SandyEyeCandy

Jeg gleder meg sånn til å se hvordan det ser ut! Nå er det ukedag igjen. Om jeg har fått lønn, så skal jeg hæren steike meg kjøpe meg en pose Smash.

Det er så fint å høre at han fortsatt er hyggelig med andre hanner! Og nå er Kuro også veldig mørk, og mangler en del tegninger i fjeset, så derfor ser han ekstra dramatisk og maskulin ut, synes jeg. Eh, nei. Sånne bykse-hilsener er ikke like populært hos alle, så om du får avleda eller avbrutt og fått han opp i stående, er det kanskje like greit, så han ikke risikerer å treffe på feil hund.

På plass på kontoret etter en helt fantastisk helg i Oslo. Jeg synes det er så fascinerende åssen en kan eksisterer parallelt med hverandre og tilogm ha noen tilfeldige møter uten å egentlig feste seg ved hverandre pga kontekst og etikk, og så finne hverandre igjen når det passer og så er det bare helt enestående, sånn sett i forhold til vår egen tidslinje. Sånt blir jeg veldig, veldig takknemlig for. Vi gikk tur i 3 timer på lørdagsmorgenen, og det var helt fantastisk å se sola komme opp over Bygdøy. Aiko fikk klemt inn litt raptusløping og gøyal-monging, og begge hilste på en småtjukk cavalier som ikke ville være med å leke, enda så fine grevlinglyder Imouto lagde mens hun sto i lekestilling. Aiko var bare forelska, og logra stille på halen mens hun vaska han litt i øret. Skjønningen min savner sin Milton fra Slottsparken, henne. Jeg skulle ønske jeg kunne hatt dem med på jobb hver dag. Det gir meg en så sinnssykt indre ro å se dem ligge og sove og småsnorke på sofaen. Jeg er forresten blond med grønne øyne og hud som blir brun om sommeren, har det noe å si for kuldetoleransen?

Jeg får helt gåsehud av å se dem i sitt rette element, takk for at du deler! Dette er en del av hundesporten jeg overhodet ikke kjenner til, så dette er veldig kult å se. Og så synes jeg fortsatt at det er veldig morsomt med "kostymene" dere bruker til tider.

Jeg er dessverre i Oslo hos fine mannen med Super-Samuraien, ellers hadde vi lett kommet Bøtteballetten til unnsetning! Jeg tviler på at det er noe alvorlig, da ville garantert Marvinius hørt det luske rundt husveggene først.

Ingen av mine hunder har tatt livet av noenting i 2012, med unntak av den dua Aiko fanga i lufta utenfor Nationaltheatret som sikkert døde av skadene den fikk. Da det skjedde brøyt jeg sammen i sjokkert gråt, for det var ikke akkurat hyggelig å se inn i øynene på den mens jeg prøvde å vriste den løs fra kjeften hennes. To ganger har de hetsjakta sammen, og det er de situasjonene jeg sikta til i innlegget mitt. Den ene gangen drepte de en fugl som trilla ut på fortauet foran oss (bokstavelig talt) mens vi gikk tur i Parkveien, og den andre gangen coursa de inn ei rotte nede ved sommerhuset vårt. De var løse, fordi de var på vår tomt. Det er både flott og grusomt å se hvordan disse instinktene fungerer, og jeg er stolt av å ha hunder med instinktene i behold. Det betyr ikke at jeg slipper dem løs for å se hva de finner så de kan drepe det, eller at jeg synes det er "kult".

Hvis en alt har gått tur på 3 timer med innlagt villhundspoling, raptus og gøyal-oppførsel, så er det slett ikke nødvendig å gå mer tur, hilsen Aiko. Dritartig å stå midt i et kryss på Frogner med en hund som bråstopper og nekter å gå videre. Blei både sleping, bæring, lokking og irritasjon for å få henne med videre, da hun var veldig meddelsom om at hun helst ville slippe. Til tider er det fristende å outsource hele Aiko-luftinga...

Har tenkt på dere i dag, Lola, så nå krysser vi fingra for stadig bedring gjennom helga!

Det hadde jeg satt veldig stor pris på! En gang neste uke?

Eller en Super-Samurai...?

Aiko har det helt utmerket, altså, hun er bare handicappa. Nå som jeg veit hva det er (har visst i 2 år) er det litt lettere å leve med det og tilrettelegge så hun får et så langt smertefritt liv som mulig.

Hehe, nei, det visste jeg ikke, men jeg skulle uansett ikke ha med alle, og må sortere dem på en litt spesiell måte. Holder fortsatt på med den brusen. Det er ikke helt noe for meg, trur jeg. Men nyttårsforsettet er jo å bare spise godteri i ukedagene, så jeg benytter muligheten mens jeg har den. (Ja, brus går som godteri!).

Jeg lever med en handicappa hund, så jeg veit litt om det å se at ting gradvis forverres og den fortvilelsen det er å oppleve at ditt livs lys svinner hen foran øyene dine. Håper gjennomrøntgen viser "noe", sånn at dere får svar. Haha, ta bilder! Sitter og flytter over alle bokmerker fra Explorer til Firefox. Det er ganske stor jobb!

Har prøvd det, tenk, men med Super-Samuraien som skulle drepe alle svaler i verden! Aiko har gudskjelov ingen dronningnykker av det kaliberet Kiri legger for dagen, men hun har jo 3.5 år på seg til å bli like sær. Drikker brus på jobben. Kreisi! Nå lurer jeg på hvordan det går med de stive gutta våre, Tufani og Casper. Rapport?

Problemet og samtidig det herlige med Aiko er jo nettopp at hun er litt sånn kone-aktig, alltid kjempesøt og veeeldig treig. Inntil hun skal være gøyal og ikke komme inn fra hagen eller lukker øra fordi hun er i brutalismodus overfor lillesøster, eller bare står og glor smilende på meg idet jeg ber henne komme: "Er du sikker? Er du heeeelt sikker på at du vil at jeg skal komme? På ordentlig? Mener du det? Skal jeg komme? Neeeiii, vel?" Hele tiden med det vakre og enerverende smilet.

Banne i dyrevelferdskirka: Hvis du noengang får mulighet til å se gutta dine course sammen etter reelt bytte, så er det bare å glede seg. De gangene Imouto og Aiko har jakta ned ting sammen (småvilt) står for meg som noe av det vakreste og mest grusomme jeg noensinne har sett. Så finsmurt, så perfekt tilpassa, så ekstremt intelligent.

Hvis du vil trene mer målretta, så kan du gå på harva jorder med henne. Jeg trener veldig mye fysisk med bikkjene mine, og nå om dagen bruker vi en del tid på jorder med kløv for å trene små ryggmuskler og mellomhender. For å trene spesifikke muskelgrupper i skogen og ikke bare børne på og satse på allround-trening, bør du ha en plan om hvilket terreng du skal gå i, og styre hunden en del så den ikke "jukser".

Hurra...

Jeg må innrømme at jeg syntes det var altfor, altfor tidlig å slippe dem sammen da jeg så du hadde fått det anbefalt. Rolig tilnærming uten muligheter for sammenbarking er veien å gå. Jeg bor nå i et hushold hvor vi har 4 hunder, hvorav alle er sammen, men kontakten mellom Aiko og Dany er på et minimum, fordi Aiko ikke ønsker å ha noe med Dany å gjøre. Det hender likevel at de stjeler seg til en suss i ny og ne som vi avleder så ikke Aiko skal få lyst til å stramme opp Dany, og de ligger på sofaen sammen helt avslappa. De kan også ligge tett ved hverandre på kjøkkengulvet, med Aiko i full ignorering av Dany som også er flink til å gi dragen rom. Imouto og Dany har mye mer kontakt, og oppsøker også hverandre aktivt, men der skjærer det seg litt pga personlighet, hvor Imouto jo er en "in your face" shiba, mens Dany smisker og underkaster seg. De liker likevel å susse, ligger på sofaen sammen og det kommer ofte små danseforsøk fra Imouto så Dany får forelskede øyne. De røde farer og Dany er aldri løse sammen, men det er helt uproblematisk å gå på tur i bånd, også for en person med alle 4 bikkjene (det bare blir en helvetes kobbel-knute og trekk-kraft, haha!). Jeg nevner dette for å vise deg at det går an å ha et hundehold hvor det ikke er fri flyt mellom husholdningas bikkjer, uten at det trenger å gå på trivselen løs, eller livskvaliteten til noen av bikkjene. Dere må bare ikke ha hastverk... Det tok ca 1.5 mnd før Aiko ga seg med terror etter at Imouto hadde fått første løpetid og de hadde vært adskilte, og siden har det aldri vært noe tema.

Hun der trollbolla blir 4 år om noen måneder. Er det håp om at hun kanskje begynner å være litt mer vettug da, eller? Alle som kommer på besøk eller bare kjenner dem overfladisk synes jo det er Imouto som er den som krever mest, fordi hun er så veldig inderlig og tilstedeværende, hehe, men sannheten er at det alltid har vært Aiko som gir meg grå hår.

Jeg er bare uhyre takknemlig for at ikke Imouto er en akita når vi møter katter, jeg. Makan til hoppeslott av ei bikkje! Det festlige er at hun er litt som en tyrannosaurus rex, jakta trigges bare idet de rører på seg, og det gjelder alt fra katter, snøklumper, rådyr og hårdotter.

Nå måtte jeg logge meg inn på min egen StudentWeb, og fra høst 2007 og fram har jeg karakterstatistikk på alle emnene jeg har tatt. Jeg trykker da på søylediagram-knappen helt til høyre, og på bunnlinja står det antall resultater per karakter. Jeg tviler på at dette er noe UiO sentralt bestemmer, så det er sikkert opp til hvert enkelt institutt? Har spist megagod restelunsj. Jeg er en racer på indisk mat, altså! I kveld skal jeg på kunstutstilling. Skal føne håret i midtskill, drikke sjampis og alt. Æ glær mæ!

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Det er nå, ikke da. Likestilling, sier du?

Synes du skal begynne å løfte Tesh, jeg. Tipper Rio blir så sjokka av synet at han blir helt paralysert.