Malamuten

Her dukker den opp til tross for adblock.. Funket bra i starten, men etter 6 mnd tar den ikke lenger all reklame uansett hva jeg gjør. Irriterende.. Bruker chrome, men det er akkurat det samme med firefox også.

Du kan sikkert påvirke noe om du trener på det, men en hund blir ikke sånn som du beskriver din, av å være på en tur i uka eller være dårlig sosialisert. Det hjelper sikkert ikke at hun evt ikke er godt sosialisert, men med så ekstreme reaksjoner så er det nok en del genetikk inne i bildet og du må nok regne med at hunden aldri blir helt bra, selv med mange timers arbeid og trening. Skal du trene på det så gjelder det å starte i det små, altså på plasser hvor hunden er ukomfortabel, men ikke i panikk. Er de paniske så vil de ikke ta godbit og de bryr seg ikke/greier ikke ta inn det som blir sagt eller gjort, og dermed vil det være rett og slett umulig å trene. Inne så bør du si til alle besøkende at de skal ignorere hunden totalt ( da hunden bare vil føle seg mer truet om de prøver å oppsøke den), men du kan jo forsøke å få den til å tenke på noe annet. Feks om gjesten sitter i sofaen så kan du sette deg på gulvet ved hunden å se om du får den til å spise godbiter i første omgang, så se om du får den til å bli med litt nærmere fortsatt mens den spiser godbiter osv. Målet er ikke i første omgang og komme bort til besøket, bare i nærheten, samtidig som hunden gradvis lærer at det faktisk går an/er trygt å gjøre noe annet enn å sitte i et hjørne, fordi ingenting hender. Om/når hunden blir bedre vent LENGE før noe besøk forsøker å klappe den eller snakke med den etc, bare fortsett å ignorer, også om hunden selv går bort til besøket. La hunden snuse å bli kjent, men ikke forsøk å gi den oppmerksomhet på noen måte.

Vet ikke, men mener det var 75 i fjor. Tror jeg også måtte betale ekstra for hund og for program. (det var ikke spesielt billig ihvertfall).

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen. Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

Hun kan bare bli smittet om hun møter en hund som er syk eller er smittebærer, men jeg tror det er liten fare for det så lenge de hundene hun har møtt har vært vaksinert selv. Nå høres det ut som dette er en stund siden så viss hunden ikke har blitt syk så er den nok heller ikke smittet av noe.

Har denne til Varga, brukes til bading og er inne i sin tredje sessong nå. Billig og sitter ganske godt på hunden/hindrer ikke bevegelse. Hadde også en fra Richo (tror jeg det var), den var nok mer solid i stoffet osv (og det burde den jo være også til rett under 1000lappen eller noe rundt der), men den likte jeg ikke like godt. For tung og massiv på hunden. Grei nok som redningsvest i båt hvor hunden skal ligge stille og den kanskje må brukes til og løfte hunden opp fra vannet, ikke ellers. Ellers så synes jeg rukka sin ser god ut, men har ikke sett den på hund.

Nei, det er vell egentlig bare det. God plass i veskene, liten lomme med borrelås oppå ryggen og mulighet for å putte på sitte/liggeunderlag oppå, sitter stødig og godt, og ikke nevneverdig synlig slitasje etter et par års flittig bruk. Så jeg er fornøyd bortsett fra at jeg skulle ønske meg et feste til kobbel. Siden den sitter godt på Varga og ikke på Nansen så kan det vell tenkes at kløven passer best til litt smalere type hunder.

Jeg har og er fornøyd, den har sine mangler, men den sitter godt på hunden og min har iallefall tålt et par år med mye bruk på løs hund i skog og mark. Stort pluss for passform/stabilitet, noe av det viktigste etter min mening, for å påføre minst mulig belastning på hunden og for komfort, minus for at den mangler feste til bånd, men det kan løses ved å bruke sele under. Det beste jeg har sett til den prisen.

Alle hunder tåler en rolig dag eller to, men det blir noe annet når det er snakk om en hund som får "et par turer i uken" hver uke, på fast basis. Det er noe helt annet enn et par rolige dager her og der fordi man er sjuk eller litt ekstra opptatt på jobb.

Om det er ressursforsvar så vil det ikke hjelpe at du klapper på eller gjør andre ting med den andre hunden, tvert i mot vil det antagelig bare trigge mer dum oppførsel fordi hunden din vil "ha deg i fred" og derfor jager den vekk de andre. Nå vet ikke jeg hvordan dette utarter seg, men har du mulighet til og se på hunden at hun tenker å begynne slik før hun faktisk gjør det så er det jo greit nok, fordi da kan du være der så lenge det går bra å gå ut med en gang du ser antydning til at ting går over styr, viss du ikke har mulighet til å se det før det smeller så bør du la vær å dra dit, da det mest sannsynlig er et tidsspm før det smeller og blir slossing, fordi de andre hundene ikke godtar oppførselen hennes. Skal du forsøke å ta av henne denne oppførselen så må du gå inn hardt nok til at hun forstår at dette ikke er akseptabelt, men det kan være vrient, spesielt i en slik setting hvor det er en del løse hunder rundt om, og antagelig noe stress inne i bildet. Et bedre alternativ vil være å heller treffe noen utvalgte hunder som hun kjenner og går godt over ens med og gå en tur sammen heller enn slipp på hundejordet. Det skaper en helt annen setting.

de sjekker det raskt mens du venter også får du resept med en gang om det er urinveisinnfeksjon. De kan sikkert booke om timen din å ta vaksinen med det samme også så slipper du å inn to ganger.

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte. Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden? Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

Si nei, la vær med ting som trekker henne til deg (godbiter, leker etc), hold deg i bevegelse heller enn å stå i ro. Eller dra derifra når hun begynner å tulle. Er hun mer opptatt av å passe på deg enn å leke, løper eller utforske har hun nok ikke spes mye glede av å dra i parken uansett.

Jeg hadde valgt den perfekte hunden på et mindre perfekt tidspunkt, så fremt det lar seg gjennomføre i praksis og det er upraktisk og vente på neste sjanse (feks liten rase, lite kull som interesserer deg etc slik at det kan bli lenge til neste gang). Lar det seg ikke gjennomføre slik man vil spiller det jo ingen rolle hvor bra hunden er så da kan man jo like gjerne vente på neste mulighet. Jeg hadde ikke valgt valp fra en mindre perfekt kombinasjon (til mitt bruk), bare fordi det passer, da hadde jeg heller latt vær og ventet til det både passer og finnes en valp fra en kombinasjon jeg virkelig har tro på. Men det er jo ikke sort/hvitt her, det kommer jo an på hva utfordringene er ifht at det ikke passer så godt og hvordan hunden er ifht det man ønsker, det finnes jo den som ikke er helt perfekt, men som kanskje er grei nok også finnes det jo de som er langt ifra det man vil ha, stor forskjell på det.

Nei, det er ikke relevant om det er kommende eller tidligere kombinasjoner, fordi utfallet vil fortsatt si noe om hvordan (noen) mener at rasen skal se ut og dermed gi folk som bryr seg om det et mål og strekke seg etter. Ergo vil begge to, enten man bedømmer fremtidige avlsdyr eller avkom etter slike, påvirke kommende kull. Det trenger ikke være fordi de avler på akkurat den hunden som blir premiert eller dens slektninger, men viss størsteparten av de som blir satt opp (ikke nødvendigvis bare BIR/BIM eller cert/CK, men de som blir premiert bra i kvalitetsbedømmingen er feks kraftige, eller har korte ben, lang rygg eller andre trekk, så er det mange som vil avle frem kommende hunder som ser slik ut, fordi det er det som foretrekkes på utstilling. Jeg synes jo selvfølgelig ikke det skal være slik, men det forandrer ikke det faktum at en del fortsatt tror og mener at utstilling er en bra ting, et faktisk kvalitetsstempel på rasehunder. Inkl mange raseklubber, NKK og FCI selv. I motsetning til dem, som fortsatt tviholder på at utstilling er det det en gang var ment og være, så har jeg forlengst fått hodet opp av jorden og forstått at det ikke (alltid ihvertfall) er slik. Jeg er absolutt for at folk skal tenke selv og stå for det de tror og mener, selv om det ikke nødvendigvis er det som vinner mest på utstilling, feks, men det forandrer ikke at ikke alle kan alt, og så lenge man tviholder på at utstilling er bra så vil det være noen som tror på det og følger deretter. Og det er jo akkurat derfor vi har flere uavhengige tester/prøver/konkurranser, som gjør at ikke alt er opp til oppdretter alene, men at man har noe håndfast man kan bedømme, noe gjort av andre. Personlig fraskriver jeg ikke oppdrettere all skyld og jeg legger den heller ikke alene på dommere som dømmer på utstilling, det er ikke så enkelt eller sort/hvitt. Det er også en tredjepart inne i bildet og det er FCI/NKK/raseklubber, noen må jo kunne tørre å gjøre noe når man ser at ting går galt? Dommerne har et ansvar, helt klart. Oppdretter har et ansvar, helt klart, men om oppdretter avler "utstillingshunder" så er det jo kanskje helt urelevant for denne hvorvidt hunden kan løpe fort i skogen, jakte, gå lydighet eller hvilken konsentrasjonsevne den har, ergo kan det jo hende at oppdretter tar sitt ansvar iforhold til det h*n avler og faktisk mener at det er bra(ergo viktigheten av uavhengige instanser). Raseklubben for feks krav om utstillingspremiering(om det faktisk ikke er en bra ting, og ikke fungerer i praksis fordi det setter fokus på "viktigheten" av utstilling, bla til nye valpekjøpere eller valpekjøpere som ikke er så erfarne/kunnskapsrike selv) og det at de ikke griper inn når ting begynner å gå skeis, enten det er på den ene eller andre måten. FCI/NKK for å sitte på sidelinjen og fortsette å promotere og forsvare utstilling som et avls verktøy og en kvalitetssikring når utviklingen i mange raser sier noe helt annet. Til sist alle de som snur ryggen til/stikker hodet i sanden og tviholder på fantasier om hvordan det skal/bør være selv om realiteten gang på gang sier at det ikke er slik. Man har et ansvar, og det blir ikke mindre av at man prøver og overbevise seg selv om sånn eller slik, når man egentlig vet bedre. Litt som å binde hunden utenfor butikken fordi den burde få sitte ifred, når man vet at det stadig vekk blir stjelt hunder, også etterpå skylde på alle andre når hunden er borte. Når hunden er stjelt hjelper det ingen verdens ting at private eiendeler BURDE få være ifred, realiteten er at de ikke alltid er slik og da bør man ta ansvar for det.

Nei, men det er jo en dommer som bestemmer om den får rød, blå eller gul, og viss de dommerene ikke dømmer riktig så er det vell både missvisende og bortkastet? Og om kvalitetsbedømmingen er god, så er det vell ikke store feil eller mangler, eksteriørmessig, på en hund som har championat(altså blitt satt opp til excellent, og fått cert av minst 2 dommere,om jeg ikke tar feil?). Ettersom kvalitetsbedømmingen kommer før konkurransedelen så må jo hunder som eies av folk som ønsker og delta i konkurransen, nå til tops i kvalitet først. Edit: Det spiller jo ingen rolle om den bedømmer kommende eller tidligere gjennomførte kull. Resultatet av bedømmingen vil si sitt, og enten det er snakk om hunder man skal avle på eller bekreftelse på det man tidligere har avlet, så vil jo det påvirke også fremtidige kombinasjoner om man får god kritikk for "feil" trekk, uansett hva det er.

Oppdrettere må tenke selv, ja det bør de, men hele poenget med utstilling (sånn opprinnelig sett ihvertfall) er jo nettopp å få en objektiv beskrivelse av hunden. Kvalitetssikring. Nettopp fordi ikke alle er like flinke i alt, selv om de kanskje burde være det, om de skal drive oppdrett. Men det er jo nettopp derfor vi har krav, tester og konkurranse, for å få uavhengige, dokumenterbare resultater for kvalitetssikring. Om disse svikter så er det klart det vil få følger for noen. Også er det jo også slik at man har forskjellige meninger, forskjellige syn og forskjellige ønsker, og det er jo en annen grunn til at det er (eller burde være) positivt med en eksteriørbedømming gjort av andre. For og ivareta faktiske raseegenskaper/atributer og ikke bare la alle avle akkurat som de vil selv. Og enten man ønsker det eller ikke, så er det mange som faktisk tar utstilling veldig seriøst, de tar det som en konkurranse hvor det er om og gjøre å være best, og de gjør det de kan for og bli best. Det vil jo da også få konsekvenser på noe vis, om "best" ikke er bra. Det starter feks med å feite opp hunden, men hva vil utviklingen bli? Jo, antagelig at oppdrettere som satser på utstilling avler større/kraftigere hunder. At utstillingsresultater i seg selv ikke er grunn nok til å avle er en ting, men når et utstillingsresultat ikke lenger teller for noe, fordi man ikke kan stole på at dommere setter opp hunder som er i nærheten en gang av å være godt konstruert og ligne på standarden sin, og man mener at det er slik det er, da er det kanskje på tide å ta hele utstillingsdelen ut av alt som heter avl og avlskrav, og slutte å lure folk med at utstilling fortsatt er en kvalitetssikring i avlsarbeidet.

Uvi bør sjekkes med en gang, det kan være smertefullt og infeksjonen kan spre seg til andre steder og bli mer alvorlig. Og er det UVI som er problemet så er det lite hyggelig og putte valpen i bur så den "tisser seg ut", selv om jeg forstår at dere ikke vil at den skal tisse over alt, få heller startet behandling. Det vil heller ikke være positivt for dere å vente lenger enn nødvendig mtp renslighetstrening.

Så lenge han trekker feil (ut mot siden) så vil det være bedre og ikke bruke sele/ikke la han trekke eller den brystselen som ikke har samme utforming som halvnome/nome e.l. Selv om du får bukt med selve gnagsår problematikken vil det ikke være bra for han å gå å feilbelaste på den måten der: Det vil fortsatt være sj\keiv bealstning i trekket og det vil fortsatt være press/belastning på albuen, selv om du unngår sår.

Det spørs jo. Er det faktisk separasjonsangst (den arvelige, genetiske lidelsen) så er det ingenting du kan gjøre med det og hunden bør absolutt slippe å være alene. Er det noe annet, så er jo trening en løsning. Starte litt på nytt, øk gradvis og se hva som skjer da. Mulig lettvint løsning ta med hunden i bil når du skal bort, viss du har bil og hunden er roligere der (en del hunder er det). Hva skjer om du gir noe til hunden når du drar, noe som varer litt som den kan holde seg opptatt med i starten? Feks tørrfor/godbiter på flaske eller en sånn ball med et lite hull i slik at han må jobbe for å få det ut. Noe og tygge på (noe frossent kjøtt eller en fylt kong feks), gjemme godbiter rundt om kring så han får lete dem opp? Osv. Det kan ta litt fokus vekk fra det faktum at du drar, kanskje tom gjøre det litt positivt iom at han får noe godt og det at han har noe og jobbe med en stund kan være nok til at han roer seg og de to faktorene kan gjøre en stor forskjell, om problemet ikke er voldsomt stort.

Se an hunden din. Mine hunder har vært med på faktiske turer i den alderen, men viss dere ikke har gått noe særlig med tur før nå så må jo din uansett utvikle kondisjon osv gradvis, men de tåler stort sett mye mer enn mange tror, så fremt det er gøy og på deres premisser

Mer tur det er førstepri. Også, hva gjør/har du gjort for å håndtere stresset? Stress er ofte selvforsterkende og trenger mange ganger at noen hjelper hunden på rett vei.

Nei, fettprosent har ingenting med rase eller kroppsfassong og gjøre, det er bare en unnskyldning en del med kraftige hunder bruker. At noen settere og mynder bla er litt i tynneste laget er greit nok, men de er fortsatt tynne, selv om det er rase, matlyst eller andre ting som ligger til grunn, på samme måte som at en labrador, rottweiler e.l. er feite når man ikke kan lett kjenne ribbein, se/skimte de, ha en tydelig midje og synlig muskulatur. Ingen rase har godt av eller behov for mer fett enn nødvendig.

Det finnes nok både de som ikke bryr seg og de som ikke forstår. De som ikke bryr seg gjør nok ikke det uansett, men kanskje litt mer om det blir "styr" og bøter av det. Noen av de som ikke vet bedre vil lære, men noen vil også bare fortsette og tenke at dette går fint og gjenta seg selv helt til det evt går galt og de får lære på den harde måten. fordi de faktisk ikke forstår alalvoret. Igjen ville det ikke skade å lage litt styr rundt det, bare det kan få folk til og tenke litt ekstra. Dessuten sier det jo noe når slike ting ikke blir anmeldt og kommentarer som "det et bare en hund", for en del er nok det bare en bekreftelse på at det er jo ikke så farlig. Man kan jo være naiv å tro at folk er smarte, men det går jo igjen stadig vekk på Facebook osv at folk gjør ting de vet er dumt også skylder de på alle andre etterpå.