SandyEyeCandy

Elsker logikken!

@Mirai, du har helt rett, konkrete mål må til! Ned 10 kg før sommeren. Løpe ei mil på under en time før sommeren. Ikke spise godteri før påske. Pow pow!

Jeg kjenner ikke så veldig på et fysisk sukkerbehov, men jeg tar meg sjøl i å tenke på godis og at jeg burde spist det stadig vekk. Himla dårlig for moralen, ass. Drar derfor på med brødskivene som jeg begynte å spise før jul (lavkarbo, much?) og med fruktboksene.

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg.

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne.

Det kan jeg på en måte skjønne at du tenker, og det er derfor jeg mener at det å komme i form må være veldig individuelt. Jeg håper vi kan konkurrere bare med oss sjøl, dersom en finner det motiverende. Sjøl synes jeg mest av alt at salt lakris er motiverende, så vi har alle vårt når det gjelder å falle fra eller henge med.

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet.

Dette var på ingen måte retta direkte mot deg, du forteller jo feks om hva du gjør for å bli bedre, det er interessant også for meg som er frisk. Det var en generell kommentar til utviklinga av tråden, og ikke fordi jeg synes det er så tungt og vanskelig og lese om medisinske spissfindigheter. Nok om det, heng med om du vil, jeg vil gjerne få følge deg mot bedre form, jeg!

Det er nok større fare for at hunden plukker opp på din usikkerhet om du har henne i bånd enn løs, så hva med å starte på god avstand til det vonde stedet og fôre på med godis og glad stemme inntil dere har passert, framfor å lage en greie ut av at hun en gang bjeffa og var rar? Det er heller ikke sånn at all trøsting nører oppunder frykt, så det er ikke farlig å klappe på hunden om den er redd og si "det går bra, gullet mitt" og være tydelig og trygg.

Jeg tenker at det er en forskjell på å fortelle om at en den ene dagen ikke fikk til noe pga sjukdommen sin, men at en neste dag fikk en opptur fordi en orka å være ute 30 min med hundene sine, eller at ting føles tungt nå fordi en må ligge pal i sofaen og bare hvile, og det å skrive mer om hvordan sjukdommen opptar hverdagen uten fokus på å "komme i form" eller på en sånn måte at de i tråden ikke får respondert. Fra 2016-tråden er det nok av klaging over sjukdom (jeg var feks sjuk nærmest hele høsten og var ganske sur pga det), løpeskader og smeller fordi potetgullposen var for fristende, så det er ikke det at alt må være så rosenrødt, men mer fokus på det en faktisk kan gjøre enn forskning og diagnoser trur jeg vil være hensiktsmessig for alle. Dette er jo ikke ment som en diskusjonstråd i ordets rette forstand, men som en motivasjonstråd. Om du fortsatt tenker at det ikke passer for deg, så greit nok, men det er ganske hyggelig å ha en tråd hvor vi fokuserer på framgang og hva vi kan få til.

ELSKER spinning! Husk polstra pute ( ) og om du finner ut at du liker det, spinningsko. Da kan du nemlig bruke pedalene på en litt annen måte.

Dere, la oss bruke denne tråden som motivasjon, "minilogg" og oppmuntring av hverandre. Hvis det blir mye fokus på å diskutere medisinske spissfindigheter her, blir tråden litt vanskelig å holde i den fine tradisjonen den fra 2016 var i. Håper på forståelse for dette. Jeg sto opp tidlig for å gjøre et forsøk på den hersens yogaen. Blei ikke så tidlig som planlagt, og velger å prioritere tur med jentene i stedet. Ganske irritert på meg sjøl nå, men det sier jo alt om interessen.

Jeg har notert under veiledninger (ikke de jeg har sjøl, selvsagt, men de jeg har vært på under studier), skriver opp hvor mye penger jeg bruker på hundene, ideer, huskelister osv. Gjør det overhodet ikke pent, bruker det utelukkende som kladdepapir. Jeg driver med boka mi hver kveld, og prøver meg på en habit-tracker denne uka, for jeg er jo ganske pliktoppfyllende og gjør stort sett det som er skrevet opp. For å bli flinkere til å faktisk gjennomføre ting, så har jeg lagt inn alle yogaaktivitetene framover også, det er åpenbart at det trengs. Jeg bestiller meg forresten noen ting som egentlig er til EC-planneren. Så om jeg ikke får brukt det, så sender jeg det til dere med den varianten her. De var så nydelige at jeg bare måtte!

Prøv å søke på bmp/kadens som er passende for deg. For meg er det ganske raskt, feks Single Ladies (yej..), da løper jeg med perfekt kadens for å ikke vræke knærne. Altså ca 175. For deg som er kortere enn meg vil feks 170 kanskje funke?

Hallo, alle kropper har jo en form, og hva som er ønska som din "form" og veien dit er jo helt opp til deg å vurdere. Velkommen i klubben, ass. Jeg hadde med masse frukt på jobb i dag for å få bukt med søtsuget, og godt var det, for jeg hadde glemt lommeboka hjemme! Fint fordi da fikk jeg ikke kjøpt meg godteri, men jeg er ganske sulten nå.

Synd du har fått litt nok av jaktinstinkt og vil ha raus størrelse, for ellers trur jeg shiba kunne vært passende.

Jeg kjøpte 10 pølser på tilsammen 5 kg i dag, og fikk beskjed om at 500g-pølsene vil gå opp med 3-4 kroner pr pølse...

Min kjære kom hjem med badevekt, og det var ganske stas å oppdage at jeg veide akkurat under 75 kg når jeg var sikker på å veie 80. En liten overdrivelse, men likevel. Ikke spist godis i dag heller, men litt skuffa over at jeg er så dårlig på å organisere ettermiddagene mine at jeg ikke får klemt inn 30 min med yoga før jeg er alt for trøtt. Så her må planneren på banen! I morgen blir det derfor to økter i stedet...

Dere med Erin Condren: Har funnet to butikker på Etsy med nydelige ting i: TheWhitePoppyPaperCo EllePlan

For å sjekke om kneet lukserer, stilles hunden på undersøkelsesbordet mens veterinær kjenner på knærne (prøver å flytte på kneskåla). Hunden er ikke dopa ned, og det tas ikke bilder.

Det er jo dessverre sånn at en kan gå så langt en vil om ikke kostholdet er bra og en ikke bruker seg fysisk (svette og høyere puls), så med bevissthet knytta til måltidene går det nok snart veien for deg også! Vi skal ned omtrent akkurat det samme, så vi kan jo heie vilt på hverandre for hver minste kilo ned!

Har innlemma søstra mi i #pashfam, så i dag har vi sittet i mange timer og kost oss.

Har ikke spist godteri dag, og er akkurat ferdig med dagens yoga-praksis. Pow! Adriene, instruktøren, er så søt og tilgjengelig at det er som å gjøre yoga med ei nær og kyndig venninne. Mulig det er hun som skal til for å omvende meg...?

Trur ikke tråden sklir ut av at jeg kommenterer hva jeg forventa av tråden gitt tittel, og at Pippin&Symra også kommenterer noe om det, @Margrete. Og jada, det er sikkert MULIG, men om det er så innmari bra, det er det vi diskuterer.

Jeg veit om folk som ikke klarer å holde ting på et levelig nivå (hvor en feks ikke har lyst til å spise ved kjøkkenbordet pga rot og skitt eller sitte i sofaen, fordi den er så full av pels og rester etter kjøttbeina hundene får spise) sjøl med to-tre bikkjer, så hvor mange som skal til før det blir uhyrlig er selvsagt helt individuelt. Mye handler om "standard", og her hører jeg stadig hundefolk nærmest skryte av at huset skal se ut som det er bebodd, ikke som en katalogside. Det er jeg helt enig i, men personlig ønsker jeg fortsatt at folk feks skal kunne legge seg på gulvet her for å kunne kose med hundene mine, uten at de får ryggen full av pels eller får astmatisk anfall pga det de ser under sofaen. I tillegg er det en kjennsgjerning at hunder med (lang) pels drar med seg ting inn, og kanskje sikler de, potemerker på gulvet er et kjent fenomen, og jo større og jo flere hunder, jo mer av sånt vil forekomme. Og så er det opp til hver enkelt å vurdere hvorvidt en vil bo i et hundereir eller en interiørkatalog. Personlig havner jeg et par standardavvik ut mot interiørkatalogen, fordi jeg ikke ønsker et hjem som er overtatt av bikkjer. Jeg hater å tørke støv, vaske gulv og støvsuge, i tillegg til at jeg er ganske allergisk mot støv og hund, så overnevnte ønske for "standard" i kombinasjon med at begge mine røyter og setter igjen potemerker uansett hvor ivrig jeg tørker dem før vi går inn, setter en naturlig stopper for antallet hunder.