Malamuten

Spørs jo helt hvilke mål produsenten har gått ut i fra. Bilbur bør ikke være veldig store, men synes mange beregner alt for små bur og, så like greit å sette noen ca mål selv. Jeg synes feks bredde bør være ca lik hundens mankehøyde. Kanskje noen cm mindre heller enn større enn slik at hunden har litt støtte under kjøring. Dybde tar jeg hele hundens lengde (halerot til snute)og høyde slik at de kan sitte oppreist, evt så høyt som mulig om det er store hunder og takhøyden ikke er helt nok.

Det trenger du neppe

Siden vi lever i den virkelige verden og ikke i en teoretisk virkelighet, hvor gjennomførbart tror du det er i praksis? Uten å gå på bekostning av at hunden ikke får tur eller noe annet enn passeringstrening på et jorde? Og nei, det er ikke urettferdig å utsette hunden for en dårlig passering i ny og ne, så lenge man ikke stiller krav i den settingen som hunden ikke evner å etterleve med evt oppfølgende konsekvenser/korrigering, frustrasjon og/eller dårlig humør/stemning. Da er det bare en dårlig passering og neppe noen skade skjedd eller noe stort tilbakesteg i treningen heller så lenge det ikke skjer hele tiden og så lenge vi bare er rolige og later som ingenting samt sørger for at hunden ikke får løsning på å faktisk løpe bort å hilse. Nå er det ikke nødvendigvis urettferdig å bare stille litt krav heller, sånn innenfor rimelighetens grenser og med et passende humør og håndtering selv. Selv om det ikke er 100% frivillig og tilbudt. Det er livet, det er læring, det trenger på ingen måte å skape hverken frustrasjon, usikkerhet eller negative/ubehagelige opplevelser selv om det ikke nødvendigvis er positivt for hunden å ikke få lov til det den vil(uten at det blir overskygget av en enda bedre ting for hunden som avledning) å måtte jobbe med seg selv og sin selvkontroll litt Min tilnærming om det er utfordrende. 1. sørg for at hunden ikke får løpt bort til andre. Langline, bånd osv for å sørge for 100% uten uhell en god periode eller bare slipp løs der der er oversiktlig langt avgårde og såpass store avstander at du vet du får kalt inn også om hun ser noe. Ikke bare får ikke hunden løsning på å løpe bort og booste den forventninga/minnesbildet(uavhengig av brutt lydighet eller slikt), men den får heller ikke noe løsning på å ikke høre etter. Om du roper og hunden ikke kommer så får du hanket henne inn og gjennomført det du begynte på og der har man dobbel effekt. 2. sikt på å begrens/unngå utagering i så stor grad som over hodet mulig og gjør minst mulig utav det om det skjer. Får du til å bryte henne etter hun har satt i gang så hadde jeg gjort det, viss ikke bare forhold deg rolig og bestemt og gå forbi. 3. oppsøk utfordrende miljøer og jobb med kontakt, lydighet, samarbeid, fokus, motivasjon, lek og forventning til deg. Og med utfordrende miljø mener jeg ikke bare ifht passeringer, men alt hvor hun faktisk får jobbe litt med seg selv og fokus, selvkontroll osv. Det inkl egentlig også trening/øvelser som jobber med hundens impulskontroll( også i miljøer uten forstyrrelser). Legg godbit foran hunden eller på et ben uten at hun får ta den før du sier versågod eller før hun gjør noe du ønsker, feks gir deg kontakt(som utløser at du gir belønningssignal), eller putt en godbit i hånda og om hun prøver å ta den uten lov, eller av type sitt/ligg og bli hvor du feks utfordrer henne med å kaste en ball eller noe hun liker uten at hun får løpe avgårde og bryte kommando på eget initiativ. I dette spesifikke tilfellet hadde jeg nok også jobbet mye med å være rundt folk og hunder uten å hilse. Selv om dette ikke nødvendigvis er noe hun er vanskelig på i kontrollerte former så ville jeg gjort det en del for desensivitering og bare virkelig drille henne på å ikke ha forventninger om å få hilse på folk eller hunder, for det gjør dere ikke. Vanlige passeringer, stopp å snakke med folk, ro og fokus i folkemengder, rundt barn, rundt hunder. eller litt utfordrende settinger. Og selv om dette evt er noe dere har trent på å hun kan i den forstand at hun oppfører seg så er det fortsatt mulig at det er ytterligere rom for desensitivisering og at det ikke er bortkastet å utsette henne for slike situasjoner oftere/mer, selv om hun er avslappet nok til å holde seg i skinnet allerede. 3. Gjør det som funker og belønn alt av ønsket adferd, hjelp/avled(om du får til det) der du ikke får til å passere mens hunden er bevist på hva som skjer. Det er bedre med ingen opplevelse/læring enn løsning på det man ikke ønsker.. Og ihvertfall langsiktig så er det også en viss læring i bare alene å få brutt (u)vaner. Har man ikke utagert på lenge, feks så er det etterhvert en viss sannsynlighet for at det ikke blir like instinktivt å gjøre det om man før eller siden står i en setting hvor hunden hadde utagert før. 4. Jobb med alt stort å smått som hunden ikke er perfekt på, selv om det ikke oppleves som problematisk i seg selv enten det er visse trekk i hunden eller situasjoner hvor hunden har noe å jobbe med, vet ikke helt om jeg får frem hva jeg mener her men rett og slett alle settinger hvor man har en mulighet til å jobbe med motivasjon, fokus, samarbeid, impulskontroll, lydighet osv hvor hunden blir utfordret litt(der hunden ikke gjør alt riktig, tilbyr selv, enser ikke forstyrrelser etc) og sånn sett i noen grad har rom for utvikling og læring . Alt dette tilsammen bruker å gi en relativt hurtig bedring fordi man liksom tar fatt i saken fra alle ender samtidig. Man fjerner evt stress(som gjør ting vanskelig for hunden) så den faktoren minskes/forsvinner, man jobber med lydighet for å skape større suksess på det punktet, man jobber med fokus så det kommer på rett plass, man jobber med forventninger(og følelser/naturlige reaksjoner utifra hundens mentale sammensetning), både ned de man ikke vil ha og opp de man vil ha som skaper en helt annen forutsetning og balanse i det hele. Man betinger adferd og skaper mer eller mindre instinktive reaksjoner som også vil komme til syne i vanskelige situasjoner. Man legger opp til mestring og man er tydelig og gir ikke hunden noe valg, så før eller siden vil den bli litt hjernevasket på at sånn er det og de andre alternativene blir ikke vurdert lengre. Og alt dette til sammen gir gode resultater, også før alle disse tingene er på plass og "ferdig jobbet". Og man kan jo selvsagt velge den tilnærmingen eller metoden(e) man vil. Det kan kanskje høres voldsomt ut, men det meste dekkes jo ila ens normale aktiviteter, man bare kanskje endrer litt på hvor man går, hva man gjør mens man går, hvilek belønninger man har med og hvordan man bruker dem eller bare åpner for ny tenking og flytter fokus litt. Og man må selvsagt ikke ta bokstavelig alt, men jo mer av alt dette man får jobbet med jo raskere og bedre vil resultatene melde seg. 5. Pass på at ikke du blir så opptatt av metode eller at alt skal være så riktig eller slikt at du i verste fall ender opp med å bli en opprettholdende/forsterkende/utfordrende faktor. Vår håndtering av situasjoner, utstråling, kroppsspråk, tydelig og selvsikker kontra nølende eller forvirra osv osv har mye og si. Det er viktigere at du fremstår som tydelig, rolig, selvsikker, at du har kontroll, er en autoritet osv enn at alt blir perfekt. Tenker ikke på noe dominasteori eller slikt nå altså, men om vi begynner å surre og blir utydelige eller stressa så blir ting vanskeligere samme om man snakker om glede, usikkerhet, stress, ulydighet eller hva det er.

Det til høyre ser bedre ut enn det til venstre, synes jeg. Men er ikke noe god på albuer igrunn. B kanskje.

Alaska husky/hound blandinger, siberian husky(ihvertfall noen linjer/oppdrett), samt fuglehundene er vell jevnt over de sikreste kortene om trekk er viktig. Men mange andre som trekker godt og villig og så ingen hindring hos veldig mange raser i grunn. Polarhunder må ikke stå ute. Mange hundekjørere som kjører med fuglehunder og selger til folk som vil kjøre hund eller til andre aktive folk selv om man ikke jakter. Noen jakter selv med sine trekkhunder og synes sikkert og at det er viktig, andre har dem bare som trekkhunder og vektlegger kun det i avl og selger deretter. Spm er vell helst hva du vil ha? Fuglehunder er litt galere, løper fortere og noe kortere enn feks husky. De løper fort nok de og til å by på både spenning og morro og de duger godt for hobby og turkjøring og langdistanse. Men kommer fort til kort på sprintløp. Fuglehunder har jo stor radius løs, dårligere pels, potensielt dårligere poter osv, men huskyen potensielt ikke kan gå løs. Husker har potensielt en mildere/roligere fremtoning enn fuglehunder som kan være litt "mye", ihvertfall i ung alder. Ingen av dem er jo nødvendigvis problemstiske, men smak og behag hvilken type man liker. Polarhunder kan etter min erfaring være ganske destruktive som unghunder, aner ikke hvordan fuglisene er der. Det er jo ikke helt uvanlig med destruktive unghunder uansett rase, men føler det er vanligere på polarhundene enn en del andre raser.

Nei, det burde man ikke. Jeg vil påstå uansett for jeg tenker at sosiale og trygge hunder tåler mye før de blir usikre eller begynner å knurre, ergo er min tanke at usikkerhet stort sett kommer av en underliggende genetisk faktor og ikke en mishandlet hund med traumer. Mulig det ikke er helt kategorisk, men sånn for det meste iallefall. Og om en hund er usikker da, og potensielt pga erfaring (av tilstrekkelig mengde og alvorlighetsgrad til å sette slike spor), hvordan vet man det? Og hvorfor sjanse på det? Også verdt å huske på at reaksjonen på usikkerhet ikke nødvendigvis er forholdsmessig tilpasset graden av usikkerhet, så kombinert med "rett" bidrag fra partner kan det definitivt bli verre og. Og det trenger på ingen måte å være fordi man velger en dårlig partner. Partneren kan være tvers igjennom god og stødig. Både på papiret og i praksis. Og egenskapene den nedarvede er i utgangspunktet ønskelig og positive, men problemet blir jo da når de blir kombinert med en usikkerhet som skaper kluss i maskineriet. Det trenger ikke å være mye som skiller en hund som både knurrer og går vekk og en hund som går på/glefser. Eller en hund som bare skrur seg av og er passiv (og da om ikke annet virker enkel og grei, selv om man alltids kan diskutere effekten på hunden selv)kontra en som flykter i panikk.

Okei, det var ikke så nøye for svaret mitt før jeg innså jo mens jeg skreiv at det egentlig ikke spilte noen rolle på generelt grunnlag. Men virket bare på spm ditt som du var mer interessert i raser med disse kvalitetene enn å diskutere hva er god/dårlig mentalitet og hva legger folk i det. Og viss det var raser med spesifikke kvaliteter du helst var ute etter så kan jeg sikkert komme med et svar som er mer relevant til det, samme om det er rase du ønsker deg eller bare er nysgjerrig. Men om det er bare mentalitet generelt du tenkte mest på så trenger jeg jo ikke det ? Ikke personlig, nei. Mange kan man finne gode oversikter over på nett. Og mange møter man jo på sin vei, man ser hva som diskuteres på facebook og i div andre fora rundt om kring osv. For min del spørs det hva spm er. Spør man etter en rase hvor man med større sannsynlighet kan få en mer eller mindre enkel og uproblematisk hund så ja, jeg vil definitivt si at det er forskjell på raser(men ikke nødvendigvis fordi den ene er bedre mentalt på papiret. Bare en litt annen sammensetning og fremtoning). Spør man derimot om hvor det er mer regelen enn unntaket med faktisk god, sterk mentalitet så vil jeg si det er rimelig jevnt over dårlig. Og min påstand er vell at det er derfor vi har såpass mye tull rundt om med usikkerhet og aggresjon og panikk angst og alt sånt, fordi folk ikke skjønner at snill hund pluss snill hund ikke trenger å bety greie valper. Usikkerhet kan være veldig subtilt hos mange, men paret med rette partner så kan det plutselig gi kjipe konsekvenser hos etterkommere, samme hvor plettfrie linjene har virket i tidligere generasjoner. Så viktig å huske på.

Tror nesten jeg vil påstå ingen er det lengre. Det finnes selvsagt individer og muligens populasjoner her og der, feks i andre land hvor noen fortsatt har hundene på tradisjonelt vis og til tradisjonelt arbeid, hvor det gjelder, men jevnt over er det dårlig stelt, synes jeg. Jeg antar at du tenker potensielle raser og sjekke ut i fremtiden eller noe sånt? Sånn rent ut fra mentalitet så har jeg igrunn ingen jeg synes er verdt å fremheve, men nå er det jo forskjellig hvordan disse svakhetene kommer til syne og i hvilken grad så sikkert noen som passer bedre for deg enn andre, på tross av.

Prøv, men fordel om hunden er sliten og først da vil den legge seg raskere og sove bedre/lengre så fremt den ikke er redd eller noe.

Sånn fint utgangspunkt er at det går fint og opprettholde et aktivitetsnivå som hunden er vant med(en stund iallefall), men man trenger liksom ikke å øke på med uvante mengder eller typer aktivitet hos en drektig hund. Utover i svangerskapet ville jeg sett an hunden mest, men hopping er vell greit å roe ned litt etterhvert som vekt øker og leddbånd osv løsner litt.

Spørs hva du mener med nervesterk. Er det bare ukomplisert og uten redsler så finnes det en del. Mener du faktisk tøff så er det langt ferre, og få raser, om noen, hvor jeg vil si at dette er opprettholdt gjennom avl i dag. Dessverre.

Du merker det om hunden er redd. Om du ikke vet det så er det ihvertfall ikke noe ille usikkerhet. Inne hadde jeg antagelig bare gjort det jeg skal også gå inn/ut av rom osv selv om hunden piper, men som du selv sier, ikke gitt hunden noe oppmerksomhet. Eller jeg hadde ventet. Så lenge det bare er litt klaging er det ingen krise at du ikke er i forkant av alt. Jeg ville og begynt alene treningen i litt lengre økter. Ikke timesvis nødvendigvis, men lengre enn til postkassa. Gå en tur, gi hunden litt tid på å lande også går du ut. Vær ute lenge nok til at hunden faktisk legger seg ned å sover også kommer du tilbake etter en stund. Det har noen ganger litt med forventninger å gjøre også, kan være en fordel å skru opp tiden borte litt slik at hunden forventer at du er borte en stund og dermed går å legger seg istedet for å stå å vente på noen som snart kommer.

40 kg malamute gikk i bur i baksetet det Det sagt så er jo ofte ikke baksetet det beste stedet for bur, har jeg tenkt iallefall, siden det ofte er helling og sikkert ikke det beste stedet å balansere på under kjøring. Mine har vært roligere i bagasjerommet iallefall.

Sikkert innbilt ja. Valpene kommer jo ikke før om enda 7 uker så fortsatt mulig hun begynner å adoptere leker denne gangen og. Om et par mnd. Ang tur, se an hunden. Liker hun seg når dere er ute så er det ingen grunn til å holde igjen, vil hun ikke være med så er det selvsagt ikke nødvendig og legge ut på denlengdte turene hver dag. Men det er jo fortsatt godt å lufte både kropp og hode litt lell som regel. Blir hun stressa inne kan litt hardere aktivitet være positivt, men det er vell mest vanlig etter "fødsel".

Raptus høres vell mer ut som en reaksjon på besøk hos veterinæren. At han er urolig i dag kan jo være fordi han er slapp eller hat litt små vondt i kroppen eller noe som en reaksjon, eller du som ser litt før godt etter. Uansett ikke noen tegn på farlig eller allergisk reaksjon så er vell bare å følge anbefalingene om å unngå hard aktivitet noen dager. Rusleturer og valpelek er bare å gjøre som vanlig om valpen vil

Knurring er bare en type lyd, det er helt umulig å si hva det betyr uten å ha sett hunden eller i det minste fått en spesifik beskrivelse av settingen og hundens signaler og kroppsspråk forøvrig. Det kan være lek, det kan være stress(større forventninger til lek/herjing feks), det kan være usikkerhet m.m.

Ihvertfall om man tenker samme kjønn så er det greit at den man allerede har er voksen. Tenker det øker sjansene for at det skal gå bra mellom hundene uten noe bråk. Ifht andre ting så kommer det nok veldig an på hunden. Men alt blir mer kaos med to hunder så greit at hunden er noen lunde velloppdragen og uten unoter for sånt kan både smitte og være vanskeligere å håndtere når det blir fler enn en å holde fokus på samtidig.

hva tenker dere om begrensninger ifht vekt? er det ikke maks 20 kg(25?) på isofix? Basen veier litt, bur veier ofte en del, da blir det jo et noe begrenset marked igjen å treffe. Utover det er det vell enkelt og greit med isofix og sånn sett et godt konsept igrunn. Helt sikkert mange som vil benytte seg av det om dere greier å utforme en universalbase som fungerer.

Skjønner bekymringen, men vil jo tro det er verre å stresse enn å gå en tur eller trene kontrollert ? trenger jo ikke nødvendigvis å være så høyintensivt

Fordel, slipper å være hjemme alene osv. Utover det er det vell veldig avhengig av individene. men potensielt sett så kan det jo bli gode lekekamerater som får mye glede av hverandre. Det kan være noen å krølle seg inntil når man skal hvile osv osv. Ulemper: Dyrere, kan være vanskeligere å få pass om man trenger det, kan sette noen begrensninger ifht å besøke andre å ha med hundene osv. En er en og to kan være overveldende. Tar mye plass i bil etc. Potensielle ulemper, alle små og store utfordringer blir gjerne mye mer kompliserte med to. Så da kan det plutselig kjennes ut som man har mange fler Men er de ukompliserte så er det vell nesten ikke så man merker noe ekstra.

På det tredje skal det skje, håper jeg... Så i 2020 evt i 2021 blir det forhåpentligvis hjemmelaget valp(er) ? veldig godt utgangspunkt mentalt iallefall, kan ikke se for meg at bruksegenskaper skal mangle noe heller og en eller annen gang må det vell gå an å få en hund som både er mentalt og fysisk frisk? Satser på at det er denne gangen.. Alt er iallefall planlagt for lenge siden. Mange generasjoner frem ? og blir det ikke denne gangen så vet jeg neimen ikke om det blir noe mer ass.

De aller fleste hunder er røde/brune i munnvikene, skjegget(for de som har det), under poter og ofte rundt kjønnsorgan for tisper iallefall. Noen vises det godt på og andre ikke, pga farge. Det er pga fukt og det blir det gjerne selv om ikke øyne osv renner noe nevneverdig.. Helt ufarlig og ikke plagsomt. Om hunden begynner å klø derimot kan det være noe annet som har fått feste der og da blir man sjekke det. Spesielt potene. Det er typisk et tegn på allergi om de klør der(pga sopp som får grobunn av svekket immunforsvar). Det er ikke det samme som denne røre missfargingen. Det finnes helt sikkert produkter som tar noe av missfargingen, men det er bare midlertidig uansett og strengt tatt unædig og bruke tid og penger på.

Sliten hund har brukt å gi en forskjell her iallefall. Varga ble også veldig oppsatt på å ligge under/inni ting som kunne minne om huler så jeg brukte stort sett å finne frem tøyburet hennes når det sto på, der roet hun seg ganske fint. Mye fysisk fostring, Varga var ikke så god på mental trening og ble ikke Noen bedre når hun ble innbilt så det droppa vi, men det funker nok sikkert like bra det og på hunder som liker det. Noen sier gi lite mat. Usikker på om det er bare pga melkeproduksjon eller om det også skal hjelpe på alt det andre rundt innbilt. Og mye kos. Varga var litt variabel. De fleste gangene gikk det veldig fint. Merkbar forandring under innbilt, men ikke noe stort problem alt i alt, men en og annen gang ble hun helt forstyrra, fikk ille separasjonsangst bla i disse periodene. Da måtte jeg bare gi galastop, da var det ikke noe annet som hjalp.

Det kan jo høres ut som det er den klassiske kaster opp på tom mage som herjer her, bare at det påvirker en del mer enn det det ofte gjør. Som regel er det jo bare å gi litt mat eller noe også er alt tilbake til normalen. Kan jo være et engangstilfelle at det blir så ille, men spørs om det kan være greit å være litt nøye på at det ikke går for lenge mellom måltider og kanskje hjelpe hunden å få i seg litt ekstra veske i tillegg.håper det går bare fint med den lille. Ikke gøy når det blir slik.

Mulig det er bare en av tingene de har konkludert med gjennom studier at er arvbart med stor sikkerhet, men jeg vil nå si at det meste er arvbart. Og når man ser hvor forskjellige ens egne hunder kan ende opp til tross for likt miljø, hvor forskjellige valper i et kull kan bli, eller hvor like (alt ettersom hvor homogene linjene er) så ser man fort hvor mye arv har å si. Samme hva som er bevist eller ikke. Problemet med studier er at de ofte ikke tar høyde for mer enn bare foreldredyr feks så da blir fort konklusjonen at mor og far er bra, et eller flere avkom er ikke bra = ikke arvelig.. sånn veldig enkelt forklart da, men ja. Men begynner man å se på linjer så er det ofte en rimelig synlig rød tråd. MH som avlsverktøy er avhengig av at alle eller iallefall så mange som mulig sjekkes i vært kull, nettopp fordi helhet er så utrolig viktig. Og selvsagt kartlegging, både av tidligere generasjoner og av hva disse foreldredyra har avlet før. Dog går jo en MH igjennom en hel del av hunden, og selv der bare enkeltindivider er testet så sier det jo fortsatt masse om individet. Du får ingen fasit på hva dette individet vil nedarve, men det er jo fortsatt av en viss verdi på lik linje med alt annet vi sjekker på individnivå Heller et individ med MH, i tillegg til alt det andre man sjekker enn ingen MH på noen. Om man ikke vet hvordan stå er på linjene så er jo individet det man kan sjekke og det skader jo ikke å kvalitetssikre på individnivå heller Et annet utfordringsmoment mtp mentalitet og oppfatning om arvbarhet osv er jo at det er ikke alt som vises like godt. Eller ihvertfall ikke kommer igjennom som problematisk på noe vis. Og det er jo fint om man bare skal ha en hund. Skal man avle derimot så kan det jo være veldig viktig, og da bør man greie å se hundens genetiske svakheter og potensielle utviklinger i avl og ikke bare stille seg bak at dette er en trivelig og enkel hund i hverdagen så da må det jo gå bra, mh'en må være feil, dårlig dag osv. Mange usikre hunder går jo inn i en unnvikende tillstand. De hverken utagerer eller stikker i panikk. De ser ikke nødvendigvis stressa ut en gang. Men de er likevell så redde at de bare går i lockdown. Nekter å forholde seg til det som er ekkelt osv, ser ikke på det, demper med snusing, snu ryggen til etc. Ting man ikke en gang trenger å legge merke til om man ikke vet om det og ser etter, men som sier mye om ting man bør passe på i avl. Det er en usikkerhet der og blander man dette med en hund med mer tyngde, mer skarphet, mer mot så kan man få en passe kjip blanding av en hund som fortsatt er usikker, men som går på istedet. Feks. Eller man kan få mer reaktive hunder i andre retningen, slike som stikker i panikk feks. Også kan man jo legge inn faktorer som at en del av disse greiene går igjennom tester også, uten at det blir sett. Oppdrettere med lang fartstid og rykte på seg for å være veldig gode på feks mentalitet og rasen osv som da kommer med uttalelser som folk bare svelger rått (også viser det seg kanskje at disse er langt fra så flinke og erfarne som det blir påstått) m.m. vell, det blir et fryktelig vanskelig tema.. For ikke å snakke om alle variablene innen mentalitet. Usikkerhet er ikke bare usikkerhet, aggresjon er ikke bare aggresjon. ofte er det kombinasjonen av flere svakheter som er avgjørende for utslag og ikke bare en ting(derfor enda vanskeligere å forutse). Egentlig et håpløst tema..