SandyEyeCandy

Siterer meg sjøl fra en artikkel om shibaer: "Det er ikke sånn at selvstendige hunderaser krever en hard hånd og fokus på “dressur” i større grad enn andre raser fordi det sies at de er så vanskelige å trene. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl." Det nytter ikke å banke en akita til lydighet (men det nytter ikke å puse heller om den oppfører seg dårlig). En gang så jeg en fyr på utstilling som ville flytte akitaen sin som lå og slappa av. Hunden knurra på eier fordi han forstyrra henne, hvorpå eier svarte med å trykke hodet på hunden ned i bakken mens han var streng. Hunden løfta hodet, så eier rett i øynene og brølte til han. Skikkelig trivelig. Tipper at om de hadde jobba litt med forholdet seg i mellom i utgangspunktet, så hadde ikke ting eskalert, antakelig fordi hunden hadde tålt å bli tatt i...

Det er ikke alle valper som bryr seg om klynk, noen synes bare det er kjempegøy og later til å tenke at de har fått seg tidenes tyggeleke. Reint fysisk kan du selvsagt velge å knipse valpen din, men det er ikke noe særlig å straffe en baby fysisk bare fordi den ikke har lært seg å hva du egentlig er ute etter enda. Jeg hadde en rabiat valp som elska å bite, så med henne avleda jeg, holdt unna, roa ned fysisk. Tipper at knipsing bare hadde jazza henne opp ytterligere.

Etter over en måned med alt tilbake til normalen, er hun i gang med tissing igjen, i tillegg til litt vaktsomhet og mer engstelse ved lyder og store bevegelser. Venter på resultat av bredspektra blodprøve og sjekk av hvor hun er i syklus. **** ***** fordømrade dritt.

Nå er vel ikke hvor mange akitaer som kvalifiserer til å bli omtalt som mange, det viktigste å fokusere på i denne tråden.

Hei! Så hyggelig at du vurderer en japaner! Det er ikke noen voldsom produksjon av akita (som er det korrekte rasenavnet) i Norge, men aktive oppdrettere finnes absolutt, sjøl om jeg trur de fleste har migrert til Facebook framfor nettsider. @MaritaS, har du noen heite tips?

Sant jentene gjorde en god figur?

Ja, det stemmer nok. VELDIG gammelt program, da!

De er helt nydelige!

For meg som har en primitiv rase hvor unge hanner bare unntaksvis oppfører seg ålreit gjennom tenåra, så er det rett og slett fascinerende at så mange ikke har tenåringsutfordringer på bikkja si, eller ikke skjønner hva som foregår dersom han blir "annerledes". Jeg trur din hund har hatt griseflaks, @Silyeah, som bare har kommet bort i hunder som reagerer med å bli passive i møtet med bøllinga hans, heller enn å gi han juling. Problemet er at sjøl om det KAN funke at han blir "satt på plass", så er sannsynligheten stor for at han da bare føler at han hadde rett når han bryska seg, og vil jazze seg opp tilsvarende ved neste møte med ny hannhund. Og sånn skapes ei drittbikkje. Hvis jeg noengang skal ha hannhund, kommer jeg ikke til å slippe tenåringen med annet enn stødige, rettferdige tisper, valper eller flinke, kloke hannhunder han har kjent hele livet. I bånd på tur må han kunne gå med hva som helst. Dette er strengt tatt de reglene jeg opererer med for tisper også. Ved konflikt hjemme, må ressurser (tilgang på deg, mat, rom, leker) kontrolleres, @Tricolor, kanskje i en sånn utstrekning at den unge bråkmakeren ikke får være med i fellesskapet inne i det hele tatt, men ligge på plassen sin inntil du inviterer han til å få kos, gir han lov til å krysse gulvt for å drikke etc. Det høres kanskje ekstremt ut med et sånt regime, men det funker fordi den eldste kan senke guarden og ikke bli terrorisert hjemme, slik at hele stemninga løses opp, og fordi den yngste blir påminna om at sjøl om hen er full av seg sjøl, så får den ikke lov til å være en dust, og her er rammene du kan utfolde deg innafor. Og så har jeg enorm tru på det å (gjen)skape en flokk gjennom aktivitet. Da jeg opplevde konflikt mellom mine, var det bare å komme seg ut på tur. Vi gikk nærmere 10 mil den uka, for da gikk de skulder mot skulder og kunne leke sammen, mens det i starten inne var isfront, knurring og ønske om avstand. Det samme funker med lekekompiser som ikke lenger kan være løse sammen, @Silyeah, det er fin sosialisering og aktivitet å bare gå ute sammen også. Det MÅ ikke være herjing løs med tenna i tapeten.

Dette er veldig, veldig trist.

Det har ikke vært danseplass, akkurat, men det er med en Yaris jeg har vært på de fineste venneroadtripene med bagasjen full av hunder og pikkpakk, så gode minner overskygger evt traumer jeg måtte ha pådratt meg pga liten plass.

Det handler nok en del om at de har et litt mindre tilgjengelig vesen enn cockeren, mener jeg å huske. Hun er helt nydelig, de ørene!

Sjekk ut Bodil Schilperoord på Instagram eller Facebook! Riktignok ikke så mye farger, men hun er enormt god på hamsaer og andre intrikate mønstre! Jeg har forresten ikke noe stort håp om at det blir tattis på meg denne gangen heller, det er litt sånn inshalla.

Jeg skal på en konferanse i byen, jeg drar jo ikke dit bare for tatovere meg, så jeg trur nok at jeg blir godt fôra opp uten å måtte bekymre meg for akkurat det med sult.

Jeg begynte å fantasere seriøst om tatovering etter at @SoppenCamilla kom hjem med en katt på armen, men fordi tatovøren bor i England har det vært litt styr å få avtalt tid. Først skulle jeg dra på ei tatoveringsmesse, deretter ei annen, og så viste det seg at han på den tredje ikke ville gjøre større ting, bare walkups. Så jeg har altså fortsatt ikke noen tatovering, to år etterpå. Men i juni skal jeg til Birmingham med jobben, hvor han tilfeldigvis har studio! Så nå har jeg maila og spurt om det er mulig å få til en avtale... Jeg er ferdig på konferansen 30. juni og skal reise rundt i England i noen dager etterpå. Hva er vel bedre enn å sitte på tog og buss rundt på landsbygda med en kløende og nytatovert skulder?

Neida, det handler nok mer om sjølve trekkopplevelsen, at de skal slippe ting som sladder til sida og hopper og napper mens de holder på.

Skjønner definitivt sammenligninga med strongman, men fitness er jo en missekonkurranse som utelukkende handler om å skulturere og betvinge kroppen, og det har lite med wp å gjøre, altså! Tja, det er den delen du ser, det du ikke ser, er alle timene med variert, fysisk trening, kontaktøvelser, motivasjon og samhold. De få minuttene foran vogna er bare kulminasjonen av alt det. Vi har blitt fraråda å bruke dekk på trening, fordi de er så ustabile. Kan fort hoppe, rykke til om det hekter seg opp i ting og svinger ikke minst fra side til side om hunden beveger seg.

Det har det overhodet ikke. Jeg ser absolutt poenget ditt, samtidig som dette er en sport hvor det er umulig å få hunden til å trekke om den ikke 1) er særdeles godt trent, 2) liker det gjør og 3) har stor tillit til eier. Det er jo for det meste bullehunder som gjør det bra i denne sporten, for det er jo ingen grense for deres fysiske arbeidskapasitet. Fører må trene ro med hunden idet den settes foran vogn, mens andre med mer selvstendige raser har litt andre utfordringer. Jeg kommer feks aldri til å starte en konkurranse med min Super-Samurai sjøl om hun har fysikken til å trekke tungt, nettopp fordi at for henne er det ikke så morsomt med den vogna og det å legge seg i sela, og jeg klarer ikke motivere henne nok. Men om du har en hund som vil, vil, vil og som går på rein glede fordi eier skryter og lokker og fordi de elsker å jobbe, da ser jeg ikke problemet. Da @MaritaS og jeg var på kurs sammen, var hundens velferd og forholdet mellom fører og hund det som sto i fokus, og vi blei begge helt rørt av å se hvordan det utarta seg i praksis. Når jeg ser på wp-konkurranser synes jeg det er helt fantastisk å se hvordan hundene jobber og den gleden og kjærligheten som viser seg. Det er bare en fører jeg har reagert på, som har så ivrig hund at den ikke vil være i ro ved vogna før start, sånn at eier blir streng i stemmen. Med mjuk hund ser det ganske fælt ut, spesielt i forhold til de andre ekvipasjene hvor det er skryt og glede som er førende. @Snøfrost, Imouto kløver med 3 kg, altså ca 33 % av egen kroppsvekt, og har en mosjonskjetting på 2 kg. For tyngre mosjonstrekk har vi brukt 5 kg, og hun har dratt 100 kg på trening. Det anbefales å starte med 10 % av kroppsvekta for ferske hunder, mens du som har trekkhunder kan nok dra på litt mer enn det, hehe.

Hva mener du, rekker du å lese over 80 bøker i året?!? Det fikk jeg bare til som tenåring da det å lese og være i stallen var alt jeg dreiv med. Jeg rekker stort sett bare å lese til og fra jobben nå.

Herregud, @QUEST, du tuller nå, sant?!? Hvis ikke, så må du rulle inn puppen litt brennkvikt. Et tilsynelatende sympatisk og oppegående menneske deler sine bekymringer for det å gjøre ting større og mer kompliserte enn de er i påvente av en bichon havanais-valp (verste sort, alle veit det!), og så tenker du at dette problemfokuset og denne kriseorienteringa iblanda begrepsdiskusjon er på sin plass? Jeg begynner å forstå hvordan fornuftige folk kan engste seg uforholdsmessig mye før anskaffelse av valp dersom de treffer på nok av denne typen holdninger.

Men @QUEST, det er en vesensforskjell på å psyke seg fullstendig ut FØR valpen i det hele tatt er i hus fordi en overanalyserer, nileser og krisemaksimerer seg helt ned i kjelleren, og det å ha en pragmatisk tilnærming til det å få seg valp, prøve og feile og kanskje etterhvert innse at det ikke var noe for deg. De fleste som dukker opp her på sonen med problematiske valper eller unghunder, og som forsvinner ut etter å ikke ha fått de svarene de ønsker seg, er som oftest ikke folk som har kjøpt hund av en oppdretter som følger opp og har informert om rasen i forkant. Som oftest er det folk som skal redde vanskelige hunder, eller de tenker at den nydelige blandinga av schäfer, karelsk bjørnehund og husky blir en flott og rolig selskapshund, eller de synes at hunder med instinkter og drifter er flotte, inntil de ikke får ta på hunden pga for lite håndtering eller ikke kan være i samme rom som bikkja mens den spiser pga ressursforsvar. Ikke helt vanlige familier som kjøper seg helt vanlige selskapshunder. Det går stort sett helt fint.

Hett tips: Velg deg ut et par ting som er viktig å ha på plass, og fokuser først og fremst på dette samtidig som du leker, koser og er sammen med valpen din. Med min første valp var de to punktene f.eks. å ikke bite på alt (sjølbeherskelse) og være litt opptatt av meg (kontakt, hun var og er ekstremt sjølstendig). Med den andre var det å ikke lage lyd (ikke varsle eller bruke stemmen for å få oppmerksomhet), og å lære å slappe av (ekstremt aktiv, sov aldri og hang fra gardinene). Og så bare levde vi sammen og opplevde verden som flokk. Valper er herlige, ærlige og deilige vesener, og dere er heldige!

Jeg innser at jeg kanskje burde lagd større og færre bøker, det er heller tvilsomt at jeg rekker å lese så mange bøker i løpet av året, men det var så morsomt å fylle ut.

Denne uka. Jeg er litt sliten alt nå. Og så har jeg sett en fin måte å holde oversikt over det en leser, så jeg lagde meg det også:

Jeg har jo ikke langhåra hunder, de lengste halehåra er maks 6 cm lange, men hemmeligheten med å kunne bruke et sånt hundehårshode er først og fremst å ikke vente til det er helt ****** med hår på gulvet, og å støvsuge vanlig først, og ty til hårdhanskerna etterpå, kun på utvalgte flater.