SandyEyeCandy

Det er det som er så vanskelig med kastrering, synes jeg, en kan jo aldri vite. Kanskje vil Dirk roe ned egget om han blir kastrert, men kanskje Amigo ikke liker at han har blitt "annerledes", og så har dere det gående igjen? Nå maler jeg fanden på veggen her, men med så voksne hannhunder ville jeg vært meget skeptisk til å tukle med naturen når de ellers er velfungerende, men "bare" ikke kommer overens med hverandre. Jeg skjønner at det føles håpløst hjemme nå, og var helt på felgen sjøl da det sto på med trollbolle-dragen, men der VISSTE jeg at det var en hormonforstyrrelse, fordi jeg kunne tidsfeste endringa i så åpenbar forbindelse med løpetid nr to og det at Imouto også blei kjønnsmoden. Synes forslaget til Jeanette er helt strålende. Hva med å tappe begge gutta godt, og deretter chippe dem for å se om det bedrer noe? De har jo alltid vært utrolig gode venner uten problemer med andre hannhunder etter hva jeg har forstått, så det å bruke dem i avl til tross for monging mot hverandre i denne situajonen bør jo være helt uproblematisk.

Det er jo veldig vanlig at en kastrert hund (både ved chip og snipping av baller) blir oppfatta som verken fugl eller fisk av andre hunder. Det er selvsagt mulig at å kastrere feks Amigo vil gjøre at Dirk blir mindre opptatt av å gruse han som et ledd i rangdiskusjonen, men han vil kanskje gruse han likevel, bare fordi han ikke helt skjønner hva som er greia med Amigo. I tillegg kommer jo hensynet til Amigo inn, det er ikke SÅ stas å bli terrorisert av en samboer. Jeg kastrerte Aiko fordi hun var helt horribelt hormonforstyrra og bedreiv utstrakt psykisk terror mot knertis. Det er det lureste jeg har gjort ift det å ha et harmonisk hundehold, men det hadde nok overhodet ikke hjulpet å feks kastrere Imouto for at Aiko skulle slutte å irritere seg over henne. Det blir jo på samme måten som med deres to gutter, hvor Dirk kommer hjem fra parringstur og er litt karslig, og Amigo synes det er driturettferdig og sparker ifra når Dirk blir atal. Jeg er veldig glad for at Imouto alltid bare har lagt seg ned og venta på at hun der tjukke skal bli fysisk flytta unna av meg, heller enn å si ifra at nok er nok. Jeg har aldri opplevd at andre reagerer på Aiko fordi hun er kastrert, men så er jo hun ei tispe med udiskutable dronningkvaliteter, og dem lar en jo liksom være i fred, uansett hvor fuffens de lukter. Aiko har derimot tatt for seg en kompis som kom på besøk med ny chip, fordi hun rett og slett ikke skjønte greia. Jeg vil nok anta at normalt sammenskrudde hunder ikke akkurat føler at de bør snakke litt ekstra hardt til andre bare fordi de mangler forplantningsevnen, men Aiko har alltid vært litt heftig i sin omgang med andre...

Så fin han er, og så hyggelig at du er så forelska i han.

Og det kommer vi til å gjøre fraogm 2015, nettopp for å hindre inflasjon i cert og forsøke å øke påmeldingsantallet til de utstillingene rasen faktisk får delta på. Jeg er veldig for at dommere tør å bruke skalaen i større grad, også der hvor sammenligningsgrunnlaget ikke er en lineup på 15 individer. Men dette forutsetter at dommerne KAN rasen, og ikke dømmer utfra de samme reglene uansett hvilken rase de er i ringen sammen med. Jeg synes forøvrig Belgerpias forslag om poeng for å oppnå championat er ganske spennende...

Det å ringe eller sende mail midt i kritiske vurderingsfaser er ikke spesielt taktisk. Har du vært på intervju, vil du få svar.

Ja, i alle gamle hundebøker ser jo akitaen ut som en hund med am. akita-hode med japansk kropp. Poenget mitt var at det er et ganske stort spekter mellom am. akita i ene enden, og kvikke, opprinnelige hunder som feks shiba, kai og shikoku i andre. De tre siste er urhunder og primitive i sin fysiske og mentale framtoning med alt hva det innebærer av instinkter og funksjonelle trekk, mens den første er en stor selskapshund med svært annerledes drifter og framtoning. Det ene er ikke bedre enn det andre, men en am. akita er IKKE en av de japanske nasjonalrasene/urhundene.

Ja, seriøst. Først sier du at det ikke vil fungere med titler før et bedre system eksisterer, og jeg kommer derfor med et forslag til hvordan de kan registreres, og så har du plutselig et formening om hvordan det bør/kan gjøres likevel. Så fint da.

Det svir i hjertet mitt når du sammenligner den store mastiffen am. akita med de nasjonale, japanske rasene og urhundene, for det er den virkelig ikke. Nei, det er to forskjellige raser. Hentet fra Norsk Akita Klubb.

OT: Nei, det er ingen pen shiba.

Haha, neida, det blir ikke noe nasjonalt opprop for å få slutt på dette fra min side heller!

Mine shibaer hadde definitivt lidd av å bli ikledd klær på denne måten. At denne hunden ikke gjør det er sikkert riktig, for den har vel blitt kledd opp støtt som den skjødehunden den blir behandla som.

Jeg er så sur og treig at jeg synes dette er drit-teit, jeg.

Er vel LITT mer dramatisk om en am. akita får det for seg å kveste en annen hund eller et rådyr enn om en shiba får ånden over seg (gitt at den andre hunden ikke er mindre, selvsagt)? Dessuten har jeg inntrykk av at am. akitaen er litt mer "bring it!" når det gjelder bråk enn en shiba, som gjerne er mer avventende.

Det har du nok rett i, vi har ikke sett noen etter at det blei kaldt.

Når jeg kommer med en humpe-Aiko og Imouto med kløv, så er det verken kamphund eller vakthund folk hvisker, de bare hviiiner "åååå, så søøøøte! Se, hun har på ransel!" Kan ikke begripe det, disse råtøffe samurai-bikkjene mine?

Jeg har aldri hørt om mårhund før, jeg, bare vaskebjørn og mår, så nå måtte jeg google. Kan dette halelignende også ha vært litt grevling? Ligner på de vi pleier å møte.

Har nå snakka med SKK, og det er litt annerledes organisering i Sverige mtp hundesport enn Norge. Det er feks Svenska Brukshundklubben som er rette instans å få informasjon fra, så jeg ringer dem i morgen innenfor åpningstida, som jeg dessverre ikke rakk i dag.

Men jeg trur ikke du får helbrindle på am. akita, men brindle på de mørke flekkene på hvitt. (Men jeg er åpen for at jeg tar feil her!)

Men hun kom jo med en ganske tung bagasje, og duverden for en jobb dere har gjort med henne! At hun skvetter litt i ny og er ikke så veldig mystisk da, synes jeg.

Er dette noe som først og fremst skjer med litt "mjuke" hunder, for noen i møte med alle, andre i møte med mennesker de har ekstra respekt for/er irrasjonelt opptatte av anerkjennelsen til?

Tenker på Toril og Tjukkogo og på at dette var tidlig, så jeg har kjøpt kaffe. Gikk på Pippin på Jernbanetorget, helt nedlessa av bagasje. Tenk, for en opplevelse! Etter en flott natt uten et eneste forsøk fra noen av hundene på å komme oppi senga, irriterer det meg grønn at jeg klarte å reise hjemmefra uten å lukke døra til soverommet. Så nå ligge de sikkert der og mesker seg i min seng, skrekkfrekkene. Har tilogmed på litt romantisk lys der inne til dem.

Ja, det der er så teit. Men en ting jeg har tenkt litt på, er hva som kommer ut av den når de kommer. Altså, de derre glitrende fjasevampyrene er jeg ikke så opptatt av, men de som griner blod i True Blood feks, DER snakker vi potensielt nasty resultat av sexen.

Åh, det er jo bittelitt sjarmerende å måtte stå opp og ommøblere på kroppen til den minste hunden sin fordi hun insisterer på å ligge som en akrobatisk kringle og dermed får luftrøret i klem så det kommer søte (men forstyrrende) lyder.

Å, Toril-vår! Tenker på dere og krysser alt jeg har!

Stakkars, se på de øynene, da.