Malamuten

Ja, antihistaminer jeg tenkte på ja. Aner ikke om det over hodet er relevant/potensielt virkningsfult ifht hoggormbitt, men tanken bare slo meg så hadde vært interessant å vist. Siden det enkelt kan skaffes, reseptfritt.

aldri tenkt over, det er jo like sannsynlig at det bare er rettet en skrivefeil, som du sier. Ihvertfall om det er rett etter posting. Det kan sikkert fikses, viss ikke kan man jo skrive "fikset skrivefeil" e.l. ?

Det er jo ikke så veldig mye man får gjort egentlig om man ikke unngår områder med orm. Jeg prøver å unngå at de stapper hodet inn i alle hull og huler de kommer over, vanlig 2m isj bånd så hunden er i nærheten og ikke får vase noe mer rundt enn nødvendig. De kan jo ligge på stien og selvsagt, eller rett ved, men jeg tenker at jo mindre terreng hunden tramper over jo mindre sannsynlig at hun tråkker på en orm. Om uhellet først er ute så kan man binde noe litt stramt over bittstedet for å sinke evt spredning mest mulig, samt bære hunden eller la hunden gå rolig selv. Minst mulig unødvendig krumspring og anstrengelse, men kan gå rolig om det er behov for det. Og komme seg raskest mulig til vet. Stort sett går det greit ? Som et alternativ til kortison, og nå stiller jeg bare et spm i tilfelle noen her kanskje vet, det er ikke en anbefaling eller noe jeg vet om virker, men kan allergitabletter være til hjelp ifht de tilfellene man får reaksjoner ala hovne luftveier eller slikt? Altså ikke som behandling, men for å lette symptomer på vei til vetrinær? Det får man jo tak i reseptfritt, også typer som er trygge til hund.

Sånn gjør jeg og hele tiden, skriver mest på tlf og det blir jo skrivefeil og ekstra bokstaver osv over alt her. Men har det noe å si? Aldri tenkt over at det har noen betydning at det står "redigert" på dem? Altså ikke at det gjør noe om de retter på det, men bare ble litt nysgerrig nå.

Så de sulter ihjel fordi de har et prosjekt som de har tenkt å fullføre hvor alt skal være "naturlig", samtidig som det da ikke blir naturlig fordi området begrenses, migrasjon stoppes og rovdyr holdes ute? Og de skal ikke selv kontrollere stammen? Men så står det jo at de driver å skyter litt også for å holde det borte fra offentligheten? Skjønner ikke helt den siste der, da kan de vell like gjerne bare utføre en passelig nedskyting viss ikke er det jo fullstendig meningsløst uansett. Uansett er det jo helt på trynet, det er levende dyr og prosjektet har vell allerede vist at det ikke er gjennomførbart, og hvorfor, da får man vell ta lærdom av det og avbryte eller tilpasse vell.. Ikke bare sikte på en dato som er satt bare fordi.. Trist

ja og nei. man bygger opp gradvis og blir kjent med valpen. en valp som er trygg blir sjeldent plutselig hysterisk uten grunn men greit å vite at valpen er klar over at den er alene før dere drar langt avgårde. Om valpen blir redd så går dere bare inn og later som ingenting. En gang gjør ikke noe, men så får man prøve å finne tilbake til et nivå som hunden takler slik at det ikke blir sånn ofte. Personlig venter jeg ut litt piping og sutring, men blir de redde så avbryter jeg alltid. ? tror dog ikke jeg har opplevd det ila 4 valper. Stort sett går det veldig bra. Prøv uten kong en gang, gi noe lite som er fort gjort å spise opp, gå en tur først så hunden er litt sliten slik at den mest sannsynlig får bare en liten stund hvor den lurer litt på hva som skjer før den går ånlegger seg for å hvile. Så kan dere komme tilbake mens den sover.

@GoldenSonja å få en second oppinion trenger ikke å ha noe med hvor flinke vetrinærer er. Noen ganger er det litt flaks rett og slett å treffe på rett vetrinær som har vært borti lignende før osv. Og noen ganger så kan selvsagt kompetansen skorte litt også, generelt eller bare på noen områder som noen andre er bedre på. Det kan jo til og med være en missforståelse, at dyrlegen ikke oppfattet alvorlighetsgraden av det du prøvde å formidle feks e.l. Men uansett så er det helt innenfor å høre med noen andre om man ikke er fornøyd med svaret man fikk Det stemmer nok ganske bra vil jeg tro. Kennelhoste er jo som en slags forkjølelse. Det er litt individuelt hvor hardt det rammer, men for normale hunder med normalt immunforsvar og vaksiner i orden så er det som regel ikke ille. Man kan lufte og rusle litt, men selvsagt unngå hard trening osv. Også bør du nok ha noen uker karantene pga smitte, sånt finner du sikkert på nett. Om du er usikker på tissingen så ville jeg fått tatt blodprøver jeg. Det er nå forholdsvis enkelt og greit og da får du kanskje noen svar. Enten i form av avkrefting eller de finner noe som du da evt kan behandle, mest sannsynlig

Fikk du noen tips ifht den misstenkte kennelhosten? Eller ble det avfeid også, sammen med at hun tisser på seg i søvne? Kennelhosten har jeg ikke så mye erfaring med, men for voksne, ellers friske hunder så handler det vell stort sett bare om å hvile og unngå å smitte andre. Litt som med forkjølelse hos oss mennesker. Blir valpen skikkelig dårlig så må du uansett kontakte vetrinær for bistand selvsagt. Usikker på om hun er ekstra utsatt eller noe pga alder. Er hun vaksinert som hun skal osv? Om hun drikker mye så vil jeg nok tro at det rett og slett er derfor hun tisser seg ut. Hun burde vell ha våknet, men hun er jo ung så ikke sikkert hun har helt kontroll enda Føler du hun drikker for mye? Altså som i at det er noe galt? Eller er det bare fordi hun er veldig aktiv at hun blir litt ekstra tørst? Det finnes vell noen tilstander som kan forårsake økt tørste og pga det også mye tissing, men du må jo nesten avgjøre om du tenker det er et tegn på noe galt eller ikke. Ville startet med blodprøver isåfall, hvor man sjekker ganske bredt for å fange opp om det er noe. Og, er man missfornøyd med svaret man får fra en vetrinær så er det veldig greit å oppsøke en annen vetrinær, evt ringe å høre hva de sier.

Noe enkel og forståelig læringsteori slik at de nye eierne får en god forståelse på hvordan en hund fungerer og hvorfan de skal trene. Altså ikke nødvendigvis momenttrening, men hva er belønning, når belønner man, hvordan er en hund skrudd sammen. Litt enkelt om fornuftig sosialisering og miljøtrening er nok også nyttig for mange. Utvikling av belønning/ samspill mellom hund og fører. Viktig å ha litt å spille på slik at de som har litt mindre typiske lett trente hunder også får noe utav kurset. Kontakt, kan aldri få for god kontakt, og kontakt kan være med på å unngå /hjelpe en ut av en hel haug forskjellige problemstillinger senere, samt er jo grunnlaget man trenger enten man vil trene hundesport eller bare ha en grei turkompis. Og begyn å jobbe med fokus. Og å holde fokus over litt tid. Momenter/øvelser synes jeg ikke er så veldig nødvendig i seg selv på et valpekurs, men man må jo sannsynligvis ha noe å fylle kurset med. Da ville jeg hatt fokus på hverdagslige ting som alle trenger uansett hva de vil gjøre videre med hunden. Gå pent i bånd, passering av andre hunder på tur, bli øvelser og evt sitt/ligg/stå? Det burde gi et godt grunnlag for alle, samme hvor de vil videre med hunden. Edit : som ny og uerfaren hadde jeg nok også satt pris på om et sånt kurs inneholdt litt kort om enkel aktivisering, om tiden ikke strekker til eller man er sliten, syk eller som tillegg til annen aktivisering.

Kanskje verdt å teste? Ofte får man det man betaler for, men det betyr ikke alltid bare holdbarhet. Man betaler jo altid litt for merke/popularitet, også er det kanskje detaljer og finesser som koster litt ekstra. Rimeligere trenger ikke nødvendigvis å bety mindre slitesterkt, ihvertfall ikke innen rimelighetens grenser. Ofte så er det jo heller kanskje ting som mindre vekt, mindre romstort, materialer som isolerer bedre selv om de er tynne og lette ifht billigere stoff, flere muligheter på samme ting osv. som er utslagsgivende for pris

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

Hunden har ikke vært sånn fra valp av? Virker hunden plaget eller er det bare at du ser at fotstillingen endrer seg som er "problemet"? Står den sånn hele tiden? Eller er det bare at den vrir seg når hunden går e.l.? Om den er sånn hele tiden, blir verre og ikke har vært sånn før så hadde jeg ærlig talt ville hatt et svar på hvorfor det skjer og evt om noe kan gjøres med det eller ikke. Det virker langt ifra normalt i mitt hodet iallefall og helt sikkert ikke bra i lengden. Jeg har ingen erfaring med lignende altså så dette er bare mine tanker, om det er rett eller unødvendig aner jeg ikke .

De har jo en del forskjellige merker så antar det vil variere mtp kvalitet ifht merke/produsent. De fører alac ihvertfall, og det er jo stort sett gode produkter feks. Ellers har alle mine hunder hatt det de kaller refleksdekken eller noe i den duren, det er et helt dekken med litt fyll i og litt refleks (altså ikke en sånn refleksvest), billig, enkel utforming og neppe noe ekstraordinært ifht isolerende egenskaper i stoffet som er brukt etc, men et godt bruksdekken som har tålt mye. Lek med andre hunder osv. Har og vært fornøyd med fleecedressene derfra som koster 1/3 eller noe av feks hurtta sin. Varga hadde både hurtta og høøks sin, brukte stort sett høøks sin, den satt bedre på henne. Aner ikke ang klær annet enn at jeg har ingenting å utsette på hesteklærne jeg har hatt derfra. Har også hatt en del hansker osv, og de er som de skal de. Leker tror jeg mye godt er sammenlignbart med biltema osv, av de billige og ukjente merkene. Det er ihvertfall min erfaring. Men mine hunder ødelegger det meste så mulig det er de som er problemet

Husker ikke av hvem, men det var vell noen som stilte et spm om vi vet hva vi snakker om, nei, jeg gjør ikke nødvendigvis det. Jeg har egentlig forholdt meg fint lite til TR oppigjennom, med unntak av at jeg har lest på talefot med hunden eller hva den het, fordi det har vært helt feil for meg.. Og det er selvsagt mulig at jeg med flere tolker det hun sier feil. Men nå har jeg iallefall tatt meg tid til å lese nøye igjennom det som står på nettsiden hennes, og for noe tøys. Om ikke annet så fordi den selv er full av motsetninger. Så ekstremt. Og inneholder mange påstander som strider imot forskning som er gjort på området. Feks ifht arv og genetikk. Nå har jeg personlig ikke hørt mye ifht mosjon osv av voksne hunder, det er fortrinnsvis valper og unghunder jeg synes det har hatt en problematisk påvirkning, samt generelt ifht stress og at hunder er så skjøre. Ang mosjon så er det ikke så veldig mye å lese feil ser jeg, iallefall ifht valper/unghunder. Det står også tur i parentes bak mosjon, og under så står det maks10-15 min. Det vil si at her medregnes tissetur/rusletur. Og før 3 mnd skal de helst ingenting som ligner tur. Alt skal være naturlig, men likevel ikke? Hunder i flokk stopper hverandre fra å løpe? Tja, lek og morro er en stor del av utviklinga til unge hundedyr, også ville. At en flokk villhunder kanskje stopper andre flokkmedlemmer fra å herje (aldri hørt om, men om vi går ut ifra at det stemmer) er kanskje sant, men hvordan er det relevant ifht tamme dyr? Mange tamhunder som lever i flokk, med en egen flokkdynamikk og ofte mye lek og hyggelig samspill, hvorfor er det mindre rett å observere enn ville hunder? Også lurer jeg litt på om hun mener tamhunder som er ville (gatehunder etc) eller om hun tenker andre hundedyr som ulv, rev osv. Det er jo og ganske relevant, da tamhunden i generasjoner har blitt formet av oss og våre liv og garantert har mange forskjeller ifht andre hundearter som lever fritt. Hun skriver at usikkerhet/aggresjon etc skyldes feil håndtering eller helst for hard håndtering, vell, det er ihvertfall en sannhet med modifikasjoner, om jeg skal legge godviljen til. Hos tamhund er naturlig seleksjon fullstendig borte. Her avles på alt som kryper og går. Og da er det det vi sitter igjen med også. Både av fysisk og mental helse. I tillegg til at vi selvsagt har et miljø som ikke er optimalisert for hunder som de må tilpasse seg og selvsagt det faktum at hunder oppdras av mennesker, og i tillegg mennesker med veldig variabel kunnskap ifht arten og treningen av den. Det er dømt å gå feil noen ganger i kombo med at vi ikke selekterer godt nok. Og alt legges frem som faktum. Det er veldig lite kan skje osv og veldig mye valpen blir, hunden blir. Og skal vi snakke ganske fjerne eksempler for å vise poengene sine, feks dette ; "Jeg var engang vitne til en instruktør som dro valpen sin på 4 mnd på Norgesmesterskapet i motorcross – med vanvittig støy, 25.000 mennesker og steikende sol. Da jeg traff på dem hadde de vært der i mange timer, og valpen var gått i sjokk. Eieren dro den etter seg – valpen reagerte ikke på noe lengre, og var omtrent bevisstløs. Da hunden var 1½ år hadde de kjempe store problemer med ham, og han ble avlivet før han var 2 år." Det er ganske imponerende faktisk å dra konklusjonen at en hund blir avlivd pga adferd før fylte 2 år, fordi den var en dag på en motorcrossturnering.. Og et veldig lite håndfast argument ifht at hun taler til mennesker som ikke har sett eller opplevd dette selv. Med unntak av når hun snakker om leveringsalder på valp så tror jeg ikke jeg har sett en eneste referanse til forskning, andre trenere e.l. eller andre håndfaste eller beviselige påstander igjennom mange temaer og ganske mye snakk. Det hadde iallefall vært ganske interessant å sett/hørt langt mer konkret om hva og hvorfor. Enda er det mye mer som kunne vært sagt, men i bunn og grunn så er hele det der bare et sammensurium av udokumenterte påstander, og motsigelser av egne argumenter. En del av det er forsåvidt fornuftig nok om man tar det ut av denne konteksten og kutter ut andre deler som hun setter det i sammenheng med, men i denne helheten så rotes liksom det fornuftige bort også. Det hadde vært oppriktig interessant å vært på kurs eller noe med henne, for å høre hva hun sier og hvorfor.

Altså, de to kan jo ha hatt to forskjellige oppdrett hver for seg før de møttes, og det kan jo hende de har hver sine målsettinger eller planer og registrerer deretter. Eller det kan gå på hvem som eier hunden som har kull, at de registrerer på den sitt oppdretternavn. Eller noe slikt. Nå blir det jo bare gjetninger her da, men jeg synes ikke det nødvendigvis høres suspekt ut altså. Antall kull, tja, man kan jo sikkert mene mye rart om det, men så lenge tispene får pause imellom kullene, ikke har mer enn passelig antall kull hver og både valper og voksne hunder får godt stell og oppfølging(og det er gode kull/fornuftig oppdrett) så er jo ikke det heller noe problem, eller galt i og for seg.. Jeg ville nok vært mest opptatt av det som er viktig når jeg leter oppdrett. Avler de bra(helse/mentalitet/bruksegenskaper)? Tar de godt vare på hundene sine og valpene de har? Gir de valpene et godt grunnlag med preging osv før de reiser hjemmefra? Er de allrighte å forholde seg til? og evt. følger de nkk sine etiske regler for avl og oppdrett?

Nei, altså jeg skjønte ikke hva referansene gjaldt? Gjelder det generelt, eller gjelder det hunder med skader eller fysiske plager eller gjelder det hunder med div adferdsproblemer? Det er vell litt relevant ifht å forstå hva innlegget ditt betyr..

enig, som regel er det jo roligere hunder som er varsel på at noe er galt, eller motsatt, man har kanskje ikke merket så mye til at det var noe galt, men merker det når man finner løsningen, at hunden våkner til igjen og man ser hvor redusert den var blitt. At noen plager kanskje gjør at hunden velger trav eller galopp istedet for skritt eller litt mer fart gjør det lettere å unngå å belaste akkurat den vondten er jo greit, men det er vell sjeldent disse som gir uttrykk for at de koser seg glugg ihjel.

Hva er det bra for? Mener du for alle? Eller problemhunder? Skadde hunder? Hva med resten av hundens dag? Den er jo mest sannsynlig ganske ulik ulv /gatehunder /villhunder? Er ikke det kanskje like relevant som enkeltelementer fra hundeliv som på ingen måte ligner våre kjæledyrs liv? Å spare energi feks kan jo like gjerne være en nødvendighet for en villhund, ikke nødvendigvis det beste for hunden. De får mange store og små inntrykk ila dagen, våre hunder er inne eller i hagen (utenom tur). Hva med evolusjon/selektering på kapasitiet og egenskaper , er det egentlig riktig og kalle hund for hund og si at dette gjelder alle mtp hvor utrolig store forskjeller det er både i aktivitetsbehov, stressnivå, str, bygning, pels osv? og er det egentlig greit å holde hunder på et minimum? Midlertidig, ja kanskje, men lang sikt? Resten av livet? Uavhengig av hvorfor.. om vi skal se til mennesler da så er det vell ganske lett å se at det er forskjeller mellom liv der man har det man trenger lett tilgjengelig og der man ikke har det. I det ene er det tid, rom og mulighet for mye fritid, gøy og morro. Og det er sn ganske nødvendig del av livet vårt. Av vår glede/velbefinnende. Vi trenger utfordringer både mentalt og fysisk, vi trenger distraksjoner, vi trenger inntrykk, og vi trenger noe som gjør at vi føler oss bra, føler oss nyttige, mening med livet og alt sånt der. Ser man til mer primitive folk så vil det nok på mange måter se slakkere ut, men alt i alt så lever de nok langt hardere enn oss, samme hvilket grunnlag man sammenligner på, og har derfor helt andre behov enn vi har. Våre hunder får servert mat, de har ly, de har beskyttelse, de har et for det meste rolig miljø de kjenner godt osv. De får alt i alt gjort fint lite av det som er naturlig for dem, på godt og vondt.

Ikke noe veldig merkbart på de 4 jeg har hatt iallefall. En mnd her og der hvor ørene plutselig er lukket og fokus er dårligere. Men that's it. Tror førdte er rundt 4 mnd, så rundt året og en runde rundt 2 år ca.

Hvor ille vil du sbeskrive graden av usikkerhet? Blir han veldig redd liksom eller "bare " litt usikker? Er det noe han er veldig glad i av lek eller mat? Altså i sånn grad at det kan få han til å glemme litt det som er ekkelt? Har dere vært med på noe kurs eller trener dere noe lydighet, triks eller slikt? Har dere god kontakt/lystrer han godt når dere ber om noe? Ville iallefall droppet strengstemmen når hunden er usikker, det vil nok bare skape en større konflikt uten at det blir noe mindre bjeffing. Om hunden er lett å motivere med mat eller lek så kan dere jo prøve å jobbe med en slags sladretrening eller klassisk betinging. Ihvertfall på synlig stimuli. Lyder er vell verre, men tenker det viktigste er at dere er rolige, ikke blir strenge, men evt bare avleder han. Feks bare ved å rope han til dere og be han gjøre noe annet, feks sitte eller ligge også evt belønne det. Det at situasjonen ufarliggjøres litt og at dere jobber med usikkerheten i andre settinger også, vil forhåpentligvis også gjøre han bedre på lyder. Han er jo også potensielt sett i en litt vanslelig alder, så det kan hende han "lander" litt enda på sin vei til voksen. Om det er flere ting /situasjoner hunden blir usikker /stresset i så kan dere med fordel jobbe med usikkerheten i disse situasjonene også. Det henger smen gjerne, selv om det er littt forskjellig

Ja, man bør /må i noen tilfeller styre hvilken type aktivitet man bedriver, hvor lenge eller man må jobbe med hundens håndtering (eller mangel på sådan) av aktiviteten.

Det er nå isåfall bare "insemineringen " de blir overflødige ifht, spermen må jo fortsatt komme fra noen samme om den er donert eller ikke. Teiteste problemstillingen jeg har sett på lenge ?

Det er sikkert en mulig forklaring, men jeg synes overhodet ikke den taler til hennes fordel.. A) fordi hun som profesjonell burde da vurdere helt andre tiltak enn å isolere hunden fra omverden. En hund som er så redd/stressa over tid/resten av livet? og det må jo være det der er snakk om da om man mister gangsynet på hvordan normale hunder fungerer(om ikke målet og resultatet er å finne tilbake til noe tilnærmet normalt), og hva de tåler, eller skal man heller si trenger og har godt av, eller? Så burde man vell heller anbefale avliving Og B) viss tilfellet over er i nærheten av sannheten så kan man vell også i aller høyeste grad diskutere hennes metoder og i så måte også hennes bidrag til hundeverdenen? Mye av det iallefall. Nå vet jeg garantert ikke alt Turid rugaas har gjort opp igjennom, men jeg må jo ærlig innrømme at mine assosiasjoner stort sett er utelukkende negative. Uten at det trenger å stemme med virkeligheten forsåvidt. Selv om det virker å ha roet seg litt igjen de siste åra, så henger det i det der med å ikke trimme bikkja, folk er jo livredd for stress først og fremst og litt for å ødelegge hunden fysisk. Da fortrinnsvis valper og unghunder, men også i stor grad voksne hunder. Hvorav jeg ihvertfall vil tro at mange, både eiere og hunder, hadde hatt det langt bedre og enklere om de hadde gjort motsatt. Egentlig vil jeg kanskje bevege meg litt i retning å si at jeg tror hun er en del av årsaken til at det så utrolig mye tulleproblemer folk sliter med nå, for de er jo livredd for at alt de kan finne på skal ødelegge den der stakkars lille skrøpelige pelsklingen de har fått i hus på alle mulige måter. Jeg tror også at hennes ekstreme vinkling på ting er mye av grunnen til at det er så mye negative syn på feks positiv hundetrening og hensyn til hunden. Nå skal jeg på ingen måte si at alt var bedre før, men om jeg skulle velge en av to som jeg synes er bedre, helhetlig, så hadde jeg nok heller gått for et litt mer rett frem hundehold, med mosjon og utfoldelse selv om det kom med litt PS på kjøpet. Jeg tror helt ærlig at det er bedre dyrevellferd enn det mange opplever i dag på grunn av slike ekstreme syn som dette. Edit: Må ellers si som midas at jeg gjerne skulle sett noe forskning e.l. Valp på 16 uker og oppover har konsentrasjon på 2-5 sekunder, altså Forøvrig kjenner jeg meg ikke igjen i det hun beskriver, av 4 valper, alle forsåvidt kjent for å være aktive og krevende, og kanskje da spesielt de to siste ifht dette eksempelet. Hollendere fra brukslinjer, lett å stresse, veldig mye hund osv. Masse aktivitet. Både fysisk og mentalt. Begynt tidlig med trekk med alle 4 osv. Ingen av de har hatt problemer med stress. De slapper av inne, de tar rolige dager/perioder på strak labb, også unghundene til tross for at de er vant med høyt aktivitetsnivå. Trenger ikke å stues i bur for å ikke spise opp huset når de er alene osv osv. Nå er det ikke det at jeg aldri har sett en stressa hund altså, og jeg har for all del sett overtrøtte valper. Dog ser jeg det som uproblematisk, normalt, og forbigående. Hos voksne hunder tror jeg ikke jeg kan si at jeg har møtt en som jeg føler har vært overstimulert. Ikke på aktivitet ihvertfall. Noen er kanskje kjørt litt høyt på babystemme osv, men de er stort sett også naturlig "høye" hunder. Av annet generelt stress så har iallefall min løsning, på passhunder eller slikt, vært godt med aktivitet. Konstruktiv aktivitet i så måte. Også noen enkle rammer inne, som å styre litt ifht at de må legge seg, de får ikke gå rundt å stresse. Stort sett er det snakk om timer, i ille tilfeller, så slapper de av greit, og med å fortsette med trim og disse rutinene så holder de gjerne det nivået resten av oppholdet. Nå er det selvsagt ikke snakk om hunder med seriøse adferdsproblemer og redsler her altså, selv om det har vært hunder med betydelig stressnivå som har fått lov å utvikle seg, men nå deler hun jo sin teori som allmennpraksis så da bør det vell være relevant likevel.

ja, var generelt ifht nysgjerrigheten på korthåret sort (med eller uten langhårsgen). ?

Mallefolka hadde vell antagelig ikke brydd seg så hardt om det hadde blitt godkjent så lenge det er gode hunder, mindre enn mange bryr seg om at sort korthår blir regget som groen iallefall ? men pr nå så er det så enkelt som at sort korthår ikke finnes, så enten er det en malle med fargefeil eller så er det en groen med pelsfeil. Og med unntak av kanskje i opprinnelsen hvor jrg misstenker at farge og hårlag ble blandet som det passet seg bassert på behov og bruk, så har det ikke vært praksis med å pare groen med korthår og da har man heller ikke fått sorte korthår uansett. Som da er dagens rasestandard er feil/ikke finnes. Det har vært praktisert kryssparinger hele tiden mener jeg, men før måtte man søke og begrunne osv, og selv da så var det ikke fritt frem med å blande hvem som helst. Groen kunne bare krysses med terv. Nå har det blitt mer åpent og mer fritt, usikker på om åpningen for å pare groen og malle ble fjernet igjen eller ikke, her i landet da, andre plasser er det jo andre regler. edit:fordelen med at de blir registrert som groen er jo at de kan bidra i avlen. Ifht mallen så har de jo ikke så mye nytt å tilføre da det jo helst er der de kommer fra selv uansett. Og mallen er jo en større rase, mens groen nok med fordel kan trenge det ekstra avlsmaterialet som byr seg så lenge det ikke er dårlige hunder. Men tror ikke det hadde blitt ramaskrik i malleverdenen om det ble åpnet for å godkjenne sorte maller heller. edit2: de fleste omtaler dem jo som sort malle, men de er stort sett registrert som groendal.