SandyEyeCandy

Du er jo verre enn meg til og med!

Ja, det er jo helt ulik "svettefølelse" jeg får om jeg dusjer rett etter en hard tur hvor det har pipla fram litt svette mellom puppa og sånn det føles under armene etter en lang da på jobben, så det der var helt logisk for meg.

Jeg liker at du er så detaljert! Jeg pleier å si til folk at jeg "bare må vaske meg litt under arma og i skrittet" dersom jeg skal en tur hjem og stelle meg før jeg treffer dem igjen.

Jeg føler at føttene mine er både svettere og mer skitne enn vanlige føtter...

@Maria, jeg mente overhodet ikke å insinuere at alle andre er skitne, og har full tillit til at "folk flest" klarer å vaske seg innenfor normalverdier, altså. Jeg er heller svært innforstått med at det er jeg som er manisk. Det var et helt oppriktig og nysgjerrig ment spørsmål, fordi det er så interessant hvor ulikt vi ter oss, spesielt mtp at noen ikke "husker" at de har føtter eller bein når de dusjer (jmf historien om min Kelly-åpenbaring).

Men sånn som i går: Er på jobb i 7 timer. Drar rett ut i skogen med jentene og går tur i ca 3.5 timer. Kommer hjem med slitne, varme føtter med sokkelo under neglen, men de er ikke "skitne" iofs sjøl om jeg har pumpa i myr etc. Ville dere ikke vaska føttene, fordi dere ikke "svetter på føttene"?

Altså, det trur jeg må være den mest feilaktige uttalelsen jeg noensinne har hørt når det gjelder hunderaser. For å si det sånn: Hvis du vil ha en hund du kan gjøre nærmest akkurat hva du vil med, og du liker høyenergiske gjeterhunders intensitet, så kjøper du deg en kelpie etter foreldre med dokumenterte resultater. Selvsagt finnes det kelpier også som ikke egner seg som konkurransehunder, men sjøl en "dårlig" kelpie vil være ca titusen millioner ganger lettere å trene med enn en husky. Jeg overlater til dem som lever med rasen å si noe mer, men jeg trur du bør stramme opp kildene dine litt.

@Yellow, jeg bruker små engangsflasker med bare en liten dose, så jeg er ikke borte i flasketuppen engang. Jeg prøver også å ikke ta på gugga med fingrene og deretter på Imouto, men sistnevnte har aldri blitt smitta av Aiko uansett hva som har feilt henne, så det skulle ikke forundre meg om hun dodger dette også.

I forhold til hva da?

Ja, jeg har en diger pakke med saltvann, og er innstilt på å bruke opp hele greia. (Hun er fortsatt guggefri!)

Hun har ikke fått ny gugge siden skylling! Hun har altså hatt det hele tida siden det plutselig var der, men nå er hun rein og fin enn så lenge. Jeg er optimistisk, men har lagt inn et vet-besøk på fredag i planen dersom det ikke ordner seg, som sagt.

På kurset brukte vi sånne her: De fås kjøpt på Granit. Du slår opp en avis på midtsida og river av en strimmel på ca 10 cm fra nederst til venstre inn til midten (megadetaljert nå for at det skal være lettere å se for seg), legger treverket på papiret sånn at et par cm papir stikker ut under bunnen slik at det blir tett når det brettes inn, og ruller. Klapper inn papiret i bunnen og putter treverket oppi "foten" og vrir rundt for å virkelig trykke bunnen godt sammen. Vips! Du trenger selvsagt ikke et sånt trestykke, du kan jo rulle rundt en dorullkjerne og klemme inn i bunnen, men det er VELDIG gøy å rulle og stappe og vri med tregreia.

Hun er så skjønn og tøff! (Jeg så på videoen uten lyd).

Oppdatering: Jeg har nå dryppa øynene hennes, og hun er jo helt fantastisk flink! Det var i alle fall ikke vondt, og jeg fikk lov å virkelig sprute saltvannet inn. Takk gud for at jeg har lært av den kokong-historien og hatt MYE fokus på håndtering siden da.

Er det noe du IKKE er, så er det en dårlig hundeeier! Banzai klarer seg, det bare veit jeg.

Hun har gugge fra begge øynene og er skikkelig rød i slimhinnene. Stakkars gullet mitt. Lillesøster, som er fæl til å gnukke seg mot Aiko for å kose, har som sagt ingen symptomer, så jeg tester litt skylling (og håper det er lettere enn for 5 år siden) først. Blir det ikke bedre innen fredag blir det veterinærbesøk samme dag. Jeg skal på ferie om ei uke og kan ikke overlate drypping av øyne til hundepasseren, det blir det neppe noen orden på. Men fysj, jeg har fått en ny sympati for dem med hunder med konstant rennende øyne.

Jeg trur du skal knipe av den delen som er over jorda, ikke klippe. Men akkurat hvor viktig det er å bruke rett teknikk er jeg usikker på.

Herregud. Nå kom jeg på at Aiko jo har fått sånn salve for øyet før, nemlig den gangen hun blei klort i øyet av ei katte. Det var mens hun fortsatt var ung og vill, så vi måtte rulle henne inn i ei dyne som en baby i en kokong, legge oss oppå henne og med det prøve å treffe øyet. Jeg skyller med saltvann først, ass. Nå når vi våkna var det ikke noe grønt heller, heldigvis. Takker for svar!

Jeg er vaskemanisk. Bruker skrubbevott i dusjen hver dag, og vasker hele kroppen med såpe. Godt jeg ikke har noe eksem. Etter en noe spesiell pillekur i vinter trenger jeg ikke vaske håret noe særlig, men jeg gjør det ca 3 ganger i uka for å friske opp lukta, og få litt orden på det. Jeg ser vanligvis ut som en blond storesøster til Ronja Røverdatter hvis ikke. Jeg husker faktisk første gang jeg innså at også ting fra skrittet og ned kunne vaskes med såpe: Jeg så på Beverly Hills 90210 hvor Kelly dusja, og hun vaska seg på låret! "Jaggu, har du sett!" tenkte purunge og påvirkelige Sandy, og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Min fine mann driver med MMA og ruller mye rundt på skitne og svette matter, så han har også et nitidig vaskerituale.

Aiko har grønn gugge i øynene. Det starta med litt generelt puss fra indre øyekrok på venstre øye, som har blitt vesentlig grønnere, mer og det tyter ut flere steder langs våtkanten. Jeg skal kjøpe saltvann i morgen for å skylle øynene og se om det hjelper, men jeg lurer jo litt på hva det er for noe. Høres det ut som katarr, kanskje? Hva kan en veterinær i så fall gjøre? Hvordan medisineres katarr? Jeg har aldri opplevd å måtte medisinere hundene mine for noe, så jeg er helt n00b. Imouto viser ingen symptomer. Aiko gnir seg en del i øynene og liker når jeg fjerner gugga.

Enig, jeg ville nok ikke tenkt på det sjøl om jeg bare skulle hatt meg en hund.

Kjøp sånne billige ridehansker med gummiknotter, det synes i alle fall jeg at funker bra!

Jeg synes at hunder skal parre seg naturlig, fordi jeg er opptatt av kjønnsdrift og reproduksjonsevne, og minst mulig innblanding fra oss mennesker. Derfor synes jeg også at en skal unngå å inseminere på første kull så langt det lar seg gjøre, fordi det er poeng å vite om tispa er parringsvillig, og fordi jeg trur at hele prosessen er med på å forberede kroppen på at den skal bli drektig. På samme måte ville jeg aldri tappa en hannhund som ikke ville parre, og brukt spermen i avl. Jeg har også en rase hvor tispene ryktes å kunne være ganske strenge med hannhunden, spesielt når de blir voksne, men jeg må ærlig innrømme at dersom hunden min ikke vil parre seg med en hannhund, så tenker jeg at det er en grunn til det. Nå har jeg ei tispe som motbeviste alle dystre spådommer om at hun ville kjeppjage hannhunden iogm at hun var nesten 4 år da vi prøvde å få et kull, så jeg trengte ikke ta stilling til akkurat den biten. Men om ikke knertis hadde likt sin utvalgte, så hadde det ikke blitt noe. Men jeg ser selvsagt at det finnes unntak, f.eks. ved stor avstand til hannhund, og jeg er heller ikke fundamentalistisk. Veterinærer jeg har snakka med om dette er delte på om de synes det er greit eller ikke. Noen er veldig tekniske og synes det er spennende med alt hva vi kan få til mtp reproduksjon, andre er som jeg og synes at det er best når ting får gå av seg sjøl.

Vi har droppa tanken om å reise til California i sommer. Sånn kan det gå når begge er sånne duste "det føles som vi burde vært på det stedet"-mennesker som aldri får bestilt noe i tide fordi følelsen gjerne kommer litt akutt. Vi får en vanvittig feit ferie i Europa for 20.000 kr, som er det bare flybilletter tur/retur til USA for to pers ville kosta i det tidsrommet vi kan reise, så da får vi heller prøve å tenke litt fortere eller tidligere neste gang, og faktisk planlegge litt. Så da starter vi ferien med en langhelg til Lisboa!! Ingen oss av har vært i byen før, så det blir fint. Jeg har en kollega som er fra Lisboa, så jeg regner med at vi får gode reisetips av henne. Og det beste? Vi skal bo på fiiint hotell for en gangs skyld!

Med tanke på hvor mange "gærne" bikkjer som blir omplassert og som lever gode liv hos nye eiere, så tenker jeg at det i alle fall ikke skader å forsøke å finne et annet hjem, så lenge hun er snill med mennesker og ikke har mentale brister som gjør at hverdagen for henne blir slitsom og vanskelig. Forutsetninga er selvsagt at dere er like ærlige i all kommunikasjon som dere har vært hittil, slik at ingen går inn i det og tenker at dette kommer til å gå knirkefritt, og så dukker det opp flere og flere ting etterhvert som de blir bedre kjent med hunden.