SandyEyeCandy

"Overbuilt" betyr ikke overutvikla, nei, det har med vinkler og balanse i kroppen å gjøre. Gratulerer til alle fornøyde, for noen fine hunder vi har her!

Det er en type NSAID med depoteffekt som heter Trocoxil. Den kan gis i 6 mnd, deretter en måneds opphold, og så nye 6 mnd. Deretter bør en ta blodprøve. Ikke en mye brukt medisin i Norge etter hva jeg har forstått, men veterinæren vår er fra England, så han er kjent med det derfra.

Tusen takk, håper jeg får tatt noen fine bilder av dem mens vi har litt snø også!

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre sin egen tid på tur og sånn, men sånn er hun jo bare. Hun har også tatt på seg å være "storesøster/tante" for alle de unge shibaene vi har blitt kjent med, og er veldig skjønn og tålmodig med dem. Hun kan bli ganske heit i hetta når hun leker med lillesøster, mens med feks Marve som nå har blitt 1 år, så kan jeg styre henne med stemmen, sånn at han lærer å leke fint med voksne damer, og hun viser hvordan veloppdragne shibaer oppfører seg. Jeg er veldig stolt av henne. Imouto har tidligere ikke skjønt så mye av dette med valper eller unghunder, men blir veldig glad når hun ser flokken sin og oppfører seg veldig fint og lekent med dem alle. Hun har rett og slett blitt voksen og tar med seg lekenheten sin likevel. Her slapper de av på tur med sin elskede Marve, som har fått rollen som både irriterende lillebror og potensiell kjæreste. Imouto har begynt med noe nytt: Weight pulling! Hun er en veldig fysisk hund, min lille Super-Samurai, og iogm at hun ikke er en sånn shiba som ikke tåler å ha på utstyr, så har vi lånt sele av Anette og Kiyomi for å teste litt ordentlig. Hun trekker, bærer og løper allerede, men å ha på en sånn sele og trekke mange ganger egen vekt er litt annerkedes. Men hun er flink, sjøl om hun ser ganske misfornøyd ut på bildene. Nå har @MaritaS og jeg bestilt oss seler, og så snart løpetida er over og hun klarer å gjøre noe annet enn å gnukke, danse og pese (lille kåtskrubb ) så begynner vi å dra kjetting igjen og skal få dratt på litt treninger. Video fra første gang hun drar kjetting i lånesela: Fra kurs: Foto: Marita Sørensen Og så går vi på tur da, og etter spørsmål fra @MegaMarie, bestemte jeg meg for å ta med ordentlig kamera på tur igjen. På klatretur: Incomiiiing! Logrefanten min. Jadda jadda, jeg kommer... Hallå!

Aiko spiser sin medisin en gang i måneden, er som en valp igjen fysisk og bare så vanvittig BLID hele tida, og jeg begrenser henne overhodet ikke. Vi skal ta blodprøve en gang i året (tok før vi begynte på medisinen) og følger med om noe dramatisk skjer med lever og nyrer. Jeg gir henne ingen øvrig behandling, men så veit jeg også hva som er årsaken til at hun halter innimellom, og akkurat den kondisjonen er det ingenting å gjøre med. Om eller når medisinen ikke funker lenger, så får vi ta den problemstillinga da. Tipper effekten avtar på sikt, og iogm at Rimadyl ikke fungerer, så får vi vel bare ta runden, såfremt den ikke tar for lang tid. Jeg vil ikke at hun skal ha vondt, for kontrasten til sånn hun egentlig er, er så voldsom.

Kan du ikke bare gi henne 2 cm tjukke skiver av ei pølse med v&h active (uten laks) og ha i en raspa gulrot hver gang? Da går hun ned i vekt, garantert, og føler seg mettere. Men hunden må få bruke kroppen for å være slank og holde seg der. Å tusle på gåturer i flatt terreng, leke med andre eller løpe etter ball (nevnt som eksempler fordi veldig mange later til å mene at det er passende aktivitet og trening for hunden) vil på ingen måte gi hunden det den trenger av muskler eller aerob trening som får opp forbrenninga.

Nå har jeg kjøpt meg vektløfterbelte og sleeves til knærne. Jeg bare nevner det.

Jeg hadde en opplevelse meg egne hunder, og lagde en poll her på sonen. Jeg er veldig overraska over hvor vanlig det er med sammenstøt, men det positive jeg tok ut av det er at det er vanlig, og det går stort sett greit. Det betyr ikke at du har svikta helt som hundeeier dersom det skjer, og det betyr heller ikke at hundene for alltid vil være prega av det som har skjedd eller at de aldri blir venner igjen. Min tråd heter også "Hunder som slåss": http://hundesonen.no/topic/79708-hunder-som-slåss/

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget.

Det høres helt fryktelig ut, rett og slett. Liker spesielt dårlig at de oppsøker hverandre for å ta hverandre, det er ganske betent da. Nå er jo Vims i rette alderen, i tillegg til at dere har fått inn ei voksen tispe til i miksen som kanskje forstyrrer balansen ytterligere, så det er vel strengt tatt ikke så merkelig timing. Den gangen mine krangla og det var anstrengt i ei uke etterpå, så var det streng kontroll inne som gjorde susen, og masse, masse turer. Mine var heldigvis helt fine ute, og gikk ikke inn for å skade hverandre, det dreide seg mer om å sette hverandre på plass i kamp om ressursene, men mtp hvor oppskjørta og betutta bare det gjorde meg, så håper jeg du klarer å puste med magen og ta tida til hjelp.

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene.

Ok, det høres nok riktig ut. Jeg husker jeg dreiv bestefaren min fra vettet med å svare "hva sa du?" til absolutt alt han spurte meg da jeg var i en viss alder. Jeg spurte om det med hørselen fordi måten du beskriver atferden hans på sammen med andre, på offentlige steder og aleine med deg kan være sammenfallende med hørselhemminger/forstyrrelser som blir verre eller bare påfallende i omgang med bråkete andre eller på støyende steder.

Er dette han du mistenkte at hørte dårlig?

Haha, en gang i året trur jeg ikke noe på, altså!

Den Beautyen vi hadde på besøk er en red merle med et ubestemmelig utseende, så hun kan være en bc med tunge ører eller en aussie med for smalt hode. :p

Jeg husker ikke hva eieren heter faktisk, men tipper du har rett. Det blei organisert sånn at et knippe studenter fikk booke 45 min av gangen inne på rommet vi hadde satt av, og så var det tre slike bolker pr gang, maksimalt to timer hver dag av hensyn til Beauty. Hun kom tre ganger, og vi trur studentene likte det godt.

På Det humanistiske fakultet på UiO har vi hatt besøk av terapihunden Beauty i eksamensperioden nå. Studentene kunne melde seg på, og så fikk de 45 min med henne for å senke skuldrene. Superbra initiativ fra studentutvalget som vi i studieseksjonen stilte oss helt bak!

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe.

Det er vel nettopp for å kunne gjøre akkurat som de vil med tanke på innavlsprosent, antall kull, hyppighet på kull og det å bare bruke egne hunder som gjør at de ikke registrerer. Ikke så mystisk i det hele tatt...

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? Skulle ønske jeg kjente flere sånne. ) Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Jeg har "perfekt" jakkekropp, alle blazere og sånt pleier å sitte som et skudd på meg (bortsett fra mtp lengden på ermene, men når en er 180 cm høy kan en ikke forvente allverdens på den fronten), så når denne genseren er så helt borti natta grusom i passformen, så sier det liksom alt.

Jeg håper ingen trur at jeg faktisk kommer til å GÅ med den genseren, uansett hvor smekker jeg måtte være! Denne. Da min første blei spist opp fikk jeg direkteimportert ny av en meget ivrig utstiller som stadig er i Sverige på SKK-utstillinger. Den er best!!

Godt jeg innser at jeg er mer enn plaggene jeg ikler meg eller velger å la være å ikle meg.

Tipper ganske mange av dere blei grønne av misunnelse når dere så den fine RÅDYRGENSEREN jeg hadde kjøpt meg fra et banner her på Hundesonen, sant? Vel, det stoppa ikke der, iogm at den var så søt, så måtte jeg jo kjøpe noe i en litt annen stil også, sant. Gikk for noe litt sexy, en skanky genser altså. Denne: Lang og lekker, skulle falle smektende om mine feminine hofter og gi meg et litt sånn "statsansatt møter påkledd glamourmodell-look". Nå har jeg fått den. Den gjør virkelig underverket for figuren min. Det er så mye padding i fronten pga lommer og dobbelt stoff bak glidelåsen at jeg får former der jeg ikke ante jeg hadde. Den er heller ikke spesielt lang, så de smektende hoftene får være hofter, jeg får heller litt ekstra varme rundt midja. Stoffet er også et kapittel for seg, det føles ut som en blanding av plastikk og tynnslitt fleece, bare at det er tjukt. Alle ser jo hvor skanky jeg er.

Jeg har vært veldig fornøyd med Acana, bortsett fra at de bæsja mye.