Siri

Hannhunder, definitivt. Jeg vokste opp med flere hannhunder i hus, uten egentlig å reflektere stort over forskjeller på hannhunder og tisper. Det var hunder, liksom. Da jeg skulle få min helt egne hund etter at jeg flytta hjemmefra, og gikk for en stor rase, fant jeg ut at tispe nok var det smarteste. Jeg tror ikke jeg tenkte så mye over at hun var tispe egentlig - drittbikkje var det åkke som. Så kom det en hannhund i hus - som var om mulig en enda større dritthund, og jeg fikk skikkelig skrekken for å skaffe hannhund igjen. Dermed ble de to neste hundene tisper, men da guttungen her kom i hus, følte jeg at NÅ - NÅ har bikkja kommet i hus. Det var DETTE jeg leita etter i mine tidligere hunder. En hund med stor personlighet, litt egenrådig, men veldig hengiven og "nær" på et vis. Tispene har på en måte vært litt mer distanserte og sære. Joda, hannhunder har sine greier, men de er reale og relativt enkle i tankegangen, rett fram og herlige . Utseendemessig er jeg nok rimelig svak for et realt maskulint hannhundhode med godt snuteparti og bredde i skallen .

Beklager, men som Mari sier: dette er da en helt annen problemstilling enn det trådstarter skisserer. Det er himmelvid forskjell på de to problemadferdene, og dermed må de også håndteres vidt forskjellig. Jeg ville heller ikke benyttet aversjonsmetoder på Fibi, men for å få bukt med instinktiv adferd som har fått utviklet seg, ville jeg ikke vært i tvil om at aversjonsdressur var virksomt og antakelig også riktig i dette tilfellet. Det er vel ingen som sier at man skal bruke aversiver på en fryktaggresiv hund? Det er neppe frykt som driver hunden til trådstarter til å jakte biler, tror du vel?

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen. På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

Kuleste karen evver det der - ingen respekt for dronningtenner Det handler vel både om individforskjeller OG på hvor flinke eieren er til å trene også kanskje? . Også må jeg vel innrømme at jeg ikke aner hvordan gemyttet på dagens bedlingtoner faktisk er - jeg har knapt nok hilst på andre enn han dude'n over her siden jeg hadde min egen. Jeg var ikke spesielt inne i rasemiljøet heller, så egentlig kjente jeg jo bare min egen hund slik HAN var - om han var representativ for hvordan bedlington er i dag aner jeg jo ikke . Ja, jeg er også veldig streng på dette med bjeffing. Briarden sies å være ganske rapp i kjeften, men mine bjeffer faktisk usedvanlig lite (passer på bilen sin da, det skal de ha *ler*) - kanskje fordi jeg slår hardt ned på det tvert de åpner kjeften .

Nå uttaler jeg meg KUN på bakgrunn av ett enkelt individ som JEG hadde altså - jeg har hørt om andre om gjerne jakter litt rådyr f eks . Jeg passet min kollegas bedlington ei ukes tid, han kunne gå løs på oversiktlige områder, men kunne gjerne ta en tur etter rådyr om han fikk muligheten. Ja, det er sant det *Ler*, nei de gjør jo ikke det, men jeg har vel generelt inntrykk av at det er flere og bedre hunder i Sverige enn her i Norge - både med og uten klipp Ta det med en liten klype salt da - min hukommelse kan være særdeles selektiv *ler*.

Det er vel litt sånn hva man gjør det til - og hva man aksepterer av ustelt pels liksom. Jeg er jo litt manisk, og jeg husker at jeg alltid børstet over Carlos (jepp, han het det for tenk ) før vi skulle på tur til byen f eks . Og ja, han var jo en hund jeg hadde med meg overalt faktisk. Fjortis på tur med hunden sin liksom, og jeg kan ikke komme på at jeg hadde noen negative opplevelser - han gikk vel faktisk også løs ved min side i byen om jeg ikke husker feil . Jeg mener jeg klippet pelsen hans minst 4 ganger i året, kanskje 6 (litt etter hva jeg hadde tid til de siste årene - da bodde han hjemme hos mamma og pappa mens jeg studerte). Men jeg børsta han ganske ofte - kanskje en gang i uka, men igjen - jeg er nok litt manisk på pelsstell *ler*. Jeg har inntrykk av at det er mange bra i Sverige, kanskje ikke like bra hunder her i Norge egentlig (men det kan også bero på at en del av dem jeg har sett her i Norge - som har vært norskoppdrettet - ikke har vært klipt helt riktig, eller kanskje rettere: klipt stygt etter min smak ). Det er ikke noe jeg har bitt meg merke i egentlig. Jeg har veldig lav terskel for bjeffing, men kan liksom ikke huske at det var noe jeg irriterte meg over iallefall (men den gangen jeg hadde Carlos var jeg jo ung og dum, så... hehehhe). Det venner man seg veldig fort til altså *ler*. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk bæet og breket etter oss, evt var mange sikker på at det var en puddel . Ja, de nevnes jo ALLTID av veldig mange som en rase folk IKKE vil ha nettopp pga utseendet.

Tja, si det du . For meg ble det kanskje klippingen som ble litt kjedelig egentlig (men nå i ettertid ser jeg vel at jeg bruker langt mer tid på pelsstell nå enn jeg gjorde den gangen, men altså... *ler*), også ønsket jeg meg litt større hund, rett og slett . Skulle jeg hatt en annen rase av mindre format igjen, så ser jeg ikke bort fra at bedlington'en hadde blitt vurdert igjen .

Herlige bilder

Jeg fikk jo bedlington da jeg var 14 år - og bortsett fra heftig valpebiting, så var han er artig, herlig og enkel hund å ha i hus . Ikke noe separasjonsangst på han, han var grei å ha løs på tur (men det er nok litt forskjell på individene her - noen kan nok ha litt jaktinstinkt også og ta seg en rådyrjakt, eller jordrottejakt i hagen), men det var jo futt og fart kan man si . Nå er det jo veldig lenge siden jeg hadde dette dyret da, men jeg hadde ikke noe problem med å lære ham masse kunster og en del lp-øvelser i hagen (det var liksom ikke noen hundeklubb på Steinkjer den gangen, og lp-konkurranser var vel ikke noe jeg overhodet tenkte på engang). De første årene bodde han sammen med en hann-chihuahua og det var aldri noen konflikter mellom de to - hvordan han var overfor andre hunder husker jeg faktisk ikke, men kan ikke huske det var noe tema liksom . Min lille Carlos var nok litt manisk på baller og pinner, men det var ikke sånn at han klikket i vinkel liksom - han bare elsket å leke med ball og pinner når vi tok inivitativet til det.

Men tenk på hvor problematisk det blir å finne mange nok hannhunder for Jeanette da *ler*. Hun må jo da ha MINST 4 hannhunder klare - en i reserver for hver som skal parre *fniser litt*.

Men hvordan kan man vite at det IKKE er planlagt på forhånd liksom? Man kan jo planlegge - og så SI at UPS, vi har visst hatt et uhell... Da jeg hørte om dette første gang (selvsagt fra USA) skal jeg innrømme at jeg ble litt sjokkert over at noen faktisk gjorde dette bevisst, men etter å ha tenkt meg om litt, så kom jeg fram til at det kunne jo ikke være noe galt i det, egentlig? Mange fordeler, og eneste ulempen er vel at man må ta blodprøver av valpene og at man på en måte føler en "etisk sperre" for å gjøre dette.

Weeee, grattis . Jeg sendte en mail til NKK i dag med spørsmål om det er noen vits i å søke allerede nå om int ch når siste utslagsgivende CACIB må omgjøres fra res. CACIB først (siden hunden foran Willy allerede var int ch).

Da trenger jeg ikke å frykte for at buksa er ødelagt når jeg tar den ut av vaskemaskina da, skjønner jeg *ler*.

Den er av lin og sikkert noe kunststoff tenker jeg - men jeg forsøkte meg med nylonvask jeg - og det så ut til å gå bort med det - kanskje *ler*. Har kastet den på finvask etterpå nå, så får jeg håpe det gikk bra. Ingen krise forøvrig - det vises ikke så godt - drakten har kamuflasjefarge, så flekken vistes ikke veldig godt (men like fullt flaut å gå rundt med grønske på knærne når man har passert 40 liksom *ler*).

Det er også supersnadde med en god dæsj rekeost i fløtesausen - samt reker . Jeg ser jo at mye av den maten jeg spiser ligger nært opp til denne lavkarbogreia egentlig - jeg spiser ikke brød, pasta (vel - jo, men ikke så mye lengre, blir dårlig i magen av det), ris eller poteter, har alltid spist feit mat da jeg ikke kan fordra magerprodukter (ikke light-ting heller), har alltid elsket fettranda på kotelettene *host*, spiser mye nøtter og sånt snacks... hadde jeg bare greid å kutte ut - eller iallefall ned på - sukkerorbruket også, så kunne jeg vel ratt kalt jeg lavkarbosiri

Hva med grønske?? "Noen" gikk på trynet i helgen, og brått hadde man fått grønske på kneet på fine drakten sin

Litt bilder fra briardringen også . Bildene er tatt av Kristian Karstensen, og stjålet fra hans pappas FB-sider . Pappa Boss først, sønnen Willy etter.... vanen tro . Og der så jeg at jeg burde kneppet igjen jakken ja. *ups*. Certvinner hannhund først (Mont de Valer X Aramis), og res.CERT-vinner bak (Mont de Valer VIII William). Willy og jeg gamper på, med Precieux Bijou Carpe halsende bak Veteranklasse tisper - Li-brie's Lady O'Lorien foran, Babs og jeg bak. Babs travelt opptatt med å ta igjen damen foran Glad vinner av klassen. Line-up i veteranklassen

Det gjør det sikkert - det hjelper jo på det meste . Jeg aner ikke om det tar pisselukt - jeg har heldigvis ikke hunder som tisser inne - men jeg vil anta at det hjelper . Ha eddiken i skyllevannet, evt legg teppet i eddikvann natta over om du har en balje med plass til det. Jeg har lagt skikkelig utsvetta klær i vann på den måten og de har blitt helt luktfrie.

Jeg elsker sonens vaskeguru . Eddik, my friend!!

Det vil jo si at man i realiteten må vaske gulvet TO ganger, det.... *Urk*. Nei, takke meg til støvsuger'n altså

Ny ovn? (sojjy... ).

*Flir* Og jeg kan bekrefte at det stemmer . Nå lukta ikke Willyskjegget så himla ille siden han ble badet nå nettopp, men bare pesing og sikling lager jo litt uggen lukt, men noen spraydusjer med eddikvann og litt børsting - og vips ingen lukt !! Herlig! Gjør det det også??? Stilig... Eddik er tydeligvis en husmor og briardeiers beste venn . Tror jeg må ta med ei flaske eddik når vi reiser på tur om 14 dager også da kanskje - nødløsning når vi ikke får vasket skikkelig .

Funderer på om eddikvann kan fungere på surt briardskjegg og rar potelukt også?

Dette tror jeg kan bli den beste sonentråden på veldig lenge . Hilsen hun som er litt mindre husmor enn man burde være

Det åpenbare svaret på alt må vel være EDDIK Takket være Sonen har jeg lært at utsvetta klær og klær som lukter fordi de har tørka for sakte blir som nye igjen etter en runde med EDDIK-behandling . Jeg har lagt klærne i eddikvann i ei bøtte en stund, før jeg så har vasket dem som vanlig i vaskemaskinen. Det har fungert utmerket på riktig så gjenstridige, illeluktende plagg.