Midas

Vi vet ikke helt. Lang historie, men vi utredet mye og fant en svulst på hjertet. Han ble så fryktelig redusert og fikk kortison som han fikk mye bivirkninger av. Vi røntget hodet, men tok ikke CT fordi vi trodde symptomene kom av svulsten på hjertet blandt annet. Han hadde fjernet ondartede svulster fire ganger tidligere. Han måtte avlives tilslutt for han var så dårlig og veldig forandret. Han var skjev og helt innsunken i ansiktet. Han ble åpnet for å se på svulsten på hjertet og da viste det seg at det var noe feil med hjertet som så ut som svulst. Han ble ikke ytterligere obdusert, men veterinærene mente han måtte ha hatt svulst i hodet i tillegg til hjertefeilen.

Hunden min ble utredet for MG. Han hadde mye muskelsvinn i ansiktet, siklet endel og hadde hatt et par «anfall» hvor han mistet kontroll over bakpart. Det ble sendt inn prøver med negativt svar. Det viste seg at det mest sannsynlig var svulst i hodet. Han var også veldig slapp og redusert, men det utviklet seg over lengre tid. Håper du finner ut av det og at noe kan gjøres. Lykke til.

*Prøve å bli så frisk at jeg klarer å jobbe bittelitt med noe hunderelatert. *Finne en hunderase som jeg vil ha og som mannen min tåler. *Være en bedre kone. *Gjøre koselige ting med datteren min og bruk mer tid på å lære henne ting som hun synes er gøy. *Fortsette å være positiv i forhold til egen situasjon til tross for at jeg er hundeløs (det vanskeligste målet). *Ta opp igjen litt arbeid ved dyrebeskyttelsen. *Gå turer med andre sine hunder frem til jeg får ny hund. *Fortsette å strikke. *Spar mer og sløs mindre penger. *Drit mer i å ha et strøkent hus og heller gjør ting som er gøy og fint. *Spise enda mindre kjøtt enn i 2017. *Prøv å glem all hjertesmerten som preget 2017. Ikke i prioritert rekkefølge. Håper at hvertfall noen av disse tingene kan klaffe i 2018.

@Mio1234 har ikke du barbet?

Det er mulig det er mye mer fokus på dyrs velferd nå enn det var før. Jeg tror også at kampanjer som dyrevernorganisasjoner har mot fyrverkeri gjelder like mye ville dyr og produksjonsdyr/hester osv som kjæledyr. At hunder kan være redd nyttårsaften er liksom innafor tenker jeg, men jeg har hatt hunder som har vært redd sin egen matskål, vind, gulv uten tepper og alskens. Og det er et slit. Hvorfor avles det ikke mer på mentalitet? Det må jo være mer salgbart med pene (i utstillingssammenheng) individer fremfor solide trygge hunder som tåler en støyt. Tror det er derfor det er mer av den sorten nå. Jeg tror ikke det er for at folk var flinkere å miljøtrene før enn nå. I tillegg er det mange fler som har hund nå enn før slik at etterspørselen er større og flere hunder blir avlet på. De siste årene har jeg hatt en hund som ikke var redd noen ting. Han snorket seg igjennom nyttårsaften, jeg kunne miste kaserollelokk i gulvet rett ved han uten at han brydde seg. Han tålte et NEI og han tålte alt av brå bevegelser og bråk. Det synes jeg er kvalitet. Det er dét jeg ville lagt vekt på i avl. Det er klart det er viktig med rasetypisk utseende og, men hva skal man med en rasetypisk utseende hund som er livredd alt? Det er overhodet ikke brukbart til noe.

Hvis du har mulighet ville jeg da først røntget henne. Hvordan kan veterinæren diagnostisere hunden uten å ha bildediagnostikk? Hvis du ikke har tilgang på veterinær som kan røntge og du ikke klarer mer og hunden ikke klarer mer er det helt innafor å la henne slippe. Det kan vise seg at det er noe som kan hjelpe henne, men det kan også vise seg at det ikke er noe å gjøre for henne. Kanskje det hadde vært best for deg også æ fått et svar. Jeg vil bare si at jeg føler meg deg av hele mitt hjerte og at jeg håper at det løser seg på en god måte både for deg og hunden

Har oppdretteren sagt til din mor at det var en blanding, men annonsert den som renraset? Har du prøvd å kontakte oppdretteren da? Kanskje hun svarer deg på det selv?

Klarer ikke helt å legge vekk spansk vannhund, og har lyst til å undersøke mer rundt rasen og oppdrettere. Det er bare det at jeg blir veldig sånn kritisk og mistenksom Jeg føler nesten ikke at det er noen vits i å spørre på facebookgruppen om rasen, positive og negative ting spesielt mtp mentalitet og gode oppdrettere, da jeg har en mistanke om at alle bare vil skryte av hundene og ikke komme med baksidene. Er det noen som kjenner til seriøse gode oppdrettere av rasen som kan være verdt å kontakte?

Har du funnet ut noe mer om hva som feiler henne? Hvordan går det med henne?

Er hun røntget da? Her virker det som hun har det skikkelig vondt. Hun er urolig fordi det antakeligvis er vondt både å ligge og stå/bevege seg. Siden hun er såpass ung så er det i mine øyne ikke et alternativ å la henne gå på høye dose smertestillende for å fungere noenlunde heller. Hun kan ikke brukes til det dere hadde tenkt, og dere har prøvd roligere aktiviteter for å gi henne en god livskvalitet uten og trekke. Det går tydeligvis heller ikke, og hun har fortsatt smerter. Jeg synes dere har gjort mye for å hjelpe henne. Hun blir ikke bedre av dette ut ifra det du sier, hun blir stabil eller verre. Det er en grusom avgjørelse å ta, men her ville jeg nok valgt å la hunden slippe å lide mer

Har pyntet til jul med lillemor i dag Hun fikk den myke pynten mens jeg tok meg av glasskulene Hun hang all pynten på de nederste grenene før nyhetsverdien av juletre gikk over og hun prioriterte å leke doktor med bamsen sin istede. Jul har liksom fått en ny dimensjon etter vi fikk barn

Da ble den ferdig Den er ikke grodd enda, men ble veldig fornøyd med den!

Dere som har eller kjenner mellompuddel, hvordan er de? Gemytt, helse, i trening, aktivitetsnivå, som unghunder? Oppdrettere som er seriøse? Bilder? Fortell meg alt dere vet om mellompuddel

Ja, det er jo sånn at man som allergiker kan reagere på raser som i utgangspunktet er allergivennlige, og motsatt. Vi må bare prøve oss litt frem

Er de allergivennlige da? Har de sånn puddelpels liksom? Har jo truffet endel av de, men er ikke de ganske sære?

Leste negler, ikke snegler

Sitter og leser på ulike hjemmesider til oppdrettere, og lurer på om jeg må la skrive- og ordfeil bli en del av inntrykket av en oppdretter "Rasen er veldig jovial mot sin eier" Skal til en venninne og spise lunsj. Gledgruer meg litt for hunden hennes var MIdas sin aller beste venn her i verden, og alt med henne minner meg om han Herregud som jeg savner den hårete rødnesa mi...

Jeg tror nok at den rasen vil utløse allergi Fytti, de er altså så uforskamma vakre

Siden det er en såpass ny rase så vil jeg tro at det skjer endringer ganske raskt. Hvordan er hun ved lek/belønning @Nimbus? Min Toller var en stødig kar. Han tålte mye herjing under lek og trekte seg aldri tilbake. Tåler hun at du herjer litt med henne eller er hun vár hvis du blir voldsom eller gjelder det bare fremmede? Jeg skulle veldig gjerne blitt med dere på tur, men jeg bor i Trondheim, så da blir det litt langt. Jeg får undersøke her og om det er noen fellesturer eller om jeg får henge litt med noen som har de rasene jeg ser på. Jeg kjenner ikke så mange pudler heller, så det er også en rase jeg vil bli bedre kjent med. Stort sett den eneste jeg kjenner er en uregjerlig storpuddel som aldri blir voksen

Tusen hjertelig takk for så mange ærlige og utfyllende svar. Jeg blir jo litt i tvil om dette er en aktuell rase. Jeg synes egentlig det er greit at de ikke er sånn veldig sosiale og greit kan passere mennesker uten å absolutt ville hilse og kose på alle, men så er det dét med at det lett kan bekke over til å bli engstelse for folk, og det vil jeg absolutt ikke ha. det er mye som kan trenes på, men jeg ønsker ikke en rase som har som utgangspunkt at man må jobbe mye mer enn normalt med sosialisering og miljøtrening for at den skal bli en hund som man kan trene sammen med andre folk og hunder uten problem. Jeg ønsker meg en rase som i utgangspunktet er solid, og så kan det oppstå problemer, men da får man ta det fra der. Hvis flertallet av spansk vannhund har dårlig gemytt og det i utgangspunktet er en rase som er vanskelig å få til sosialt, så er det ikke aktuelt for meg. Jeg har god tid på å finne en eventuell oppdretter og valp da, så da må man eventuelt bruke god tid på bakgrunnssjekk (men det må man uansett rase) men man vet jo aldri hva man får, og det føles som det er litt mer bingo med denne rasen enn med for eksempel puddel ut ifra folks erfaringer. Har dog inntrykk av at hvis man er heldig med denne rasen, så får man en trivelig og arbeidsvillig hund med passe motor og utholdenhet som kan brukes til det meste. Dere som har erfaring fra flere individer, virker det som det kan avhenge litt av kjønn? Hvordan er portisen og lagottoen i forhold? Jeg setter så enormt stor pris på at dere gidder å svare på alt jeg lurer på Tusen takk

Jeg synes det er helt greit at den ikke er übersosial. Etter noen år med en folkeelskende Toller som gjorde det meste for å få kos av alle og enhver ser jeg det som en fordel at de er litt mer selektive. Shit, det høres jo ikke særlig tiltalende ut. Hunder som later som ingenting før de plutselig henger etter tennene er det skumleste... Har det aktivitetsnivået vært sånn på alle? Mæh, dette hørtes ikke så oppløftende ut... Jeg vil ha en rase som i utgangspunktet er en enkel hund. Ikke bra... Går jo ikke an å konkurrere eller trene aktivt med en hund som oppfører seg sånn..

Planlegging pågår i forhold til Midas sin etterkommer. Vi er avhengig av en hund som er allergivennlig, men jeg vil først og fremst ha en rase som passer for oss og til mitt bruk. Vi er en familie på tre med et barn på 3 år. Jeg er hjemme, slik at hunden blir sjelden alene hjemme. Likevel må jeg ha en hund som kan være alene hjemme, men det er ofte en treningssak. Jeg vil ha en mellomstor hund, som kan være med på ski og sykkelturer. En hund som er aktiv, livlig og førerorientert. Jeg kommer til å trene og eventuelt konkurrere innen rally, lydighet og muligens spor. Det må være en allsidig hund som kan være tilpasningsdyktig. Det er viktig at hunden egner seg i en familie og ikke er utpreget enmannshund da jeg ønsker at de andre i familien også skal ha glede av hunden, selv om det i hovedsak blir jeg som trener med den. Den må også kunne læres til å være rolig inne. Vi kan tilby et liv der hunden får være med på alt, både mental og fysisk trening, andre hundevenner og mye mye kjærlighet. Det vil være perioder med mindre aktivitet, altså kan jeg ikke ha en hund med et ekstremt aktivitetsnivå (malle, bc osv). Jeg har tidligere hatt Toller, en rase som passet supert til mitt bruk. Er spansk vannhund noe for oss?

Ja, dessuten har jeg et stort nettverk i hundemiljøet med folk som stoler på meg når det gjelder å få låne hund. Så jeg kunne meldt meg som hundepasser, men siden det er enkelte raser jeg kunne tenke meg å prøve så ønsker jeg heller å kontakte folk som har de rasene for å se om det funker. Man er litt mer forpliktet hvis man skal passe en hund i f.eks to uker og så skjærer det seg, men da ville jeg selvsagt bare hatt hunden likevel, selv om det ikke var optimalt.

Uff stakkar liten