SandyEyeCandy

Haha, det er så bra at vi blir stolte når vi husker å ta bilder! Høy standard osv.

Der jeg bor "står" ikke hunder noe sted, de ute på aktivitet om vi ser dem, og da forundrer det meg enda mer. Tanken på å skulle gå ute med hunder som bjeffer om de ser mennesker, andre hunder, en ball som kommer trillende forbi eller bare fordi vi står rolig et øyeblikk, er helt absurd. Da hadde jeg ikke hatt hund.

Jeg hadde aldri kjørt dit med mindre jeg måtte ha med uhorvelig mengder bagasje.

Jeg er helt enig med @Shlush, jeg føler jo at jeg sitter med "fasiten" på åssen en sånn kjekk, mellomstor spisshund skal se ut, så både lundehund og buhund blir litt "fei" på både den ene og den andre måten ( ), men Banzai? Han har fått det beste fra begge verdener, ass. Han er SÅ fin! Jeg digger fjeset hans og selvsagt fargen, og så synes jeg det er SÅ hyggelig at dere koser dere sånn med han.

Guriland, holdt å svelge tunga da jeg åpna Hundesonen igjen og så jeg hadde FEM notifications. "Hva har jeg sagt nå?", liksom. Og så var det bare varsel fordi jeg advarte her om EFIT-prosjektet mitt. Hittil har det hendt dramatiske ting, kan jeg fortelle. Stay tuned...

Etter å ha flytta til et meget tettbygd strøk er jeg helt rysta over hvordan noen hunder holder på med bæljing, og ikke minst hvordan eier ikke gjør noen ting. Skjønner godt at folk klager, (vilkårlig) hundebjeff er noe av det verste jeg veit.

Jeg er i gang med EFIT! Forvent dere mindblowing og livsendrende innsikter fra min hverdag på UiO!

Så gøy med jentene! Aiko hilser til Trym og sier noe om the motion of the ocean eller noe sånt... Og så vil vi være med på tur!

Herregud, så flott hun er!

http://www.europeandogshow2015.com/no/aktuelt/Husk+%C3%A5+kj%C3%B8pe+billetter.9UFRnQZp.ips

Tusen takk for fine ord. Tviler på at han her veterinæren er noen hestemann, han er spesialist på tenner og driver en liten smådyrklinikk, men jeg vil definitivt diskutere både Onsior, Metacam og Rimadyl med han neste gang. Jeg kan jo ikke ha en hund som ikke kan gå på tur, liksom. I tillegg blir hun jo så fort feit, kastrert og ikke røre på seg? Herregud... Hihi, tusen takk! Jeg kan ikke ta med Aiko til kiropraktor, for når årsaken til at hun er dårlig til beins er sammenvokste ledd, så tør jeg ikke tenke på hvor mye galt som kan skje om noen begynner å knekke på henne. Jeg håper å finne en dose og et medikament som kan få henne opp på normalkurva igjen, for høst og vinter er (paradoksalt nok for en som har litt skjelettproblemer) favorittårstidene hennes. Ingen kler snø så godt som Aiko i full pels, min lille piggfisk. Ja, vi har det jo skikkelig deilig sånn jevnt over. Åh, så innmari hyggelig å høre! Vi gjør jo ikke annet enn å suse rundt og henge sammen, men guriland så deilig det er å ha hunder en kan ta med på alt overalt. I går var vi feks på vår sedvanlige kaffestund på Kaffebrenneriet på Grønland, og i bakgården var det masse unger som ville hilse. Jeg synes det er helt fantastisk at jentene mine kan være små barn med afrikansk bakgrunn sitt første møte med hunder, og det er et ganske rørende bilde å se en mor i hijab lære barna sine å dele pent av croissanten de har fått, og vise åssen de skal hilse pent på siden av hodet når Imouto går bort for å susse og Aiko legger seg på siden for å få kos. Apropos Imouto og det å være litt kulere rundt andre hunder: I går kom vi i full fart over gresset ved Vålerenga kirke (15 km i timen! ) og Super-Samuraien var i fyr og flamme. Så kom det en BC løpende med ball i munnen! Skikkelig bra løping etter den. Og så kom det en liten silken windhound gående ("silkemynde", sa eieren), som lykkelig løp bort til knertis for å hilse. Hun var jo opptatt med å være flink trekkhund, så hun var ikke spesielt høflig, men sa med klare grevlinglyder at sånn der silkesmisking var helt uaktuelt. Men den lille fjonehårete brydde seg ikke om det, for knertis hadde så stilig hale som sto sånn rett opp, jo! Litt betutta satte knertis seg ned for å lukke igjen for rompa, og silkemynden sussa og snuste videre. De blei sittende ved siden av hverandre mens vi menneskene prata litt, og det var så morsomt å se åssen knertis liksom bare mista helt tøffingpiffen når den andre bare syntes hun var søt uansett hvor barsk og trekkhundete hun prøvde å være. Ikke så rart, hvordan kan en ikke elske dette ansiktet?

Dere er så flinke, gratulerer så masse! Og gurimalla så liten hun fortsatt er, Aiko er jo større i armene mine enn hun der!

Siden sist har Aiko rukket å bli 6 år (tenk det! Lille trollbolla mi som det både føles som alltid har vært her og samtidig som jeg fikk i går!) og er nå på sin tredje runde Rimadyl siden juni. Hun halter som et uvær på framparten, og har gått fra å ha en grense på ei mil til bare rundt 4-5 km før hun er ute dagen etter pga halthet. Jeg er overbevist om at årsaken til at hun halter er at hun avlaster så voldsomt for den dårlige bakparten, og drar tilbake til veterinær når denne runden nærmer seg slutten, for å vise at hun fortsatt halter og at vi nok bør vurdere å ha henne på det hele tida for at hun ikke skal ha vondt, og kunne være med på turer. Jeg følger derfor nøye alle diskusjoner om smertestillende osv som både @Klematis og @Lola Pagola deltar i, for jeg merker jeg rett og slett ikke kan så mye om sånt. Hun har alltid humpa og dilta, men aldri vist tegn på å ha smerter før. Det å ha en hund om er vant med mye aktivitet og action som nå blir igjen hjemme når lillesøster og jeg går ut, det er ganske vondt. For frøkna in question er overbevist om at hun er frisk og rask, så hun er full av hopp og sprett, tull og tøys, og vil gjerne leke, løpe villhund og være gøyal hele tida. Det står ikke på humøret, for å si det sånn! Gemyttet på den bikkja er bare helt enestående; sjøl mens hun humper ved siden av meg og holder det ene beinet litt opp for å skåne det, napper hun meg i leggen og ser skøyeraktig på meg mens hun smiler stort i forventning om at jeg skal tulle tilbake. Lille hjertet mitt... Så Imouto og jeg er mye på tur aleine om dagen. Det er helt spesielt, det er akkurat som å ha fått en ny hund. For det første går hun som ei klokke og stopper ikke hver tredje meter for å markere, hun er også utrolig avslappa rundt andre hunder og bryr seg ikke så mye om at andre er ute sammen med oss. Det er akkurat som hun ikke trenger å passe på sin litt pjuske storesøster (som riktignok virkelig kan hold her own, men det er en annen sak. ). Jeg har aldri noen problemer med å passere eller gå sammen med andre hunder når jeg har med begge to heller, men det er en annen ro over Imouto nå, hun strammer seg ikke sånn opp når hun ser andre som vanlig, og det beste: Hun er sammen med meg HELE tida, uten å ha sånn trang til å utforske og løpe rundt. Vi koser oss masse! I tillegg har hun funnet tilbake til trekkgleden sin, så kanskje vi får sykla såpass at vi får tatt utholdenhetsprøve denne høsten? Det hadde vært kult.

Jeg bare dauer av hvor tjukke de er nå!

Unnskyld, jeg er for dårlig til å kommentere, jeg er jo alltid inne og leser! Jeg har tenkt på kullet i det siste, gleder meg til å lese blogginnlegget med navn og få se dem litt større. Edit: Praktfulle navn!

Jeg synes i alle fall at irsk staff burde kalles O'Sullivan-terrier. Ferdig snakka.

Jeg har akkurat begynt å snuse på fantasy igjen etter nærmest 15 år i tørke, og jeg har lest om en serie hvor det er noe voldsomt med krigere og intrikate karaktere, og det er det iaff en person som heter Yarvi og en som Skifr. Half a world? Half a war elns?

Føler du bør endre tittel på tråden, nå er de jo her! Gratulerer så masse med fantastisk fordeling.

Ok, da skjønner jeg. Det er jo et helt annet scenario enn hva det framsto som når du skreiv dere skulle gi henne vekk. Du har fått masse gode tips nå, håper det løser seg for dere!

Men altså. Dere har hatt hunden i 5 år, og nå skal dere gi henne bort om hun ikke blir ok med ny bosituasjon i løpet av den neste uka? Plis si at jeg misforstår deg nå. Plis.

Sånn bortsett fra at de selvsagt ikke må få lov til å parre seg med mindre det er planen, så kommer det jo helt an på hannhunden hvor dramatisk dette blir. Jeg har opplevd at det er et reint ******* mtp lyd, jeg har opplevd at jeg ikke merker noen verdens ting på verken hannhund eller tispe, og jeg har opplevd helt kul og rolig hannhund fram til stådager, hvor det er iver i å komme nær, men ikke noe lyd eller mas utover det.

Aiko har blitt haltepink, så vi skal ikke stå på stand likevel. Men jeg vil handle litt sjampo (håper de har sånne store dunker som i Sverige!) og se på shibabedømmelsen på søndag likevel.

Jeg må vise dere den nydelige Vaterlandspassasjen i Oslo! Aiko synes det er fint: Insekthotell på ene sida av pallekarmen: Pallekarmene er etter patentet til Tagtomat, som er et urbant dyrkingsprosjekt starta oppe på taket til et sykkelskur i bakgården til en fyr i København. (De av dere som har "Dyrk byen!"-boka kan lese om det der). Pallekarmene har en finurlig løsning som gjør at de kan stå i ukesvis uten vanning, fordi de lagrer vannet sjøl i bunnen. I pallekarmene i Vaterlandspassasjen er det massevis av grønnsaker og urter, det lukter helt nydelig og er så flott! Jeg luka litt i dem og snuste på den fantastiske basilikumen og lavendelen som grodde der. Og så var det gøy å se hvordan det er meninga at squashplanter SKAL se ut, etter at mine bare lagde blomster og fikk lus og meldugg. Jeg har kasta to squashplanter og en gresskarplante, og har beholdt den lange gresskarranka. Den fikk også lus, men her tok jeg en @Kangerlussuaq og klipte av det mest bebodde bladet og klemte i stykker de andre. (Fikk vondt i hjertet, men jeg måtte bare redde stumpene, ass). Det har ikke blitt en eneste grønnsak på noen av plantene mine, og det har jeg innfunnet meg med, det har da grodd frodig likevel! Men da jeg fant dette under et blad i morges, så kan jeg ikke hjelpe for at pulsen steig litt. Kan det virkelig være...?

Jeg har smurt meg iht hudens behov hele veien siden jeg slutta, men aldri hørt noe om Epiduo. Jeg bruker helt vanlige kremer fra apoteket, og det funker helt fint. Huden min er fortsatt helt strøken, ikke en eneste kvise eller noe som ligner, og jeg er ikke tørr eller rar. Jeg har også vært ute i sola i sommer, og det har vært helt som vanlig. Synes du er helt kreisi som har tatt 4 om dagen, jeg hadde det ganske fælt med 3!

Det er viktig å huske på at en ikke får et yrke når en studerer på universitetet, så det å svare på hva studenter med ulike utdanninger jobber "som", er ganske vanskelig. Jeg jobber feks som seniorkonsulent og veileder, men førstnevnte tittel sier deg jo ingenting. Mye viktigere er det å spørre seg hva folk jobber med, hva slags problemstillinger møter de i jobben sin, og hvor de jobber. Anbefaler deg å benytte deg av veiledningstilbudet både på fakultetet du studerer og på karrieresenteret (dersom du har et sånt på ditt studiested).