Malamuten

Jeg er egentlig ikke så glad i krim, men leser det meste når jeg er tom for andre muligheter(som medlem i bokklubben er det alltids en ulest krimbok i nerheten). Leste Flimmer av Anne og Even Holt i sommer og den synes jeg faktisk var veldig bra. http://bokklubben.no...oduktId=5375205 Edit: Kan jo legge til mine favorittbøker om du er interessert i andre tips også Havets katedral av ildefonso falcones er en av de beste bøkene jeg har lest noen gang, og fatimas hand av samme forfatter ligger også høyt opp på lista. Dan brown sine bøker digger jeg, han skriver så utrolig bra! (har lest de engelske utgavene). Agincourt av Bernard cornwell og Saxon storries av Cornwell.

Det tviler jeg egentlig på.. Da ville jeg heller brukt munnkurv en stund og se om det hjelper. Men, hva er det han spiser egentlig og er det et problem bortsett fra at du sliter med og slanke bikkja ? Det går ned noen hamburger og kebabbiter her i gården også, men jeg ser ikke helt problemet egentlig. Altså, jeg skulle helst sett at det ikke hadde skjedd, men ser ikke poenget av og gjøre noen stor sak utav det..

Jeg kjenner flere som sliter med det samme og så vidt jeg og de vet så er det kun samkjønnsagresjon evt eldste tispa er litt usikker type, men tviholder på sin rang ovenfor en mye tøffere hund=slossing. Det kan være smerte, men det kan også bare være hormoner, usikkerhet, ressursforsvar og rangproblemer, noe som sikkert vil roe seg når de blir litt eldre, probleme i mellomtiden vil jo være og opprettholde tryggheten og sørge for at dette ikke blir en innlært vane.. Jeg ville selvfølgelig skjekket for vondter, men uansett resultat der vært veldig observang på hva som skjer før fight. Hvem begynner, hva gjør de osv, også fått stoppet det før det begynner. Kanskje de kan lære og i det minste være i samme rom uten bråk, når du er hjemme.

Så lenge den voksne sier fra på en god måte, noe det høres ut som den gjør, så er dette gull værdt Valpen din lærer at man trenger ikke herje og stresse hele tiden, man kan være rolige sammen også!

Ikke annet enn at man må være veldig våken selv og følge med så man får bikkja inn i kort bånd når det dukker opp slikt. Evt gå tur i kort bånd også heller slippe ut mer bånd eller slippe løs dyret på egnede steder. Desverre. Evt bare trimme mere. Tror det er et vanlig problem, og jeg tror ikke du får til og lære bikkja og ikke hive seg over brød og hamburgerrester på tur.

Høres ut som MR sitt, men kan jo selvfølgelig være flere som har noe samme patent.

Jeg sverger iallefall til MR sine. Selges på mr sin hjemmeside eller på hund som hobby, de jeg vet om iallefall. De koster litt, men de er solide og gode bånd. www.mrkoppel.se

Fint lite mål her i gården I år skulle vi bare kose oss, og neste år skal vi gjøre akkurat det samme, men vi skal også begynne med AG, men det blir nok bare for gøy og ikke for konkurranse

Jeg synes jul i skomakergata er toppers jeg Og jeg mange barn som setter pris på den også, så jeg tror neppe den er gått ut på dato.

Har ikke erfaring med det, men min personlige mening er at det ikke er det mest optimale. Hunden din blir knyttet til nye folk og de blir knyttet til hunden. Det er ikke lenge siden jeg sto ovenfor og enten sette bort tispa mi for en stund eller omplassere, og jeg valgte og omplassere da jeg følte at det var det beste for alle parter, selv om man jo selvfølgelig helst vil beholde hunden sin selv.

Jada, jeg utelukker ikke finn, men ser for meg at ikke alle havner der heller, de fleste kjente oppdrettere har kanskje noen på hånden om de skulle få en hund i retur eller noe. Ikke har jeg funnet så mange oppdrettere heller, og jeg er ikke kjent i schæfermiljøet så av de jeg finner vet jeg ikke hvem som er seriøse og hvem som evt ikke er det.

Hunden trenger jo ikke skjønne at den har gjort noe galt, bare at den ikke skal gjete eller at den ikke skal være i nærheten av kaninene.. Og det kommer den nok til og skjønne om den blir tatt vekk gang etter gang

Litt OT, men noen som vet av gode oppdrettere på bruksschæfer som fra tid til annen har en ung hund til omplassering? Jeg tror jeg blir og skaffe br.schæfer neste gang det blir hund, men vet ikke om jeg har lyst på valp til og begynne med, men heller en unghund. Og tenker at jeg heller vil gå gjennom en oppdretter enn 'privatpersoner' på finn.no.

Det er nok en fase ja, tispa mi var innom der hun også. Hun gikk faktisk på lister og vegger så smått, men det gikk over, og nå ødelegger hun ikke noe. Tipper også på rastløshet. Forskjell på bil og hjemme kan jo være så mangt, mindre plass, andre forventninger eller bare vane..

Spørs litt hva problemet er. Min er veldig grei og bryr seg ikke om hundene vi går sammen med, men han reagerer jo på de vi evt møter, så da er kanskje poenget borte.. Viss ikke kan vi godt bli med og gå tur(så lenge det er i bånd).

Stress. Ikke hils på hunden så går det over. Så kan du hilse etterhvert, om du må, når han er blitt roligere enkelt og greit. Det samme må jo da gjelde for alle andre som kommer på besøk.

Jeg ville ikke gitt den klappet og sagt 'jeg kommer snart tilbake' for i det øyeblikket forteller du bikkja at her skjer det noe. For oss som rasjonaliserer virker dette logisk, men for en hund er det nok ensbetydende med at her skjer det noe, og har man da en redd hund så er det ikke bra. Litt på samme måte som at mange hunder reagerer når man sier 'se katten'. Det er jo ikke nødvendigvis ordet eller katten de reagerer på, men det at noen utnevner dette dyret eller dette ordet til noe spesielt, og det blir også litt samme virkningen i situasjoner. Vet ikke om avvisende ble litt missforstått lenger oppe her, så slenger inn en komentar på det. Selvfølgelig kan man ta kontakt og ha kontakt med hunden, men man trenger ikke hele tiden, og ikke nødvendigvis på dens premisser. Fotfølging og klenging blir fort stress og stress er selvforsterkende, så de drar absolutt fordel av og kunne slappe av og ikke bli 'hørt' vær gang de vil noe, uten at det på noen måte begrenser mengden trygghet man kan gi hunden.

Jeg ville vært litt avvisende om han er veldig klengete, det samme gjelder fotfølging. Du kan jo i utgangspunktet trene så mye du vil, men se an hunden så ser du nok hva som evt er for mye En muskel, et tyggebein eller en kong kan være fin avledning når man drar, i tilegg til at det kan være med på og skape en positiv assosiasjon med det at du går ut døra, men samtidig er det om og gjøre og ikke 'dulle' for mye i det du drar, for da virker gjerne du usikker selv.

Mine gjør også det og det er bare deres måte og leke på, og har ikke noe med stress(som jokking har) og gjøre, og heller ikke dominans. Da blir det ikke det samme. De fleste hunder har såpass til språk at de vet hva som er hva, hva oppførsel gjelder og i lekemodus tolereres ofte mye mer enn ellers, fordi det er nettopp lek og ikke alvor, og det vet de. De aller aller fleste sier vell da også fra vis det blir for mye, uten og banke den andre bikkja. Konklusjon: Er det stress eller dominans, avbryt. Er det plagsomt for den andre hunden, avbryt. Vis ikke, bare la de holde på

Glad det ikke er mine hunder, ja Men ser ut som de tok det ganske greit da..

Jeg ville ikke sluppet de sammen så lenge din reagerer. De er gjevngamle og det er da sjangsen er størst for at det smeller. Gå heller noen turer sammen, i bånd, eller tren passering også evt ta frislipp når han har sluttet og reagere..

Det meste hunden gjør, og mestrer blir jo med på og bygge selvtillit så vet ikke om jeg har noen konkrete tips. Er det noe spesielt du sliter med eller er det bare generellt?

Det bør jo i utgangspunktet ikke være noe problem, men klart, får du to som krangler så er det jo greit og skille de når de er alene.. De er jo som regel flinke til og tilpasse seg hverandre