Grim

Ikke de korthåra vel?

Nydelige! Spessielt Rio. Det er sånn jeg vil ha det, om jeg skulle hatt fugler. Dine er heldige! Og så bra at du tar til deg uønskede. Jeg kommer også til å ha ompasseringsfugler om det blir noe av.

Kjempefin!

Galskap.

Jeg blir dødstrist av Braveheart. Filmer jeg blir deppa av, holder jeg meg unna.

Jeg ville gått for kasse. Har hunden en abnorm liten blære, og virkelig må tisse om natten, syntes jeg det er slemt å ikke la den gjøre det - uavhengig om den skulle greie å holde seg noen timer på dagen. Når dere flytter, kanskje dere har mulighet til å sette inn en katteluke i ytterdøra og lage en liten innhegning utenfor? Så kan han lufte seg selv uten at dere må stå opp.

Katta mi ble skremt opp i et tre av en løs puddel her om dagen. Jeg måtte klatre opp i stige og hente han ned. Jeg burde kanskje vaslet media.

Skaff dere katter.

Herlig Ble den borte eller? Lukta altså. Den forsvant aldri fra muttærn's... Den ble skrota.

Neste belger vil jeg gjærne få stillt ut, men er ikke så veldig opptatt av å gjøre det selv. Så da må gjærne oppdretter eller andre bekjente som jeg stoler på gjøre det for meg. Jeg sitter gjærne ringside da, men om det ikke skulle passe seg sånn, så har jeg ikke noe problem med å sende vekk hunden for en kort tid.

Ikke for å være kjip, men det er et veldig vanlig navn på Islandshester. Fint forde!

Mulig din tuller, for ingen rare tegn i innlegget ditt nå.

Fjellbris er nydelig! Elsker hodet og fargene. Flotte hunder du har.

Kjempefin er han!

Nå er jo hunder veldig forskjellige, så det er ikke sikkert dette er den riktige løsningen for dere, men når det kommer til den delen med å få besøk hjemme av fremmede kan jeg jo fortelle hva jeg gjorde med min hund. Han passer jo på huset, og til en viss grad får han lov. Kommer det folk får han lov til å bjeffe èn gang. Da sier jeg "flink gutt det" med rolig stemme. Deretter får han beskjed om å gå å legge seg, og må ligge der helt til jeg sier at han får lov til å hilse. Dvs, når jeg ser at han har roet seg helt ned. Da får han lov til å gå bort for å snuse. De som kommer inn har fått beskjed om å være rolige, la han snuse, og ikke hilse overdrevent på han. Litt kløing bak øret holder lenge. Ikke klappe oppå hodet, ikke sette seg på huk, ikke henge over, og ikke snakke med intens stemme. Han har gått fra å være veldig usikker og utagerende, til å tolerere alt som kommer inn døra. Han syntes til og med det er stas å bli klappa på når han bare får litt tid på seg. Men jeg må alltid ta kontroll når fremmede folk kommer inn. I starten gikk jeg tur med han når jeg visste vi skulle få besøk, og timet det sånn at vi kom tilbake når besøket allerede var i hus. På den måten slapp vi konfrontasjonen ved døren, og han ble mer nysgjerrig. Da var han kontrollerbar, og fikk gå rundt å snuse på folk. Da måtte alle ignorere han. Jeg lot han ta noen runder mens jeg fulgte med på kroppsspråket hans og hadde godbiter i lomma til avledning om nødvendig. Hvis jeg så at han stivnet eller ble stille, sa jeg "se her" (som er et av kontaktordene jeg bruker) og da kom han til meg og fikk en godbit. Etter det fikk han beskjed om å legge seg. Etterhvert som han ble bedre på dette, og han ble mer komfortabel med å ha folk der, fikk de klappe litt (når han selv inviterte til det) og gi han godbiter, men kun når han var avslappa. De fikk ikke gi han noe om han var usikker, kun når han var kontaktsøkende og blid. Når dette ikke var noe stort problem lenger, kom vi tilbake fra turen før gjesten/-e kom. Da lot jeg han ha på halsbånd, slik at jeg hadde noe å ta tak i (et kort bånd på kan også være lurt, om du plutselig må ta tak). Når de da ringte på døren ble han såppas høy at han ikke hørte på kommandoer. Jeg blokket han derfor fra å komme bort til døren, eller sto rolig og holdt han i halsbåndet (mens noen andre åpnet døren og tok seg av besøket). Da fikk han egentlig bare marke seg og bråke så mye han ville... Jeg nådde ikke inn, og ville ikke lage mer stress ut av situasjonen med å korrigere han for bråk, og jeg belønner ikke møkkaadferd eller høyt stress. Ble det helt krise, satte jeg han inn på et annet rom. Deretter gjorde jeg som før. Henten han om han var på rommet, eller ventet til han roet seg ned, ba han om å legge seg, og lot han ligge der til jeg så han var avslappet. Deretter fikk han gå en snuserunde, men da gikk vi tilbake i treningen igjen og folk fikk ikke hilse. Babysteps liksom. Etter hvert har det gått seg til, og vi er nå der som jeg startet inlegget med. Alle kan komme inn, og han er ikke så "seriøs" lenger. Nå er det mer lyd og mindre action. Og det er helt i orden. Ellers er jeg enig med 2ne. Lydighet lydighet lydighet. Bikkja mi hadde nok aldri blitt bedre om vi ikke hadde trent såppas mye lydighet og kontakt. Vis hunden at du tar og har kontroll, vær rolig, og ha noen skikkelig gode belønninger.

Hunderfossen eller?

Ikke glem igjen en pølse med vogh i bilen til moren din etter å ha vært på besøk. Det lukter nemlig ikke så godt i bilen etter at pølsa har eksplodert på grunn av varme.

Sier bles, og bruker det kun i omtale av hester. På hunder blir det "hvitt i ansiktet" Jeg bruker forøvrig mange ord som ikke står i ordboka.

Har artikkelen blitt endret eller er det min maskin som er fjærn?

Å fy ****! At det går ann! Hva feiler det de folka? Håper det går bra med mannen og at hun overlever og blir fin igjen. Og at de to idiotene får skikkelig trøbbel.

Men du gjorde deg dum med vilje for å bevise et poeng. Det er ikke det samme.

Det var et forsøk på en komisk utgang av samtalen. Obviously failed.

Får kjøpt det både via nettet og i helsekost butikker. Her har de det f.eks; http://www.efi.no/produkter/eple-eddik/?opprkode=12900&gclid=CInG2qDZ6bECFSIwmAod_hgAKA Det er verdt et forsøk, selv om jeg har hørt at det ikke fungerer for alle.

Jo, det er nettopp det jeg sier du må regne med at folk kan tolke det som. "Jeg er så glad i hunden min at jeg ikke vil fore på tørrfor" = "for det er ikke bra nok - så alle dere som forer på det er ikke like glad i hundene deres fordi dere forer på junk"- Det hadde lenge holdt å si at jeg forer rått fordi jeg syntes det er best. Samme poeng, men uten å tråkke på noen. Jeg tok meg ikke nær av det du skrev, jeg prøvde bare å forklare deg hvordan enkelte oppfattet det. Men jeg er for glad i meg selv til å fortsette.

Joda, men det er liksom urelevant. Jeg er veldig glad i hunden min samtidig som jeg greier å vurdere om det er greit å sette han fra meg eller ikke. Jada, det KAN skje noe de to minuttene han står der, men jeg anser det som lav risiko. Hadde jeg opplevd at det hadde skjedd noe ubehagelig en gang, ville jeg helt klart vært mer skeptisk. Det er jo åpenbart, man lærer jo av erfaring. Det folk reagerte på var jo hele den "glad i" greia de. Om jeg hadde skrevet: "jeg er for glad i bikkja mi til å fore på tørrfor", eller: "jeg er for glad i bikkja mi til å bruke naturmedisin", så hadde det jo ikke vært så rart om noen hadde reagert. Eller hadde du sett på det som et positivt utsagn?