Malamuten

Gratulerer Hvilke navn liker du? Norsk/engelsk? Menneskenavn? Rare/spesielle navn?

Det burde ikke være et stort problem, hverken å finne en vettug labrador (så lenge du ser på en oppdretter som har litt koll på hva som bor inni hunden av egenskaper), er snill med foring og trimmer hunden din Dessuten så er det ikke noe must å ha en 50 kgs labbe for at de skal kunne være med litt i ringen. Kanskje du ikke kvalifiserer til crufts, men du kan faktisk få en ok premie så lenge du har en bra hund. Og de finnes de som ikke ser ut som de du finner flest av i denne tråden, de som er en fin mellomting, ikke for stor, ikke for tung, men fortsatt en labrador. Men som sagt, vil du ha en å bruke til noe så kommer du til å ha mye igjen for å se etter oppdrett som tenker på bruksegenskaper og arbeidskapasitet også. Ikke bare trivelige eller pene hunder.

De trenger jo ikke ekstra så lenge de får nok Trenger de ekstra ser man tegn på det, feks ved vekttap. Lykke til Vil gjerne se bilder av foreldrene

Helt basic svar fra meg, jeg tror ikke jeg hadde gjort det. Jeg tror ikke jeg hadde tatt så mange før det heller. Og skulle jeg i det hele tatt ha vurdert det så måtte det ha vært en operasjon med stor sannsynlighet for at hunden blir helt bra (eller ihvertfall fri for plager/smerter etc), det måtte også ha vært en enkel operasjon med lite ubehag i rekonvalesensen. Sånn basert på det jeg har lest her inne så er jeg skeptisk (min personlige ikke vetrinære mening om akkurat din hund), men selvfølgelig, jeg kjenner hverken hunden, operasjonen eller hele historien (så ikke ta deg nær av den meningen, jeg vet at jeg antagelig ikke har hele bildet), men jeg sier den likevell så kan du ta den i betraktning til hva du tenker og føler med bakgrunn i hele bildet og hunden i sin helhet. Du har jo hatt div tråder her inne, flere ganger, pga div plager, opptrening, smerter, symptomer som ikke går over osv. Det er ganske mye ila 2 år, og 2 år er faktisk ganske lenge å gå å ha vondt eller plages. Det er lenge å bli begrenset fordi kroppen ikke henger med. Og selv om hunden din fortsatt viser livsglede, så har den jo også vist tydelige tegn på at den har vondt og at ting ikke er som det skal. Jeg tror ihvertfall du bør tenke nøye igjennom hva som har skjedd, hva som er realistisk og tro blir resultatet av en slik operasjon og hva en slik operasjon kommer til og koste hunden før resultatet evt kommer. Og ta en veiing av livsglede vs smerte/plager. Hvor går grensen? (jeg vet at du har gjennomgått dette nøye, det kommer jo igjen her inne bla, at du tenker før du handler og du vil at hunden skal ha det bra, bare sier det igjen, fordi det er vanskelig og spesielt når det er egen hund) Lykke til, uansett hva du kommer frem til, det kan ikke være lett

valker, manglende konturer av noe som helst (ribbein, midje etc) er for meg en feit hund. Jeg er ikke uenig i at hunder kan og bør både være pene og fungerende, eller at mange raser har en negativ utvikling når det kommer til konstruksjon, men jeg spør igjen, hvor reelt er problemet på labrador som rase? Og hvor mye av manglende jaktegenskaper skyldes fysikk? Jeg ser forbedringspotensiale noen steder, men av de labbisene jeg har møtt og kjent (av showlinjer) så har ikke fysikken vært det som har stoppet dem, men manglende arbeidskapasitet/lyst/drifter eller hva man nå vil kalle det.

Nei? Men når magen henger 4 cm lavere pga fett så vil det unektelig skape en "illusjon" av enda kortere bein, mer "masse" på kroppen vil heller ikke gjøre ilusjonen mindre fremtreden iom kroppen ser uproposjonalt stor ut ifht bena (som ikke legger på seg like mye fett).. Skallen endres ikke, men å ikke ha valker i trynet hjelper på utseende, og vil gi et helt annet inntrykk.. Beinstamme, tja, jeg tror ikke jeg har sett noen i tråden enda med en beinstamme som ser ut til å være et problem for bikkja. Dette er neppe formel en hunder, men jeg for min del ser ikke at dette er veldig ille labbisser (igjen utenom de to kanger la ut med korte ben), jeg ser bare masse fett. Ang hoder så ser jeg bare et hodebilde, av en svart hund(vanskelig å se detaljer, og den er feit med stor F, som også påvirker ansiktet), bredde sees ikke så godt fra siden, såe resten er litt vanskelig å svare på. Ang brystet så ser det jo ut som at det noe av det henger sammen med tyngdekraften og flesk. To bilder kanger la ut, ser jeg hunder med korte ben, dog litt mindre fett på kroppen (ikke relevant, men godt å se), den tredje er jeg bare uenig i at ikke er feit. Den er kanskje muskuløs og mindre feit enn de i post #1, men den er fortsatt feit, ganske mye. Og til sist, hvor relevant er problemet? Sånn rent fysisk. Jeg ser jo at de finnes, og det er jo greit nok, men jeg har heldigvis ikke sett mange slike labbisser rundt om kring. Stort sett synes jeg de jeg ser er pent bygd (litt store og tunge, ja, men alikevell).

Hvorfor synes du det er rart? En ustabil hund bryr seg neppe om at det er noen tilstede, en hund som allerede har gått inn i "modus" enten det er jakt, slosskamp eller andre ting er "opptatt", spiller nesten ingen rolle hva man gjør med dem, og i verste fall så tar de det ut på den andre hunden fordi de tror at smerten kommer fra kampen. Mitt tips til deg, prøv å ikke tenk så mye på det. Dyrelivet er slik noen ganger, du kan ikke gjøre noe med det, du får neppe noe bedre svar på hvorfor og det kommer neppe til å skje noe med denne bc'en og dens eier (før den evt gjør skade på noen andre som lager sak utav det). Å gå å gruble vil bare gjøre alt verre, at du ikke klarer å gi slipp. Selv om det ikke er så lett, så er det det beste. Den eneste det går utover med grubling og slikt er deg..

Det kan være en ufarlig kul selv om den ikke forsvinner, men det vet man jo ikke før man har sjekket. Dra til vet å få de til å se på den.

Det kommer nok helt an på, hvordan du er som hundeeier (hva du kan, hvor raskt du tar ting, hvem du har rundt deg som kan hjelpe osv) og hva du vil drive med senere. Et valpekurs er jo en plass man kan få gode råd til oppdragelse og trening fra mennesker som har en annen kunnskap og erfaring enn seg selv, hjelp til utfordringer, legge grunnlaget for videre trening om man vil drive med hundesport, tips og triks og sosialisering. Nødvendig er det derimot ikke, så lenge du vet hva som trengs så greier man seg fint uten.

Jeg er ikke uenig i at labben har blitt større og tyngre og jeg er ikke nødvendigvis uenig i at det ikke utelukkende er et pluss. Det er forøvrig en trend jeg ser i ganske mange utstillingsvarianter/raser som er populære på utstilling og ikke har andre primærområder i praksis (jakt etc), dog er jeg ikke enig i at labben er den verste av dem. Det største problemet jeg ser med de fleste labber jeg ser er overvekt, noe som ikke er et raseproblem, men et eier problem, det er forøvrig enkelt og løse så sånn sett ikke et stort problem for rasen den dagen man evt vil ta tak i det. Det andre problemet som går mer på bruk, går ikke så mye på feil fysikk, det går mer på manglende mental arbeidskapasitet. Og det er jo ofte det som blir resultatet når man avler "familiehunder" og legger vekk alt fokus på bruksegenskaper. Det er mulig jeg er blind, men hovedproblemet med hundene på bildene i startinnlegget (i mine øyne) er kraftig overvekt. Det er ikke sikkert de er perfekte under alt fettet heller, men jeg tror de ville sett atskillig bedre ut. Og de hadde nok sett mindre "rottweiler" ut også, uten valker i trynet.

Vanskelig og se under alt flesket.. Bredde ser jeg ikke fra vinkelen der og bena hadde "sett" lengre ut om magen ikke hadde hengt 10 cm lavere enn den skulle ha. Utover ganske mange kg for mye pr hund ser jeg ingen veldig graverende feil.

Poenget er fortsatt det samme ifht om man kan registrere feil. Det er jo registrert "riktig", derfor får de jo feil på blodprøvene osv, fordi dette er feil hund.

Tja, en del av dem er jo pene hunder, sånn sett bort i fra alt flesket de har på kroppen, men det er jo strengt tatt ikke noe som har med rasen, bygning eller gener å gjøre,.. Og feite hunder er vist noe som er "in" på mange hunderaser...

De har vell egentlig ikke det, eller missforstår jeg? De har registrert riktig(riktig blodprøve, riktig chip osv), men så har de opperert ut chippen og satt i feil hund? Edit: Står det ikke at det var 2 hunder i det kullet og den andre har riktige opplysninger, så de har mao byttet en, kanskje en døde så de så noen lettjente penger med å skaffe en som de kunne utgi får å være den opprinnelige?

Er det likt i alle land? Jeg vet ikke hvordan kjøpsloven i Finland er så bare et forslag.

Det kan jo være individuelt, eller kanskje hunden har en svulst eller noe annet fysisk? I alle raser så dukker det jo opp en og annen som er atypisk, ellers så er det jo mye annet som kan ligge til grunn som sagt, jeg ville nok holdt en knapp på det, for så vidt meg bekjent er det ingen direkte link mellom høyt jaktinnstinkt og drepe andre hunder, ihvertfall ikke i normale hunder. De skiller fint på hund/ikke hund og også på forskjellige dyrearter (noen jager fugl, andre jager sau osv). Jeg tror det eneste som er avgjørende i en slik situasjon er en hund som av en eller annen grunn ikke er helt riktig skrudd sammen.

Viss hun ikke snakker om "angrerett", altså at man kan heve et kjøp uten grunn innen en viss tid å få pengene tilbake.

Så fælt Hvor vanlig er vanskelig å si, ut i fra div avisskriverier de siste årene å dømme er det ihvertfall ikke helt uvanlig. Men normale hunder gjør sjeldent slikt, og hunder som ikke er normale bør holdes i bånd og taes ansvar for av sin eier, slik at slikt som dere opplevde ikke skal skje. Det er ingen automatikk i at en hund som biter/sloss med/bråker med/jager etc andre hunder, biter barn eller folk, så det er ikke nødvendigvis en bekymring, men mannen (og evt hunden) bør jo absolutt stå til ansvar for hva som har skjedd. Og siden dette er en mann som tydeligvis hverken evner eller bryr seg med og passe sin hund så burde det vært konsekvenser. For dere, og for andre. Antagelig så var denne hunden på "jakt" mer enn den var ute etter å "måle krefter" med en annen hund. Derav risting, derav ga den seg ikke.

Det kommer jo helt an på hvorfor? De fleste oppdretterne jeg vet av har en eller annen form for kompensasjon ved "feil/mangler". Varierer litt utifra rase og bruk, men ta feks en del brukshundoppdrettere, de tilbyr ofte selv ny valp (gratis), få tilbake penger, levere tilbake hund etc om hunden ikke er bra nok. Seriøse oppdrettere tar gjerne ansvar for det de avler og de som ikke gjør det har bare godt av at deres useriøsitet slår tilbake på dem (så de kanskje begynner og tenke litt), MEN så er det de der gråsonene da. Hva er grunn nok til reklamasjon? Hva om eier selv er feil i at hunden ikke fungerer som ønsket? Skal oppdretter være 100% ansvarlig (økonomisk og ellers) for alt som kan oppstå av "ikke perfekt"? Hvor går grensen? Det finnes nok av seriøse oppdrettere, ønsker man akseptabel trygghet så er det så enkelt som å kjøpe fra en av dem som har gode vilkår og "yrkesstolthet". Jeg tror det er veldig vanskelig og definere grenser her, og slår det feil ut så vil det antagelig bare virke negativt, fordi folk ikke har råd/tørr ikke etc å være fornuftig oppdretter lengre. Hunder er forskjellige, det er genetikk, ikke masseproduksjon av plastleker, de blir også solgt før de er voksne og ferdigutviklet, ergo vet man ikke 100% hva man får. Noe ansvar bør ligge på oppdretter, men som kjøper så må man også forstå at det ikke er et bestillingsobjekt som lages akkurat som man vil. Om man ikke er 100% fornøyd med hunden, går lei, får allergi etc etc, så er man ikke avhengig av at oppdretter stepper opp, ihvertfall ikke økonomisk og kjøper tilbake en "brukt" vare til fullpris. En god oppdretter kan tilby seg og hjelpe med omplassering, kanskje tom ta tilbake hunden å ha den hos seg mens man jobber med det (om de har kapasitet), og er man ekstra heldig så kanskje de betaler noe for hunden Ellers så tar man ansvar selv, som man bør. Men jeg synes ikke det er fair at oppdretter alltid skal stå disponibel til og kjøpe tilbake alle hunder for fullpris, uansett hva som har gått galt..

Samme her. Jakthunder forsvinner fra tid til annen de også, og selv om de har på gps betyr ikke det at de er på jakt (de kan jo stikke med den på også). Men som Caroline sier, jeg tar de ikke om de er på jakt, soser de rundt å ser bortkommen ut derimot da hanker jeg de inn.

For en forskjell Snart like stor som mamman jo

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt

Den tåler det nok helt fint, spesielt siden den er sammen med de andre og har rukket og blitt litt kjent, men har dere mulighet så skader det jo heller ikke å vente Evt om dere ikke har mulighet til at noen overnatter hos dere slik at den kan være hjemme i kjent miljø selv om dere er borte?

@Atlas25 Jo i noen tilfeller betyr det at man ikke kan trene dem til alt. Det er ikke uten grunn at noen raser feks ikke får sauerenhetsbevis, selv hvor mange ganger man strømmer dem, fordi strøm eller andre ting ikke er nok til at de slutter og jakte. De avbryter nok der å da, men neste gang eller om et par ganger så jakter de like fult. Det er bare slik de er, det er instinkter som ligger i ryggraden, hvor hunden handler uten å tenke. Jeg sier ikke dette for å krangle altså, men fordi det er viktig, spesielt om man bor på gård, å har dyr av viss str/adferd eller har gårder i nærheten som har. Iallefall om man vil ha hunden løs. Jeg stemmer forøvrig i med Pim, tenkte ikke på det før hun sa det, men pyrineer er et godt forslag. Store og avskrekkende og med de egenskaper du ønsker, samtidig som de er herlige gårds og familiehunder, snille og tolmodige med de de kjenner.

Det er ikke nødvendigvis et problem med passgang hverken på hest eller hund, men det kan være et tegn på vondt, stiv, låsning, sliten, svak etc. Men de fleste hunder har passgang som et naturlig ganglag og de fleste bruker det, uten at det er noe galt med hunden eller at det er skadelig på noen måte. Hvor mye osv er genetisk så jeg hadde ikke "bekymret" meg med mindre det forekommer drastiske endringer i når hunden gjør det, hvor mye og i hvilket tempo, altså når hunden gjør noe som er unormalt. Da er det kanskje grunnlag for å sjekke om den avlaster noe annet eller har et problem direkte knyttet til bevegelse. Alle mine 3 hunder har passet nesten hele tiden når tempoet ikke har vært høyt. De har dog brukt alle gangarter, også trav, når tempoet blir mer passende dem/når det faller seg naturlig, det samme med skritt når de feks går løse og tempoet er tilstrekkelig lavt til at skritt er en naturlig gangart. I bånd går/jogger jeg gjerne for raskt til at de velger skritt og for sakte til at de velger trav.