Maria

Enig med Jeanette her. Chess er nå 8 år, og er jo veldig sprek! Men jeg hadde ikke turt å sette valper på henne allikevel, da sjansene for at det ikke går bra angivelig øker med alderen. En tispe som aldri har hatt valper.. Maks 4-5, maks 6 år ved første paring kanskje? En som har hatt valper før, maks 7-8 på siste kull? Noe sånt? Kommer sånn an på. Små raser med små kull er kanskje greiere ift å bruke eldre tisper enn større raser med store kull. Tenk om Chess hadde fått et kull på 10-15 valper (skjer stadig). Det tror jeg hadde vært en enorm belastning på henne. Om Leja som 8-åring fikk et kull på 2-3 valper vil jeg anta at det ville vært enklere for henne om hun ellers var frisk og rask.

Kjære deg.. Dyrt synes jeg ikke det er! Dyrebutikkbransjen tar ofte over 500 for slike, og de er masseprodusert. De er sikkert supre Mine har alt slike, men hadde lett kjøpt om jeg trengte nytt

Åh kjære vene Er den kjøpt på Brio?? At det går an å bli så søt <3

Påskeskinke med barnaise, fløtegratinerte poteter, og smørdampet brokkoli og blomkål. Alt hjemmelaget. Også mine gulrotmuffins med kremosttopping til dessert nam, nam, nam!!

Det er nettopp det som er mitt poeng! Jeg synes en oppdretter skal sette pris på at noen faktisk gidder å ha hund for dem. Derfor et tids- eller kullbegrensning eller økonomisk tilskudd en selvfølge for meg om jeg skal sette ut en hannhund. Det er ikke luksus å være forvert med alle de dårlige kontraktene som er ute og går..

Jeg kommer til å vurdere, og har allerede vurdert, å kjøpe inn en hannhund og sette den ut på fôr. Grunnene er som flere har nevnt at jeg vil beholde linjer jeg liker i mitt eie. Jeg vil ha en hund å stille uten å måtte ha den hjemme pga kapasitet. Dessuten har jeg selv tenkt til å ha tisper hjemme, men orker ikke å ha begge kjønn. Bak det hele må det ligge en plan, der en del av planene håper på at hannene og tispene i mitt eie kan brukes på hverandre. Men mest av alt ville jeg satt ut hanner på fôr for å ha noe å stille og å "vise til". Jeg synes forøvrig det er greit å ha en tidsbegrensning eller kullbegrensnig for fôrverten. Etter et visst tidspunkt eller antall kull blir hunden overført til fôrvert. Alternativt synes jeg de burde få litt av avkastningen etterhvert. Det er ikke gratis å ha hunden, selv om den ikke er betalt for sånn i utganspunktet. En flink fôrvert et gull verdt for oppdretter, så de bør man ta godt vare på synes jeg.

Skogen "bak meg" er også veldig fin. Fra Åsvegen på toppen av Hanaborg og inn i skogen der. Enten blåløypa eller inn til Svarttjern. Veldig fine områder. Siste dagen man kan gå med bikkja løs der i dag og

Går ofte rundt Langvannet jeg der liker jeg å gå, på de nye broene der langs vannet. Gikk med hundene der i dag faktisk. Ellers er turen fra Bjørndalen, innerst forbi Rasta, og inn til Mariholtet den veien veldig fint

Jeg går rundt skihytta og gjerne innover mot Åmodtdammen. Bor selv på Fjellhamar, så går derfra, via en relativt ny gangvei til Kurland (bilfri) og rundt Skihytta. Eventuelt da innom Åmodtdammen først Fine områder der jeg knapt har sett et menneske nå i påsken.

Thorvald er vakker som et maleri, han Fy søren! Det må i det minste være greit å ha en så vakker hund du kan stirre på og ha det masse moro med, tross alt. Så lenge han er glad og blid er det absolutt det viktigste

Hvilken Miniatyrhund har du? Papillon Navn: Weiefors Notorious Leja Kjønn: Tispe Alder: 16 mnd Høyde: Kg: 2,5 kg Farge: Hvit og rød sobel Opdretter: Anne Weiefors, kennel Weiefors, Sverige Hva bruker du hunden til? Kos, tur og triks. Litt utstilling, blir mer etterhvert. Også agility blir det med tiden. Har dere noen utstillingsresultater eller andre resultater? Ikke noe å skryte av foreløpig. Aldri stilt annet enn på valpeshow. 2. Beste tispe x 3 på valpeshow da.

Jeg og sambo tenker å kjøpe leilighet etterhvert. Jeg har ingen egenkapital, han har litt og får mest sannsynlig litt tilskudd fra sine foreldre. Vi tar allikevel opp et felles lån som vi begge skal betale på, mest sannsynlig lik andel, litt avhengig av inntekt. Utover dette vil vi nok ha mer og mer felles økonomi etterhvert. Spesielt når vi begge er i full jobb og har kjøpt leilighet sammen. Men for meg er det viktig å ha noe som er mitt. Noe jeg kan bruke på mine interesser og det jeg liker. Derfor føles det feil for meg å skulle sette alle penger inn på en og samme konto, eller på kontoer begge disponerer. En viss del av økonomien vil jeg at skal være "min" og "hans". Alt av huslige ting, regninger, bilkostnader osv. splitter vi nok og betaler etter evne etterhvert. Får man barn blir det kanskje ennå mer felles. Målet er i alle fall at DERSOM det skulle bli slutt, sitter vi igjen med omtrent det utgangspunktet vi hadde til å begynne med, slik at ingen av oss havner i noe gjeldskrise eller at den ene kommer dårligere ut enn den andre.

Åh, da vet jeg hvem det er! Gratulerer så mye med ny papillon i alle fall. Leja hilser og sier at hun gjerne treffer en kjekk papillongutt en gang, altså.

Greit søt gjeng, da.. Fine, alle sammen! Marianne, hvor er minien din fra?

Jeg er så valpesyk jeg nå, at jeg nesten dør på meg... Hvorfor ventet jeg, daaaaah?? Dumme, dumme fornuft!

Fikk ikke med meg denne! Sorry.. Blir med en annen dag i nærmeste fremtid altså.

Delta likte jeg

Enig med deg jeg altså! Vi har delt økonomi, hvilket er det eneste riktige sånn vi har det nå. Begge studerer. Han har sparepenger å gå på, jeg jobber ved siden av studiene. Det er jammen mine penger. Lån får vi begge. Når vi begynner i jobb begge to tenker vi å ha en felleskonto for mat og slike ting, men utover det vil jeg at vi betaler med egne penger. Alt som er til eller for begge kan vi dele likt selv om vi disponerer hver vår konto.

Budsjett er greit å vite

Han er veldig sånn "på dagligtale" med kundene sine føler jeg. Det merker jeg når han svarer på eposter og slikt. Men han ordner opp, treffer meg egentlig når som helst for henting av varer og tilrettelegger gjerne så jeg kan hente akkurat når det passer for meg. Så tross alt er det veldig behagelig å handle med hundihuset

Kjøpt amalie trimmebord og andis klippemaskin fra ham som driver HUNDiHUSET. Jeg er strålende fornøyd med service, levering og pris. Så jeg kommer bare til å handle sånt derfra fremover. Helt fenomenalt at jeg kan hente det selv og slippe frakt og at han alltid har gode priser på de tingene som andre tar blodpriser for. Han har f.eks. virkelig gitt hund1 skikkelig konkurranse. Sist jeg snakket med ham var han i gang med nettbutikk.

Min mor, som ikke kan en damn shit om hund eller hundetrening, har jo den lydigste bikkja i gata. Det skal sies at det er jeg som har lært Chessea alt som hun kan. Men mamma har henne alltid løs, og Chessea viker ikke fra hennes side. Det er det ikke jeg som har lært henne, da jeg ofte bruker bånd på tur fordi JEG er usikker. Hun passer seg for biler når man sier "pass deg", hun stopper og venter før fotgjengeroverganger, hun setter seg ned og venter når mamma stopper og tar opp hundebæsj. Ikke noe av dette er ting mamma har lært Chessea med "vanlig trening". Det kommer av seg selv, som en del av de hverdagsrutinene man har. I kombinasjon med at hunden i utgangspunktet er ekstrekt opptatt av å gå med familien sin, da spesielt mamma, fungerer de to sammen så utrolig bra. Mamma har ikke peiling, men utstråler nok en trygghet som Chessea snapper opp og bruker aktivt. Når jeg har Chessea er jeg mer aktiv med kommandoer og innkalling på tur, og DA ser man hva som er trent på og ikke. Med meg tester hun grensene litt mer, fordi hun mest sannsynlig VET at jeg bryr meg og stiller krav til henne. Mamma bryr seg ikke, derfor gidder hun ikke teste heller Så jeg mener at hverdagslydighet er noe hunden kan lære litt ubevisst for oss. Det er jo det som gjør hunder unike, at de virkelig leser oss bedre enn noen andre dyr.

Et vakkert Scäferhode er noe av det fineste jeg ser. Majeststisk og veldig verdig med flotte farger. Spesielt svak er jeg for de langhårede. Dessuten minner rasen meg om alle historiene min mor fortalte fra sin barndom da hun vokste opp med schäferen Binni, verdens mest trofaste, snille og flinkeste familiehund.

To er i alle fall vanskligere å ta bilde av Men altså.. Det kommer an på tenker jeg. Leja er så liten at plassmessig spiller det ingen rolle om hun er der eller ei. Men i starten sleit jeg med at Leja giret opp Chessea pga at hun bjeffer en god del. Nå er det egentlig veldig greit. De er gode venner og har glede av hverandre. Skal etterhvert ha en nummer 3, en portis til. Jeg forventer at jeg må være nøye med det å gå pent i bånd, ro og orden innendørs og at jeg må tåle mer pelsstell. Egentlig synes jeg 2 er nok, men jeg bruker å si at jeg har 1,5, siden Leja er så "lettvint". 2 portiser blir fort litt mer jobb kjenner jeg Ideelt sett liker jeg faktisk best å ha 1 hund. Sånn for min egen del. Men helhetlig er det godt å ha 2 kjenner jeg.

Haha. Nå døde jeg litt av Tinka-beskrivelsen. Må elske sånne terapeuter