Jeg ville gitt det en kjangse. Jeg valgte en problemhund med bla seperasjonsangst, og har i dag drømmehunden. Dere kan være så heldige at dere finner noen som vil ta jobben. Dukker de ikke opp, får dere heller revurdere da. Da vet dere at dere har prøvd, og avgjørelsen blir kanskje litt lettere å leve med.
Ellers må vel sorgen få gå sin gang, og dere får trøste dere med at uansett hvilken avgjørelse dere tar, så var det til hundens beste. Og når dere føler tiden er inne, kan dere tenke på å finne en annen som passer bedre til dere.