SandyEyeCandy

Søndag. Kelpie kl 9, kooiker kl 10 og shiba kl 11.

Jeg også, sjøl om det å gå i ringen med knertis i nåværende pelskondisjon er som porno å regne.

Jeg får veldig ofte spørsmål fra folk hvor de bør kjøpe shiba fra. Både fordi jeg synes det er en uting å snakke dritt om andre, og fordi jeg sitter i styret i shibaklubben, er det naturlig nok ikke aktuelt å komme med direkte fraråding. Heldigvis får jeg få direkte spørsmål om oppdrettere jeg ikke vil kjøpt av (nå dreier vel det seg kun om 4-5, som jo strengt tatt er ganske mange all den tid det ikke finnes så mange oppdrettere i Norge ), men jeg pleier å be folk om å se etter spesifikke ting og gir dem også noen konkrete spørsmål de kan stille. Vi har valpeformidler og valpeliste i klubben, men påstår på ingen måte at valper som ikke er lista opp der er fra uheldige kombinasjoner nødvendigvis. Jeg oppfatter vår valpeliste mer som reklame for oppdretter enn et kvalitetsstempel. Kun en gang har jeg opplevd at vi har tatt vekk et kull, og det var fordi ingen av foreldrene hadde kjent HD-status, som er det eneste avlskriteriteriet klubben foreløpig stiller. Det eksisterer en hel "klan" av shibafolk nordpå som av ulike grunner ikke er medlem av klubben, men avle fine, friske og trivelige hunder gjør de stort sett likevel.

Takk for svar! Da tenker jeg at Rottweilerklubben skal få en liten påminnelsesmail fra meg.

Så om de IKKE er det, så er klubbene som enda ikke har sendt inn...? Forøvrig synes jeg det er flott at patellagrader nå registreres i DogWeb, men det hjelper ikke min rase stort, når ingen sjekker patella på bikkjene sine. Unntaket er et par oppdrettere, men disse har svært sjelden hannhunder boende hjemme som andre kan bruke i avl, slik at de av oss som må passe på å bruke hannhunder uten PL, må til utlandet uansett.

Sier du nå at MH'ene er oppdaterte...?

Jeg er helt enig, og det reagerer jeg også alltid på. Jeg antar at det har mye å gjøre med at også handler er dårlig trent, og at det at de ikke skal ta på hunden på noen måte gjør at de styrer med kobbelet i stedet. Retta opp nå, jeg mente selvsagt kishu!

Hunden er mye finere irl enn på bildet! Det er lettere å vise den japanske måten å stille hund på eksemplifisert med film, synes jeg. Her ser du hvordan shiba, kishu (den hvite) og shikoku stilles på NIPPO-utstilling. (NIPPO er den japanske foreninga for bevaring av de japanske nasjonalhundene). De færreste av hundene er noe ringtrent i det hele tatt, noe som er veldig tydelig idet de løper, men nettopp derfor er det så kult at de bare står der og tar seg ut og ser på omgivelsene, mens handler bare holder i båndet. På NIPPO Grand National har det vært semifinaler i distriktene, før de beste hundene samles til Grand National, hvor det kan være rundt 1000 konkurrerende hunder (dvs hele shibapopulasjonen i Norge. ) Jeg elsker når jeg under oppstilling i beste tispeklasse kan la knertmonsteret stå aleine i front og følge med på dommer, strunk og stolt og helt komplett i seg sjøl.

Jeg er faktisk ikke redd for det, for det er veldig fokus på at ørene på shibaer skal være små og trekantede, og vi er ganske gode på å påpeke det når de blir for store. Mange har for store ører, men da er det i alle fall viktig at de har korrekt plassering, så ikke uttrykket blir helt forstyrra.

Enig med deg på akita med inntrykte øyne og absurd store kinn, og veldig tunge ører til tider, men anser ikke dette som et problem på shiba. Det er viktig å huske på som Kiyomi sier at ørene skal følge nakkelinja, ikke stå rett opp som hos belgere, elghunder og buhunder. Jeg eksemplifisere med egne hunder: Aikos elghundører, plassert veldig midt oppå hodet, og alt for store: Imoutos korrekte, framoverrettede ører som en forlengelse av nakkelinja, som gir det våkne, pigge uttrykket en shiba skal ha:

Dette står i standarden: Viktige proporsjoner: Forholdet mankehøyde:kroppslengde = 10:11. Dette står i rasekompendiet: "Proporsjonene skal være 10:11. Men i Japan ser vi ofte høyt premierte hunder som er noe lengre enn dette idealet. Brysthøyden er 45-50 % av mankehøyden. Verken for høystilte eller for lavstilte hunder er ønskelig". Hele poenget er at hunden uansett skal gi inntrykk av å være harmonisk. Ikke skal en tenke at den er lang i ryggen når blikket hviler på en shiba, og heller ikke for kort.

Stort sett, ja, og det står også i rasekompendiet at tisper ofte er noe lengre enn hannhundene. Likevel skal forholdet ideelt være mankehøyde x lengde: 10:11 for begge kjønn. Dessverre ser vi at veldig mange lager korte og kompakte hunder uten nakke eller den rette lengden på ryggen. Shibaer skal ikke være kvadratiske som elghundene.

For meg er hun altfor lang i ryggen til å være hannhund, i tillegg til at hun jo er udiskutabelt feminin i ansiktet.

Det er seriøst helt nifst hvor like Imouto og Pim er på så mange måter! Imouto og jeg leker på akkurat samme måte oppi senga, bare at knertis gjerne også stuper kråke av begeistring.

Hva mener du med ukarakteristisk atferd? Shibavinneren er nydelig, og så utrolig glad og trygg i ringen! Kjempegøy å se hvordan den 13 år gamle handleren og hunden koser seg sånn sammen. (Sjøl om hunden blir vist på en veldig kunstig måte iht hvordan de kan og skal vises på japanske utstillinger). Jeg blir alltid glad når ei tispe vinner (forutsatt at hun er fin, selvsagt), fordi hannhundene ofte har en veldig voldsom tilstedeværelse som de feminine tispene ikke alltid klarer å konkurrere med. CH VORMUND NORMA JEAN

Dette er jeg ganske sikker på er propaganda fra utenlandske veterinærforeninger hvor kastraksjon er et tiltak for å senke hundebestanden (hvor både løshunder, blandinger og omplassering er et problem). Det er forsvinnende få som faktisk opplever livmorkreft av hundene i Norge (uten at jeg kan finne tall på dette). Her er jo så og si "alle" tisper og hannhunder intakte, mens det i land som England og USA kjøres hardt på kastraksjon, og det sees på som en uhyrlighet å ha intakte hunder.

Fordi det koster 150 kr og gir hvite tenner OG kommer fra verden største produsent av tannprodukter som børster, tannkrem OG tannbleiking?

Han er HELT nydelig, det lille dragebarnet! (Ikke drage pga oppførsel, men pga litt stakkarslig rygg når det var kaldt, bare for å ha presisert det, haha!). Jeg trur aldri jeg har kjent så mjuk pels i hele mitt liv, og jeg er glad han hadde tid til å bli sussa på.

Joda, tennene blir skrekkelig isete etterpå, men da er det "bare" å bruke riktig tannkrem. Men om tannhalsene er eksponerte, så blir de bare kløn med bretting av strips og i det hele tatt, så det ville jeg droppa. Det gikk fint når jeg bare hadde en sånn på en hjørnetann oppe, da kunne jeg brette unna stripsen akkurat der, men når jeg nå har både her og der, så blir det bare styr.

Jeg kjøpte meg et sånt kit fra Crest via eBay for mange, mange år siden. Funka som gull, og bleika tilogmed tannkjøttet! (Det gikk tilbake til normalen med en gang, altså). Nå har jeg ganske hvite tenner, men kunne godt tenke meg å ta det igjen, fordi nederste del av tanna er gulere enn resten. Dessverre har jeg pådratt meg for mange høye tannhalser siden dengang. Tannbleiking uten emalje anbefales IKKE.

Dette skjedde i 2003, og jeg forlanger fortsatt en teståpner-lukker før noen får putte noe som helst av sånne verktøy inni meg.

Nå skal jeg gi deg enda en: Var på GU. Lå der med krokodilla i fullt utspenn inni meg og stirra i taket mens jeg meditasjonspusta for å ikke fokusere på skrapinga bak navelen. Brått kommer det et lite utrbrudd fra legen. Jeg løfter på hodet og ser på henne mellom låra mine. Hun ser mildt sagt beflippet ut. "Hva er det?" spør jeg med tilgjort rolig stemme. "Jeg får ikke lukket den igjen!!" sier hun lettere hysterisk. "Hva DA?!?" spør jeg, med matchende tonefall. "Spekulumet!" svarer hun helt på randen. "Nei, herregud, det må du jo bare få ordna!" svarer jeg og legger meg ned igjen, fullstendig in denial. For å gjøre en potensielt lang historie kort: Det hjalp ikke å være streng, den hadde hengt seg helt opp, så hun måtte DRA DEN UT fullt utspent!! Har aldri styrtblødd så mye i mitt liv, og jeg fikk ta med så mange Saba-bind jeg bare ville i veska (akkurat som jeg på noe som helst tidspunkt i løpet av hjemreisa kunne stoppa og bytta bind).

Det hører med til historien at det nesten aldri har skjedd at mindre barn spør om de er rever, det er stort sett tenåringer og voksne. Småbarn sier med undring ulv idet de ser oss, mens voksne insisterer på rev. "Dere blir nok litt lurt pga fargen", sier jeg pedagogisk, og da er de stort sett enige.

Joda, det har jeg gjort. Aiko har feks agert mexikansk høylandsrev ganske mange ganger, og det er utrolig hvor inngående en kan juge om rabiesvaksiner og innførselsregler om folk bare gidder å høre på. Da jeg fikk Aiko var det knapt en annen shiba i Oslo å oppdrive, mens nå er det ingen som lenger spør i fullt alvor om jentene mine er rever.

Når du blir spurt ca 57 ganger om dagen om du har rev(er), så sier du til slutt ja.