Grim

Jeg skulle jo helst ønske at andre ting hadde fungert. Skulle fikse alt med klikker, godbiter, tid og omsorg jeg. Derfor jeg også ventet med munnkurv. Men da han en dag nesten knuste hånden min og fortsatte å glefse rundt seg måtte jeg få han under kontroll og han ble lagt i bakken. Selvforsvar, rett og slett. Han brukte meg som avreageringsfille... Behøvde ikke bruke særlig krefter faktisk, det virket som om han skjønte hva som var i ferd med å skje - og roet seg umidelbart. Jeg satt på huk ved siden av han med en myk hånd på skulderen hans en kort stund før jeg gikk et par meter vekk. Da kjente jeg nemlig at reaksjonen min kom - jeg begynte å sjelve og ble drit forbanna. Da ville jeg ikke lenger ta på han eller påvirke han direkte. Jeg var sint fordi bikkja var idiot, jeg var sint fordi jeg fikk vondt, og jeg var sint fordi jeg hadde lagt han ned. Jeg skulle ikke måtte ty til sånt. Kjempenedelag for min del. Følte meg helt misslykka. Men han ble liggende rolig helt til jeg tok i båndet igjen og inviterte han med meg. Han reise seg rolig og gikk ved siden av meg avslappet hele veien hjem, selv om vi passerte både folk og hunder på 5m avstand. Da holdt det med et lite kremt, og det var første gangen han gikk pent med avslappa kropp i nærheten av andre. Fordi det fikk denne efekten, og fordi det var den eneste måten jeg fikk han til å slappe av igjen - gjentok jeg dette innimellom når han tilta. Og jeg mener tilta, ikke hver gang han reiste bust, bjeffa, hoppa, steila, brøla, knurra, flekka tenner, glefsa osv, men tilta i vinkel uten selvkontroll som alltid resulterte i at jeg ble bitt. (og nei, dette ække no oppfordring til å legge hunder i bakken - jeg fraråder heller folk å gjøre det - bare så det er sagt) Avreageringa har heldigvis blitt veldig bra, og nå rister han det umidelbart av seg om vi skulle møte en annen kjekkas som han kjenner han egentlig skulle briska seg litt ovenfor. Er han i rette humør belønner jeg også riktig reaksjon med dralek med båndet - og han får avreagert litt ekstra. Men dette gjør jeg kun hvis han er blid igjen, ikke noe sinna-lek liksom. Og nå som han har jekka seg ned, holder det nesten alltid med kun stemmebruk. Desverre kommer det en overslagshandlig innimellom, selv om det fort vekk går et halvt år eller mer mellom hver gang. Jeg blir like tatt på senga hver gang - og like skuffa. Men da fyller jeg lomma med godbiter, tar med munnkurven og går litt tilbake i treninga. Så går det seg til, bikkja oppfører seg knallbra, og jeg blir like sjokka 6mndr senere. Ja Grim var jo også sånn. Han vurderte ikke situasjonen og brukte ikke nesa. Skulle ta alle han, selv tisper med løpetid og valper under 4mndr... Og mutter syntes det var slemt å kalle bikkja Grim, hehe. Nå har jo jeg bare sett han reagere en gang (på ekeberg vettu), så jeg vet jo ikke hvordan han er, men jeg er sikker på at du løser problemet med Balrog også. Du er kjempeflink og fornuftig, men det tar nok litt tid.

Eh. Nei. Takk.

Du kan f.eks opprette en konto på http://photobucket.com/, dit kan du laste opp bilder slik at du får en direkte link som igjen kan deles hvor som helst. Jeg får aldri til å dele bilder fra fb hvertfall. Velkommen hit forresten, og gratulerer med valp!

Hadde jeg kunnet hatt enn hannhund sammen med han, så garantert. Og takk! Jeg har lært veldig mye og er fornøyd med resultatet, men neste blir valp.

Takk, så hyggelig. Jeg og! Tar det sånn ca fra starten jeg. Er mye lettere å fortelle hele samenhengen. Første halvåret fikk jeg ingen kontakt og han utagerte jo på alt av hunder og skulle beskytte seg selv og meg fra alle folk. Kom de for nerme viste han tydelig trusselsadferd, og hadde bitt om han hadde fått kjangsen. Han fikk åpenbart aldri lov til å komme bort til noen, og det spillte ingen rolle om du var hundevandt. Kommer aldri til å glemme den første episoden da jeg innså hvor ille han faktisk var; Jeg sto utenfor der vi bodde og snakket med naboen, han var den eneste han hadde godkjent (han kunne sikkert lukte at han hadde hatt groenendael før, hehe). Det kom en dame gående mot oss. Hun komplimenterte bikkja og stoppet opp for å hygge-prate. Grim ble helt stiv så jeg fikk han i sitt. Vi sto å snakket da jeg så en flyvende belger i sidesynet - armen min skøyt ut i ren refleks og jeg fikk tak i håndtaket på sæla. Da var Grim ca 4 cm fra ansiktet til dama som han viste alle tennene sine til. Hun hadde holdt på med schäfer i 30 år og oppførte seg helt normalt. Jeg var mildt sagt i sjokk etterpå. Oppnådde aldri kontakt med han når det var andre innen synsrekke. Alle var potensielle trusseler, og han speidet etter hunder. Utagerte når han så noen, selv om de var 50m unna eller mer. Prøvde kemisk kastrering etter et halvt år, som jeg merket efekten av etter to dager. Når det ble mindre hormoner oppå usikkerheten nådde jeg omsider gjennom og vi jobba dagelig med kontakt og ignorering. Vi ungikk hunder noen dager, og oppsøkte de andre. Vi gikk ofte en tur i sæle først der vi ungikk alt og alle og han fikk bruke opp litt av energien, for så å gå en treningsrunde rett etterpå i halsbånd da jeg ba om og belønnet kontakt hele veien. Det var sånn jeg greide å holde på han i starten og fikk de første vellykkede passeringene av folk - og etterhvert hunder på lang avstand. I tillegg fikk han mange timers tur, gjorde mange øvelser for å styrke selvtilitten, og trente tulle-lydighet. Måtte også jobbe med håndtering og seperasjonsangst. Vi gikk også turer på nattan sånn at han kunne få løpe løs. Sleit lenge med overslagshandlinger og kom hjem med nye blåmerker hver dag i møkkaperioder. I visse tilfeller ble han så krakilsk at jeg måtte legge han ned i bakken. Synd, men det var den eneste måten jeg fikk kontroll på han. Det går heldigvis lenge mellom hver gang. Kjøpte omsider munnkurv (som jeg burde gjort mye tidligere, men annså det som et nederlag og utsatte det) som jeg tar frem enda om det er en dårlig periode. Da setter jeg den på før vi passerer en hund - går helt vanlig med slakt bånd og ignorerer bikkja, og tar den av etterpå. Fungerer bra. Nå er han jo 6år, og har helt klart landet og blitt mer fornuftig. Det meste løsnet for litt over året siden og nå tror jeg han er så bra som jeg kan greie å få til. Vi kom til en periode da det var naturlig å slutte med belønning på tur, og heller kreve at han oppfører seg. Det hjalp også å flytte til et roligere nabolag. Har dog alltid godis med når han er løs. Før reagerte han umiddelbart - nå vurderer han hvertfall situasjonen først. Han er fremdeles en dust, og oppfordrer til bråk om han møter en likesinnet - men han mener det ikke like seriøst lenger og er stort sett enkel å avbryte. Nå er turene behagelige og 99% av alle passeringer går knirkefritt selv om han ikke alltid er så pen i språket (stirrer, litt høy hale ol). Han er eksemplarisk med valper og han får hilse på utvalgte tisper eller venner i nabolaget. Folk har han nå et avslappet forhold til, men svært få får hilse på han. Litt fordi jeg kan bli litt anspent, litt fordi han ikke har noe glede av det, og litt fordi jeg ikke gidder. Folk med hund blir stort sett godkjent umidelbart, men du må ha hunden med deg altså, hehe. Kun folk som er forberedt på å følge instrukser (ikke bøye seg over, stå rolig og la han snuse først, ikke klappe oppå hodet, og ignorere om han skulle trekke seg og bjeffe) får hilse på han ute. Folk som kommer på besøk blir godkjent etter en stund. Han må ligge rolig til alle har satt seg og han har roet seg ned. Han går ikke lenger på, men sier heller ifra med et bjeff om han er ukomfortabel og rygger unna. Lar man seg ikke vippe av pinnen men forholder seg rolig - er alt fint og flott og han slenger rumpa bort for litt kos. Han er blitt veldig bra på dette området altså, men jeg stoler ikke 100% på han og gidder ikke "utfordre sjebnen". Dette ble kanskje noe annet enn du spurte om, hehe. Men en million godbiter, ikke måtte forholde seg til folk eller hilse på hunder, positiv trening så langt det gikk, koreksjon der jeg så det nødvendig og munnkurv ved behov ble løsningen, og det tok ca to år. Sikkert flere som henger seg opp i dette med "alfarull", men det var overhode ikke dominans som gikk gjennom hodet mitt da - det var å få roet ned en krakilsk hund som beit rundt og som gikk i helspenn en halvtime etter utbruddet og fikk overslagshandling på ny om han skvatt (om en fugl letta, det kom noen brått rundt et hjørne osv). Andre kunne sikkert fiksa det på en annen måte, men dette fungerte for meg. Heh, ble kanskje litt mer enn... litt. Håper du fikk sånn nogelunde svar på det du lurte på.

Gratulerer! For en fart!

Gratulerer med opprykk!

OT: Men ja, det var merkelig. Hadde vært å gått en tur med bikkja, så satte jeg meg ned på et jorde og Dusty(som hun het) sto ved siden av meg. Hun forflyttet seg litt, peip til og begynte å halte - og jeg fikk en skikkelig skjennepreken for at jeg hadde vært så uforsiktig. Jeg var vel 10 år eller yngre, men husker det som det var i går.

Jeg tenkte umidelbart at tynne whippetbein + gla'laks i bulleform var en risky combo. Men det går vel bra så lenge man er litt forsiktig spessielt før whippeten er ferdig utvokst. Er det ikke mange av disse mydene som brekker/forstuer bein og tråkker over? Mulig jeg ble litt traumatisert etter jeg hadde en greyhound på hundeleir som liten og bikkja ble halt av å stå stille.

Jeg har en nesten prikk lik i rød, men den er vel to år gammel. Hmm. Har du sjekka på H&M?

Hmm. Er det bare meg eller mangler det noen innlegg her? Får uansett ta en kjapp oppdatering. Grim har jo blitt en knakende flott hund, som bare diller litt en sjelden gang - og det kan jeg leve med. Han er veldig stabil under trening og det er råmoro å kaste seg ut i nye øvelser. Jeg er vel enda mer glad i snarveier enn det bikkja er, og det hender det jeg må betale for senere. Men lærer jeg av det? - næh. Tok en økt her om dagen da jeg fant ut av vi bare skulle prøve oss på inkalling fra dekk med dekk. Jeg la ned bikkja, gikk ifra, kallte inn, ropte dekk og bikkja smallt omtrent i bakken. Sånt er sykt moro! Vi starta i kl1 på ekeberg i mai og fikk opprykk med 171,5 poeng. Vi startet i kl1 på flateby også og fikk hele 134,5 poeng. Vi nulla på fellesdekken og det var generelt en skikkelig dårlig dag. Da var det ganske greit av vi fikk 188,5 poeng under klubb-konk. Bare synd resultatet ikke registreres. Planen er å starte i kl1 ett par ganger til, fordi jeg vil ha mer erfaring og knekke koden hans - jeg får han nemlig ikke til å gi alt alt han har enda. Jeg må finne ut hvor mye og hvordan jeg skal varme opp for å få han engasjert og våken - uten å brenne opp kruttet. Men vi venter ikke for lenge med å prøve oss i kl2. De fleste øvelsene ser jo greie ut, men ruta må læres, apporten må plukkes og leveres litt penere, dekk med skjult må terpes, og vi må gjøre øvelsene generelt litt penere. Jeg har jo alt oppnådd mer enn jeg hadde turt å håpe på (for han var virkelig en møkkabikkje) så herfra har vi det bare gøy og tar det som det kommer. Blir det ingen flere opprykk så er det ett fett liksom, selv om det hadde vært gøøøy. Fin gutt er han. "I've got an animal between my legs".

Grim syntes egentlig det bare er gøy å leke for å leke, og ikke som trenings-belønning. Yay liksom. Så når jeg kommer over noe han tenner på som jeg i tillegg får brukt litt under trening, blir jeg megahappy. Sålangt er disse favorittene hans: http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=L192# http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=L351 http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=L317 og lærbåndet da. Evig klassiker. Edit: han er jo ikke helt valp lenger da.

http://www.dagbladet.no/2012/06/21/nyheter/usa/vapen/22230516/ tar en sånn en jeg.

grimær'n, og Kaptein buksevann også

Hva gjorde egentlig hundene på golfbanen?

Der sa du noe, for jeg ga han likevel godbiten ved foten selv om han løp forbi og snudde bak meg før han kom inn. Da gir jeg den bak - også får jeg bare huske på å trene på dette innimellom. Tenkte liksom at når jeg først hadde fått det bort at jeg var kvitt det...

Ja, det har jeg også gjort. Gått både fremover og til siden. Er kanskje ingen langsiktig løsning på det.

uten å miste fart, intensitet og glede? Noen som har en lur oppskrift? Grim har støtet mye i det siste. Så mye at jeg har et svært blåmerke på låret. Han støter under innkalling og etter hinderet. På trening belønner jeg åpenbart aldri dette, fører armen bak når han er på vei inn slik at han fortsetter litt forbi meg før han kommer inn på plass, eller tar et steg fremover. Det funker bra, men når vi kommer på konk og jeg ikke kan holde på sånn, støter han meg nesten over ende. Hva kan jeg prøve?

Jeg tenkte hamster. Søte små boller!

Mulig den også glefsa som en slags overslags-protest på å bli dratt vekk fra et møte den mente den ikke var ferdig med. Båndet utløste jo helt klart reaksjonen, men det er jo ikke umulig det hadde endt sånn uansett. Ikke alle hunder er greie løse heller.

Jeg fallt hvertfall av fordi jeg ikke får sett/hørt noen av opptakene.

At det går ann. :rolleyes2: Og hvor dum går det egentlig ann å være? Forventer man av ulver hilser pent med labben mens de sitter på rekke og rad? Jeez. Syntes saken er veldig kjip. Synd på damen, men jeg mener helt ærlig at dette er en yrkesrisiko når man jobber med ville dyr. Ville ja. De er kanskje flaskefora og trent, men de er ikke domestikerte. Jeg syntes det er hårreisende at man ikke er minimum 2stk når man skal inn til ulvene... Og jeg håper de får leve - det er garantert det siste kvinnen ønsket at de skal måtte dø for hennes feil.

Har en løsning på alle de problemene jeg og. Kanskje jeg skal lage min egen nettside og reklamere for at jeg gir folk den magiske løsningen om de ringer til meg, for kun ett par hudre kroner. Så kan jeg ta telefonen og brøle "gå tur med bikkja de!" Forhåndsbetalt selvfølgelig.

Hm. Nei jeg vet ikke. Og husker ikke alder på hunden i det tilfellet jeg hørte/så. Jeg ville nok avlivet uansett, for det kan da umulig være godt å leve med.

Grim har vel et par. - Joar - Bjørnar - Kaptein noldus. Et par kaptein ******** til, men husker ikke hva i farta. Dette er vel de mest populære. Men det er bare noen av de. Resten har gått i glemmeboka.