Malamuten

Med mindre de har gjort om str siden jeg kjøpte i fjor så er de store. Det står jo at man skal velge str etter rygglengde, men varga er 62 i ryggen å str 59 er alt for stort til henne. Hun burde nok hatt str 55.

http://web2.nkk.no/no/tjenester/registrering/omregistrering_fra_utlandet/ "Fra Sverige:Originalt registreringsbevis sendes NKK pr. post sammen med en kopi av kjøpeavtale eller skriftlig bekreftelse fra oppdretter om hvem som eier hunden."

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer? Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)? Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

Det finnes en del, men jeg tror ikke det er sånn veldig utbredt(ikke flertallet). Men det kommer jo an på hva som diskuteres da? Det du skisserer med merkelig oppførsel på merkelige folk eller hunder som generelt er usikker.? Og i hvilken grad? når det er problematisk eller medregnet de aller minste tegn på demping/avstandssøkende el. i forskjellige situasjoner?

Google valpekviser å se om det ligner. De kommer ofte i den alderen å veldig vanlig på magen. Om det er det så bare hold det rent til de forsvinner. En har hatt 3 etter den kom til meg, et på morgen et midt på dagen og et til kvelds. Så gikk jeg ned på 2 når han var 3-4 mnd. Den andre var småspist så hun gikk rett ned på 2 måltider (morgen og kveld). Jeg ville ha tatt vekk mat som ikke spises, ja. Kan fort bli enda dårligere matlyst om de har maten tilgjengelig hele tiden. Om du har en småspist hund så kan det hende at 2 måltider er mer fordelaktig enn feks 3. Og evt vente med frokost til etter at dere har vært ute å luftet dere, fysisk aktivitet får gjerne igang apetitten litt.

Nei, en person i skogen er gjerne ikke problemet en FIGURANT i skogen derimot kan være det, og det er det en eneste grunn til, figuranter oppfører seg ikke normalt, derfor vil de også få en unormal reaksjon fra hunden. Selvsagt vil dette bli verre hos hunder som generelt er usikre, men jeg er ikke enig i at det nødvendigvis betyr at man har en usikker eller redd hund. For å si det slik da, om noen kommer til deg i skogen å spør om du vil ha godteri, hvordan reagerer du da? Det øvrige er jo umulig og diskutere egentlig da vi ikke har sett situasjonen og bare har din tolkning av den.

Hvilken setting? Figurant i skogen er fortsatt en unaturlig setting, selv om det bare er en. Hvilke signaler er det snakk om og hvorfor tolkes de som usikkerhet kontra normal, høflig oppførsel? Nei, det er ikke ønskelig, men all den tid folk stikker hodet i sanden heller enn å innrømme problemer/utfordringer på raser, eller bare mangler kunnskap til å vite at det faktisk er et problem og et arvbart et så kommer det jo til å finnes. Seriøse og kunnskapsrike oppdrettere er viktig.

Det har med avl og gjøre, generell og rasebetinget (noen raser vil vi jo at skal være resserverte, ikke redde, men alikevell ikke typen som "stormer inn å hilser på alle"). Selv om de lever med oss å har gjort det lenge så er det jo vi som styrer avlen, ikke hundene selv, så evt problemer vi ikke tar hensyn til vil heller ikke forsvinne "naturlig". Også spørs det vell kanskje også hvor man drar grensen mellom usikkerhet og normal adferd, og evt høfflighet. Det er ikke høflig adferd å buse inn å "hoppe på" alle, hverken hunder eller folk, helt uavhengig av hvor trygge de er. Også spørs det jo hvordan folkene som blir satt opp slik oppfører seg? Skal ikke så mye til før vi oppfører oss unormalt når vi blir gitt en oppgave å det kan hende hundene merker det å da er usikker på situasjonen/stemningen, mer enn den er usikker på mennesker, og det er jo ikke så rart om det sitter en hel gjeng med mennesker å utstråler "her skjer det noe merkelig" til hunden. Så settingen har mye og si. Til sist vil jeg si at det er stor forskjell på kjente å ukjente mennesker, at hunder er med oss å skal fungere med sin familie som den kjenner betyr jo ikke at den må se på alle mennekser som noen den har kjent hele livet.

Jeg ville bare sett an hunden jeg, det finnes jo ingen fasit, hundene er forskjellige og det kommer jo også an på hvordan og hvor mye du trener.

Det er antagelig forventninger til at noe skal skje. Noen er verre enn andre på slik adferd, men det må i de aller fleste tilfeller avlæres om man ikke ønsker den. Når du flytter på deg og han følger etter så må du stoppe han og feks be han legge seg etter en stund vil det bli en vane og de blir bedre på det.

@Lunatic

Det burde gi bra plass det. Jeg tenker på b:100 d:85 h: 65 (sånn omtrent) til to hunder på oppmot 30 kg, tenker da å dele likt på midten.. Og da har de grei plass. Ikke danseplass nødvendigvis, men de ligger ikke trangt.

Jeg tenker at alt er innafor så lenge det er en bra kombinasjon, noe positivt i rasen og alt ellers går for seg på en grei måte. Hvem som står på papiret er jo ikke det som har mest å si for avlsarbeidet.

Ressursforsvar kanskje? Eller noe stress? Eller at hun bare ikke liker andre tisper/evt valper (hvordan er hun med andre?)? Har det vært slik hele tiden? Viss ikke så kan det jo være en ide å ta en sjekk å utelukke fysiske eller mentale plager som har kommet til i det siste fordi noe evt er galt. Ellers så ville jeg først og fremst forsøkt å unngå at det skjer for å slippe en mentalt skadet valp, for å slippe mer bråk enn nødvendig (slikt baller jo gjerne på seg etterhvert som begge blir mer usikre på hverandre), men om det først smeller så hadde jeg lempet vekk den som bråker så fort som over hodet mulig å jeg hadde gitt beskjed i klartekst om at det er helt fullstendig uaktuelt. Unngå kan du jo gjøre enten ved å kjenne igjen hva som trigger slossing og dermed ta vekk det elementet, eller kjenne igjen signalene slik at du får avbrutt før det bryter løs eller i verste fall stenge de fra hverandre med en grind.

Da er det noe annet som er galt, ikke avstanden til frembena. Antagelig er den for stor eller du har den ikke stram nok(om det er instilling).

Lag deg en annonse på finn.no raskest mulig og utover det så gjelder det bare å ikke gi seg, de finnes de plassene hund går greit, selv om det er langt imellom dem.

Det er ikke en trekksele, om det er det du ønsker deg, men sikkert en grei og kul tursele for hunder som ikke trekker.

Ikke som jeg vet av, nei.

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Ang langline/bånd e.l. så er det vell noe med at det skal være likt for alle, og et bånd eller en langline kan for noen hunder være nok til at de reagerer annerledes enn uten, og dermed er jo litt av poenget vekke. Klart man ser redsler og slikt uansett, men som XO nevnte med stoppeklokke/tid så forsvinner en del av sammenligningsgrunnlaget om man gjør ting forskjellig. Og man får ikke nødvendigvis et riktig helhetsbilde om man gjør ting som påvirker hunden. Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

Jeg håper du synes det er greit at vi andre diskuterer, viss ikke skal jeg slutte med det. Og du skal ikke føle at du må forklare deg til folk som ikke prøver å forstå hva du mener, folk som ikke har gjennomtenkte, gode, helhetlige argumenter, de som sier "bare fordi jeg synes det". Det er jo håpløst å diskutere mot noe slikt.

Det finnes fordeler og ulemper med begge kjønn også finnes det store følger (hos begge kjønn) om man får en som er verre enn normalen, men det kan man liksom ikke gardere seg mot uansett. Fordelen med en hannhund om det er et kjønnsrelatert problem er jo at det er et mye mindre/lettere/billigere inngrep om man skulle velge å kastrere. Nå er ikke jeg veldig inn i kelpie så skal ikke utale meg for mye om rasen akkurat, men det som er fordelen med høydriftige og førerorienterte hunder som bla kelpie er jo at de er lettere enn mange andre å få til å jobbe slik man vil å glemme markering og tull, fordi de har så høy motivasjon for å jobbe å er enkle å motivere/avlede, dessuten så er også mange gjeterhunder og andre førermyke hunder lette å "be" om man snakker til dem, imotsetning til feks spisshunder eller andre mindre førerorienterte hunder som ikke bryr seg å gjør akkurat det samme neste gang. Mao burde det ikke være noe problem i treningssammenheng.

Elsker Are altså, han er så hærlig må få sett dette Men det er da vell ingenting galt med kjæledyreiere vell, galskap har jeg ikke sett Nope, det er nok de uten som går glipp av noe.

Sånn helt OT, men hvordan er det med fantomsmerter og slikt? Er det gjort noen studier på det? evt noen som vet hvordan slikt utarter seg på mennesker? Feks er det mindre vanlig med fantomsmerter om det gjøres i ung alder? Er det mindre vanlig med fantomsmerter der kropsdeler blir fjærnet uten at de har vært skadet på en slik måte at man har smerter i de først? Feks om man må fjærne et ben fordi man har vært i en stÿgg ulykke (klemt/most feks, store skader og smerter) kontra om man må fjærne tilsvarende pga la oss si kreft (altså det er jo noe galt med benet og en grunn til at det fjærnes, men ikke nødvendigvis noe som er vondt). Tenker om kroppen "husker" smerten og at det er det som gir utslag i ettertid, eller skader på nærver etc ifbm skade, eller er det bare noe som skjer hos mange uansett fordi kroppen får en reaksjon på å mangle noe som før har vært der? Jeg synes jo kupert dober, boxer å snuser feks er fint i mange tilfeller(liker ikke pit osv der ørene skjæres helt av, men det er jo smak å behag), og selv om det evt hadde vært helt smertefritt for hunden så har jeg problemer med å operere på levende vesen bare fordi, så jeg hadde nok aldri kunne tenkt meg å vært med på noe slikt, samme hvor fint det er. Men det kan jeg til en viss grad akseptere og synes er greit at andre velger annerledes, så lenge det ikke er et problem for hunden. Større problemer får jeg dog viss det er snakk om at hunder kan få leve resten av livet med smerter pga det. Om så ikke alle gjør det så vet man jo ikke det på forhånd så dvs at man må ta den risken, å det har jeg ingen forståelse for, isåfall.

Nomesele er helt fint til slikt, selv om trekkpunktet er litt annerledes enn ved trekking av slede. Hvilken produsent vil variere siden de er forskjellige i kroppen, da må du bare finne den som passer til akkurat den fassongen, med mindre du får sydd på mål, da kan de jo ha fra samme plass en sele som passer. Non stop free motion ville jeg ikke valgt så lenge du finner en nome som passer, den er ikke optimal i utforming (legger press/belastning på skuldrene bl.a.) og den er dyr ifht kvalitet. Selv er jeg frelst på MR koppel sine seler (de syr på mål), godt polstret, god utforming, god kvalitet på materialet og de er rimelige. Eneste "problemet" er at det kan komme på moms om du bestiller direkte til Norge. Men selv med momskrav så blir de ikke dyrere enn tilsvarende norske seler. Seleverkstedet er jo også godt kjent og har bra kvalitet, og syr på mål. Bjørkis har også gode seler og syr på mål, dog er de ikke fult så holdbare som en del andre jeg har prøvd. Zero dc selene er også gode, men de tror jeg ikke syr på mål så da må du evt prøve å se om de passer. Edit: Alternativ til nomesele er zero dc short.