Jeg har lett for å henge meg opp i det negative, men jeg ser ikke på meg selv som en negativ person. Jeg anser meg for å være en realist. Det er mye dritt i verden - kudos til de som klarer å fokusere på det positive/ignorere alt grusomme som skjer. Jeg jobber daglig med tragiske menneskeskjebner, jeg har det helt innpå meg. Det er så mange som har det fælt. Men jeg klarer og se positivt på livet mitt, jeg prøver å finne glede i små ting. Men det blir mye morsommere diskusjoner ut av negative ting da Positivitet er mer samtykkefremkallende, mens negative erfaringer kan det bli spennende diskusjoner av er min erfaring.
Og så går det en hårfin grense til syting da. Hvis noen alltid klager over ditten eller datten så sier jeg ifra jeg. Eller prøver å snu det til noe positivt