Malamuten

Jeg elsker malamuten for personlighet og væremåte, men som trekkhund så hadde jeg ikke valgt den igjen, nei. Da hadde jeg heller valgt Husky, av polarhundene, men jeg liker fart så jeg ønsker meg en vorsteh som tur og snørekjøringshund Unntaket er kanskje om jeg skulle få meg mange, ha kennel og hundespann, da hadde jeg vurdert malamute. Som kompis til og gå på tur i skogen med, bærehjelp og hjelp til og dra pulk om man skal langt, da er de perfekte Lange koseturer.

Malamute er fryktelig oppskrytt altså, ihvertfall ifølge meg. De kan jobbe, de er sterke, men de er også litt late og de er ikke kjappe (ikke over distanser ihvertfall.) Dessuten vil det være en del forskjell på det og ha flere ute i kennel som står og stresser litt og girer seg opp og det eneste de får gjøre er og ut og løpe, det blir noe helt annet enn og ha mutte familiehund. De er gode til og dra pulk, bære kløv og gå langt, fart er bare gøy litt så blir det veldig slitsomt Satt litt på spissen, men..

@ Nå vet jeg ikke akkurat hva han ser for seg, men muttene har ikke alltid så voldsom trekkvilje.. Hvertfall ikke alene og oppvokst som familiehunder. Det kan hende han blir skuffa om han ser for seg det Pulk osv trekker de lett, de er jo ikke slik at de streiker og gir opp, men snørekjøring feks hvor de ikke må trekke kan fort bli at man får lite hjelp. De er jo heller ikke de kjappeste, så er han typen som jogger/går på ski langt og i litt tempo så ville jeg sett på noe annet. Vet flere som er bedre på ski enn meg og som går på litt som ikke gidder og ta med mutten på tur fordi den blir mest i veien. Vorsteh hannhund da? De er jo svære, mer omgjengelige, trekker nok mye mer og lettere og kunne ha løs(feks når du er alene med alle). Eller så nevner jeg husky igjen, mer fart der i gården. Evt AH.

Og også pensjon. Om man er gift vil man som ektefelle få pensjonen til den som faller fra og da ha det sikrere økonomisk.

Malamute passer jo alle kriterier utenom samkjønnsagresjon.. Spesielt på hannhunder. Det går antagelig bra i flokken om han skaffer seg valp, men noen garanti har man jo aldri. Til resten fungerer de utmerket. Krever ikke voldsomme mengder aktivitet hver dag, tolmodige, sindige, fine med barn så lenge man får lært de og være rolig rundt barna(så de ikke bekker de). Men det finnes nok enklere hunder, sånn mtp at du skal være alene med så mange i perioder. Mtp samkjønnsagresjon så er jo Siberian husky mye bedre, har han vurdert og se på dem?

Kanskje ikke den enkleste rasen og ha med seg i bil på denne årstiden, men kanskje verdt et forsøk. Om dere har bil da og kan klare og finne på et opplegg så hunden ikke fryser hele dagen. Det vil jo ikke løse problemene med en gang, men kanskje han roer seg litt med alderen, og slipper og ha panikk i mellomtiden. Ikke sikkert det virker, men vet mange andre som har problemer med og være hjemme alene som ikke har det samme problemet i bilen.

Nei det kan man ikke. Min tispe var 39 kg som fullvoksen, hennes mor var 27kg, hennes far var 35 kg og maks vekt for tisper iflg rasestandard er 32 kg(ca). Det var flere store i det kullet, men også hvertfall en av søstrene var på str med moren igjen, altså 10-12 kg og ganske mange cm høydeforskjell. Du kan jo til en viss grad øke sjansene dine til og få det du vil ha, men da må du ta hensyn til både str på foreldre, søsken av foreldre og hva de har gitt tidligere avkom. Feks vet jeg at linjene til mor til min store tispe gir mange store hunder, selv om hun selv er liten, og flere andre er det så gir de stort videre. Men man kan aldri vite.

Og kommentar under bildet: The real question is where in the Middle East did they find a Mexican guy named Jesus?

Denne http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8252932762

Hvordan biting er det? Er det mye? Er det fanatisk? Begge malamutene mine lå gjevnt og gnagde på beinet sitt, bare fordi Det var ikke stress, det var ikke noe fanatisk over det, de bare lå å kosetygget litt.. Trenger ikke og være noe galt heller. Det kan også være stress eller kjedsomhet.

Det er vanskelig, og dette er liksom en situasjon hvor det ene ikke nødvendigvis er verre eller bedre enn det andre, det er ikke noe tydelig rett og galt, så da synes jeg det blir utrolig vanskelig og ha noen mening om det, spesielt når man ikke kjenner hunden. Dere finner nok ut av det etter hvert. Altså ikke massere i den forstand, men bare bruk hendene og stryk/klø litt osv for og bedre blodsirkulasjon og hjelpe stive muskler litt, helst i tillegg til profesjonell behandling, ikke bare det alene. Og bruk bot dekkenet så mye du kan.

Det er nok noe hver enkelt må veie for og i mot selv tenker jeg, og ta hensyn til hva som føles rett både for deg/dere og for hunden (som jo dere kjenner best). Operasjon kan virke, men det kan også hende det ikke virker, det kan også hende at han får det tilbake senere selv om operasjonen virket der og da. Sånn ellers, har dere gjort noe for og holde muskulaturen i området myk? Ofte kan feilbelastningsskader (stivemuskler og låsninger) som kommer når hunden går og avlaster der prolapsen gjør vondt, være et like stort problem som prolapsen i seg selv. Disse problemene vil jo heller ikke forsvinne når prolapsen forsvinner, om de har satt seg. Her kommer det jo an på hva hunden får til og hva den aksepterer at andre gjør (før det blir vondt), men svømming og/eller vanntredemølle er jo fint, akupunktur, back on track dekken, dere kan massere litt forsiktig hjemme.

Malinois hannhund fra NPA detection dog i bosnia. Alder: 15 mnd. Egner seg hos noen som vil trene redning/lydighet/bruks. Kontakt Kennel Black Workers http://www.black-workers.com/empty_87.html for mer info/melde interesse

Men da er jo du i nærheten Ja, detkan han skjønne så lenge du lærer han

Er det dumt da?

Mine har alltid ville lagt seg med meg. De er glade i andre også, men det er liksom jeg som er deres person, tipper det er så enkelt.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund. De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet,

Det er somregel ikke all verdens nivå på slike kurs, folk på høyt nivå går jo gjerne ikke bronsemerkekurs. Det er sikkert litt forskjellig praksis rundt om, men de jeg har snakket med så må du ikke gå hverdagslydighet hos dem før andre kurs, de skriver det mest for og sile ut dem som ikke har hverdagslydigheten inne. De bronsemerkekursene jeg har hørt om har det stort sett bare vært krav om at man har kontakt og slikt basic på plass, ellers så lærer du jo selve øvelsene på kurset, det er jo hele poenget. Så med utgangsstilling og dekk/sitt bli så har du nok et greit utgangspunkt, men ikke sikkert du er klar til prøven med en gang da, med mindre du trener mye mellom kurskveldene på egenhånd. Du må ha bestått i alle øvelser(karakter 5 eller mer) for og få bronsemerke og maks poengsum er 180. I motsetning til feks LP1 hvor alle over 160 (av 200) poeng får opprykk og førstepremie uansett om de nullet på en øvelse eller to så må man ha poeng i alle for og få bronsemerket, ingen nuller, men i bronsemerket så må du ikke ha en viss poengsum, får du dårligste karakter i alle øvelsene så får du merket. Samme gjelder i LP1, man kan få opprykket selv om man nuller, men får man poeng i alle øvelser så får man sølvmerket, og det får man uavhengig av opprykk eller ikke.

Vitaminer er jo ikke magi, det kan kanskje gro litt mer og pelsen kan kanskje bli litt tettere/flottere, men hunden begynner uansett ikke og gro pels før det er på tide. Hverken kulde eller alskens kosttilskudd forandrer på det.

Høres ikke ut som krysslammelse ihvertfall. Det varer ikke bare en liten periode. Blodtrykksfall høres mer sannsynlig ut.

Spørs jo hvor mye det er om og gjøre for deg, men evt sjekke mulighet for om det går an og bytte batteri, da er jo løsningen så enkel som at du kan ha med reserve. Ellers tror jeg ikke det burde være et problem, med mindre kveldene er veldig lange Her hjemme brukte jeg nettbrettet til lesebrett og ladet det kanskje 2-3 ganger i mnd. Batteritid vil jo variere fra type til type også da, det er jo forskjeller på batterier, forskjeller på skjermstr (større skjerm drar mer strøm), lysstyrke osv. Men det antar jeg det står noe om på de forskjellige produktene.

Lite tillegg bare, jeg hadde skrevet stor radius, det skulle stå ikke stor radius Litt forskjell.

Mange hunder liker og ha noe i munnen når de girer seg opp, sikkert derfor Det skjønner ikke jeg heller, men jeg tenker som så at viss de på død og liv skal gå helt nærme så er de vell ikke redde eller ikke liker hund da så da får de bare gå... Folk som ikke er redde og som ikke kan hund tenker sikkert ikke over ting med avstand osv. Men du har nå gjort ditt så får nå de gå der de vil..

Jeg ville valgt nettbrett. Det finnes jo i mange utgaver, størrelser, produsenter, pris og muligheter. Man har mulighet for mobilt bredbånd, noe som kan være praktisk om man er ute og reiser, jeg synes det er lettere og ta med meg nettbrettet enn pc'en og nettbrettet har mye bedre batteritid enn pc. Mitt nettbrett har iallefall lang batteritid(mulig lesebrett har enda lengre), holder fint en dag med normal bruk og mange timer(rundt 8 kanskje) med mye bruk(typ spill, surfing osv). Du har rett og slett flere muligheter som du sier selv. Du kan laste ned mange forskjellige leseapper, så du slipper og knytte deg til produsent, og du får med mye annet i tillegg uten at det trenger og koste noe mere

Jeg personlig liker Parson best, mtp anatomien rett og slett, og tenker at jeg ville tatt litt hensyn til det var jeg deg, når den skal ha et så aktivt liv, med både tempo og lange turer. Det vil jo også hjelpe ganske mye med bare noen cm ekstra om man går i terrenget eller det er snø ute. (tenker ikke på at de ikke nødvendigvis klarer og gå der, men energiforbruk) Har vært borti begge deler gemyttmessig, dvs alle jeg har møtt har vært trivelige mot mennesker og gøyale hunder, men har møtt en del som ikke har vært overbegeistret for andre hunder av samme kjønn (alle her har vært hannhunder, vet ikke om det er likt for tisper). De jeg har møtt kan gå løse og har IKKE stor radius, men jeg aner ikke hvordan de er mtp storvilt eller sau, men mus og rotter kan de jakte på. De jeg har truffet har absolutt ikke vært gneldrebikkjer så vil tro den biten er trenbar hvertfall. Kule raser begge to, det eneste som skiller de for meg(basert på egne erfaringer) er anatomien. Jeg digger de, og om jeg skal ha en mindre hund en gang står disse høyt på listen. Morsomme, energiske og allsidige hunder Edit: Redigerte inn et ikke(stor radius)