Maria

Det er nettopp dette jeg også tenker. Vaksiner og annet av "standard" prosedyrer får de fleste gjort veldig greit. Derfor gikk jeg til Sinsen for å vaksinere Leja forrige gang, ene og alene pga pris (hadde aldri vært der før, men har hørt mye bra da). Når det gjelder å følge opp en hunds journal, om den har en sykehistorie, skal ha avansert behandling osv, DA synes jeg det er viktig å ikke gå etter pris, men kompetanse og ikke minst kjemi. Veterinæren vi brukte på Chess tidligere satt på haugevis av kompetanse. Men når du ikke evner å være medmenneske, ha empati og å høre på dem som betaler deg for det du gjør, da er jeg iunteressert i dine tjenester kjenner jeg. HD-røntgen - er det å anse som en standard prosedyre som de fleste får til bra, tro? Jeg betaler ikke mer enn jeg må dersom det egentlig spiller liten rolle hvor jeg tar røntingen. Men om det er flere tilfeller som "beviser" at noen er flinkere på det enn andre, da tar jeg gjerne i mot tips

Ja, sant!? Det jeg synes er litt gøy er å se hva folk "sliter" med i hverdagen, som tross alt er så lett å overse at vi allikevel digger bikkjene våre. Jeg liker å se realistisk på hva folk opplever som utfordrende eller som "annerledes" med sine raser. Vi hører jo stadig hva som er bra, og i det store og hele er det jo det som betyr mest for oss. Men hadde ikke mine hunder hatt de dillene de har så hadde de ikke vært like unike heller. At Chessea har lyst til å hoppe typ heeele tiden synes jeg er ganske morsomt, selv om det og er slitsomt. Hvis det gir noen mening

Poenget er, som jeg skrev, å ha litt humor i dette også. Og selv om mine hunder ikke får lov til å bompe eller å gneldre, så har det ligget mye trening bak å få dem til ikke å gjøre det. De har det i seg. Selv om de har det i seg betyr det ikke at de ER sånn uansett.

Hvorfor skal man ikke velge papillon: - De gneldrer! Det er lettere å si at man skal trene det vekk enn å faktisk gjøre det. - De er små, så liker man litt størrelse er ikke papillon rasen for deg - De er veldig, veldig, veeeldig glade i kroppskontakt. Du må rett og slett tåle å ha en hund i nærheten/oppå deg store deler av døgnet - ALT henger seg fast i pelsen. Du må regner med en rumpevask eller to i uka, og du må gidde å dra ut kvister av pelsen etter hver tur. Du må også gidde å skylle dem etter nesten hver tur - de har lavt tyngdepunkt! - Du bør ikke være for glad i svarte klær. Det blir en god del hvite silkehår på det meste av tekstiler - De er småspiste - De fryser lett om vinteren og får insane store snøballer i pelsen når det er kram snø Hvorfor skal man ikke velge portis: - De hopper, hopper og hopper. Og bomper deg i magen eller andre steder. Nevnte jeg at de hopper? - De er som med papillon, ekstremt diltete - De har mye vakt i seg, og lager et voldsomt leven om de har en hage å passe på - De har MASSE pels. Pelsstellet tar veldig mye tid om man skal ha de i full pels - Det koster masse penger å kjøpe godt pelsutstyr - De er sære i matveien, og spiser ikke nødvendig vis hva som helst.. - De er spinnville som valper og hyler høylytt om de ikke får det som de vil - De er ekstremt barnslige hele livet, så om du ønsker en rolig og forutsigbar hund er det kanskje litt bom - De drar med seg hele skogen og gjørmehullene rundt inn i stua. Pelsen absorberer dritt og møkk og den tørker ekstremt sakte.. Kram snø = bløt bikkje - De gjør akkurat det de vil når de vil det, så man trenger en god dose tålmodighet - De lager mye lyd. De "snakker" og synger gjerne opera Nevnte jeg at jeg elsker rasene mine??

Så flott hun er! Og grattis med A-ene Synes det er stilig at dere prøver dere litt ulike hundesporter. Det er så morsomt å følge med på.

Tenkte det hadde vært interessant å høre folks subjektive meninger om hvorfor en annen ikke bør velge den/de hunderasen(e) du har. Dette må gjerne være en litt humoristisk tråd, altså. Med litt sannhet er forsåvidt greit, sånn i tilfelle det faktisk "er nyttig" for noen. Si hvilke egenskaper dine hunder har, som du ikke ønsker å anbefale videre, for å si det sånn. Hvis det er kjørt en slik tråd får - la oss gjøre det igjen!

Jeg har hatt både sommer- og vintervalp. Sommer/høstvalp hos min mor med hage var en drøm. Vintervalp i leiligheten min var mer slit. Man må kle på seg midt på natten om valpen må ut. Valpen ville ikke ut fordi hun frøs sånn. Så det hele ble litt strevsomt i begynnelsen. Men tross alt gikk det veldig bra, og jeg kan godt ha vintervalp igjen. Lettere med en annen rase også, kanskje. En papillonvalp på en knapp kg har ikke mye å stille opp med ift været i alle fall Som flere sier, det går nok bra uansett skal du se det er bare hva man innstiller seg på!

Omg.. Det der var for drøyt! En så naturlig ting som løpetid blir reine fanden. Makan!

Begynte på Grete Roede igjen i dag jeg. Målet er 4-5 kanskje 6 kg frem til juli. Nå er det skjerpings! Ellers fortsette å jogge. Jojo-slanker er jeg nok enten jeg vil eller ei..

Ingvild - jeg tror vi kasserer den mobilen snart altså! For ditt eget beste haha.

Prøv å lage en egen tråd, Ragnhild så kanskje flere ser og kan svare deg!

Tror det var det året jeg hadde med Chess? Det er i så fall 7 år siden til sommeren

Fikk de så rimelig på gamlejobben, så jeg har brukt de masse. Var egentlig veldig gode synes jeg, selv om de ikke er like gode som favoritten min Men absolutt bra produkter. Pelsen blir luktende godt lenge etterpå og

Er det såå lenge siden allerede?! NKKU-leir er kjempegøy vært med 2 ganger selv.

Gleder meg! Noen som har en ekstra utstillingsline? Glemte mitt hjemme på Lørenskog Adressen tror jeg forresten er Herumveien 6, 1430 Ås

Jasså, Ingvild? Skriver du om venninna til a Berit du, a? Du skjønner at Berit, hu er født og oppvokst i Drøbak og ser med et meget kritisk blikk på de endringene som skjer langs havneområdene i byen. Snart tusle avgårde og ha gruppearbeid med - tam, tam! Ingvild!

Isostar's St Snoopdogg, portugisisk vannhund, ble Best In Show (BIS) i går Det er andre gang på 4 NKK-utstillinger at en portis vinner BIS (forrige gang på Lillestrøm). Denne gangen en annen hannhund enn forrige gang. Litt morsomt, da

Det var leit å høre Men det vikitgste er at det er bra med Candy. Også kan dere prøve igjen senere, eller hva?

wow... At jeg i det hele tatt blir overrasket.

Chess er jo familiens hund, og hun elsker mamma over alt på denne jord. Så lenge mamma tilstede er alle andre uinteressante, og Chess kunne dødd for henne. Når mamma ikke er der er det bare jeg som gjelder. Ellers rangerer hun de øvrige i familien veldig tydelig. Fremmede er helt uinteressant sånn egentlig. Hun hater å bli med andre. Leja er definitivt mest glad i meg og sambo, men vet ikke hvem hun foretrekker av oss. Hun også eeeelsker mamma og kunne like greit bodd med henne. Rart det der Leja liker visse andre, men ingen sånn som de hun kjenner godt. Begge mine er veldig familiekjære

Men ok.. For å svare litt mer seriøst. Da jeg fikk hund for første gang som 15-åring var jeg klikkerfrelst, som det så fint ble kalt på den tiden. Jeg var av den oppfatning av at alle former for avstraffelse er dyremishandling og at veien til den perfekte hund gikk gjennom utelukkende positiv forsterkning. Det jeg dog har erfart etter noen år på baken er, for meg, ubetydeligheten av å måtte definere hva det ene eller det andre er når det kommer til å trene hundene mine. Jo lenger jeg har hund desto mer blir jeg bevisst de valgene jeg tar i forhold til dem. Det jeg gjør med hundene mine er i stor grad myntet på meg som person, hvordan jeg handler ellers i livet. For meg føles det utrolig ubehagelig og unaturlig å røkke i båndet på hundene mine. Det er respektløst ovenfor dem, og jeg liker ikke å gjøre det. Min moral sier meg at det er galt. Derfor gjør jeg ikke det, stort sett. MEN innimellom blir jeg sint eller irrasjonell, og det har selvsagt hendt at jeg i svake øyeblikk HAR rykket hundene mine i båndet allikevel. Jeg handler situasjonsbetinget med mine verdier som grunnleggende prinsipper, på en måte. Det jeg da har problemer med å forstå er dette stadige behovet for å lære noen at "sånn og sånn" trening er den rette måten å gjøre det på. Det er noe grunnleggende som kommer FØR metodebruk som jeg virkelig tror mange glemmer å tenke mer nøye over, nemlig - hvor vil man? Uansett hvordan jeg trener hundene mine har jeg et mål med det å ha hund. Jeg har noen ønsker om hvordan våre liv skal fungere sammen i hverdagen. For at hundene mine skal forstå hva jeg ønsker av dem blir det jo bare mer og mer klart for meg at de de trenger er kontinuitet og konsekvent handling fra min side, siden vi ikke snakker menneskespråk alle sammen. Hvis ikke skjønner de ikke en dritt. Men som jeg sa tidligere, det å være konsekvent betyr å stå på noen prinsipper som man ikke viker fra, for å unngå misforståelser. Og til konsekventhet finnes det mange veier. For meg innebærer ikke den veien å behandle hundene mine på en måte jeg er ukomfortabel med. Så tar jeg eventuelt de utfordringene det måtte medføre som de er. Jeg klarer liksom ikke helt å se hvordan det er nyttig å diskutere napp vs. godbit uten å gå nøye inn på hvilke ønsker og forventninger man har til det å ha hund. Når er er tydelig kan man jo prøve seg frem med de metodene man er komfortabel med, uten at den ene eller den andre måten er mer riktig enn den andre. Å lære noen at å nappe i båndet er løsningen på problemer med draing i båndet blir like dumt som å si at en godbit i seg selv er veien til en lydig hund. Det er litt mer som ligger bak, liksom.. If it makes sense..?

Hahah! Herlig innlegg, bare.

Og da tenker jeg - hva søren er gleden med å ha hund, hvis alt skal gå på resultater i lydighetsringen eler "prestisje" og måling på "hvor lydig er hunden min". Om det hadde vært tilfellet at jeg måtte ha rykket og nappet i bikkja mi for å vinne eliteklassen, so be it. Jeg har ikke hund for å bosse over den med napp i båndet... Det er klart hunder trenger grenser, det gjør barn også. Men det er mange måter å sette grenser på. Det var det jeg hadde å komme med av innspill her kjenner jeg. *mumle noe om at det er koselig å gå skogtur med bikkja og alt det der*

Det er jo selvsagt veldig en smakssak hva man liker når det kommer til "type" papillon. Jeg har falt veldig for Weiefors-typen, og er fornøyd med valget mitt. Ikke minst er oppdretter en fantastisk hyggelig og oppegående dame med ærlige meninger om det meste *liker*. Hundene hennes er happy-go-lucky hele gjengen! Blir det kull her blir det nok ganske sannsynlig i samarbeid med kennelen Leja kommer fra

Gratulerer med en flott, liten valp! Skulle tro min lille hadde digget den der, altså Velkommen til forumet forresten!