Wednesday

Ja, den første boka er jo fantastisk! Den andre boka er grei. Men den siste... eh... like jeg ikke så godt

Hihihihi, søøøøte Monti

Næmmen! Er det...? Har ingen barnebilder av meg jeg, og det er nok like greit

Jeg tror Tuf kun ville tenkt på å redde seg sjøl, og prøvd å løpe sin vei. Det er sånn han reagerer når noe/noen virker truende. Tror heller ikke Joshi ville prøvd å forsvare meg på noen måte. Også kan de jo ikke bjeffe Synes det er greit sånn, de har ikke akkurat så mye å stille opp med, de små fjottene.

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

(Vil bare presisere at gutten her ble kastrert pga krypt, og det hadde ingenting med at jeg fikk en tispe i hus å gjøre)

Kjempesøt!

Jeg har tispe og kastert hannhund, og han har såvidt vist bittelitt interesse èn eneste gang. Da var det nok å bare snakke til han, så ga han seg. Ellers er det ro og fred hele tida, selv i stådagene. Det er nok individuelt. Edit: Han var forsåvidt ikke særlig interessert i tisper FØR han ble kastrert heller, han...

Den var dritkul, men tror det ville føles litt "feil" å gå å sikte på bikkja hele veien

Enig! Det var bare stygt... Og forstår ikke hvordan man kan forsvare slikt.

Her er tispa så avhengig av hannhunden at hun blir helt krakilsk hvis jeg prøver å gjøre noe sammen med bare han... Hun må bli med til dyrlegen selv når bare han har time, og kan absolutt ikke være igjen alene hjemme... Så her lurer jeg virkelig på hvordan det skal gå om han forsvinner...

Enig, haha Nesten så jeg møtte tørke en tåre.

Dumme dame. Hun presser seg på den, og den er tydelig ukomfortabel.

Ja! Det er irriterende

Ja, tror det var en god dose flaks inni bildet der!

Det der hadde ikke jeg hatt tid til om en hund hadde bitt seg fast i noe hvertfall... Jeg måtte skille to DIGRE hannhunder en gang. Begge var større enn meg, jeg var alene, og de var i gang med en skikkelig slåsskamp. Ingen av hundene var mine. Hva skulle jeg gjøre? Jeg sparka og slo det jeg var god for. Ønsket at jeg hadde en stokk av noe slag, men fant ingen. Et under at jeg klarte å skille dem tilslutt. Tenk så mye skade de kunne gjort på hverandre, eller på meg? Nei, man gjør det man må.

I utgangspunktet skal man selvfølgelig ikke slå dyr, men i en slik situasjon som på videoen gjør man det man må for å forsvare seg. Jeg er selv veldig glad for at kjæresten var i nærheten da jeg hadde en boxer hengende i armen og en annen boxer hengende i benet, slik at han kunne fjerne dem. Og da brydde jeg meg veldig lite om hva han gjorde for å fjerne dem, for å si det sånn. (Jeg vet ikke hva han gjorde da, situasjonen var rimelig kaotisk. Tror de ga seg fort når han kom.)

AU! Det er VONDT å bli bitt av hund.

Neeeeeei! Sånt blir jeg sprø av. Og ellers burde det ikke være noen diskusjon, den må selvfølgelig henge UT fra veggen! Se bilde lenger oppe. Sånn er riktig.

l.addams

Whisky og battery

Nå ble jeg skikkelig glad Blir alltid sånn når noen synes gullungene er fine

VIRKELIG!? Men så koselig da! Han likte dem jo ikke på bilder! Edit: Men det gjorde jo ikke jeg heller, syntes rasen var rar, og likte ikke den teite krøllen på halen. Men det gikk over gitt!

Jeg oppfører meg som om flytting er den største selvfølgelighet. Vi er jo alltid sammen, er bare stedet som er annerledes. Lar dem få sove sammen med meg i senga de første nettene, for jeg innbiller meg at de trenger litt ekstra trygghet og nærhet når alt er så nytt. Jeg flytta faktisk for to dager siden Og nå skal jeg la dem være alene i nye leiligheten for første gang, mens jeg går til butikken. Bare går fra dem som vanlig uten noe ekstra styr. Men det høres ut som en god plan å la hunden være hos moren din i begynnelsen, skader i allefall ikke med en litt myk start