SandyEyeCandy

Nei, uansett om bikkja skal gå blodspor eller bruks (menneskespor) så skal den få ha sporet sitt aleine. Jeg er ingen ekspert, men har trent mye bruksspor med Aiko og konkurrerer i blodspor med begge jentene, så du må bare spørre her eller på PM om det er noe du lurer på.

Først og fremst er det utrolig hyggelig at dere vurderer shiba! Videre tenker jeg at det er dumt å velge den puslete og beskjedne i kullet av hensyn til den voksne uansett, for det kan fort medføre andre utfordringer enn interne stridigheter. Velg heller en hund dere må dempe litt enn en dere må jobbe mye med for å få sosial og trygg. Forøvrig har de aller fleste jeg kjenner flere enn en shiba (det holder nemlig ikke med en, hehe), både ulike kjønn sammen og av samme kjønn, og det foregår stort sett ganske udramatisk. Mtp at rasen både kan være ganske territorial og dominant overfor andre hunder, er det ganske fascinerende (men egentlig helt naturlig) at de samtidig er utrolig streetsmarte og stort sett har et utrolig godt språk. Jeg ville på ingen måte vært betenkt mtp å ha en shibahannvalp sammen med en voksen hund, uansett kjønn, for du må jo uansett fortelle den hvordan du ønsker at han skal oppføre seg. Min eldste hund er ganske tøff og stri, men har vært helt utrolig med lillesøstra si, og de to har et helt fantastisk rørende forhold. Knertis har fått lov til å plukke ting ut av kjeften på Aiko og ta veldig mye plass, men det er likevel ikke tvil om hvem som er sjefen hjemme. Jeg pleier alltid å si til nye shibaeiere at rasen egentlig er utrolig ukomplisert såfremt en har en plan, og det er det jeg mener med at det er din jobb å gå inn og styre relasjonen og hvordan hundene vokser sammen. Spesielt blir dette viktig dersom den voksne ikke er like tydelig som min Aiko. At bikkjene ikke skal få "ordne opp sjøl" er selvsagt, og den yngste skal respektere den eldre, mens den eldste skal være rettferdig med den yngre.

Hehe, skavise... (Kommer sikkert ikke på alle). Aiko: Trollbolla Koseboll Hun der tjukke Hun der digre Mitt livs lys Gullet Dragen Jenta mi Elskling Umuligkråke Kråka Dronninga Sjefen Skatten Imouto: Knertmonster Super-Samurai Kamikaze Lykkeboll Gullblomst Kissmonster (da hun var liten og likte å tisse i senga mi) Gullet Skjønningen Danse-lura Kråketroll Hun der nudlie (babyspråk for nydelige) Felles: De røde farer, Sirkus Samurai, jentene, mine livs lys, sønningene mine (babyspråk for skjønninger ).

Jeg har vondt for å se for meg at en sarloos er egna som førerhund, altså!

Det finnes to tråder om ulvehybrider og saarlos-hunder her på forumet, bl.a. den som Pia kjenner til. Om du leser i disse trådene får du litt innsikt i hva eierne og andre med erfaringer fra bl.a. tsjekkoslovakisk ulvehund og sarloos m.m. sier om disse hundene. http://hundesonen.no/forum/topic/60509-ares-min-lille-ulv/ http://hundesonen.no/forum/topic/60582-saarloos-wolfdog-crying-wolf-orion-of-ulveblikk/

Selvsagt lukter hun fortsatt digg.

Selvsagt klipper de som bare rakkern, og forlenger gjerne sekvenser osv. Men det folk sier og gjør er faktisk reelt. Dette var ment som et generelt diskusjonsinnlegg med utgangspunkt i din kommentar om at du veit hvordan ting klippes, og jeg har ikke retta noen beskyldninger mot deg. Derimot berømmer jeg deg faktisk for å trekke deg fra noe du ikke står inne for.

Jeg er veldig fornøyd med min lærhalvstrup til Imouto. Den er rødbrun og passer supert til henne. De selger en hel masse på NKK-utstillingene, du finner den sikkert der i brunt også om du vil prøve.

Det der er det dummeste jeg hører fra folk som har vært med på reality-tv: "Jeg blei HELT feil framstilt!" Eller: "Jeg er meg sjøl 110 %!" Akkurat som det er noen ***** prestasjon. Makan. Alt det som vises på tv har du faktisk sagt, og dersom du føler deg ukomfortabel under intervjusituasjoner, så går det an å vri ting sånn at du får sagt det du ønsker å si. Edit: Jeg har forresten erfaring nok til å uttale meg om akkurat dette, og sitter ikke bare og synser. Jeg synes det er flott og viser integritet at du trakk deg fra innspillinga når du ikke følte at du kunne stå inne for det som blei produsert, men å påstå at disse jentene (eller andre deltagere i reality) ene og aleine er offere for slue produsenter, er bare tull. Noen må selvsagt beskyttes mot seg sjøl, og det er produsentene dårlige til, men idet du signerer en kontrakt, så er det faktisk å forvente at du skjønner innholdet i den og at "alt du sier kan bli brukt mot deg".

Nå gjorde du meg litt letta, faktisk. Jeg har aldri sett på programmet, men kunne ikke helt se for meg hvilke norske jenter som faktisk mener at det å røyke 20 om dagen styrker hjertet til babyen... Og det med "dom" var en oppriktig kommentar, altså, det kunne jo godt ha hett det også!

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, jakte, agility og trekk, visse ting begrenses bare av størrelsen og behovet for å "bestemme sjæl". Og så er de verdens vakreste hunder, som jeg får gåsehud av å se på løpe løse i skogen: Og så er de bare skikkelig rare og kule også:

Heter programmet virkelig "Ung, dom og gravid"? Det er jo nesten enda slemmere!

Det har slått meg før at dingoer ser helt ut som nedrøyta shibaer. Utrolig fascinerende at urhunder er så fenotypisk like over hele verden. Det gir de som forvalter oppdrettet av de mer domestiserte av rasene et stort ansvar for å bevare både utseendet og instinktene videre.

Han er dritsøt! Men bare for å pirke, så er ikke alaska husky noen rasehund, altså...

Nei, foreløpig lager hun ikke seler, men skal begynne med det etterhvert.

Gratulerer med skrutt-Kalas! Nå tenker jeg dimlingen får kjørt seg.

Jeg elsker det bildet av kjæresten din og Rio hvor de tar seg en liten prat i vannet, jeg. Og Kua er dødsflink!

Altså, akkurat hvor møkkete det blir med bikkjer i senga kommer nok helt an på hvordan de ligger der, og hva slags pels bikkjene har. Jeg er over snittet hygienisk, med en rekke tvangstanker av lite alvorlig art, men likefullt, og jeg synes overhodet ikke det er ekkelt å ha jentene i senga. De ligger på sin side av senga på sin dyne, har sjølrensende pels og lukter aldri hund. Ikke promper de spesielt mye heller (i alle fall ikke Imouto! ).

Dette er andre gangen Debbie bestiller et ganske så skeivt utseende halsbånd. Veit ikke om det er tilsikta eller ikke.

Minxdesign.se. Hvis du skal ha før hun stenger for sommeren, må du bestille innen 15. juni. Deretter åpner hun opp igjen i begynnelsen av august. Hun sommerstenger for å kunne overholde leveringstida på 2 uker, noe som har vært umulig denne våren.

Endelig kom halsbåndene! På vegne av Debbie og Bananen poster jeg bildene, med innleide modeller. Den eneste med lite nok hodet til å ha på Basselusk-halsbåndet til Kamar er Dany, men hun var så krakilsk at det ikke gikk an å ta det på henne. Aiko er redd hun må gå med sånt dritsvært dalmatinerhalsbånd fast: Marvin viser fram Pøbel sitt kosedyr-halsbånd, og har tatt på seg tegneserietrynet sitt: Alle tre halsbåndene:

Jeg har et par ting som ikke er lov, og resten tas ad hoc. Feks synes jeg ikke noe om lyd, så det er ikke lov å bjeffe eller bære seg bare fordi en kan. Det er heller ikke lov å bite på mennesker bare for å være atal. Jeg har overraska meg sjøl ved å være helt ekstremt tålmodig og konsekvent, og det trur jeg er viktig. I tillegg er jeg aldri sinna eller brå med valpene, men stødig og trygg, sånn at det ikke skal være så viktig å diskutere alle avgjørelser jeg tar (sjøl om de gjerne prøver seg likevel). Fordi jeg har den rasen jeg har, bruker jeg enormt mye tid på håndtering. Jeg bærer valpene rundt mens jeg holder på med ting, susser i nakken, holder rundt poter og prater med dem, og lærer dem å være forsiktige med fjeset mitt. Jeg leker også veldig mye, drakamper og jaktleker i starten, og er veldig fysisk med bikkjene etterhvert som de blir større enn en vott. Dytter og dunker, ruller på gulvet og klør her og der, og lar det bli ganske voldsomt. Til dags dato leker vi på samme måte alle tre sammen, og de får fortsatt lov til å bite meg i hender og håndledd, fordi de helt fra de var valper har lært at de må være forsiktige. Avhengig av hva slags rase du velger og hva slags aktivitetsnivå du ønsker å legge deg på, bør du også ha en tanke om samarbeid og det å knytte bånd til valpen utover å fôre og gå tisseturer. Fordi jeg alltid har hatt lyst til å trene med bikkjene, har jeg jobba mye med kontaktøvelser og det å være gøyal. Den eldste som blir 3 år, kan endelig belønnes med lek og herjing med bare meg, mens den lille alltid har likt å være sammen med meg, og har respondert på håndteringstrening og det å bare henge sammen på en helt annen måte enn Aiko. Jeg nærer et nærmest symbiotisk forhold til bikkjene mine, og veit at de føler det samme, sjøl om andre kanskje ikke helt ser den forbindelsen når de ser oss på treninger osv, hvor kelpiene og schäferne dør etter å gå tett på og være flinke for menneskene sine, mens mine heller vil vise meg noe kult i skauen.

Med Aiko var egentlig aldri problemet at hun hadde løpetid (treig og uvillig er hun jo by default, liksom ), men heller det som skjedde etterpå. Fullstendig krakilsk, oppsøkende samkjønnsaggressiv og mongo etter løpetid nr to, og en enda verre drage etter løpetid nr tre. Imouto har bare hatt to løpetider, og etter å ha opplevd en vanvittig endring på første bikkja etter løpetid nr to, kan jeg med glede konstatere at neida, knertis er fortsatt ikke samkjønnsaggressiv. Puh! Hun har blitt mye roligere (og er nå tilnærma normalt høyaktiv, i stedet for meeeget aktiv) og liker å ligge på sofaen å kose, noe hun aldri hadde tid til før. Mens hun har løpetid, er hun som vanlig.

Lenke?

Jeg har vært mye på hundejordet med Aiko da hun var liten, og et par ganger med Imouto også. Det varierer hvor mange bikkjer som er der. Noenganger er det veldig mange, men ofte er det ingen der. Noen hundeklubber har også faste treff der oppe. Stort sett er det skikkelig hyggelige folk til stede, og hundene er også ganske greie, men innimellom kommer det uromomenter som folk som kaster pinner og baller (ikke så smart med 10-12 fremmede hunder som sammen hiver seg over det som blir kasta), eller hunder "som må få ordne opp sjøl" eller oppdra alle andre, eller ri på alt som er. Jeg hadde syntes det hadde vært bedre å være der om folk ikke sto i klynge og glodde på bikkjene, men faktisk kunne spasere rundt langsmed skogen, sånn at hundemøtene blei litt dynamiske. Og jeg synes Ekeberg er MYE bedre enn hundeparken i Drammen, som er inngjerda, og hvor hundene gjerne står rett innafor gjerdet og kommer på snute til snute og veldig konfronterende idet du kommer inn på området. På Ekeberg kan du komme tuslende fra utkanten og la hunden nærme seg i eget tempo. Legger ved noen bilder fra diverse Ekeberg-turer, så du får et inntrykk av hvordan det ser ut der.