veldig ålreit å ha en hund du kan egge til lek eller belønne bare ved å dytte henne på rompa.

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. Mvh hun som sier "ei okse".

Hei, Sandra. Nå veit jeg ikke hvor du bor, men om dette vedvarer og veterinæren din ikke tar deg på alvor, så kan du stikke innom smådyrvakta på veterinørhøyskolen i Oslo. Dette høres IKKE bra ut, og dersom hunden virkelig svinner hen og ikke bare er sær og uinteressert i føde akkurat nå, så ville jeg ringt igjen og vært svært så insisterende. Her har du kontaktinfo til smådyrvakta.

Sleit som sagt med det samme før jeg bytta telefon, men det hjalp innimellom å slette hele programmet og installere på nytt.

Det første du bør gjøre er nok å bestemme deg for å legge om. Last ned feks FitnessPal (kjekk app) og begynn å logge maten, som @Maria sier. Ikke tenk at du skal ned 20 kg, for det kan bli litt overveldende, men tenk at du skal begynne å leve sunnere. Og du må som sagt bestemme deg, for om du ikke har motivasjon, så er det jo ikke noe poeng. Har du lyst til å være tjukk og i dårlig form og slite unødvendig mye på kroppen din, eller vil du heller ta ansvar for helsa di og sakte, men sikkert se forbedringer og kjenne hvor deilig det er at kroppen funker?

10-åringen forstår sikkert "how old?", og så lenge dere øver på de vanligste formasjonene i ringen, så går nok det kjempefint. Til oversettelser har en gjerne ringpersonalet.

De ser jo ut som bullterriere! Utrolig fascinerende at så mange valper er så bollete i fjeset når de får lang nese og bra stopp som voksne, shibaer er også sånn.