Djervekvinnen

Veldig trist Emilie! Ble lei meg nå. Er lite å si i en slik situasjon, annet enn at jeg tenker på deg. Klem

Har aldri tenkt over det, for jeg har alltid hatt nok med å kontrollere mine utagerende hunder Så det er å skynte seg forbi, eller gå ut av veien og prøve å unngå for mye bråk. Alle hunder jeg har hatt har vært bråkete ved møter og forbi passeringer. (enten pga usikkerhet eller overivrighet) Skikkelig irriterende. Men generelt sett så hilser jeg på alle jeg møter, selv om de ikke sier Hei først. Er bare helt normalt for en nordlenning å gjøre.

Mine tre tisper fikk løpetid 1 gang i året ca. Jeg måtte bruke truse på alle sammen. Jeg orker ikke løper rundt med moppen hele dagen i flere uker, så jeg syns det er veldig kjekt med truse og bare bytte bind.de har alle blødd ganske mye egentlig, eller kanskje normalt jeg vet ikke helt. har bare mine å sammenligne med.. Jeg kan ikke si at hundene forandrer seg så mye under løpetiden. Mer opptatt av lukter ute, kanskje litt slappere. Det varer ca 3 uker med blødning. Å ha kun en tispe så er løpetiden ikke så mye stress. Litt ekstra arbeid hvis man bruker truse (også på besøk hos andre). Det er en del verre hvis man har hannhund i hus. Jeg har lagt mer merke til innbildt på dem. Det har vært jurdannelse og melk, hundene har lagt på seg og virker mer preget av det. Rastløs og mer nervøs av seg. I hvert fall på de to tispene med litt svakere gemytt har det kommet mer frem. Den ene tispen kom det blod ut av pattene og det ble klumper i juret.(cyster) Så hun ble sterilisert. Jeg foretrekker tisper. Syns det er best Forstår meg nok best på jenter

Jeg har fast regning på mobilen 149 kr i mnd. Men selvsagt får du mye billigere abb med mye data @Pippin&Symra se på talkmore.no

Nå er det størrelsen som gjør rasen min imponerende og iøyenfallende. Kunne jo fått meg whippet hvis jeg ville hatt en mindre hund Selv om jeg er vant til størrelsen og ikke legger så mye merke til det, så kunne jeg tenkt meg hannhund på 70 cm, og tispe på 65 cm. Så litt mindre enn nå.

Har hatt Honda civic 95 mod og så ble det en honda Crv 2000 mod. veldig fornøyd med begge to. Men så savnet jeg litt bedre hunde plass og da ble det en suzuki XL7 bensin automat 2006 modell på grønne skilter. Endelig mye hundeplass, men ekstrem dyr bil i drift! Så ille at vi måtte se oss om etter en annen bil igjen.. Da måtte vi ofre hundeplassen igjen, så det ble en Honda accord diesel stasjonsvogn 2005 modell. Veldig god å kjøre, sprek og fin er den og rimelig i drift, OK plass, men ikke optimalt i forhold til hundene. Må ha en hund i baksetet ved langtur hvis de begge skal få legge seg ned. Desverre har vi vært ekstremt uheldig med bilen og hatt to veldig dyre, tåpelige feil med den, så det har vært et skår i gleden. Jeg angrer veldig på at jeg solgte CRv min, men ting ble jo ikke slik jeg hadde planlagt. Blir å ha bilen en stund til, for utenom de feilene så er jeg fornøyd. Håper virkelig ikke at det bli noe mer feil på den! Drømmebilen er honda civic type R, lekker bil. Liker bedre de eldre modellene designmessig, men den siste versjonen 2016 mod var knallfin da. Men ikke realistisk! *sukk*

Er veldig svak for de store, glatthårete myndene. Liker så godt de lange beina, de kraftige potene, den slanke kroppen, den lange halen, det vakre smale ansiktet og de små ørene. Ellers liker jeg også veldig godt dobermann, mye fordi jeg liker ting som nevnt ovenfor, men også at jeg syns black/tan er en veldig fin fargekombinasjon på hunder i den fasongen. Er de pent kuperte også, så ser de ganske stilige ut! Jeg liker også godt de hunder som schæfer (spes. sort), hvit gjeter, noen type huskyer og den type hund utseendemessig. Store hunder med stå ører, men ikke for mye pels.

Blir ikke vår her før nærmere mai. Så vi har fortsatt endel vinter her hos oss. Men det er jo bare SÅ deilig å se hvor tidlig lyst det er nå , og det blir jo bare bedre og bedre på lysfronten ^_^ For min del er det endel som skjer i mars. Blir godt med litt påskeferie.

En annen ting jeg har lagt merke til er at det lett kan bli ulike grupperinger eller klaner nesten, som jobber imot hverandre. Det kan feks de med brukstype kontra utstillingstype, eller ulike oppdrettere som sprer ting/rakker ned på andre via valpekjøpere og skaper konflikter. Det blir litt sånn "mitt er best" holdning, og så kan det være misunnelse ute å går, eller faktisk at det kan gå på direkte personangrep.

Lite som slår norsk dobermann klubb sin generalforsamling for noen års siden http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bikkje-slagsmaal-i-hundeklubb/a/220243/ Har også vært bort bråk på lokalavdelingen til dobermannklubben (treninger og møter). Det går aldri bra med feile folk samlet.. Det er sterke personligheter med sterke meninger som gjerne vil ha siste ordet. Flere slike samtidig, er oppskrift på trøbbel Vet at det har vært bråk på min rase sitt årsmøte også, kjefting og slikt.. Syns det er litt tragikomiskt. Her skal man liksom ha noe felles, men samtidig er man sååå uenige. Nei, mennesker altså, for mange personligheter!

Fikk satt ut båten i dag Så i morgen skal vi prøve å få fisket litt torsk så vi kan henge til tørrfisk

Hvis de kan ta små hunder pga jaktinstinkt, så må de bruke munnkurv ute ja. Det er ganske vanlig i utlandet at de bruker det. Mynder må sosialiseres med små hunder, jeg har ikke hørt at det har vært noe typisk "problem" med rasene, men at de kan skade dem ved lek (løpe på/ned), så da må man ikke slippe hunden løs med for små hunder, hvis det ikke er en rolig type hund.

Enig med deg @Tuvane. Jeg mener at hunder som dreper andre hunder er en fare for omgivelsen og ikke bør leve, eller gå med munnkurv på utendørs.

Det er en kjempefin rase. En verdifull arv for Norge helt klart!

De er aktive når jeg har spist frokost,for da vil de ut på tur. Så etter turen blir de litt roligere og så på ettermiddagen blir de mer aktive igjen til de har fått tur igjen Mynte er også ganske aktiv om kvelden før leggetid. Hun skal leke mye og er mer aktiv i huset.

Nitro som ganske nyankommet til oss. og Nitro på 7 års dagen sin. Mynte ganske nyankommet til oss, og Mynte her om dagen.

Nå har valpelisensen til Mynte gått ut, for min del (tok nesten bare 3 år hehe) Jeg har nok latt en del ting skure og gå, men nå blir det andre boller og mer krav. Hun har alltid vært god på å tøye grenser og lagt til seg noen uvaner og jeg har vel egentlig fått litt nok. (min skyld da) Så nå kommer strenge-djerve frem.

Fint å lese deres tanker. Og at flere kan føle det sånn. Nitro er bare 7 år, så han er ikke direkte gammel. Men jeg føler at det er nå fremover ting kan skje. Forhørte meg litt rundt å bytte forsikringsselskap på hund, og da fikk jeg beskjed om at hund over 7 år ikke fikk tegnet ny forsikring. (hos en av dem jeg spurte) Så det ligger nok noe i det, at helsen kan endre seg fra den alderen og opp. Jeg har jo en stor rase, men samtidig lever mange normal livstid (12-13 år). Alikevel hører man om de som er yngre som får kreft og slikt, så man vet jo aldri uansett. tror det bunner i at jeg er så glad i han at man blir ekstra redd for å miste han. Og ja, det å skulle avgjøre når det er nok er noe av det værste man kan gjøre i hundeholdet sitt. Jeg slet veldig med det på min første hund. Det var egentlig helt umulig å avgjøre, men samtidig måtte man. huff.

Nå er ikke min hund særlig gammel, men alikevel eldre enn noen annen hund jeg har hatt. Jeg vil jo ha han så lenge som mulig, slik vi alle vil. Men jeg kjenner på en større redsel nå enn før, en redsel for å miste han. Er det ting som skjer med han, halthet, ulike vondter feks. blir jeg ganske bekymret. Redd for at han skal få noen slags plager som man ofte kan se med alderen. Type gikt, kreft osv. Jeg spanderte en blodprøve på han nå nylig og vetrinæren sa alt var fint. Jeg ser han bli gråere og gråere, jeg blir nesten bare mer og mer knyttet til han kjenner jeg. Og tanken på at han skal bli borte gjør meg fortvilet. Det er vanskelig å skal forberede seg på noe slikt. Særlig når det gjelder sin sjele-hund. Det kommer til å bli hardt! *snufs* Jeg har jo ikke lyst å tenke slik, bekymre meg unødig.. For har jo planlagt å ha han i minst like mange år til! *så det så!* Er det flere som tenker slik? Dere som har en eldre hund. Har dere følt endringer i tankene/bekymringer rundt det? Og hva er det du bekymrer deg over?

Når jeg var på sykehuset for å operere ut visdomstenner ble jeg dekket til hele ansiktet. Så ingenting. Men like greit, er ikke mye å se. Har aldri rotfylt før, så vet ikke prosedyren rundt det. Pleier alltid å ta nesespray og masse lyspyl på før tannlegetime

*glem det* jeg tenkte helt feil, for jeg tenkte 13 valper som får 13 valper hver hvert år (basert på 1 løpetid), men glemte jo av at de andre valpene som ble født først også kan få valper igjen året etterpå og året etterpå igjen, i x antall år. Da stemmer det jo litt mer Mine har uskyldige blikk hele tiden, jeg må vel mishandle dem da

Nitro fikk tulltak på stranda hvor vi satt å grillet, og han løp rett igjennom bålet. Tråkka midt i. Ble endel brannsår på foten, og det tok lang tid å få det grodd. Mye smøring og skifting av bandasjer.

http://www.msn.com/nb-no/livsstil/familie/39-fascinerende-fakta-om-hunden/ss-BBpNU7p Noe av dette var vel heller tvilsomt Fikk ikke bilde 4 til å stemme? Og veldig uenig i nr 9. (synd slikt blir sagt som fakta) Og hva med nr 16, stemmer egentlig det?

Mynte stod i løpestreng ute. Tau med karabinkrok i halsbåndet. Så kom plutselig naboen gående til postkassa som er ved huset vårt og Mynte setter i full firsprang imot, og jeg tenkte, NEI nå får hun rykk i nakken. Hunden får ett rykk ja, men så setter hun i et skikkelig hyl og stopper ikke å hyle, og hun kommer hinkende til meg med en rar bevegelse på frambeinet. Jeg ser at kroken fra båndet har satt seg fra halsbåndet og inn i skulderen, så kroken stod dypt inn der. (litt vanskelig å forklare egentlig) Jeg fikk helt hetta, og jeg måtte ta et hard grep rundt snuten på henne og så bryte ut kroken fra skuldra. Det værste av alt, var at det kun ble ett blåmerke etterpå. Trodde det kom til å bli et skikkelig dypt sår inn i skuldra. Jeg ble helt skjelven etterpå. Og så var jeg leder på en hundetrening hvor en liten hund ble drept av en annen hund. DET hadde jeg ikke sett for meg at jeg ville oppleve. Grusomt var det Tok lang tid å få det på avstand.

Jeg har også prøvd å klippe når jeg er ute, og det syns jeg fungerer veldig bra. De virker ikke like følsom for klipp da, som når man er inne. Så det var et godt tips