Malamuten

For å slenge ut noen forslag så tenker jeg golden retriever (antagelig litt større enn dere ønsker?), collie kort eller langhåret (litt usikker på om den kanskje blir i største laget, spørs hva dere legger i middels stor hund), finsk lapphund, lundehund, cavalier king charles spaniel (obs på at det finnes en hel del sykdommer latent her), dansk svensk gårdshund, boston terrier og fransk bulldog (kjekke og robuste hunder, dog en del helseutfordringer), tibetansk spaniel.

Hva legger dere i moderat med tur? Bedre med litt mer konkrete tid eller km da det er så vidt forskjellig hva man legger i moderat, lite eller mye. (ikke at det gjør noen ting, men Malamuten er brukernavnet )

Det er selvsagt hver enkelt som må avgjøre hvor langt de vil strekke seg, men samtidig så tenker jeg at det er jo ikke bare dere som har problemet. Hunden hadde jo hatt et stort problem om dere ikke hadde lagt deres eget liv i grus (omtrent), og det er ikke spesielt egoistisk å ønske seg en fridag i ny å ne, enten det er pga jobb, unger, bikkjer eller andre ting. En fridag er jo egentlig heller ingenting, de fleste hadde jo blitt smågale og utslitt tror jeg om de ikke kunne ha hatt skikkelig ferie på så mange år. Der man virkelig bare kan glemme hverdagen å gjør som man vil når man vil. Kose seg, slappe av. Jeg ville ikke betegnet det som "at livet skal bli enklere", jeg vil nesten heller beskrive det som "for å kunne ha et liv", og det er noe ganske annet enn å bare ønske ting litt lettere. "Livet" er viktig det også, og ganske essensielt. Man trenger det. Ingen greier å gå ubegrenset uten å få koble av, kose seg litt, gjøre det man vil å slippe stress å andre ting som sliter på en. Hvor mye dere går glipp av i hverdagen vet jo ikke jeg, man er forskjellig og kanskje er det ikke så mye for deg/dere som er mye hjemme eller stort sett bare med nær omgangskrets, som det hadde vært for meg eller andre her inne. Og det samme med hvor mye man orker selvsagt, det kan bare dere svare på. Men som de andre så vil jeg bare si en gang til at det er ikke noe galt i å tenke som dere gjør, det er ikke egoistisk. Men de fleste av oss kommer jo til å tenke det uansett om vi står oppe i en slik situasjon, fordi det er det man gjør når man har vanskeligheter rundt noe man er glad i. Da tenker man alltid at man kunne gjort mer, at det er sin skyld osv selv om det rasjonelt sett ikke er det. Vi er levende skapninger vi også, med våre behov, vi kan ikke greie alt og har man gjort et ærlig forsøk så er det lov å gi seg der, om man ønsker

Masse hjelp å få her, men for at vi skal kunne hjelpe på en konstruktiv måte så må vi nesten vite litt om dere og deres hverdag, deres preferanser utenom str på hunden. Feks, hva ser dere for dere å gjøre med hunden? Bare tur? Noen form for hundesport? Hvor lange turer ser dere for dere at dere har lyst til å orker å gå? Hvilke turer går dere? Er dere en familie som er mye ute, sykler dere? går på ski? lange turer i fjellet? Eller blir det rolige turer i nærområdet for hunden sin del? Hva synes dere om pelsstell som klipping? Børsting? Her finnes jo mye forskjellig, noen som bare må børstes når de røyter, andre må børstes et par- tre ganger i mnd for å holde floker unna, mens andre igjen kanskje har en type pels som gjør at kvist og kvast fester seg og må børstes etter hver tur omtrent for å holde de rene, pene og flokefrie. Har dere noen preferanser ifht om hunden bør være enkel å ha løs uten å stikke av eller gjør det ingenting om det er en hund som kanskje helst må gå i bånd på tur?

En test, feks en MH, er selvsagt langt ifra en beskrivelse av hele hunden på individnivå, men den sier noe om en del av det som ihvertfall jeg vil vite om på min hund og evt se på statistikk i valg av linjer og hva som ser ut til å være den røde tråden i dem. Oppdrettere og hundeeiere er jo akkurat de samme som de som er uvitende, de som er kjempeflinke, de som er testledere, dommere, mannen i gata osv. Jeg er sjeleglad for at vi har flere verktøy som jeg selv kan bruke til å gjøre meg opp en mening og ikke blindt må stole på et menneske som kanskje ser seg blind på egne hunder, er uærlig eller rett å slett ikke har peiling. Det sagt så hadde jeg selvsagt valgt å kjenne hunden fremfor en hver test, men det er det langt fra alltid man har mulighet til, og det alene sier heller ikke noe om hva de linjene avler. Da må jeg kjenne flertallet av hundene for å vite. Hvorfor lar hundefolk seg lure? Vi er vell akkurat som alle andre folk. Vi kan mangle kunnskap, vi kan ha på skylapper, vi kan velge å tro det vi synes høres best eller enklest ut, det vi ønsker å tro rett å slett. Akkurat som det er ellers. En dag på facebook er jo nok til at man føler at menneskeheten er fortapt. Det er jo nesten ingen som er kildekritisk eller gidder å gjøre et forsøk på å sette seg inn i ting de har meninger om lengre, være seg hund eller andre ting, samt mange meninger og yttringer som ikke overhodet har rot i virkeligheten, skulle jo tro mange enda levde i middelalderen. Alt det andre har jeg ikke peiling på så det skal jeg ikke uttale meg noe om, men at vi har de testene vi har er jeg veldig glad for, selv om det bare viser en liten del av hunden, og siden de fleste har kamera nå så kan man jo se selv hva man synes å ikke bare hva testleder mener. At noen ikke forstår eller bruker det feil vil det sikkert alltid være, men det er isåfall deres problem tenker jeg, og det vitner om uvitenhet på samme måte som andre ting de gjør som de ikke har peiling på. Det eneste som kan være med på å bedre ting er jo økt kunnskapsnivå og kvalitetssikring, men det er jo vanskelig å gjennomføre i en verden hvor lite av det som foregår er samstemt, titler på instruktører osv er ubeskyttet eller krav om utdanning finnes ikke. Da får jo alle spredd sine fakta, tro og myter og spinnet vil fortsette. Edit: Mulig jeg missforstår noe av "essensen" i det du prøver å formidle, for jeg ser liksom ikke at så fryktelig mange feks tror at MH er noe som beskriver hele hunden i alle situasjoner eller i hverdagen. Det tror jeg faktisk ikke jeg har hørt eller sett en eneste person ytre.

@Snusmumrikk Ja, mye det jeg tenker å. Søket skal vi alltids få fart på, om man skulle ha behov for det senere, hun er jo hollender tross alt. Men tror ikke det trengs heller for slik det er nå spurter hun av gårde når hun får dem i nesa og jobben med å finne dem er sterkere enn belønningen i seg selv, samme om det er lek eller mat. Deilig å ha en hund som virkelig vil jobbe. Tenkte ikke jeg skulle ta søket noe videre før jeg har apporteringen helt på plass så vi kan begynne melding med det samme

Det går vell strengt tatt ikke an å se det, men det er jo realtivt enkelt å finne ut. Lar du en hannhund hilse på henne så ser du antagelig ganske raskt om hun er ferdig eller ikke.

Den er vell blitt mer og mer vanlig og vistnok den som brukes mest nå. Jeg fikk spm sist og valgte vanlig vaksine da jeg ser for meg at den sprayen er mer ubehagelig enn det lille sprøytestikket.

Husk at ikke all knurring er av negativ betydning osgå, feks bruker mange hunder knurring i lek. At hun knurrer når hun har tatt noe er sikkert et forsøk på å få beholde det, men når hun er gira så er det antagelig ikke samme type mening bak knurringen vil jeg tro. Jeg er litt delt på det der med ressursforsvar, det kommer jo litt an på hunden og det kommer litt an på dere. Gjør man det feil så kan man jo i verste fall ende opp med å forsterke ressursforsvaret. Personlig hadde jeg nok tatt "korrigeringsmetoden" på en valp hvor jeg hadde fått muligheten til å ta det evt problemet helt ved roten første gang jeg opplever det også selvsagt passet på at man gjør bytter eller fratagelse litt mer lystbetont senere så lenge hunden ikke knurrer eller forsøker å forsvare byttet sitt på den måten. Viss man alltid bare kommer inn med en streng holdning å røsker fra dem byttet så kan man jo trigge mer forsvar også. Etterhvert som de vokser og lærer så er det veldig nyttig å lære inn en god slipp-kommando (det kan man jo gjerne begynne med så tidlig som mulig) for om hunden slipper byttet og man kan ta det derfra så blir det mye mindre konflikt mellom dere og hunden.

Bare bland deg du, kan jo alltids være kjekt med nye innfallsvinkler eller andre tanker Det er nettopp derfor jeg bruker mat, for at hun skal forholde seg til fig og få utfordret seg litt der å forhåpentligvis bli trygg etterhvert (hun er blitt mye bedre allerede). Jeg gikk over på lek tidligere fordi da var hun en del verre og jeg tenkte at det nesten ble litt i overkant og at det da ligger i grenseland på å gjøre settingen negativ, noe jeg selvsagt ikke vil, men nå har det blitt en del bedre så da forsøker vi mat igjen. Med lek så får hun ikke utfordret seg noe fordi hun bare tar ballen å løper for å leke med meg, noe som forsåvidt er greit nok ifht belønning, hun er jo hollender tross alt så å få en ball holder i massevis, men jeg vil jo som sagt utfordre henne litt på den sosiale biten å da må hun nødvendigvis forholde seg til dem. Irl så trenger hun jo ikke det, hun skal ha brinkobbel/svenskbitt melding og jeg tenker å belønne selv på påvis, også for å få en hund som ikke griser på figuranten iom at rasen raskt kan bli litt vell ivrig og uforsiktig. Kamplek gjør hun gjerne med fig og der må hun jo forholde seg til fig som hun ikke må med ball, men det blir mer belastende enn å spise mat. Hun står i det da også og tåler jo mer fordi hun er høyt i drift, men tror at litt roligere former er bedre i denne settingen, ihvertfall enda, motivasjonen er det jo ikke noe å si på hun vil bare finne å finne. Og en stor forbedring er faktisk fig nr 2 som hun tok på syn(ikke så ønskelig i seg selv, men), men alikevell løper mot, for det har hun ikke gjort tidligere. Før har hun syntes de har vært skikkelig ekle før hun får dem i nesa. Jaktlek går ikke med noe annet enn mat, for da blir det enten kamp når hun får tak i leken (og det gjør hun med en gang) eller hull i fingrene om man har ball eller noe som er litt mer skjult. Samt at om det ikke skal bli kamp så forutsetter det jo at hun får vinne leka å da er vi igjen borte på at hun ikke må forholde seg til fig fordi hun bare kommer stolt til meg. før hun avleverer å løper til neste. Bytting hos fig går ikke fordi hun ikke har tid, hun vil ha belønningen sin fort også løpe videre for å finne neste. Jobben i seg selv er så sterk for henne at det nesten er bedre enn belønningen som kommer når hun finner folk, samme om det er lek eller mat. Du må gjerne kommentere eller komme med innspill til disse tankene jeg har gjort meg ang søkstreningen også om du har noen andre tanker eller innfallsvinkler

Liten video fra nybegynner søket vårt i dag Viser settingen ganske dårlig, men uansett. bør sees i HD. Ellers så driver vi å pusler, har begynt med mye, men har ingenting inne helt enda. Har satt oss mål om å starte klasse 1 LP den 22. august tror jeg det var, om vi er klar til da får vi se, men kjekt å ha et konkret mål å jobbe imot uansett om vi greier det eller ikke. Øvelsene tror jeg skal gå greit for det meste, evt fvf som blir en utfordring, da jeg ikke er så veldig keen på å starte før den sitter skikkelig. Ikke fordi det er et problem om ikke ting er perfekt når vi starter, men fordi jeg ikke har lyst til å ødelegge den med å bruke den i en setting hvor jeg ikke kan tilpasse og korrigere (positivt), før den sitter skikkelig. Den største utfordringen blir nok uansett tannvisning, men vi skal nå ihvertfall prøve så godt vi kan for å få det til Har slitt litt med Ipo sporet, men har prøvd en litt annen innfallsvinkel en liten stund nå å la i kveld spor for første gang siden vi startet med den andre metoden å det virker helt klart som om det har hjulpet en god del På tirsdag hadde hun sitt første søk i bygg, etter ball, og det gikk helt supert og hun koste seg. Søk er virkelig hennes greie Har hele tiden sagt at hun har null problem med underlag å miljø, men likevell gøy å få sett det i praksis. Der vi trente var det stappfult med alt mulig ting og skrot, men hun jobbet som en helt og heiv seg både under og over ting, ustødige, bråkete som om det var det mest naturlige i verden. Gøy å se hvor fint hun jobber også, spesielt i en slik setting hvor luktbildet blir ganske annerledes enn ute. Samlet, men likevell med fin intensitet, selvstendig, gir seg ikke og jobber seg fint gjennom hva enn hun møter på av utfordringer og holder fokus samme hva som foregår rundt eller hva som kommer i hennes vei av hindringer.

Ta vekk leker å tyggebein så har du et problem mindre og en ting mindre som kan skape konflikt og uvennskap mellom hundene. Eller så tar det tid, 1.5 uke er ikke mye tid. Her har det gått 3.5 mnd nå og selv om det går mye bedre så er Varga fortsatt ikke overbegeistret for valpen. Sånn var hun til min brors valp også, men når hun hadde kjent henne et halvår så skjedde det noe å nå er hun en av få hunder varga faktisk gidder å leke med å de kan holde på i evigheter om vi slipper dem på et jorde. Det gjør hun ikke med noen annen tror jeg. Og hun har ikke sånn usikkerhets tull som hun kan ha til en del andre (feks hive seg rundt å glefse når de løper og den andre hunden begynner å komme for nært bakfra), selv om de leker ganske røft.

Hundepass er jo fint det når man trenger det, bare ikke annonser det som forvert for det er noe annet. Det er når man gir bort en hund gratis mot at oppdretter skal ha et eller flere kull fra hunden (som da blir betaling), men hunden skal bo til forvert hele tiden med unntak av når den har kull, og når den har hatt så mange kull som avtalen tilsier så blir hunden fult og helt forvert sin hund, også på papiret. Ingen ting å tenke over, det som er viktig er hvordan hundene (og du) har det, og de lider ingen nød om de er borte på pass i noen uker

Så bra Satser på at det fortsetter slik da

Du kan jo prøve det, jeg vet ikke hva annet du har gjort eller ikke gjort, men jeg ser jo for meg at et bevegelsesmønster som blir påvirket slik som hennes blir ifht normalen vil få sekundærproblemer etter hvert. Mest sannsynlig muskulært. Så vil anta at kanskje massasje, laser e.l. vil ha bedre virkning, da rimadyl helst bare tar smertene, men vil jo ikke fikse såre/stive muskler så problemene vil jo da være de samme når man slutter med rimadyl igjen. Å bruke det sammen med massasje/laser kan derimot være veldig fordelaktig om hun har nok vondt/ubehag til at bevegelsesmønsteret blir enda dårligere enn det er i utgangspunktet. Så får man tatt begge deler Edit: Kan jo godt hende at kosttilskudd som glukosamin og grønnleppemusling (gjerne i kombinasjon) er det mange som har veldig god effekt av. Nå virker det jo ikke som det hovedsaklig er ledd/skjelett problemer hun sliter med, sånn utenom den ryggvirvelen, men økt blodgjennomstrømming og slikt kan jo gjøre en del for området rundt den virvelen og kanskje dermed også ha en positiv effekt.

De må jo ikke være noe som helst forsåvidt, men jeg vil ha de litt tykkere og stødigere, vet ikke hvorfor, jeg bare liker ikke de der små, tynne Løsbitt er jo forsåvidt ikke så nøye til å begynne med bare for å få inn apport å øvelse, men om jeg skal bruke svenskbitt i trening og irl så vil jeg at de skal være litt større. Tenker også at man kanskje ser om hunden har plukket litt bedre. Tenker jeg skaffer noe klatretau som er litt tykkere og lager av det

Flere jeg kjenner med rottis, som jeg har spurt, har sagt at det har blitt mye dårlig i rasen og det fører til slike ting. Med eiere som er mer forsiktig og påpasselige så hadde det antagelig vært en del mindre ulykker, men det endrer jo ikke det faktum at det finnes en del dårlig mentalitet på rotweiler, grunnet popularitet og dertil dårlig avel. (finnes mange bra hunder også, altså) Jepp, men det er det mange som ikke vet, og de tror gjerne at ipo skaper farlige hunder og derfor er de imot det.

Det hadde kommet helt an på hunden å situasjonen. Men jeg hadde nok gjort det sånn at det hadde satt seg, ikke nødvendigvis bare blitt hardere om det er en "sterk" hund, men da tilpasset metoden etter hunden. Putter man feks en sånn nylon strup oppunder øra så blir de fleste hunder ganske medgjørlige uten at man trenger å gå inn så forferdelig hardt. Edit: Og for å ha sagt det, det er ikke sånn jeg ville trent, jeg ville også ha trent på normalt vis med gå på plass eller timeout i bur eller slikt, men når hunden ikke er kontaktbar og/eller avbrytbar og omtrent holder på å skade meg, da er det andre boller. Det er ikke aktuelt for meg å la hunden styre slik at jeg føler jeg må gå å gjemme meg i eget hus, ei heller stenge vekk bikkja hele dagen sordi jeg ikke orker eller tørr å være sammen med den alene.

Okei, mente det ble sagt sist diskusjonen var oppe at det gikk.

Det er riktig fassong og slikt men de blir så tynne. Får se om jeg greier å lage det samme bare med 8 eller 12 tråder istedenfor 4. Edit: ser nå at det kanskje ser ut som de har brukt samme mønster, men annet tau på de som er større. Klatretau eller noe kanskje?

Eller som de tykkeste her

Noe ala dette tenker jeg Gjerne enda litt tykkere også.

Med særnorske bokstaver så kan man få til mention om man skriver hele koden (som jeg ikke husker hva er), men det virker ikke når man skriver @+nick @vivere Edit: Kode på din mention: @ vivere (bare uten mellomrom) Edit: Nei den vil ikke, men om du skriver en mention og trykker rediger etterpå så ser du kodingen.

For all del en del kjekt de gjør med å hjelpe mange hunder, men jaggu er det mye rart fra den kanten også, jakthunder som de nekter å selge til folk som vil bruke dem til jakt, selger ikke til gode hjem om de ligger et stykke unna (selv om vedkomende kommer å møter dem først som alle andre), at de skal ta vare på alt, selv de hundene som da blir stående i en hundegård hos de resten av livet og må dele oppmerksomhet med ganske mange andre osv. Regner med de ikke drar på hjemmebesøk hos de som bor nærmere heller så da har de vell like lite kontroll på hva som skjer der som om de bor litt lengre unna. Og nå dette. At de har det i kontrakten at hunder heller skal tilbake dit (under normale forhold) er jo greit nok for å unngå de som bare blir lei el og velger å avlive heller enn å gi tilbake eller omplassere videre, men når hunden bor hos en kompetent eier, har bitt skikkelig flere ganger, og spesielt med tanke på alder så er det ganske ille, gjerne ikke så mye alvor i de som er unge enda, og har uttalelser fra flere hold om at hunden ikke har det bra osv, da er det helt på trynet at fod ikke tar til seg dette å lar eier avlive hunden. Edit: Hva kunne konsekvensen ha blitt om de hadde avlivd hunden uansett? Med disse uttalelsene på sin side sammen med egen kompetanse og mtp det hunden faktisk har gjort? Jeg hadde nok sendt tilbake hunden uansett, her får fod ta ansvaret både for nåværende forhold og evt fremtidige siden det er de som har omplassert den i utgangspunktet og det er de som nekter avliving. Evt hadde jeg rint MT, for hundens del, å forsøkt om de synes det er en sak mtp dyrevellferd for da har ikke fod så mye de skulle ha sagt.

Jeg vet at noen begynner å gå i bare sokkelesten for å få mer fert. Har ingen erfaring med asfaltspor selv, men vet mange som har startet med skogsspor uten problem å få til asfaltspor etterpå, tvert imot vet jeg mange som anbefaler å starte med skogsspor. Vet ikke hvordan du trener ellers, men lang liggetid på skogsspor så det blir lite fert og han må jobbe skikkelig for det kan kanskje hjelpe på. Evt også gradvis overgang til asfalt med å ta noen mellomsteg i vanskelighetsgrad på underlag, om det går. Har ikke så mye peiling der heller, men det burde jo finnes muligheter.