Grim

Har ikke meldt oss på enda, siden jeg kanskje feiger ut. Hvor mange skal gå i kl2 sålangt?

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor det er fy å ha en fuglehund uten å bruke den til jakt, men helt greit å ha en gjeter uten å bruke den til det? Hvorfor kan man ikke bare være aktiv med en setter, og gi den andre oppgaver? Fungerer det ikke, eller? Og jeg spør fordi jeg lurer, altså. Hvis man diskuterer belger f.eks, så kommer jo alltid den der "de fleste lever jo som familiehunder". Gjør ikke de fleste settere det også?

Trykk på rediger innlegget, og post igjen. Da forsvinner de.

Når dere bruker meg som avreageringsfille, kaller hunden min drittbikkje, stempler meg som uannsvarlig og ego, ja da blir jeg pussig nok litt grinete. Takk for informativt svar. Jeg tenker at du er ganske spot on når det gjeller andrenalin og tilfredsstillelse. Den tiden jeg måtte speide, var han alltd i bånd. Det er det ikke behov for lenger, fordi han sladrer. Eh, nei. Han har aldri smelt en hund i bakken. I værste fall hadde han jukket på henne (det er en form for å trykke ned, det også, nemlig). Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så vanskelig å stole på meg, når jeg sier ualvorlig? Tror du jeg hadde kategorisert pinning som ualvorlig? Hadde gått MH når jeg fikk han, om jeg hadde hatt papirene hans. Jeg skjønner jo at dere tolket det jeg har skrevet, som alvorlig aggressiv adferd. Så da får jeg prøve å presisere, at det ikke er det det er snakk om. Det er et sammenstøt, med mye lyd, der han mest sansynlig har som mål å jukke - for å booste seg selv. Men så langt har han ikke kommet, fordi jeg står ikke med henda i lomma. Han gir seg også med en gang jeg har tatt han vekk, så det er ikke vedvarende. Dette er noe en vanlig hund rister av seg, men fordi det er mange sarte sjeler der ute, unngår jeg selvsagt dette så godt jeg kan. Jeg har hatt han i fire år nå, og det er to år siden forrige, og første episode. Da var jeg ikke klar over at han ville gå rett på. Sånn siden det var litt viktig. Siden da, har jeg jobbet ganske mye med bikkja liksom, og vi er et heeeelt annet sted i dag. Og denne hendelsen, som var max uflax, er ikke en dagelidags risiko. Og jeg blir litt trøtt i trynet av at dere ikke skjønner, uten at jeg må presisere så ***** nøye, at jeg tar mer forhåndregler fremover, går tilbake i treninga osv.

Din egen hund kan du kalle hva du vil.

Nå var du kul, Mari. Jeg tror ikke det er frykt i Grim sitt tilfelle, jeg tror det er som et par poengterte, at noen hunder er bare teite for å være teite. Desverre. Mulig det var frykt når han var yngre som trigget det (før han kom til meg), men kan ikke si at jeg ser/har sett noe til det. Det er fra hans side veldig lite seriøst, og jeg tror ikke det hadde vært sånn, om det lå et sterkt motiv bak. forresten, så er han ikke en drittbikkje heller, og jeg syntes ikke noe om at dere kaller han det. Og selv om jeg ikke følte behov for å skrive det før, gjør jeg det nå - for det plager meg litt at dere stempler meg. Bikkja er i bånd hele tiden, med mindre vi er i skogen eller på et jorde med god oversikt, går ut på tidspungter der de fleste andre sover, eller når vi trener lydighet. Det er ikke snakk om at bikkja går fvf ved passeringer, han går lineføring. Det har vel skjedd 3 ganger, at han har gått fvf - og da fordi jeg var 100% sikker på at det ville gå smertefritt. Vi har i dag ingen problemer med passeringer, selv om vi hadde et lite tilbakesteg den dagen. Dessuten hjelper ikke bånd, på min forståelse av en adferd. Han kunne reagert likt, om han hadde vært i bånd, og den andre hunden hadde vært løs og kommet bort for å hilse. Jeg tenker ressurs og muligens territorial når det gjeller Balrog? Men det er jo fryktelig vanskelig å si, uten å ha sett hunden i situasjonen. Er forsåvidt ikke så lett, da heller.

Ikke at vi lekesloss, men om vi kødder så har vel aldri bikkja blandet seg inn eller brydd seg. Men hvis vi står og klemmer på hverandre derimot, så vil han gjærne være med. Men han tar ingen side, han vil bare ha kos. Jeg tror han vil forsvare meg om jeg blir truet, men trekke seg om det blir alvor. Er ikke så mye alvor i den hunden, og hadde en angriper sparka til han, hadde han garantert svikta meg. Så jeg håper det skremmer eventuelle skumle folk med skumle baktanker, at bikkja tøffer seg i forkant.

Har også et hus i nabolaget, der det sto en hund ute og kjeftet på alle som gikk forbi. Nå sto hunden langt vekk fra veien, så det var sånn sett ikke noe problem. I starten ignorerte Grim det, men ettersom det ble en vane, begynte han også å hisse seg opp og forberede seg når vi nermet oss huset. Jeg løste det med å legge han ned i dekk, og vente han ut - når hunden ikke sto ute. Ikke noe kjefting eller streng tone, bare lot han ligge mens jeg sto på båndet, helt til han var avslappa. Når han ikke lenger reagerte uten hund, gikk det ganske raskt med litt sladretrening et par ganger når hunden var ute - og så gikk jeg over til ignorering. Det fungerte her hvertfall, men blir nok vanskeligere når hunden er såppas nerme.

Ja jeg skjønner jo nå at det var dumt å ta med litt av historien rundt. For hunder kan ikke oppføre seg på en måte når de er i bånd, og på en annen når den er løs f.eks. Har aldri sagt at jeg kun forventer svar på det jeg spør om, tråder her har jo en tendens til å skli ut, men det betyr ikke at jeg må svare på alt forde? Utifra alle svarene her, så fikk jeg et par som var hjelpsomme. De andre velger jeg å ikke bry meg så mye mer om.

Vel da tar du feil. Og grunnen til at jeg ikke utdyper, er fordi jeg ikke føler behov for å forsvare meg, og fordi det ikke er det jeg er interessert i å diskutere. Jeg lurte på hvorfor. Hverken mer eller mindre. edit: Yepp mari, jeg tok meg litt nær av det i starten, noe som tok meg litt på senga. Men det har vel muligens å gjøre med de utallige treningstimene, og hvor skuffa jeg blir over meg selv, og bikkja, når det går skeis. Som sagt, Grim har også blitt angrepet av løse hunder, og jeg vet veldig godt hvor ugunstig det er med tanke på trening osv.

Jah, og det er selvsagt det jeg gjør. Nekter å ha bikkja i bånd. Imponert over at du vet alt om mine luftingsvaner utifra en hendelse.

Forventer ikke noe annet, men jeg gidder bare ikke diskutere det. Hadde du blitt mindre forbanna om hunden din hadde blitt angrepet, og eier hadde svart "oi, det har h*n aldri gjort før!"?

Jeg kommer ikke til å svare angående bånd og trening. Hadde jeg ønsket innspill på det området, hadde jeg spurt om det. Det er forresten mer enn to år siden forrige uhell. Hvis man kan kalle det vane, så har jeg missforstått begrepet.

Opplever heller ikke det djerve Og har erfart det samme som deg; snille hunder, har stort sett vett på å holde seg unna.

Javisst malamuten. Jeg lar det bare skje og bryr meg ikke om at andre hunder kan bli skremt. Jeg har heller aldri opplevd å være i den motsatte situasjonen, og har derfor selvsagt ingen forståelse, empati eller skyldfølelse. Yay me. Det er derfor jeg legger hodet mitt i giljotinen, fordi jeg ikke bryr meg.

Joda, og jeg skjønner den. Men som sagt har jeg vanligvis kontroll, og selv om han måtte ha lyst, så får han aldri muligheten, fordi jeg har gode antenner, bikkja er lydig, og jeg har han i bånd alle steder jeg ikke føler meg trygg. Han har også blitt mye bedre, og er ikke så ille som jeg tydeligvis har fremstilt han i denne tråden. Helt ærlig, han kommer ikke til å gå i bånd resten av livet pga et par uhell. Bli provosert om du vil. Jeg har hatt denne tullehunden i snart fire år, og vi har tilsammen hatt tre ualvorlige uhell. Det er selvfølgelig tre for mye, men vi har møtt på et par flere liksom.

Vel jeg er rimlig nazi, og han får ikke hilse på ukjente hunder, med mindre jeg ser at det er en match. Og det er sjelden. Og da kun tisper og unge valper. Han er 100% bedre nå, enn det han var, men han er fremdeles ikke 100%, om du skjønner.

Nei. Ikke egentlig. Jeg syntes ikke det høres normalt ut. Min kunne skvette til og brumme på sånne lyder etter at han kom til meg (ca 3 år), og da var han usikker/nervøs, selv om han ikke viste det så tydelig og avreagerte rimelig kjapt. Bryr seg overhode ikke nå, så det ga seg når han ble trygg. Men vanskelig å si om det er det samme med din hund. Lov å håpe at hun vokser det av seg. Jeg pleie å snakke litt jeg, til de ekle tingene som ramlet i gulvet. Da skakka bikkja på hodet (trudde vel jeg var gal), og ble heller nysgjerrig.

Idiot, med andre ord. Dette var 1 av 2 slike hendelser - der ingen var alvorlige og varte i ca 3 sekunder. Vanligvis kommer han ALLTID på innkalling . Vi har forresten blitt angrepet selv langt flere ganger. Det jeg er redd for, nemlig - for det er ikke så lett å trene vekk. Og vi gikk kurs når han var på sitt værste, med passeringsdel, og det vakke verdt en dritt. For da var han på jobb og selv utagerende hunder innenfor rekkevidde ofret han ikke ett blikk. Ellers folkens, ikke undervurder meg er dere snille. Er det virkelig ikke rom for å ha ett par uhell? Det er ikke alvorlige angrep overhode, da hadde det vært noe helt annet. Som sagt, dette hadde ikke skjedd om han ikke hadde blitt backet opp av den andre hunden. Vi møter andre hunder hver dag og han kommer alltid på innkalling, fordi jeg har trent nazimye på sladring, inkalling, passering osv. Jeg var ute etter en forståelse av adferden, ikke en sjennepreken.

Men hvorfor løpe avgårde for å bråke, om man er usikker? Hvofor ikke bare heller bli hos eier og få godbit. *svart med furtestemme* legge til: altså, han er vanligvis grei med alle tisper, med mindre de oppfører seg veldig rart - da ser jeg at han blir usikker, og da tar jeg han vekk før han får kjørt den "angrep er beste forsvar" greia. Den andre hunden som ble med bort i dette tilfellet, er usikker, og den stoppet jo opp og holdt seg unna. Så jeg sliter litt med å svelge den usikkerhetsbiten kjenner jeg. Mulig det er min meneskeliggjøring som ikke syntes det er god nok unnskyldning.

Er bikkja mi bare dust, eller er det en logisk forklaring på dette? Jeg har liksom alldri vært i tvil om at Grim ville benytte en hver anledning til å krangle litt med fremmede hunder, og har derfor vært rimelig nazi på dette med hilsing og hvor han får gå løs. Men så hadde vi en kjip episode her om dagen som jeg ikke rakk å stoppe. Vi gikk tur med en annen, og hundene var løse. Det kom noen joggere med hund litt brått på oss, og jeg oppdaget de desverre for sent og hundene raset bort. Den ene hadde vett på å stoppe opp i det de kommer bort til jogge-hunden, mens Grim hiver seg på og er en dust. Ikke noe alvorlig angrep liksom, men mye lyd og vil trykke den andre hunden ned og hisser seg skikkelig opp. Og dette var en snill tispe som prøvde å dempe han. Og da tenker jeg bare, hva feiler det han egentlig? Sånn bortsettfra at han ikke tenker så mye... Vanligvis er det ikke noe problem og stoppe han, og jeg skjønner at det var den andre hunden som ble med bort som trigget ekstra og det at vi brøla for å prøve å stoppe de. Men hvorfor bremser han ikke og snuser på bikkja når han først har kommet bort? Hvorfor gå direkte på en tispe som ikke ypper eller er overdrevent smiskete eller noe sånt? Han har liksom den innstillingen mot alle hunder -løs eller i bånd. Er de ukjente - så skal de trykkes ned.

Jeg tenkte først, "hva er dette for noe klissete skvip?", men den der likte jeg.

Greit nok det. Vet'n foreslo sprøyta, så da gikk jeg for den. Eller, de foreslo vel først kastrering, men da ble jeg sur.

Så flott mari!

*liker* Sånn sett burde egentlig jeg også kastrerer. Jeg kan bli en skikkelig hurpe i løpetiden, og blir i tillegg innbilt. Jeg har en dustehann som helst krangler litt med alle andre gutter - men det sitter ikke i pungen. Han er bare en dust. Han var vel en smule hormonell også, men ikke noe sykelig. Jeg prøvde likevel sprøyta (dette er vel... 2 år siden?), og den fungerte veldig bra på de tingene jeg ønsket, som å få litt kontakt med huet. Bivirkningen var at jeg fikk en fryktelig treig bikkje, og jeg gleda meg til effekten skulle gå over - sånn at jeg fikk tilbake belgern min. Fulstendig uaktuelt å kastrere med andre ord. Ellers er jeg åpen for at det kan være det beste i enkelte situasjoner - men syntes det generelt er en uting å operere friske dyr.