Malamuten

Det kan jo snues, selvsagt, men om det kommer til å skje? Tvilsomt. Det er for mye som er galt og for lite interesse for å endre det. Heldigvis finnes det mange pene og rasetypiske brukslinjer også, selv om de ikke nødvendigvis får bra premie på utstilling. Kjipt kanskje, men det kunne vært verre .

Alder? Lenge siden sist løpetid? Kan godt være at hun hører bedre nå ja, som nevnt over, men ellers så kan det jo og være perioder som er verre enn andre, feks etter løpetid når innbilt slår inn. Dette kan variere fra gang til gang og trenger ikke å ha reagert slik før. Dere har ikke vurdert å prøve noe "behandling" for angsten? I første omgang kan man jo prøve iharmoni feks, eller adaptil, som kan virke lett roende. Eller så har man jo også clomicalm som man kan evt få hos vet.

Etter min erfaring er det ihvertfall vanlig med en rød ring /strek rundt der flotten var. En kul/hevelse etc akkurat der den satt og ring litt utenfor selve bittet.

ja, det er jo kalorier i godisen så det går på total mengde konsumert. Etter egen erfaring er det ofte alt for høye anbefalinger på pakkene, det gir tjukke hunder, eller ihvertfall kraftige nok, men uansett så er det bare et veiledende utgangspunkt. Hunder er forskjellige ifht forbrenning, det er forskjellig hvor mye trim de får, mengde godis/annen mat osv. Så for etter hold, har hunden blitt rundere så bør du antagelig heller vurdere å trappe ned litt

Ville vell kanskje heller holdt en knapp på alder og tilfeldighet . Sikkert en litt ekstra slitsom periode mtp hormoner og ting i kroppen/hodet?

Det er helt vanlig med rød ring rundt okke som, og mtp utfordringer ifht antibiotika bruk og hvor heftig kur man trenger for å knekke borreliose så er det ikke fornuftig og bruke førevar prinsippet. Altså, det er jo problem å få behandling som menneske til og med nettopp pga dette, og fordi det er vanskelig å påvise helt sikkert at det er borreliose og ikke noe annet.

Du får neppe antibiotika forebyggende fordi det satt en flott på hunden. Bare ha det i bakhodet at de muligens har hatt flott på i over 24 timer, om det skulle bryte ut difuse greier som dere ikke finner ut av på annet sett. Er jo ganske mye forskjellige symptomer. Men nå er heldigvis ikke alle flott smittebørere så trenger ikke å være problem i det hele tatt.

Joda, men jeg tror enda ikke jeg har sett en hund som, for meg ihvertfall, fremstår som nervøse eller nevrotiske fordi de har høyt temperament. Ikke en gang de som har i overkant mye og i så måte godt kan ha utfordringer med det. Men redd, stressa, nevrotisk, neh. Da er det jo fordi hunden er redd da, og temperament kan påvirke hvprdan hunden reagerer, men ja, nei. Stort sett synes jeg heller det er litt motsatt, at høytempererte hunder virker mindre nevrotiske (selv de som har litt annlegg for det), fordi temepramentet overskygger det litt, holder hunden oppe/i gang. Og da når grensen er nådd heller "går på" enn å falle sammen. Men uansett er det jo mange hunder med temperament i haugevis som på ingen måte er eller fremstår som nervøse. Det er jo en forskjell på disse og de som da evt har et nervøst temperament, og det er jo da en faktisk redsel eller usikkerhet som da skaper et behov for å reagere på noe eller noen. Om det behovet for å reagere ikke er der så spiller jo ikke hundens reaksjonstid noen rolle, for reaksjonen kommer jo ikke i det hele tatt uansett.

Er det opplest og vedtatt eller er det bare noe mange omtaler det som? Ser liksom ikke sammenhengen mellom temperament og nervøs, så da er det vell heller det at hunden er nervøs som er problemet? Eller? Jeg fikk servert den samme regla når mi prøvde å stikke i panikk og den ser jeg ikke, en hund som derimot går etter noe den er litt berørt av pga temperamentet, ja det kan jeg kkøpe, men da fremstår man jo som regel ikke spesielt nervøs igjen. Nerver er noe helt annet i min bok iallefall. @Helena i hvilken sammenheng tenker du? At det står i rasestandard? Eller raser som kan slite med det mentale? Skudd/lydredsel, sosial usikkerhet, gulvredsel osv? Sånn generelt sett vil jet vil tro at det betyr nervøse tendenser. Litt forsiktige og/eller redde/usikre hunder. Kan vell gi utslag på forskjellige måter, regner med stress (pga usikkerhet) kan være en av dem. Skvetne, reaktive, forsiktige osv.

Personlig synes jeg 6 år er i seneste laget allerede for en førstegangsfødende. Det betyr selvsagt ikke at det behøver å være problematisk, men tja, det skulle vært en veldig ekstraordinær situasjon for at jeg hadde paret en tispe for første gang etter 5 år.

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper

La henne roe seg Spesielt om natten. Jeg vil tro du høyst sannsynlig gjør deg selv en bjørnetjeneste med å vekke henne før hun våkner selv og har behov. At du forstyrrer den roa som er kan fort bli valp som sover dårligere, styrer mer og antagelig da også må oftere på do. Jeg foretrekker også og få tatt tissingen ute i så stor grad som mulig, men noen uhell blir det og det har ikke betydning for noe annet enn at man må frem med vaskebøtta evt. Så ingen vits i å stresse med det, det kommer seg etterhvert. Men det er jo noen tiltak man ganske enkelt kan gjøre. Personlig har jeg sånne tisselaken fra apoteket e.l. liggende ved døren, evt flere plasser (kommer an på behovet). Målet er jo å unngå at de blir brukt, men er jeg for sen eller ikke får det med meg så blir det ikke noe søl som regel og tiss slipper å bli liggende på gulvet. I tillegg så foretrekker jeg og i stor grad starte med rotrening med en gang. Vi går heller ut da om det er behov/ønske om å herje litt, også jobber vi med ro inne (om behovet er der). Ikke sånn helt nazi altså, valpen får lov å være valp, men ser ingen behov for å stresse rundt å være overtrøtt etc. Og så lenge aktivitetsbehovet er dekt så sover de stort sett uansett, med eller uten hjelp til å legge seg til ro. Dette er selvsagt også en fordel ifht uhell i renslighetstreninga, så lenge de sover så tisser de ikke og det er lett å se når de våkner til og da går vi ut med en gang. Og når vi først er ute så går vi gjerne en liten runde eller er ute i hagen en stund så valpen får mulighet til å gjøre seg helt ferdig. Istarten er det stort sett slik som beskrevet og etterhvert som jeg begynner å få et lite bilde på evne til å holde seg før uhell osv så begynner vi gradvis å tøye lengden mellom hver lufting (i våken tilstand). Sover valpen får den selvsagt ligge i fred. Det er som andre har nevnt ikke sikkert at det å slite henne ut vil ha noen positiv effekt på biting og typisk valpeoppførsel. I verste fall kan det bli verre. Sies det iallefall, jeg har aldri opplevd det selv, på tross av høydriftige hunder og mye aktivitet, så jeg tror nok det handler mye om balansen i det man gjør også, ikke bare mengde eller hvor sliten etc. På den annen side så er det veldig mange fordeler med en godsliten valp(eller uansett alder på hund) så la gjerne valpen utfolde seg, og hjelp den å stenge av også. De trenger begge deler. Kan være greit å ikke bare leke da, men gå gjerne tur, søk etter leke eller godbiter og andre rolige aktiviteter også som ikke fyrer opp hunden så veldig. Og prøv å se an hunden din. Hvor mye den tåler og av hva før den evt begynner å koke over i stress. Personlig er jeg ikke redd for hverken mye fysisk aktivitet (mye er jo relativt ifht alder, men vi er nok generelt i mye aktivitet/mye ute ifht hva gjennomsnittet mener er passelig eller for mye) eller andre ting/aktiviteter ute. Ser gjerne at valpene rett og slett kan lære seg til å legge seg ned å sove ute som inne. Også i litt vanskelige miljø, ikke bare i hagen eller en stille flekk i skogen liksom. Og sover de så får de jo en mental pause også, selv om de er ute med oss og med rundt. Rundt 8 uker så er vi dog mest i nærmiljøet, blir kjent, utforsker, kanskje en liten tur på klubben (mest for utforskningen sin del der og). Vi er gjerne ute en 4 ganger pr dag i sånn ca 20 minutter eller noe pr gang(nå tenker jeg tur først og fremst ikke bare ute i hagen eller slikt). Da går vi bare å suller, titter på ting, snuser på alt, belønner litt kontakt, valpeinnkalling og hva annet som måtte falle seg naturlig der og da. Bare koser oss på rolig vis. Også begynner vi gjerne med litt enkel valpetrening, sitt, ligg og enkel start på øvelser til senere, kommer litt an på. Gradvis så blir disse turene ferre og lengre tid/lengde pr tur til vi er nede i 1-2 litt lengre turer eller treningsøkter. Det går relativt fort da, ila de neste 3-4 ukene er vi nok oppe i en langtur (time, halvannen kanskje, pluss noen luftinger og evt noen kortere lufteturer) Er vi ut på farten så blir det jo sånn det blir, men igjen, se an valpen de tåler ofte en del, og ihvertfall de som har vett til å slappe av litt innimellom selv om de er out and about. Ifht biting så er det jo flere ting du kan prøve, men samtidig må du nok bare regne med at det kommer til å være slik en stund enda uansett hva du gjør. Timeout kan du jo prøve, tvangsroing på fanget, "pipe" til når hun biter (som en annen hund/valp som får vondt), du kan prøve å avlede med leke/tyggebein/strø noen godbiter utover gulvet å se om det er nok til at hun glemmer det/roer seg litt m.m. Ifht timeout så ville jeg ikke klappet på hunden når den står i binge. Det ser jeg for meg bare fyrer den opp/holder den i gang (men sikkert ingen fasit som gjelder alle her altså) og at det da bare tar mye lengre tid. Hadde nok heller satt meg rett utenfor/rett ved og bare vært der uten å gjøre så mye mer utav det. Evt heller tatt henne på fanget.

Er hunden prøvd på antihistaminer eller kortison? Sånn i tileffe det er noe ammergi eller noe, bare for å se om det gjør noen forskjell. Ifht å henge med på tur, føler du det er ork det står på eller vondt? Er hun gått igjennom av fysio e.l. for å sjekke ståa i kropp og muskulatur? Hvordan er det ifht forkalkninger osv? Jeg skjønner jo at vondt evt ikke har noen sammenheng med de andre symptomene, men slenger nå bare ut noen tanker. Allergi kan jo påvirke både immunsystemet (så man blir mer syk), evt bare gi symptomer lignemde luftveisinnfeksjon, og gjøre en mer slapp. Så det kaan jo kanskje være bare noe så enkelt, selv om det kanskje ikke høres helt typisk ut. Borreliose?

Det blir så mye og skulle sammenligne så mange og såpass forskjellige hunder. Prøv å få lista di ned i 2-3 hunderaser som du tenker du vil ha og at kan passe deg, også få litt mer spesifik informasjon om disse bare, og evt disse sammenlignet med hverandre. ? også bør du prøve å dra rundt å møte de forskjellige å snakke med eiere og hva de tenker om rasen. På utstillinger feks kan man jo ofte finne mange forskjellige raser feks ?Og om så du ikke vet om eller har tenkt på alle som kan passe så gjør ikke det så mye heller. Så lenge du liker de rasene soms tår igjen på lista til slutt etter å ha skrellet vekk de aller fleste tror og kanskje alternativene og sitter igjen med et par du er mer sikker på, så blir du nok fornøyd lell med den du ender opp med. ?

Springer spaniel, cocker spaniel, puddel, vannhundene, bichon, bedlingtonterrier m. Fl. Klippes. Strihårede hunder som schnauser, jack russel m. Fl. Nappes (vet noen klipper riesenschanuser feks, men i utgangspunktet er det en napperase, og uansett en rase hbor man må gjøre noe med pelsen, ikke bare børste å la redten ordne seg selv.) Du ser det gjerne litt på typen pels, feks som puddel som er mer som menneskehår. Springer og cocker også har jo en veldig sånn glatt, litt tynn/myk pels. Ganske annerledes enn røytehunder. Og noen klippehunder røyter litt også, men det er underull, ikke selve "hårene".

Det finnes ikke forhandler i nærheten dom deler opp mot et lite tillegg i pris? ?

Belger er en fin allrounder, litt å jobbe med ifht sport om du vil, men klarer seg fint uansett i en aktiv hverdag. tja, bc'er flest lever vell ganske standard liv som familiehund. uten at jeg nødvendigvis skal fremsnakke det, men et aktivt liv i en aktiv familie burde vell kunne være et fint hjem til en bc, spesielt om det blir ispedd litt mental aktivisering innimellom. Så trenger man jo heller ikke kjøpe fra de mest spissavlede brukslinjene enten det er snakk om gjeting eller andre ting. Selv om jeg tipper det hadde gått bra og, all den tid maller og korthårshollendere fra de heftigste linjene har det helt fint i en aktiv hverdag, selv om det blir lite eller ingen spesifik mentaltrening alltid. Men ikke sikkert det er bc du vil ha uansett så skal ikke pushe det. collie er først og fremst som familiehund og regne i dag, de er ikke veldig mye, samtidig er de lette på tå og glad i å være med. De fleste liker nok å trene litt og. ? så finnes det noen oppdrettere som i større eller mindre grad fokuserer på bruksegenskaper og prøver å avle collien litt heftigere igjen. det er ikke hd osv som ville bekymret meg mest om jeg skulle kjøpe schæfer. hd statistikken er ikke så ille lengre (og har forøvrig ingen sammenheng med utseendet deres), og det finnes oppdrettere som stort sett bare har hd frie hunder fra sitt oppdrett. Finnes helt klart de oppdretterne som drar snittet ned også så man bør være litt kritisk, men nå er det jo få hunderaser i dag hvor man ikke må ta en viss risiko ifht helse og/eller mentalitet. Hos schæferen ville jeg vært mest redd for allergi. Collien har litt utfordringer ifht mentalitet(lydredsel, usikkerhet/dårlig mot bla), og hd, øyesykdommer m.m. forekommer. Belger kan jo og ha hd, aa, og noen utfordringer ifht mentalitet. Bc vet jeg ikke hva som finnes og hvor utbredt det er, og egentlig ikke så god oversikt på vorsteh heller.

jeg ville nok gått for en vorsteh, spm er vell bare om den går under kategorien "er lett å få kontakt med". Dalmatiner kan jo være et godt alternativ også, og evt flat. Det spørs jo liksom i hvilken grad du tenker at drive er viktig. De aller aller fleste hunder vil jo greie å henge med på slikt, men noen gir jo mer av seg selv enn andre. En bordercollie hadde sikkert både trivdes og vært godt egnet. Da har man jo egentlig det man trenger. En aktiv allroundhund. Eller en schæfer. Litt mer å holde kontroll på ofte, men absolutt egnet. Langhårsbelger (tervueren/groendael), eller collie(korthpret/langhåret)

Det er kanskje ingen utpreget førstegangshund, men det er langt ifra umulig. Om du vet hva du skaffer deg og tror det er noe du vil ha, og greier og ha så går det nok helst bra ? synes de aller fleste rottisder i dag virker veldig sosiale og greie til folk og det er jo mange som lever som tur og familiehunder, og førstegangshunder og fungerer helt fint til det ? Individ er alltid en greie, så ja, det finnes helt sikkert rottiser som er snille som lam med alt som kryper og går, men det er ikke så mye opp til sosialisering. Det er førdt og fremst opp til genene og hundens naturlige forutsetning. Det skader ikke å sosialisere så lenge det blir positive opplevelser for hunden, men man bør være obs på det med alder og at en snill og omgjengelig unghund ikke nødvendigvis blir sånn resten av livet. Det beste er nok å finne noen dere kan bli kjent med og omgås jevnlig, da sikrer du både positiv sosialisering fordi du kjenner hundene og vet at de er greie, og du minimenerer sjansen for bråk siden det er hunder hubden din kjenner godt og har et forhold til og stoler på. Også er jo greia litt med slike raser at selv om de ikke nødvendigvis er aggressive bare fordi så kan det vøre lavere terskel for bråk om det blir noen ressurser inne i bildet eller den andre hunden begynner å utfordre litt. Og om det først smeller så er det mye krefter inne i bildet. Det er ikke det at de nødvendigvis er hverken uregjerlige eller farlige bare sånn fordi, men de krever en ansvarsbevist eier som er litt føre var og sørger for at uhell ikke får skje. Og kanskje jevnt over et litt annet hundehold enn om man har en labbe eller collie eller noe. Ja, det der med oppdretter og linjer er litt vanskelig, det er mye å sette seg inn i og foreldrenes søsken, bedteforeldrenes søsken osv sine resultater ifht helse og mentalitet er minst like viktig som foreldrene selv. Raseklubben har jo bare krav til avlsdyra så det er mye som kan gå igjennom der som man ikke nødvendigvis egentlig vil ha valp etter, men om man ikke får til å sjekke selv så er vell det den beste plassen og begynne. Ellers kan man jo sette seg selv å se på dogweb på nkk.no(om de har åpnet tilgang for alle nå) eller working-dog.com og sjekke foreldre, søsken, tidligere kull foreldrene har hatt osv og resultater selv. Jeg ville ikke kjøpt fra noen som ikke har mentaltestet hundene, og da helst mh, fa eller noe slikt, ikke bare en k-test eller noe slikt enkelt som egentlig ikke sier så mye.

Jeg ville valgt noe annet, finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen, mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur, selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem. En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt? Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende, bortsett fra fargen.

Det kommer mer an på individ og deg, hva du foretrekker og er i stand til å håndtere, tipper jeg. Sånn bortsett ifra at hannhundene jevnt over blir større og tyngre å kontrollere rent fysisk OM de skulle bli litt ukontrollerbare. Det jeg tenker gjør den krevende er; vaktinnstinkt, det kan jo slå ut på forskjellig vis, men til forskjell fra en labrador feks som mest sannsynlig løper bort i glede og hilser om den møter noen på tur i skogen(både hunder og mennesker), så kan en rottweiler kanskje heller løpe i mot å bjeffe(skremme) og evt sloss med hunder. Det krever noe annet av deg enn om du eier noe mildere. Det er jo forholdsvis harde og egenrådige bikkjer så man får jo jobbe litt for samarbeidet kontra feks gjeterhunder hvor man ofte får litt mer gratis. Og pga nevnte hardhet så har det lite effekt å brøle nei feks i en uforutsett situasjon, der en gjeter kanskje hadde gitt seg da vil rottisen mest sannsynlig ikke bry seg om det. Man bør akseptere at man ikke får en hund som går overens med andre hunder av samme kjønn, det kan jo sette noen begrensninger ifht å ha en mer omgjengelige hund. I tillegg til at de som sagt er relativt store hunder som i blant er veldig glade/voldsomme så man får nok jobbe litt med generell hverdagslydighet osv. Sånn enkelt forklart. Nei, da bruker man andre virkemidler. Feks så bruker man positiv forsterker (mat/lek) og bygger opp et godt sammarbeid med hunden, hvor hunden har masse motivasjon og forventning oppimot fører(deg)så den har lyst til å høre etter og ikke bryr seg med alt annet. Og man bygger opp forventning til de tingene man ønsker at hunden skal høre etter på. Når hunden da evt ikke gører etter så kan man for all del korrigere med positiv straff, men dropp nakketak eller andre basketak med hunden, ta heller et napp i halsbåndet eller noe slikt om du må. En korrigering skal uansett være kort og pressis, ikke langvarig og ikke sinna. Men nå finnes det mange andre veier til rom å. Man kan rett pg slett bare vente ut hunden, gjør man det hber gang i starten og hunden må gjennomføre så spiller det ingen rolle hvordan dere ender opp der eller hvor lang tid det tar. Og når hunden er overbevist om at du gir deg ikke og du mener det du sier, da tar det ikke så lang tid uansett. Ellers har man virkemidler som avledning, timeout, betinging av adferd, man kan hindre hunden i å gjøre det som er feil, feks via et bånd, heller enn å la den gjøre feil også ta den for det. Lær inn det du vil ha av adferd heller enn å straff det du ikke vil ha. Hjernevasker du hunden på ting med godbiter og positive forventninger så sitter det like godt det som å straffe bort noe. Og da unngår du gjerne hele problemet. Nei kan man selvsagt og si eller andre korrigeringsord med stemmen, men det avhenger nok veldig av hvilket samarbeid dere har hvor tungt det veier. Du skremmer ikke en rottis til å høre på deg.

De vet godt forskjell på truende adferd og barn som er barn. Barn bør ikke få holde pånslik selvsagt, men skulke det skje noe før man rekker ånreagere så er det vell bare greit med en hund som tåler en støyt og ikke blir redd av ingenting ? så her vil jeg si som ellers, er det en mentalt grei hund så er de fine med barn. Er den usikker så kan barn være verre enn voksne. Sparkesykkel er kjekt, men ikke sikkert en rottis gidder å trekke noe særlig ?

nei, alt er ikke opp til oppdragelse, spesielt ikke når det kommer til aggresjon og snapping osv. Usikkerhet, redsel, aggresjon osv er veldig arvelig/genetisk. Evt så kan det bunne i at hunden har vondt eller noe slikt. I noen grad kan riktig oppdragelse bedre problemet, om det ikke handler om smerte, men det handler ikke om å "ta" hunden. Konsekvent derimot bør man jo være og man bør gjennomføre det man sier. det er ingen hunder som skal være aggressive (uten grunn), men det er forskjell på hunder, hvordan usikkerhet kan slå ut, hvor utbredt det er med dårlig mentalitet på rasen, og forskjell på trenbarhet, stahet, hardhet osv. Og nei, det er ikke forskjell på store og små hunder og hunder stritter ikke i mot om man er konsekvent. Konsekvent handler jo bare om å gjennomføre det man sier og at de reglene man har gjelder hele tiden, ikke bare annenhver gang. Å gå i fysisk konflikt derimot er selvsagt forskjell på store og små hunder sånn rent fysisk, men det er sjeldent hverken nødvendig eller fornuftig. Selv om man er mer en tradisjonell trener som bruker positiv straff i treningen sin så burde man ikke starte basketak og maktkamper på det viset. Spesielt ikke med en rottweiler. Ikke er det god læring og man kan få svar på tiltale fra slike hunder om man er dum og urettferdig. Nå er vell ikke rotweiler akkurat det heftigste man får av hund lenger, sånn jevnt over, så det er fult mulig å ha i hus uten å trene hundesport mange dager i uka. De er nok mest krevende ifht det å ha kontroll, lydighet, oppdragelse. De liker ofte ikke andre hunder av samme kjønn når de blir voksne, de kan jo helt sikkert varsle/bjeffe bår det kommer folk på døra osv, de er jo store og kan vøre litt viltre. Ikke nødvendigvis vanskelig å trene, de fleste liker jo både mat og lek og med en god forsterker får man tgreit til et godt samarbeid og førerfokus, men å begynne å skal være hard/tøff med en slik hund, det er ofte ikke smart eller enkelt.. Og en stor hund med et dårlig rykte krever jo sitt ansvar, samme hvor snill hunden er. Man bør tenke på at det kan vøre vanskelig å få pass, den kan være vanskeligere å ha med rundt på besøk osv fordi folk kan være redd for den bare fordi den er en rottis osv. Og det er jo selvsagt en hund som krever en del, som da kan gå utover andre fritidsaktiviteter. Ifht skole så er det jo mange som får det til og synes det er kjekt, så det er jo mest avhengig av den enkelte tenker jeg, men man må ihvertfall tenke igjenom ting. Det er jo også forskjell på studier, noen har mye fritid ila dagen og kan lese hjemme osv, og da blir ikke de like påvirket ifht fritidsaktiviteter ellers, fordi om de har vært sammen med hinden hele dagen så kan man jo dra fr den igjen, men har man vørt på skolen en full dag så må man nesten bruke resten av dagen sammen med hunden. De er flokkdyr og bør jo ikke være for mye alene. Praksistiden må man definitibt ha en plan for, og også starten på skoleåret. To mnd ferie er ikke nok til å la valpen være hjemme alene en full skoledag(om dere har det). Og nå er det jo heller ikke sikkert at det er en passende valp ledig akkurat i feriestart. Bosted er jo også no, det kan være veldig utfordrende å finne noe å leie med hund, og jo mer sentralt jo verre, ofte. Noe finnes jo som regel, men man må kanskje regne med å bo en annen plass enn man ønsker og kanskje dyrere enn det må være for en student. Og det i kombinasjon med at det er vanskeligere å få jobbet noe særlig pga hunden som trenger selskap, pluss ekstra utgifter til mat, forsikring, dyrlege osv. Kanskje må man ha bil ifht hvor man bor, lengse på reisevei kollektivt etc. Ja, mye å tenke over og du bør være flink til å spare før hundekjøp så du har en buffer både ifht skade/sykdom og andre uforutsette utgifter s du ikke har like stor mulighet til å jobbe inn med hund. Det bør og vøre avklart med hundepass osv, så du slipoer å betale for kennel. Og det er nok en fordel å ha hundepasser i nærheten då man kan få med seg det som er viktig av happenings.

Det skulle vell gå i orden det ? bare husk at det er 24 timer på ormekuren, om dere finner noen som er pirketr så holder eet ikke nødvendigvis bare at den er tatt dagen før, om den er tatt litt utpå dagen og dere passerer grensa på morgenen dagen etter feks.

Det varierer veldig når de begynner å løfte benet. Noen begynner kanskje allerede rundt denne alderen, andre kan nok godt passere året og enda litt. Men noe imellom der er vell kanskje det vanligste. Jeg personlig tøyer bare gradvis lengden valpen holder seg fra de kommer i hus. Ingen av hundene mine har sagt fra, men man blir jo kjent med dem. Dessuten foretrekker jeg ro inne og da er det lett å se når de våkner til liv og at det kan være greit å ta de med ut. Men valpene mine på den alderen har vell vørt mer eller mindre helt husrene, dvs at de kan holde seg ihvertfall 6-7 timer etter en god lufting og har forstått at de ikke skal tisse inne. Så får man bare følge med litt om det er noe ekstraordinært, om de har drukket veldig mye vann feks, da må de nok ut tidligere enn vanlig. Men som regel får de gitt beskjed når de MÅ ut, selv om de ikke bruker å varsle til vanlig, når de har skjønt at de ikke skal tisse inne så vil de nok stresse litt rundt inne, mase e.l. om de blir trengende nok. Aner ikke hvor grensa går, men jeg synes de begynner å bli unghunder rundt 6 mnd iallefall. Så det kaller jeg de stort sett da.