Onsdag 10. desember
Det grydde av dag over Grønsvebakken den tiende dagen i desember. @JeanetteH strakte på seg, smattet litt og mumlet med litt mørk, knurrende stemme: «Åååååhhrrrrr, det var deilig å få sove ei hel natt igjen nå som månen ikke er full lenger». Hun klødde seg litt på hårene som hadde vokst ut på kinnene de siste dagene, og lurte på om hun kanskje begynte å få tannverk? Det klødde nemlig litt i tennene…
I gyngestolen i hjørnet satt @Tabris og gynget og så IKKE ut til å ha sovet stort. Det hadde hun heller ikke, for etter rotet i går, der tre av sonisene manglet og det egentlig bare hersket fullstendig kaos, hadde hun sittet oppe hele natta med regneark og tegneark og laget intrikate systemer for hvordan man skulle holde orden gjennom hele jula. Det var jo ikke mulig å la folk bare flyte rundt uten orden og struktur, så nå var det laget sjekklister med avkryssingsbokser slik at det var mulig å se hvem som hadde gjort hva, hvorfor og hvordan. Ikke minst var det bokser for å fylle ut hvordan man skulle gå videre med oppgaven, muligheter til å legge inn masse variabler – et genialt system ifølge henne selv. Hun hadde til og med tenkt å holde kurs for resten av sonisene litt senere på dagen slik at alle kunne lære seg systemet. Nå var hun jo godkjent instruktør også, så dette skulle gå fint!
@JeanetteH kom seg opp i en faderlig fart da hun brått husket på at hun, @SFX og @AnetteN hadde avtalt å både trene hunder og gå tur i dag. Hun fant @AnetteN sovende under et bord i stua… «Det var da merkelig?» tenkte Jeanette, «for hun bruker da vitterlig ikke å drikke seg snydens? Hun drikker jo strengt tatt ikke i det hele tatt?». Hun klødde litt på «skjeggstubbene» igjen, og merket at hun fikk hår i fingrene. «Skitt», tenkte hun, «nå røyter jeg av til juleutstillingen i Letohallen… Hun merket ikke at noen snek seg opp bak henne, men skvatt himmelhøyt da @Nymeria prikket henne på ryggen og pekte på noen ledningsstumper som stakk ut fra hodet til AnetteN. «F_ck», sa JeanetteH – hun har glemt å koble seg til laderen. Da er det vel ikke noe vits i å forsøke å vekke henne riktig ennå», sa hun og fant en stikkontakt og koblet AnetteH til laderen. «Kan du ikke heller bli med meg og trene litt yoga nå mens AnetteN lades opp?» sa Nymeria og pekte på to yogamatter hun hadde hatt med seg oppover. Det syntes JeanetteH var en utmerket idé sånn tidlig på morgenkvisten. Det var kanskje litt vel optimistisk å tro at de andre to hadde tenkt å stå opp kl 6 på morgenen for å bli med på tur.
Litt utpå formiddagen kom @Cavalierflat bort til Siri og lurte på hvorfor badet var stengt? Hun hadde nemlig kommet borti noe som luktet helt ekkelt. Hun lurte på om det kunne være analkjertellukt og ville gjerne ta seg en dusj, men det gikk jo ikke når badet var lukket og låst. «Nei», sa Siri, «badet skulle da være åpent for alle, det? Hele tida?» «Nå har det vært låst i over en time faktisk», sa Cavalierflat, «så jeg begynner å bli nesten litt desperat her jeg går rundt og stinker». De gikk bort til badedøra og tok i den. Nei, fortsatt låst, men innenfor hørte de noe som romsterte veldig, og så hørte de at dusjen stod på. «Er det noen der?», ropte Siri og tok i døra. Ikke noe svar, men etter litt hørte de vagt noen som sang der inne. Cavalierflat og Siri så på hverandre. Det kom en arie ut gjennom døra, en arie klar som klokkeklang! «Noen synger i dusjen», utbrøt Cavalierflat. De vinket på flere slik at de kunne komme og høre på den vakre sangen. Flere av tilhørerne begynte å rope: HVEM ER DET? HVEM ER DET? HVEM ER DET? Etter litt tok sangen slutt, og brått stakk et hode ut døra… « @TonjeM? Er det DU som synger så vakkert?» utbrøt @Margrete og @Line i kor. Beskjemmet måtte TonjeM innrømme at ja, hun hadde visst slike skjulte talenter som dukket opp etter å ha bodd flere måneder i brakke uten skikkelig dusj og do. Alle klappet spontant for den dyktige sangeren, og det ble hvisket litt om at hun burde utgi plate og synge i Royal Albert Hall.
«Apropos sang», sa Tabris – «hvem i all verden er det som står ute på jordet og GAULER «… engler daler ned i skjul»? «Åååå», sa @raksha, det er bare @Kangerlussuaq som leker seg med et radiostyrt helikopter som hun fant stuet bort innerst i et skap på loftet!» Kangerlussuaq hoppet rundt borte på jordet og fulgte med på helikopteret som hun med største selvfølgelighet fikk til å gjøre både looper og andre halsbrekkende stunts i lufta.
På den andre siden av huset lusket det en skikkelse rundt med lupe, rutete lue og rutete kappe rundt skuldrene – og en pipe i kjeften… Det var ikke så lett å se hva denne skikkelsen drev med, men den lignet da usedvanlig mye på Sherlock Holmes? Skikkelsen snuste på huset, skrapet litt på malingen, gikk noen skritt tilbake og kikket på vinduene i andre etasje, dro fram en tommestokk og målte avstanden mellom vinduene i første etasje. Sonisene stod som noen spørsmålstegn og kikket på dette vesenet som lusket rundt. Brått rettet vedkommende seg opp og tok av seg lua. « @Ingvild » nesten ropte sonisene, «hva søren DRIVER du med?» Ingvild tok pipa ut av kjeften og satte opp en mine som om de andre måtte være ganske kørka. «Herregud da folkens», jeg øver meg da bare til jeg skal til Skottland å studere? Er det ikke sånn man studerer da?», sa hun og rødmet litt og lurte litt på om hun kanskje hadde misforstått hva ordet «studere» betydde…
Mens alt dette foregikk, hadde kroppen under bordet begynt å få litt farge i kinnene og kunne så vidt røre litt på seg. «ÅÅååååå, hodet mitt», sa AnetteN og tok seg til hodet. «Hodepinen fra Helv…» tenkte hun mens hun famlet etter noe på hodet. Hun kjente seg stadig sterkere, men noe var galt. Noe var veldig galt… Hun kjente etter bak øret, og fant luka til minnekortet og tok det ut. Hun kikket forskrekket på minnekortet. «Det var da IKKE dette kortet som skulle stå i hodet? Dette minnekortet er jo nylig formatert og inneholder… ehhhh… INGENTING?» Hun kjente hvordan enkelte ting var helt borte fra hukommelsen… Hva skjedde egentlig i går kveld?
@ida og @Bølla stod forskrekket i døråpningen og kikket på AnetteN som virket helt utafor. «Hva er det som skjer» tenkte de begge og kikket på hverandre. «Har hun fått virus eller noe?» AnetteN bablet noe om Pi og Talli, Lani og Blaze, men det var umulig å forstå hva hun egentlig mente. «Vi kan ikke bare la henne ligge her», sa de – og gikk bort til henne og stablet henne på beina. «Hun må i hvert fall få seg litt mat – men pass på at det er glutenfritt», sa Ida og viste tilsynelatende stor omsorg for AnetteN. Men VAR hun egentlig så omsorgsfull som hun ønsket å framstå som? VAR hun egentlig hele sonens mormor – eller var hun egentlig en ulv i fåreklær? Ida kikket bort på AnetteN og Bølla med et blikk som var vanskelig å tolke….
Uvitende om alt som skjedde utenfor og i stua stod @madam mim og vasket opp alle glass, kopper, fat mm fra i går. «Dette var litt av en oppvask» tenkte hun, mens hun stod og koste seg med Zalo, oppvaskbørste og gummihansker. «Oppvaskmaskin er for pyser» sa hun til seg selv og gjøv løs på den digre kjelen med fastbrent grøt i bunnen.
Plutselig hørtes et voldsomt leven fra gårdsplassen! Alle sonisene som var inne styrtet til vinduene for å se hva som foregikk, og de andre som var ute kom også løpende til. Der marsjerte @Tabris og @Trillian rundt på gårdsplassen og slo kasserollelokk sammen og ropte i kor: TID FOR KURS, TID FOR KURS! De hadde slått seg sammen og skulle arrangere BÅDE organisasjonskurs etter Tabris’ oppsett og et SMELLER-kurs som Trillian hadde god greie på. Mange av sonisene syntes dette var glimrende aktiviteter sånn på en tirsdags ettermiddag og styrtet til, nysgjerrige og vitebegjærlige.
Ingen så de tre skikkelsene som snek seg unna og forsvant bak uthuset…. Ikke så noen at de dro en diger sekk med seg heller, men merkene i bakken viste at noe stort og tungt var blitt trukket bortover bakken. Noe stort og tungt som avsatte røde spor...
Stafettpinnen – eller apportbukken – sendes videre til @Margrete !