Maria

Jeg er helt enig med deg, jeg. Men jeg veit ikke om jeg hadde giddet å bruke energi på å "kjempe" for deltakelsesrett for blandinger i noe som allerede er "etablert", hvis det likevel er hensikten å ha det gøy. Spiller liksom ingen rolle hva man kaller det. Gøy kan det jo være uansett. Jeg diskuterer ikke arrangementet i din klubb, da jeg ikke har satt meg inn i hva den saken gjelder. Jeg har ikke noe mot at folk vil stille ut blandinger. Men hvis hensikten primært er at det skal være gøy for barn (f.eks.), hvorfor kan man ikke da heller kjøre en barn og hund-greie som ikke er som en ordinær utstilling, der hundene faktisk bedømmes etter en standard. Man kan jo lage egne kriterier som "best groomig", "søteste uttrykk", "beste bevegelser" etc. Men utstilling, i ordinær forstand med vurdering i hht. en standard, for blandinger ser jeg fortsatt ikke poenget med.

Enig. Skal man være litt tro mot konseptet utstilling er det jo faktisk ikke for menneskene det skal være gøy og tilpasset. Derimot er barn og hund laget for barna, og hundene er "accessories". Det må jo være et veldig positivt konsept som jeg ville ha fortsatt med. Hvis poenget er å stille ut hunden er jeg enig med Mamam Mim her altså. Hva er vitsen med å stille en blanding? Å vurdere om hunden er sunt konstruert? Søt? Hvilke kriterier bedømmer man etter?

Min lille papillon var med på fjellturer da hun var 7 mnd Ikke noe problem. Hun var sprekere enn alle oss andre!

Nettopp. Var sånn jeg tolket det som ble skrevet Folk her inne har ikke for vane å være spesielt rasistiske synes jeg

Har ikke sett selv, men leser det som at det er et svart og et hvitt lag, jeg?!

Sist gang jeg tok i mot et kull hadde tispa temperaturfall flere dager før valpene faktisk ble født. Sånn til sammenlikning.

Jeg kjøper ikke vannhund fra "store linjer" fordi jeg ikke vil ha en for stor hund i hht. rasestandarden. Det kan hende jeg likevel får en som er for stor, men sannsynligheten for at en hund av linjer som ikke er store er mindre enn om den er etter mer "blanda" linjer der det både finnes store og små hunder av en rase. Cluet er vel å kjenne flere generasjoner bakover på begge sider. Det gjør teoretisk sett ting mer forutsigbart. Men aldri sikkert! En av de minste tispene av min rase jeg har sett fikk en gang et kull med en ganske stor, men ikke for stor, hannhund. ALLE valpene i kullet ble megastsore, typ 10 kg mer enn normal vekt for kjønnene. Helt snålt og veldig uventa. Så det er umulig å vite sikkert hver gang uansett hvor godt man kartlegger.

Jeg er jo egentlig en av de gærningene som liker utstilling veldig godt og som aldri har ønsket meg blandingshund, og jeg kommer neppe til å endre den meningen Men jeg er liksom ikke så fan av slappe holdninger sånn uansett hva det gjelder. Så jeg er ikke en av dem som mener utstilling er roten til alt ondt. Det ville vært sånn passe hyklersk, i og med at neste hund er planlagt i mange år fordi jeg vil ha en jeg kan stille ut

Også har man varianten som kanskje er minst like vanlig - har hunden hue og ræva full av titler fra utstilling er det vel ikke såååå farlig om ikke helsa er tipp-topp? Det er jo en "once in a lifetime-hund" når den tross alt vinner alt den deltar på.. Og da bør den avles på. Satt litt på spissen.. Sånn for å svare i diskusjonen her så er det vel egentlig useriøst å ha valpekull som ikke blir satt til verden med noen former for hensikter annet enn at det er gøy, eller at "tispa er verdens snilleste". Det forekommer dessverre ofte både med renrasede oppdrettere og ved blandingshundavl. jeg er av dem som foretrekker å kjøpe renraset hund. Det betyr ikke at jeg ikke synes det er ok med blandinger. Men jeg synes ikke det er ok å søke etter "kjæreste" til bikkja i en hastemelding, ei heller gjør det hele greia noe mer greit at det er blandingskull. Det er for mange løse tråder og litt for mye lapskaus for min smak. Jeg synes det ermtye bedre om folk tar til seg blandinger som omplasseres enn at de bevisst kjøper fra en "blandings-oppdretter". Jeg prater meg litt bort her.. Men jeg støtter seriøst oppdrett som har et mål og en mening. Herunder hører også det at jeg ikke støtter dem som avler for profitt. Blanding eller ei. Målet med hundeavl skal ikke være at det er en potensiell inntektskilde.

Chess har alltid passet en god del. Hun har ikke hatt noen fysiske plager i løpet av sitt 10 år lange liv. MEN - energibesparende liker hun - det er typisk henne . Så vi har alltid bare ledd av at hun liker å spare energi med måten hun går på. Hun kan heldigvis både trave og galoppere fint . Oppdretteren hennes stusset fælt da vi var på besøk hos henne første året husker jeg. Men etter å ha klemt og kjent (hun er hundemassør) uten å finne noe unormalt konkluderte vi med at hun bare er sånn, og det har hun fortsatt med.

Papillon.. Hun bare hører på meg, hun. Men som med Khela er varslingen noe som ikke er like enkelt å stoppe. Chess er mye mindre naturlig lydig Men hun er allikevel lydig. På en annen måte. De minst lydige hundene jeg kjenner er faktisk av retriever-raser

Det betyr at den du har fått svar fra skal undersøke nærmere

Jeg bor på oppsal. Masse hunder her, og ellers er det godt beskrevet tidligere i tråden. 5 min å gå til t-banen. Min samboer jobber på helsfyr og bruker 15 min fra dør til dør. Jeg stortrives!

For mitt vedkommende spiller det ingen trille hva slags rase det er snakk om. Men FOLK som bryter reglene gjør jo nettopp det, og det bør slås ned på, ikke aksepteres. Okke som. Reglene skal gjelde uansett hvilken rase man viser i ringen. Kanskje noen må "get over" akkurat det?

Jeg sier "kjør på"! En får ikke bukt med regelbrytere om ingen bryr seg. Finfint med folk som melder fra

Det betyr ikke at man offentlig bør gå ut og støtte brudd på regelverket! Som ringsekretær hadde jeg pælma ut dem jeg så at ikke fulgte reglene, herunder også dobbelthandling. En ringsekretær er ansatt for å følge opp regelverket. Enhver som melder hund på NKKs arrangementer eller arrangementer i klubber tilsluttet NKK forplikter seg til å følge reglene. Det er latterlig at noen hever seg over dette som om det et helt ubetydelig, bare fordi det "pleier å være sånn". Jeg kjenner jeg blir ganske forbanna på sånt, faktisk.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Ann Sissel ved Tiililitas kennel. Hun trener aktivt agility med sine papillons! Forøvrig finnes det ikke "bruks"-linjer. Har selv hund fra en oppdretter som nesten utelukkende satser utstilling, men hun er veldig brukandes som potethund allikevel Det finnes dog et spenn i størrelse. Selv foretrekker jeg dem midt på skalaen (1,5-5kg er tillatt), sånn ca. 3,5 kg. Ann Sissel sine er vel ca. der tror jeg

Papillon! Det er en hel haug av ulike linjer og typer der ute, men en trygg papillon er midt i blinken for hva du beskriver synes jeg Frøkna mi har blitt så herlig (helt subjektivt selvsagt) som voksen, og jeg trives så godt med henne. Jeg hadde mange av de samme kravene som deg, men har aldri endt opp med å trene aktivt agility med denne hunden. Men potensialet er der! Senest i helgen tok jeg banen ned til byen og trasket midt i Oslo sentrum med min papillon. Halen går og hun simpelten elsker at det er masse folk og action rundt henne. Veldig miljøsterk. Hun var ganske løsmunnet som ung, men bjeffer nå kun hvis hun er veldig giret når vi møter andre hunder i begynnelsen av turer, eller hvis det ringer på døra. Hun er vanvittig smart og lett å trene. Jeg synes dog ikke hun tar ting like fort som jeg er vant til med portisen min når det gjelder lydighet, men på en annen måte. Hun er mye mer hverdagslydig enn portisen, og bråstopper hvis jeg roper på henne f.eks. Hun har masse motor, blir aldri sliten og gir aldri opp. Hun har masse pågangsmot og gjør alt hun kan for både mat og leker. Hun er en selvstendig type i lek, og aktiviserer seg selv mye når vi er inne. Leker og styrer på egenhånd. Samtidig er hun en under huden-hund som elsker nærkontakt og å kose med mennesker. Hun er generelt også veldig glad i andre hunder. Hun er dog redd barn, men har alltid vært det uten at jeg har funnet noen årsak. Men også det er mye bedre enn da hun var ung. Papillon er en evig ung rase som er lekne hele livet. De skal være spreke og være med på "alt", men tåler også godt roligere dager. Jeg vil si de er litt vimsete, og at det kanskje er en utfordring som medfører mer lyd hos noen av dem. Eller kanskje impulsiv er et bedre ord. En papillon med riktig pels krever lite pelsstell. Jeg bader min etter behov, og grer henne bak ørene ca. en gang i uka. Hun røyter veldig lite, og en full stellesession før utstilling tar kanskje 30 min. Med portisen tar det 3 timer til sammenlikning. En papillon skal ikke ha underull. Har de det er pelsen også mer krevende er min erfaring. De drar med seg litt kvist og slikt, men det finner i alle fall jeg uproblematisk. Om vinteren tåler min godt å være ute uten klær så lenge vi beveger oss, tross silkeaktig pels. Puh.. Skriver på mobil så beklager skrivefeil. Bare å spørre hvis du lurer på noe i alle fall Papillon er en flott allaroundrase i liten innpakning!

Forsøk å ikke veie deg, kanskje? Kjenner meg godt igjen i hvor demotiverende det føles å veie seg. Men tenk heller over hvordan det føles når du har vært flink noen dager. Magen føles gjerne mindre oppblåst, man føler seg lettere etc. Vekta kommer den, hvis man klarer mer enn bare noen dager før man skeier ut. Jeg er ikke flink nok sjøl, og prøver igjen - nok en uke. Har tenkt litt over vanene mine, og skal prøve å spise mer og å bli mettere når jeg først spiser, og heller droppe like mange mellommåltider. Får se om det er veien å gå for meg, som aldri føler metthet sånn jeg har spist de siste årene.

Sjekk også Thon hotell triaden i Lørenskog Går busser til Lillestrøm stadig fra det hotellet.

Men du, @Torunn. Ikke ork å forsvare hundene dine noe mer. Du skal ukke behøve det synes jeg. Jeg synes du har gjort et tappert forsøk på å dele din opplevelse av hvordan det er å ha shar pei, og det var det tråden skulle handle om. Synes det er flott å høre at du et så fornøyd med hunden din. Takk for at du deler!

Det er nok lettere å se det slik når man har lest bøkene. Jeg kan bare uttale meg basert på filmen, og vet ikke hvordan historien ender. Men jeg er enig med deg i at dersom historien ender slik er det en veldig lettvint og tynn historie ift det psykologiske.

Jeg har sett filmen med helt andre briller enn deg tror jeg. For jeg kjenner meg overhode ikke igjen i denne glorifiseringen. Tvert i mot.

Vel - kanskje det er på tide å innse da - at psykopater kommer i alle former og varianter. Blant dine nærmeste og blant bekjente. Selv de man tror man kjenner kan overraske. Jeg synes overhode ikke det er noe galt i at en film viser hvordan en psykisk forstyrret person kan ha sterk påvirkningskraft på en annen. Det viser jo hvor sårbare vi alle kan være, tenker jeg.

Enig! Og jeg har mang en gang sett superchampions som er eneste pene bikkja i sitt kull, og som attpåtil har gitt mindre pene avkom i enkelte kombinasjoner. Bikkja er mer enn på papiret. Kalles genetikk!