SandyEyeCandy

Your'e 29 years old with a wife, two children and a job. You have enough money, and can afford a few nice things, and you live in a small house in the city. Suddenly the political situation in your country changes and a few months later soldiers are gathered in front of your house. And in front of your neighbours houses. They say that if you dont fight for them, they will shoot you. Your neighbour refuses. One shot. Thats it. You overhear one of the soldiers telling your wife to spread her legs. Somehow you get rid of the soldiers and spend the night deep in thought. Suddenly you hear an explosion. Your house no longer has a living room. You run outside and see that the whole street is destroyed. Nothing is left standing. You take your family back into the house, and then you run to your parents' house. It is no longer there. Nor are your parents. You look around and find an arm with your Mothers ring on its finger. You cant find any other sign of your parents. ~~~~~ "But asylum seekers have so many luxury goods! Smartphones, and designer clothes!" ~~~~~ You immediately forget it. You rush home, and tell your wife to get the children dressed. You grab a small bag, because anything bigger will be impossible to carry for a long time, and in it you pack essentials. Only 2 pieces of clothing each can fit in the bag. What do you take? You will probably never see your home country again. Not your family, not your neighbours, your workmates But how can you stay in contact? You hastily throw your smartphone and the charger in the bag. Along with the few clothes, some bread and your small daughters favourite teddy. ~~~~~ "They can easily afford to get away. They arent poor!" ~~~~~ Because you could see the emergency coming, you have already scraped all your money together. You managed to save some money because of your well paid job. The kind people smuggler in the neighbourhood charges 5,000 euros per person. You have 15,000 euros. With a bit of luck, youll all be able to go. If not, you will have to let your wife go. You love her and pray that you the smugglers will take you all. By now you are totally wiped out and have nothing else. Just your family and the bag. The journey to the border takes two weeks on foot. You are hungry and for the last week have barely eaten. You are weak, as is your wife. But at least the children have enough. They have cried for the whole 2 weeks. Half the time you have to carry your younger daughter. She is only 21 months old. A further 2 weeks and you arrive at the sea. In the middle of the night youre loaded onto a ship with other refugees. You are lucky: your whole family can travel. The ship is so full that it threatens to capsize. You pray that you dont drown. The people around you are crying and screaming. A few small children have died of thirst. The smugglers throw them overboard. Your wife sits, vacantly, in a corner. She hasnt had anything to drink for 2 days. When the coast is in sight, you are loaded onto small boats. Your wife and the younger child are on one, you and your older child are on another. You are warned to stay silent so that nobody knows youre there. Your older daughter understands. But your younger one in the other boat doesnt. She doesnt stop crying. The other refugees are getting nervous. They demand that your wife keeps the child quiet. She doesnt manage it. One of the men grabs your daughter, rips her away from your wife and throws her overboard. You jump in after her, but you cant find her again. Never again. In 3 months she would have turned 2 years old. Isnt that enough for you? They still have it too good here and have everything handed to them on a plate? You dont know how you, your wife and your older daughter manage to get to the country that takes you in. Its as though everything is all foggy. Your wife hasnt spoken a word since your daughter died. Your older daughter hasnt let go of her sisters teddy and is totally apathetic. But you have to keep going. You are just about to arrive at the emergency accommodation. It is 10pm. A man whose language you dont understand takes you to a hall with camp beds. There are 500 beds all very close together. In the hall its stuffy and loud. You try to get your bearings. To understand what the people there want from you. But in reality you can barely stand up. You nearly wish that they had shot you. Instead you unpack your meagre possessions: Two items of clothing each and your smartphone. Then you spend your first night in a safe country. The next morning youre given some clothes. Among the donated clothes are even branded label clothes. And a toy for your daughter. You are given 140 euros. For the whole month. ~~~~~ "Theyre safe here. Therefore they should be happy!" ~~~~~ Outside in the yard, dressed in your new clothes, you hold your smartphone high in the air and hope to have some reception. You need to know if anyone from your city is still alive. Then a 'concerned citizen comes by and abuses you. You dont know why. You dont understand Go back to your own country!" You understand some things like smartphone and handed everything on a plate. Somebody translates it for you. ~~~~~ And now tell me how you feel and what you own? The answer to both parts of that is Nothing.

Grasrotaktivisme på sitt beste!

Nå har jeg forresten meldt meg som frivillig hos Røde Kors, og skal på kurs der neste uke. Det kan kanskje være noe for flere? Da får en informasjon om de ulike frivillig-tiltakene i ditt lokalområder, og kan velge hvilket som passer best til sin profil. En binder seg for 6 mnd, og må bruke mellom 3 og 12 timer i mnd på frivillig arbeid.

@Lene_S, jeg er ikke veterinær, jeg veit bare hvordan dette arter seg hos mennesker. Der kan du pusse så mye du bare vil, det hjelper ingenting om du er arvelig belasta (og uheldig). På samme måte vil du kunne få periodontitt om du aldri renser tennene (burde presisert det i forrige innlegg), men da skal det være gruelig ille. Framskredet periodontitt på mennesker lukter helt spesielt, en feks kan merke det på trikken og bussen om en medpassasjer har det. Å nekte å dekke behandling på en 6 mnd gammel hund er litt drøyt. Ingen hund uten arvelig belasta komponent får så dårlige tenner helt av seg sjøl så tidlig.

Det er nok vesentlig mer effektivt å ta direkte kontakt med raseklubben og oppdretterne som er lista der. Lykke til med å finne valpen din!

Ser på sammen med min fine mann. Nærbilde av CC'en Samuel, og et sjokkert utrop følger: "Hæ?!? Har ikke bikkja noe pels?!? Også DEN sveisen!!"

Periodontitt er en arvelig sjukdom hvor kjevebeinet og skinna tennene er festa i, smuldrer opp og forvitrer, og ikke noe som kommer av dårlig tannstell, og burde definitivt vært dekka under tannforsikringa.

Hva liker DU, da?

@Red Merle, det går både trikk og buss opp til Ekeberg, så akkurat det å komme seg fra Oslo S og opp er ikke noe hokus pokus.

Jeg tenker at en uansett bør legge lista der at en treffer flest mulig, med generelle gaver eller i alle fall mulighet til å velge mellom håndkle eller pokal. Jeg ville feks synes det var litt leit om jeg vant noe håndmalt på en lakkert furuplate, fordi jeg veit at noen har brukt masse tid og hjerte på å lage det, mens jeg ville jo bare lagt det i kjelleren, inntil det blei kasta.

I dag var vi på tur i sola. Begge koste seg løse i skogen og Imouto gikk med kløv. Hun kommer neppe til å ha best pels på Hamar, men hun skal i alle fall ta alle på kondisjon! Aiko humper og går, men er glad og fornøyd så lenge hun får styre tempoet sjøl. Når vi kom hjem var de ganske slitne.

Utrolig morsomt at tanfargen er så tydelig alt nå, jeg trur aldri jeg har sett det på en AK før, bare på WK. Er det sånt som vil holde seg når de er voksne, eller fades det ut?

Og det er nettopp derfor jeg skreiv det jeg gjorde i går (?) om det å ta tak i det mentale aspektet også, gjerne før en setter i gang med tidenes slankekur og livsstilsendring.

Jeg er helt enig i at en ikke skal sulte seg slank, @Maria, men når det er så vanskelig for mange å lage seg sunnere alternativer fordi de verken liker ditten eller datten, i tillegg til å være lite oppfinnsomme, da er det kanskje greit å innse at en må ta et valg om å endre spisevaner (hvor ikke alt er det beste en veit i hele verden) og dermed være nødt til å lære seg å like ting?

Men helt alvorlig, og ikke bare ment til deg, men som en generell betraktning (som jeg trur jeg har nevnt før): Om en skal ned i vekt, så må en jo være villig til å gi opp noe? Alt kan ikke smake bacon og ostepop hele tida? Jeg er i alle fall villig til å droppe bernaisesausen en periode for å bli strammere i fisken, og sjøl om jeg ikke akkurat synes at spinat er det diggeste i verden, så putter jeg det i maten jeg steiker for å fylle den opp litt med gode ting. Skjønner ikke helt den retorikken med at det er så viktig å unne seg alt mulig, å tillate seg sjøl sprekker, og ikke minst den som står i alle ukeblader: "Gå ned 50 kg ved å spise akkurat det du vil og ikke røre på deg i hele tatt!" (satt bittelitt på spissen). Om en har spist alt for mye alt for lenge, så må en tåle å være litt sulten i en overgangsfase mens kroppen vender seg til den nye hverdagen og bytte ut det digge med noe som er bedre for deg, sjøl om det ikke får smaksløkene til å surkle sånn med en gang, mener nå jeg.

Han der Noatak...

Men om du ikke liker det så innmari godt, så går du jo i alle fall ned i vekt.

Jeg spiser mager vaniljekesam, mager hytteost og en nektarin på toppen, jeg. Hvis jeg skal være spennende, tar jeg noen flak med gresskarfrø og drysser over. Og ja, jeg gleder til jeg får lønn på fredag.

Da har du kanskje hemmelig telefonnummer? For når jeg la inn nr mitt, så dukka hele påmeldingsskjemaet opp, ferdig utfylt.

Det trur jeg du har veldig rett i, men jeg er ikke så redd for "ukritisk asyl". Jeg er derimot veldig forbanna for finansieringa av IS og at de får ture fram sånn de gjør... Men jeg er altfor bekymra for collateral damage til å støtte storoffensiver, og synes ikke vi skal være så historieløse at vi tenker at det å bombe "huleboere" sønder og sammen er løsninga på alt. Å rulle inn med tankser og granatkastere og deretter rulle ut igjen er sjelden spesielt vellykka.

Hallo, dette "løpet" x 3 foretar jo knertis og jeg flere ganger i uka, dette må vi jo være med på! Edit: Og der var knertis og jeg påmeldt på 7 km-løpet. Flere som vil være med?

Jeg personlig bruker aller helst ikke uttrykket flyktning, da jeg synes det er dehumaniserende på norsk. Jeg liker derimot engelske refugee mye bedre, "en som søke beskyttelse". Her har jeg skrevet flyktning for å dekke alle dem som reiser fra en uholdbar, utrygg situasjon, og for å videreformidle informasjon fra Røde Kors, som bruker "flyktning". Jeg bryr meg ikke om hvorfor folk kommer til Norge. Jeg inviterer de som ønsker å praktisere norsk til middag fordi jeg mener at det viktigste integreringstiltaket vi har er "blandingsekteskap" og vennskap på tvers av nasjonalitet og etnisitet. Helt uavhengig av om de kommer hit fra Hellas og søker opphold fordi de ønsker en bedre økonomisk framtid, om de kommer fra Kongo og søker asyl fordi de har blitt kjeppjaga fra landsbyen sin fordi de har blitt voldtatt, eller fordi de har tatt seg gjennom Europa fra et Syria det ikke lenger er mulig å leve trygt i. Jeg vil ta med folk ut i naturen fordi jeg ikke trur at det er gunstig for mennesker å sitte innesperra sammen med andre som opplever framtida si som like usikker som en sjøl, i den trykkokeren det etter hvert må bli. Og her er det er naturlig at sånne tiltak og tilbud blir retta mot dem som trenger det mest. Og for meg er det heva over enhver tvil at ingen setter seg i en gummibåt med det kjæreste de har og risikerer både sitt eget og ungens liv fordi de har lyst på tannbehandling i Sverige. Jeg trenger ikke ta flere studiepoeng i kildekritikk for å skjønne det, føler jeg. Akkurat nå er både asylmottak og utlendingsmottaket hos politiet sterkt pressa på kapasitet, mens de normalt er ganske dyktige på å luke ut "lykkejegere" i forhold til andre som søker asyl og oppholdstillatelse pga reelle situasjoner der de kommer fra. Men en god, fornuftig holdning til hvordan og hva mediene dekker er alltid smart, jeg synes bare det er så skremmende at det for mange virker viktigere å peke på den promillen som kanskje ikke er hva de utgir seg for å være, enn å faktisk hjelpe. Som feks de der som boikotter restaurantene i Oslo som gir mat til politimottaket hvor folk registrerer seg. Hva **** er det for noe?!?

Synes også det ser ut som helt vanlig tannfelling. Husker jeg har blitt overraska ved har tannfelling på mine valper, for tenna ligger liksom så i overflata på tannkjøttet, spesielt jeksla som en omtrent bare kan vippe til siden, så er de løse.

Røde Kors har åpnet en infosentral for folk som lurer på hvordan de kan hjelpe flyktninger i Oslo. Ring 22054400 så får du stadig oppdaterte råd!

Jentene kom hjem i går. Imouto ser ut som en valp fullstendig uten underull og manke, så her bør det gro noe voldsomt med pels skal det være noen vits i å stille henne på Hamar om en drøy måned. Er det egg, ølgjær og olje du anbefaler, @SFX? Aiko halter noe helt forferdelig på høyre frambein. Jeg får så himla vondt av henne. Men det "fine" er jo at det i det minste er heva over enhver tvil at det er snakk om en strekk, for da ville all denne hvilen jo gjort susen.Hun er kjempetjukk (13.5 kg, jeg holder henne alltid på rett i underkant av 13 normalt), så jeg har bytta fôr på dem nå, fra den v&h-varianten med ris og beterot til sprint. Vesentlig mer fett og proteiner, men mye mindre karbo. Så får vi se. Men hun MÅ få røre på seg, både mtp trivsel og pga vekta. Vi gikk en rolig tur på bare 3-4 km i går, hvor hun gikk løs stort sett hele tida. Tusla og surra, og tuller og er glad. Det er i det minste godt å se, at hun ikke har mista humøret sitt. Jeg satser på en røntgentur til veterinæren på fredag.