SandyEyeCandy

Ja, det gjør jeg også, jeg sier som Marianne alltid sier til Dany: "Jeg har deg for kosen også, altså!" Men jeg gidder ikke hale dem med meg til sengs liksom, de får bestemme sjøl hvor de skal sove. De hadde jo lagt seg for lenge siden, så når jeg er så treig at jeg ikke følger deres syklus, så får jeg bare ha det så godt da...

Den følelsen, når du først har vaska alle gulv både pga valpebesøk, men mest pga løpetid, og deretter går og dusjer og gleder deg til å legge deg og kose på elsklingene dine, og ser at klokka er 01.30, men du tar deg likevel god tid til å reie opp så det skal bli behagelig for dem i senga di, med spesiell brett på dyna så Aiko skal få støtte og eget teppe til Imouto så hun kan ligge i skje med deg uten å grise pga nevnte løpetid. Og så står du der i mørket da, naken, kun iført bobletøfler, og ber med snill, varm og kjærlig (muligens også noe bedende) stemme om at hundene skal komme og legge seg sammen med deg. Og den eneste responsen du får er to nytelsesfulle sukk og litt knirking idet en av dem finner seg en bedre stilling i hundesenga. Takk skarru faenmeg ha!

Jeg leker med jentene inne, og de får leke med hverandre. Men vi løper ikke, vi bryter, danser og stuper kråke (dvs de gjør, jeg tar litt for stor plass med apearmer og -bein ) og vi leker bare med kroppene til hverandre. De er dritsøte. Jeg har ikke leker liggende framme, og bruker kun leker om jeg skal leke sammen med dem ute. Edit: Det hender jeg må be Aiko bruke innestemme om tøffingbrumlinga hennes blir litt mye, men stort sett går det helt uproblematisk for seg.

Enig, han er pelsa helt annerledes på beina enn en buhund, som har kort pels på beina med unntak av beheng og skjørter. Han har heller ikke buhund-valpepels på kroppen, men mye lengre og mer "tovete". Blir spennende å se han når han vokser til!

Ut fra hva du her beskriver høres det ut for meg at hunden i seg sjøl får altfor lite aktivitet. Lek i hagen er ikke det samme som den mentale stimulien hunden vil få ved å faktisk få være ute og ta inn og oppleve verden, eller den fysiske treninga han får ved å røre seg litt målretta. Sjøl om begge rasene han er blanding av er små selskapshunder, så er de fortsatt hunder. Flott at dere er i skogen! Anbefaler deg å lese gjennom denne tråden, her er akkurat samme problematikk tatt opp.

Du kjenner ikke så mange shibaer, skjønner jeg! Når bare ting som sele og kløv er vanskelig å ha på inntil de kommer ut, så blir et halloween-kostyme bare alt for mye av det "gode" for mange.

Jeg tenkte på dere på vei til jobb i dag, faktisk. Vi kommer gjerne på besøk når snøen kommer for å leke!

I går var Imouto og jeg på utstilling med Yari. Imouto, som er en fantastisk utstillingshund til vanlig, hadde løpetid og kunne rett og slett ikke bli tatt på. Hun var helt gummi i overlinja og sto som en sekk, og om jeg prøvde å flytte på henne blei hun stående med et bein i været og se utilpass ut. Makan! Da gikk vi heller på tur i tilsammen 2.5 timer og viste åssen en sporer elg og slåss på Imouto-vis (dvs eyeballing, påhopp, hyling med poteveiving og bråstopp og tur videre skulder mot skulder. Når hun mener det så lite skjønner jeg ikke hvorfor hun gidder i utgangspunktet. ) Hun var også veldig flink og blei liggende utenfor buret og vente mens jeg så på gruppefinaler. Jeg liker at det lille sprettpopcornet har blitt så flink til å legge seg og vente. Aiko var aleine hjemme hele dagen, og blei ekstremt lykkelig da vi kom hjem. Hun ville ikke engang gå tur, bare være klistra innpå meg i menneskesofaen i hele tre timer på kvelden. Det er ny pers for trollbolla. De fikk sove i senga om natta, og jeg reide spesielt opp til Imouto så hun ikke skulle grise til senga.

Imouto har løpetid akkurat nå, hun sier det er for at ikke pappa skal komme med uønska oppmerksomhet om vi får ta turen oppover.

Jeg tillater meg å delta litt her sjøl om jeg verken har jegerprøve (men den skal jeg ta!) eller har fått være med noe jaktlag. Imouto har vært "ille" på å finne elg og rådyr før båndtvangen satte inn og har også stilt elg med los (verdens styggeste bjeffing, hun har liksom ikke trent opp stemmen sin iogm at hun aldri bjeffer ellers, så hun høres ut som en sjøløve som har drukket for mye whisky med sigar til), mens etter at vi flytta til Asker og hun har fått være løs igjen, har vi ikke sett noe dyr, så hun er kontrollerbar enn så lenge. Hun fungerer derimot utmerket som bandhund i områder hvor det er stor aktivitet, og det er tydelig at dette er meninga med livet. Aiko er som vanlig mest opptatt av å markere på fugler i trær (ikke ved skjelling, hun setter seg bare bom ned og fikserer) for hun innser sin begrensning og orker ikke løpe etter dyra. Jeg har SÅ lyst til å få prøvd Imouto på hjort!

Jeg hjelper gjerne til med å oversette om du vil, jeg er en ordkunster. Ellers: Sigerdrivas Danser med Ulver .... Ulvemann .... Ulvetime(n) .... Ungdomsulv .... Ulvebroderskap .... Gråt aldri Ulv .... Store Stygge Ulv .... Skeivulvens Forbannelse () .... Skrikende Varulvs Ansikt .... Varulv-skrik .... Amerikanske Varulv i Paris .... Ulvenatt .... Gråulvens flukt

Ja, jeg er veldig glad i og opptatt av musikk og den følelsen det gir meg (har bl.a. jobba som danser i en årrekke), men kjenner at pga støy inni hodet (don't judge me ) er det rett og slett en nødvendighet å være til stede i de øyeblikkene jeg deler med jentene i skogen. Dessuten hadde jeg jo gått glipp av så mye med lyd på øra.

Joda, men jeg tenker også at det går på toleranse. Hun har lært seg at det jeg gjør normalt er fint, så når det mot formodning slett ikke er fint, så blir hun så sjokka at hun bare blir liggende helt paff, stakkars. Menneskeliggjøring ftw!

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

Vi kommer ikke. Imouto bokstavelig talt spruter blod når hun rister seg.

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Jeg hører aldri på musikk, men det hender jeg prater i telefonen om vi bare er på en rusletur rundt kvartalet. Aldri om vi er i skogen, og spesielt ikke om de er løse.

Dessverre ingen gruppeplassering på Yari, men shibavalpen blei 1BIG og dernest 4BIS, så vi får være fornøyde med raserepresentasjonen i alle fall.

Nå sitter vi i skogen, Imouto, Yari og jeg. Vi koser oss med å jage elg, svale magen i lyngen og kline. Stine var så snill å vise Yari i junior, jeg viste knertis i åpen og alle tre tispene som møtte fikk CK. Store, vesle Yari dro det lengste strået og blei beste tispe, tok sitt andre cert (har et storcert fra før) og gikk hen og blei BIR foran en japanskimportert championhannhund!!! Stort grattis til eier og oppdretter Anette (Kiyomi her inne)! Imouto blei 3BTK og har vel nesten aldri vist seg så dårlig før, så det resultatet er jeg kjempeglad for. Nå venter vi på gruppa...

Jeg synes ikke at mine hunder er bortskjemte, men vi har et veldig kjærlig forhold som jeg forstår at for andre kan se veldig klinete og soft ut. Det er feks helt naturlig for meg å sette meg på huk på gata og susse dem på panna og fortelle dem hvor høyt jeg elsker dem, også foran andre. Jeg kjefter ekstremt lite (jeg er mer oppgitt over Aiko, type "du må faktisk gå den veien her sammen med oss, altså!"), trenger ikke korrigere fysisk for noenting, og jeg hadde aldri orka å ha det annerledes heller. Jeg trenger ikke ha noen regler inne, for de gjør jo ingenting galt heller. De bare er her, helt lydløst sammen med meg. Jeg er også sånn at jeg tar dem for hva de er, så jeg har ikke så mange regler jevnt over, jeg bare forventer at de oppfører seg ordentlig. Men det er klart, for folk som mener at bikkjer skal stå i hundegård og være fornøyde med noen kuler tørrfôr i ny og ne, så er Sirkus Samurai selvsagt svært bortskjemte.

Akkurat dette skal jeg ikke uttale meg, jeg ville bare nevne at det slett ikke er alle hunder som lar seg legge på rygg, og også noen som aldri legger seg sånn naturlig heller.

Veit du, disse valpene er så innmari annerledes enn shibaer at jeg bare blir sittende og titte på bildene dine. De ser ut som små porselensdråper noen har dryppet litt farge på her og der.

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

Ja, du kommer inn begge dager. D4A er EN utstilling, det er ikke vårt "problem" at NKK ikke klarer å avholde alt på en dag. Om de som sjekker vaksinasjonskort og startnr (ofte folk fra Oslo Hundeskole) sier noe annet, kan du be dem sjekke med sekretariatet. (Jeg hadde samme diskusjon med et påståelig kvinnemenneske fra hundeklubben som jobba på NKK Bjerke, og jeg VISSTE jeg hadde rett, og blei skikkelig forbanna når hun var så påsåtelig uten å egentlig vite hva hun snakka om. Sjekka med ei jeg kjenner som jobber i aktivitetsavdelinga på NKK, og det jeg insisterte på stemte jo).

Jeg holdt på med dilling da Aiko var valp, helt uten grunn, for hun hadde ikke noe imot det, jeg bare forventa at det skulle bli vanskelig. Til slutt forsvant samboeren i militæret, så jeg måtte bare klare det aleine. Lempa bikkja over fanget og klipte. I dag ligger hun bare og sover når jeg gjør det. Imouto er jo ei skikkelig kråke, men har heldigvis ingenting imot kloklipp. Hun har fått bestikkelser over en lav sko, men det som har gjort at hun synes det er greit, er at jeg brukt så mye tid på at all berøring fra meg er av det gode. Der hvor hunden ikke takler eller hater å bli tatt på beina, ville jeg jobba for at hele kroppen til bikkja skal være tilgjengelig for meg, sånn at det å gripe tak i en fot ikke er noe en trenger å dille med, det er bare noe som skjer. Med Casper ville jeg bare hatt han liggende på siden, strøket litt på han, gitt han en slikk av noe han liker godt (leverpostei), og klippet en og en fot. Om han rykker, så slipper du ikke, men sier rolig "dette går fint, slutt å tulle" eller annen strofe han er kjent med, og gjort deg ferdig. Det er greit å huske på at du ikke er slem med han sjøl om han viser ubehag. Jeg lenker opp videoen av knertmonsteret som valp, jeg trur dette er første eller andre gang jeg klipper negler på henne: