Siri

Hva mener du er et akseptabelt hjem for en skarptrent politihund som åpenbart ikke har sperrer på å bite i gitte situasjoner?

Jeg ser helt klart poenget ditt her - og har tenkt litt i de samme baner. MEN - jeg har også tenkt litt videre. Hva når vi har disse gruppene av hunder som skal ha en eller annen funksjon. Ta f eks gjeterhundtyper da. Så kan man en periode blande disse typene med hverandre og få utavlet rasene og skapt et mer mangfold. Men hvor lenge vil det egentlig vare? For man vil jo beholde gjeteregenskapene, antakelig, eller en eller annen bruksegenskap. Så blir det slik at de hundene som fungerer best til den bruken, går videre i avlen. Og siden vi nå har så åpne grenser, man kan sende hunder rundt, sende sæd rundt omkring, vil folk i Norge kunne bruke hunder fra hele verden. Sannsynligvis vil oppdretterne da sikte seg ut "de beste" - som antakelig også de fleste andre vil gjøre. Og etter en del generasjoner vil man ha innsnevret avlsbasen for denne gjeter/brukshundtypen like vel, nettopp fordi det kun er de "beste" hundene til den bruken som antakelig går videre i avl. Nå har denne tanken dukket opp hos meg fordi jeg ser det i min rase. Når jeg ser på hvilke hannhunder som brukes rundt omkring i verden, så er det antallsvis veldig få ulike hannhunder som blir benyttet faktisk, nettopp fordi det nå er mye lettere å reise for å finne aktuelle avlspartnere, evt importere sæd. Og jeg ser jo at dette kan bli akkurat det samme resultatet uansett hvordan man gjør det med å blande raser til rasegrupper også - etter hvert.

Den er veldig bra til Willy som har slitt med det samme - at stolpen er for kort og det blir gnag bak frambeina .

Yasmine skal stilles på valpeshowet på søndag (lørdag er vi med kelpiene på spesialen deres ).

Her slår du jo effektivt i hjel dine egne argumenter. På den ene siden er det himla galt med innavl og dermed liten genetisk variasjon, på den andre siden ønsker du å ta ut friske hunder fra avlen bare fordi de bærer på et sykdomsgen som kan kontrolleres ved DNA-testing (forutsatt at det finnes DNA-test for akkurat den sykdommen)? Da reduserer man jo effektivt avlsbasen ytterligere...

Ved å kjøpe en rasehund vil du jo vite langt mer om hvor stor hunden vi komme til å bli og hvilke egenskaper den vil ha - faktorer som i hvert fall for min del betyr litt når jeg skal velge hund. Helseaspektet har du også en viss peiling på dersom du har satt deg inn i hvilke sykdommer rasen er mest disponert for. Det handler jo ikke om å vite 100%, men man har større forutsigbarhet.

Hvor langt bruker du å jogge med ham? Jeg synes det er vesentlig at man gjør slik trening veldig morsom for hunden, spesielt når den er så ung. Kan det være at han rett og slett synes det blir for langt når dere er ute? Og derfor begynner å tulle?

Så fremt man kan DNA-teste for sykdommen, så hadde jeg ikke vært bekymret for det, men så lenge det ikke finnes DNA-test for denne sykdommen (forutsatt at dette er en eller annen sykdom som nedarves recessivt) så ville selvsagt risikoen vært større . Ja, men DENNE hunden er jo fortsatt ikke syk?

Jeg vil påstå at det faktisk er en frisk hund - så fremt EIEREN faktisk vet at hunden ikke er plaget da... Det finnes jo tilfeller av hunder som er både halt og mer til uten at eieren legger merke til det - eller reflekterer over det - og da er jo hunden kanskje ikke helt frisk selv om eieren ikke ser sykdomstegnene. Og det er kanskje litt der det ligger med en del blandingshunder også - eierne er ikke så oppmerksomme og vet hva de evt skal se etter hos hundene? En hund som er bærer av et sykdomsgen er da ikke syk?

Ja, det var kjempeartig . Og vi holder på å kapre Cathrine til briardmiljøet altså .

Weeee, så kult . Kjempemoro med film altså . Takker takker . Herregud - hvorfor ser jeg så lang ut? Jeg er da ikke spesielt lang? Er alle andre pygmeer? Hhahaha, ja, vi har snakket om at hun lever opp til navnet sitt . Tusen takk :

Grattis med valpis . Hun ser riktig kul ut

Hæhhh? På Instagram faktisk *ler*. Og ja, det gikk veldig bra for Siri og stor, svart hund . Næææææ, det hadde vært kult å se . Ja, jeg må vel bare si at det var verdt både å legge om til vinterdekk, kjøre langt og være megadårlig natt til søndag (det kom begge veier, for å si det sånn), for Willersen dro til med CACIB, BIR og 1. BIG, han . Jeg fryktet jo at den berømte/beryktede dommer Soile Bister fra Finland skulle gi oss ei blåsløyfe - eller kanskje gul til og med - for hun var rause med blå- og gulsløyfene i alle rasene som var inne før oss i ringen - også til champions (og det visste jeg jo forøvrig - hun er som sagt "berømt"). Jeg var temmelig lettet da ringsekretæren dro fram rød, rosa og hvit sløyfe til oss . Som prikken over i'en gjentok Willy bragden fra i fjor - og plasserte seg som nr 1 i gruppe 1 . Kule guttungen .

Jeg kjøpte av en fyr på Vestlandet, faktisk, men jeg husker ikke hva han heter, eller adressen til hjemmesiden hans lenger. Tror du får kjøpt selene hos Troll for omtrent samme pris, så det går nok bra . Tror forresten han jeg handlet med også er på FB, når jeg tenker meg om....

Ja, som sagt tror jeg nok ikke den virker like flokeprduserende på lapphundpelsen som den gjør på ulla til Willy . Han er jo også ekstremt lettfloket, og jeg tror selen hadde vært bra om Willy hadde hatt bedre pelskvalitet også . Jeg liker den i hvertfall veldig godt, og det er vel den eneste selen som faktisk har passet til ham . *føler at jeg pusher zero-selen her nå *

Jeg vet ikke helt hvordan den vil være på slik pels som din har, men de lager dessverre mye floker i pelsen på min, men det er ikke pga utformingen eller materialet, men fordi det blir mye stoff som gnisser mot pelsen og produserer floker (men pelsen på guttungen floker veldig lett da, så... ). Jeg vil tro den er mye bedre på lapphundpelsen .

Det er nok bare å forberede seg på spørsmål a la: hva er fram og bak på bikkja der da? Hvilken ende er det som biter? Kan den se noe den der 'a? osv osv....

Løpetid er ingen sykdom så fremt de ikke har livmorbetennelse eller andre infeksjoner, så det er vel bare å la henne trene og kose seg om hun har lyst og energi til det? Jeg har aldri begrenset mine tisper når de har løpetid, nesten tvert i mot. De har vært veldig oppessen og "på" under løpetid, mine tisper, så jeg har i hvert fall ikke redusert aktivitetsnivået. Hvor mye en tispe blør under løpetid er helt individuelt. Noen blør mye, andre lite.

Det kan hende hun blir berørt når det legges litt press på henne i treningssituasjonen selv om hun ikke ser redd eller nervøs ut. Nå snakker jeg ut fra den erfaringen jeg hadde med min forrige tispe - og det kan jo være helt feil i forhold til din altså . Hun var tilsynelatende trygg og fin i alle miljøer, hun også, men når hun måtte prestere noe, så falt hun litt sammen om hun ikke hadde full kontroll på miljøet rundt seg. Derfor var det vanskelig å få henne til å leke med meg annet enn hjemme og i skogen vår når det ikke var andre hunder/ting/folk rundt oss. Hun hadde da super fart og intensitet, men det var fryktelig vanskelig å få henne med på dette på treningsbanen. Da ble hun veldig mye mer dempet - og jeg måtte bare legge all lekebelønning på hylla. Hun taklet det bare ikke. Jeg brukte derfor kun godbiter på henne, men det er klart, det var begrenset hvor langt jeg kunne komme med en hund som var såpass svak (og bare for å presisere: hun virket supertrygg i alle omgivelser, trygg på mennesker og andre hunder - så lenge hun ikke måtte gjøre noe). Med mye trening greide jeg å få opprykk til klasse 3 i LP og vi startet i B-spor (NBF) med henne, men jeg innså vel ganske fort at det kom til å stoppe seg der med henne.

Jeg har også hørt om en hund som ristet på hodet slik du beskriver. Det ble vel tatt CT eller MR uten at de fant noe, men visstnok skal også en datter av denne hunden ha fått dette.

Velkommen hit . Wheatenterrierne er jo klin like briarder når de er små .

Kanskje DU er litt for mye for henne? Blir det litt overveldende for henne når du leker? Litt veike hunder kan ha problemer der, og da blir de mer passive, eller snuser for å dempe "mor" som virker helt "over the top" på dem. Jeg greide effektivt å gjøre hunden min redd apportbukken, jeg, da jeg skulle trene inn apport (en hund jeg hadde for mange, mange år siden). Jeg skulle jo gjøre dette så himla moro, vet du, at det ble langt over det normale, og det endte med at hunden fikk en fullstendig aversjon mot denne apportbukken. Hun ville ikke engang SE på den til slutt. Er hun litt preget av omgivelsene, så er det også viktig å tilrettelegge sånn at du har kontroll på hva hun evt finner ubehagelig. En hund jeg hadde ville IKKE løpe mot bilen min når bakdøra stod åpen og mamma'n hennes lå i bilen. Jeg måtte derfor passe på at jeg trente innkalling bort fra bilen, og med god avstand. DA funket det. Det du kan forsøke, er jo å velge deg ut en leke (f eks pipeballen) som er bare DIN. Du tar den fram og leker med den med deg selv mens hunden bare får se på. Gjør den kjempespennende og mystisk, men IKKE la hunden få leke med den. Etterhvert kan du la henne få den bittelitt, men ta den fort tilbake igjen... Deretter øker du på tiden hun får leke med den. Aner ikke om det kan funke, men jeg har hørt enkelte som har gjort det slik. Ellers kan det også hende du skal se litt mer på hvordan du bruker belønningen hennes. Jeg benyttet mye ekstern belønning på min forrige tispe. Hun var en veik hund som ikke turte å leke særlig når hun ikke var på hjemmebane. Jeg benyttet derfor heller mye godbiter og hadde en skål med godbiter som hun kunne få løpe bort til for belønning når hun hadde gjort riktig. Dette fungerte veldig bra på henne. Det krever litt mer tilrettelegging og tankegang, men forandret min hund til å være en treg og usikker dame, til å ville jobbe med glede. Stort fart hadde hun aldri, men noen ganger må man bare godta at hunden ikke er like rå som de beste. Det er ikke alle raser eller individer som er superkjappe og ivrige.

Valpene bedømmes alltid samme dag som de voksne i sin rase, så det er bare å melde på både terrierspesialen og NKK-utstillinga - det kræsjer ikke.